Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Mediebruk og konflikter om religion i Norge

Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
SammendragEngelsk sammendrag

Konflikter rundt religion omtales hyppig i mediene. De forbindes særlig med islam. Ut fra en survey i den norske befolkningen i april 2015, avdekker denne artikkelen mønstre i nordmenns bruk av massemedier og nettmedier i møte med samfunnskonflikter som knyttes til religion. Nær halvparten av utvalget så islam som en trussel mot norsk kultur. Samtidig sa et klart flertall nei til fremmedfiendtlige holdninger. Artikkelen diskuterer til slutt dette i lys av kvaliteter ved det norske mediesystemet.

Nøkkelord : Religion, konflikt, mediebruk, Norge

This article presents the findings of a survey on uses of mass media and net-based media in relation to conflicts on religion from a population-wide web-panel in Norway. The survey was conducted in April 2015, after terror attacks in Paris and Copenhagen, but before the many refugees and asylum seekers arrived later that year. Three in ten discuss news on religion on a daily or weekly basis. To a large degree, these discussions seem to circle around religious extremism. However, such issues are discussed at home or with friends rather than publicly on social media or in online discussion forums.

Keywords: Religion, conflict, media uses, Norway

Religion er blitt et omstridt tema i offentlig debatt i Norge. Religionspolitikk er på dagsordenen etter avvikling av statskirken og økt innvandring. Større religiøst mangfold går sammen med skjerpet argumentasjon for sekulære ordninger. Samtidig er fortsatt sju av ti nordmenn medlemmer i Den norske kirke. Mediene gir rammer for diskusjoner om religion både i nyhetsmedier og i sosiale medier. Disse tendensene framgår i studien bak boka Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet (Furseth, 2015).

Internasjonale konflikter rundt religion setter preg på mediedekningen i Norge. De dreier seg i stor grad om islam. Den økte synligheten av muslimer i landet får nedslag både i dekning og debatt. Dette fører i sum til et uforholdsmessig omfattende fokus på islam og muslimer i norske medier. Denne fortegningen vil derfor også prege denne artikkelen.

Mediebildet: Økt oppmerksomhet om islam

Religion er ikke noe framtredende stoffområde i norske medier. En beregning antyder at i gjennomsnitt to prosent av alle artikler i fire utvalgte aviser handlet om religion. I fjernsynet i NRK1 var 1−2 prosent av sendetiden viet religion i årene fra 1988 til 2008 (Lundby & Gresaker, 2015, s. 73n, 87).

Islam har fått økt oppmerksomhet i norske medier. I stor grad er dette tillagt kulturkonflikter og utfordringer ved integrering (Døving & Kraft, 2013, s. 123–173). I den norske delen av undersøkelsen om «The role of religion in the public sphere» (NOREL) dokumenteres veksten i omtale av islam i fire store, norske aviser ved kvantitative innholdsanalyser i utvalgte deler av årene 1988, 1998 og 2008 (Arbeiderbladet/Dagsavisen, Aftenposten, VG og Stavanger Aftenblad). Selv om dekningen av islam gikk opp og omtalen av den lutherske majoritetskirken gikk ned, dominerte likevel kristendommen i avisene i alle disse årene. Kristne tradisjoner utenom statskirken hadde i 2008 til sammen bredere dekning enn islam (Lundby & Gresaker, 2015, s. 80). Likevel blir konflikter om religion i stor grad knyttet til islam.

I en innholdsanalyse av Aftenposten, Dagbladet og VG fra de tre siste månedene av 2006 handlet 41 prosent av alle artiklene om religion i de tre avisene, om islam (Christensen, 2010, s. 50–52). «Det norske mediebildet har de siste årene blitt mer og mer preget av religionsdebatt. Men det er ikke en generell debatt om alle religioner og all tro, det handler aller mest om islam», ifølge analysesjef Kristina Nilsen i Retriever. I 2015 ble islam omtalt eller nevnt i 56 550 norske medieoppslag. Til sammenlikning ble kristendommen omtalt eller nevnt 5860 ganger, buddhismen i 2184 og jødedommen i 1076 oppslag. I historisk arkiv for VG tilbake til 1945, er 2015 et toppår for omtale av islam (Michelsen, 2016). I 2016 ble islam og muslimer dekket mer omfattende enn noe annet tema i norske redaksjonelle medier (Retriever, 2017).

Det finnes ikke sikre tall for hvor mange muslimer som bor i Norge. 1. januar 2016 var det 148 189 registrerte medlemmer i muslimske trossamfunn.1 Selv om man dobler antall med muslimsk tilknytning eller bakgrunn, utgjør dette maksimalt 5−6 prosent av befolkningen. Dekningen av islam står altså ikke i forhold til andelen muslimer i Norge.

Problemstilling: Mediebruk og syn på konflikter om religion

I denne artikkelen undersøker jeg holdninger til konflikter om religion etter ulike former for mediebruk. Jeg ser etter forskjeller mellom dem med liten og dem med omfattende bruk av massemedier, dernest forskjeller mellom dem som bruker nettmedier lite og mye. Jeg sammenlikner også bruken av massemedier og nettmedier i synet på konflikter rundt religion. Mediebrukernes interesse for nyheter står sentralt.

Undersøkelser av mediebruk finner i dag sted i et medielandskap i sterk forandring, preget av komplekse «cross-media»-bevegelser mellom massemedier og sosiale medier (Carpentier, Schrøder & Hallett, 2014). Publikumsbegrepet endres: «Audiences are dead yet audiences are everywhere. Audiences are global yet audiences are evermore niche. Audiences are consumers of ever more media and yet – in a manner almost without precedent – they are also creators of content» (Livingstone, 2012, s. 269).

Jeg forstår «audiences» – publikum – som formasjoner av mediebrukere, med ulike former for engasjement overfor mediene (Takahashi, 2010, s. 166–167). Jeg ser, i likhet med Nico Carpentier (2011) mediebrukernes engasjement som del av den interaksjon de utøver. For Carpentier er interaksjonen knyttet til det identitetsarbeid folk foretar i sitt engasjement med mediene og de prosesser «of signification and interpretation that are triggered by media consumption» (2011, s. 193). Interaction knyttes altså sammen med identification og interpretation.

Massemedier og nettmedier glir delvis over i hverandre som medietyper. Det er likevel forskjeller. «Massemedier» beror på redaksjonell tilrettelegging av innholdet og ved at de vanligvis når mange mediebrukere. Bruk av «nettmedier» skjer fra PC/Mac, mobil og nettbrett og kan omfatte både større og mindre kretser av brukere. Nettmedier omfatter ulike sosiale medier, kommentarfelt i nettaviser og diskusjonsfora på Internett, der brukere selv kan være med på utformingen innenfor gitte rammer. Selv om forskjellen mellom «massemedier» og «nettmedier» kan diskuteres, bruker jeg dem som kontraster i mediebruken.

Materiale: Survey i den norske befolkningen april 2015

Artikkelen bygger på surveymateriale innsamlet særskilt for prosjektet «Engaging with Conflicts in Mediatized Religious Environments. A Comparative Scandinavian Study» (CoMRel) (2015–2018). Prosjektet studerer hvordan samfunnskonflikter som knyttes til religion, tematiseres i mediene og tas opp i videre sosial samhandling, både ansikt til ansikt og gjennom sosiale medier. Dette undersøkes i delstudier på offentlige arenaer der det oppstår spenninger om religiøse symboler og saker som blir synliggjort i mediene.2 Prosjektet inngår i SAMKUL-programmet i Norges forskningsråd om samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger.

For å få innblikk i holdningsmønstre i befolkningen, gjennomførte prosjektet i april 2015 en survey i hvert av de skandinaviske land ved hjelp av TNS. Denne artikkelen behandler kun denne surveydelen av prosjektet og er konsentrert om den norske undersøk-elsen. Sammenlikninger med Danmark og Sverige er gjort i en annen sammenheng (Lundby, Hjarvard, Lövheim & Jernsletten, 2017).

Utvalget til den norske surveyundersøkelsen er basert på GallupPanelet til TNS. 1099 respondenter fra 16 års alder av, bevarte spørsmålene på web (CAWI-undersøkelse). Spørreskjemaet ble utviklet i tett kontakt mellom prosjektet og TNS Gallup (nå Kantar TNS). Se detaljert redegjørelse for framgangsmåten (Lundby & Jortveit, 2015). Det ble stilt spørsmål om mediebruk og konfliktfulle sider ved religion, innvandring og ytringsfrihet.

Datainnsamlingen ble foretatt da nyhetene meldte om druknede flyktninger i Middelhavet, men før den store strømmen av asylsøkere og migranter til Norge høsten 2015. Surveyen fant sted noen måneder etter terroren mot Charlie Hebdo og Krudttønden i København, men før ny terror i Paris, Beirut og Brussel. Slik sett gir undersøkelsen et bilde før de intensiverte konflikter høsten 2015. Man kan ikke ta for gitt at holdningene som kommer til uttrykk i denne undersøkelsen, er gyldige i 2017, men surveyen unngår de ekstraordinære forholdene like etter at målingen ble tatt opp.

Datainnsamling i web-paneler er kritisert fordi paneldeltakerne opparbeider seg erfaring fra tidligere undersøkelser som kan prege deres svar i en senere survey, blant annet ved større tilbøyelighet til å svare «vet ikke» (Ladenburg, Sieling-Monas & Mateu, 2015). Det er ikke avdekket en slik effekt i denne undersøkelsen. En sammenlikning av telefonintervjuer med web-paneler viser at spørsmål om religion er mindre påvirket av typen intervju enn undersøkelser om andre tema (Pew, 2015).

Svarene i denne undersøkelsen er vektet etter kjønn, alder og geografi for å oppnå et mest mulig befolkningsrepresentativt utvalg fra 16 års alder av. De yngste og de eldste kan være noe underrepresentert. I et utvalg på omkring tusen personer vil det være få fra mindre politiske partier og mindre trossamfunn. Innvandrermiljøer er underrepresentert, på grunn av at det er vanskelig å rekruttere dem til web-paneler (Lundby & Jortveit, 2015). Utvalget er ikke vektet etter utdanning, og er overrepresentert av respondenter med høyere utdanning.3

Nyhetsinteresse: Religion og religiøs ekstremisme

«Religion» er generelt et stoffområde som i liten grad fenger bredden av mediebrukere i Norge. Blant åtte oppgitte temaområder i mediene, var religion lavest rangert i undersøkelsen. Respondentene ble likevel utfordret på hvor de finner mest interesse i religion i mediene. Nyheter er den sjangeren som topper når man først skal interessere seg for religion, listet av tre av ti i utvalget som helhet.

Nyheter om religion og om religiøs ekstremisme

Unge og voksne diskuterer i utstrakt grad nyheter om religion fra radio, fjernsyn og aviser. Tre av ti at sier at de snakker om nyheter om religion med andre daglig eller ukentlig. Medregnet dem som tar del i slike samtaler minst en gang i måneden, oppgir godt over halvparten (55 %) av utvalget å diskutere nyheter om religion med andre minst så ofte. For 39 prosent skjer dette sjeldnere eller aldri (Vet ikke/ikke svart utgjør 6 %). I befolkningsutvalget som helhet er det generelt større interesse for nasjonale nyheter (43 %) enn for lokale (31 %) og internasjonale nyheter (26 %).

Med et mer spisset spørsmål om hvor ofte folk snakker om religiøs ekstremisme med andre, er det en enda større andel av befolkningen, seks av ti, som sier de diskuterer dette med andre minst én gang i måneden (se figur 1).

Figur 1. Hvor ofte diskuterer du nyheter om religiøs ekstremisme med andre?

Bildet er omtrent det samme som for nyheter om religion generelt: Det er en svak tendens til at de som er mest opptatt av internasjonale nyheter, diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme oftere enn de som foretrekker nasjonale og lokale nyheter. Omvendt er tendensen sterkere: Mens 42 prosent av dem som er mest opptatt av lokale nyheter, sjelden eller aldri diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme, er dette tilfelle for kun 28 prosent av dem med prioritet for internasjonale nyheter.

Oppmerksomheten om religiøs ekstremisme synes altså primært å rette seg mot hendinger utenfor Norge, men dette er det ikke spurt direkte om i undersøkelsen. Det er heller ikke spurt hva samtalene om religion i nyhetene handler om. Men korrelasjonen mellom denne variabelen og spørsmålet om hvor ofte det diskuteres nyheter om religiøs ekstremisme, er høy (Pearsons r=.640**). To tredeler av dem som diskuterer nyheter om religion daglig eller ukentlig, svarer samtidig at de diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme så ofte. Det virker altså som samtalen folk i mellom om religion i nyhetene, i stor grad handler om ekstremisme.

Religiøs ekstremisme kan knyttes til og begrunnes ut fra ulike religioner. Kristne former for fundamentalisme i USA og i Norge og buddhistiske overgrep mot muslimske minoriteter i Myanmar er eksempler. Respondenter i denne surveyen kan tenkes å oppfatte religion i seg som en ekstrem sosial og kulturell ytring. Men gitt det omfattende fokus på islam i nyhetene, er det rimelig å anta at en stor del av nordmenns diskusjoner om religiøs ekstremisme, dreier seg om ytterliggående former for islamisme.

Hvor diskuteres nyheter om religiøs ekstremisme?

Men med hvem, eller i hvilken sammenheng, diskuterer folk religiøs ekstremisme i nyhetene? Det skjer først og fremst i tette sosiale sammenhenger.

Figur 2. I hvilke sammenhenger har du diskutert nyheter om religiøs ekstremisme med andre de siste 12 månedene?

Sju av ti har hatt slike samtaler hjemme i familien i løpet av det siste året. En like stor andel har diskutert religiøs ekstremisme i nyhetene med sine venner. Det er bare en mindre del av befolkningen som går til Internett for å diskutere religiøs ekstremisme. Kun tre prosent oppga å ha deltatt i diskusjoner om slike tema i kommentarfelt på nettaviser eller i diskusjonsfora på nettet i løpet av det siste året før de ble intervjuet. En noe større andel, åtte prosent, sa de hadde deltatt i diskusjoner om religiøs ekstremisme i sosiale medier. Kirke og andre religiøse forsamlingssteder er heller ikke et sted der folk flest diskuterer religiøs ekstremisme. Det kan nok være tema blant dem som går der regelmessig. Men av befolkningen som helhet, sa bare tre prosent at de hadde diskutert ekstremisme i religiøse forsamlingslokaler det siste året. Derimot er religiøs ekstremisme et tema på kafé og utesteder i Norge. 13 prosent oppga at de har diskutert slike nyheter på kafé eller andre utesteder (se figur 2).

At de fleste er tilbakeholdende med å diskutere religiøs ekstremisme i sosiale medier og i kommentarfelt på nettet, samsvarer med annen forskning. Stig Hjarvard (2015) peker med bakgrunn i en dansk studie og i rapporter fra andre land på at de fleste unngår ubehagelige samtaler om kontroversielle tema i sosiale medier. Jo mer offentlig, åpent og sammensatt et forum er, jo mindre lyst har folk til å engasjere seg i debatt om kontroversielle tema. Og omvendt: Jo mer avgrenset og kjent en gruppe personer er, jo mer kjenner mange seg trygge til å ta opp kontroversielle tema. Slik sett mener Hjarvard at «taushetsspiralen» gjør seg gjeldende også i sosiale medier. Elisabeth Noelle-Neumann (1984) pekte på at mennesker er mindre tilbøyelige til å gi uttrykk for egne oppfatninger hvis en er usikker på om omverdenen deler disse synspunktene. Da holder man seg heller taus. Religiøs ekstremisme er et kontroversielt tema som det kan være tryggere å diskutere i avgrenset krets «offline» enn i åpne rom «online».

Engasjement: Debatter og nettaktivisme om religion

Prosjektet tar sikte på å avdekke i hvor stor grad og på hvilke måter mennesker i ulike religiøse omgivelser engasjerer seg i samfunnskonflikter som religion knyttes til. Det engasjement folk viser i debatter om religion og den interaksjon de går inn i, både som mediebrukere og utenom mediene, blir belyst i surveyen.

Undersøkelsen kartlegger debattengasjementet «offline»: Fire prosent oppga å ha deltatt i debattmøter om religion i løpet av det siste året før de svarte. To prosent hadde gått i demonstrasjon som angikk religion. Debattdeltakelsen i mediene var ikke noe høyere: To prosent hadde skrevet debattinnlegg om religion i papiravis. Samme andel hadde skrevet om slike tema i nettavis. Taushetsspiralen holdt ikke folk helt borte fra debatt på nettet. Seks prosent oppga å ha bidratt med innlegg om religion i kommentarfelt på nettaviser eller i egne diskusjonsfora på nettet. Ti prosent hadde deltatt i debatt om religion i sosiale medier i løpet av det siste året før de ble spurt.

De som hadde bidratt i ulike typer nettdebatter, sett under ett, inkluderer diskusjon om religion i kommentarfelt/ diskusjonsfora og i sosiale medier som Facebook eller Twitter. De utgjorde til sammen 11 prosent av befolkningsutvalget; mange er altså aktive på flere plattformer. Dette er menn i større grad enn kvinner og eldre noe mindre enn øvrige aldersgrupper.

De mest engasjerte er ikke mange. Blant de ca. 1000 som besvarte disse spørsmålene, var det 57 personer (tett på 6 %) som oppga både at de diskuterer religion i nyhetene med andre daglig eller ukentlig og har skrevet debattinnlegg på nettet om religion i løpet av det siste året. En noe mindre andel (5 %) har skrevet debattinnlegg på nettet samtidig som de diskuterer religiøs ekstremisme i nyhetene daglig eller ukentlig.

Befolkningsundersøkelsen om Status for ytringsfriheten i Norge fra høsten 2013 gir bakgrunn å lese funnene mot. Der ble det spurt i hvor stor grad folk ser muligheter til å nå fram i mediene med egne meninger. En av tre (35 %) syntes det ville være «veldig» eller «ganske» enkelt å få inn innlegg i papiraviser. For innlegg i nettavisenes kommentarfelt var dette tilfellet for over halvparten (57 %), og i sosiale medier for to av tre (69 %) av de spurte. Andelen som svarte «vet ikke», var høy for alle tre medietyper og særlig for papiraviser, trolig fordi de aldri har forsøkt seg på debattinnlegg (Staksrud et al., 2014, s. 79–81).

At andelen som har forsøkt seg i debatter om religion i papiraviser og nettmedier, ikke er høyere, kan dels bero på at det er forskjell på å «si det» og å «gjøre det», og dels på at religion ikke står høyt på oppmerksomhetsagendaen for de fleste. Folks alminnelige politiske orientering kan være viktig for å forstå debattengasjementet rundt religion. Det samme gjelder trolig eget forhold til tro og religion.

Situasjonen: Konflikter rundt islam og fremmedfrykt

Når de «ser på verden omkring oss» opplever en stor majoritet i Norge at religioner fører «til mer konflikt enn fred». Dette var tilfelle for 81 prosent av de spurte i Norge i de internasjonale religionsundersøkelsene (ISSP)4 både i 1998 og 2008 (Botvar & Holberg, 2015, s. 54). Dette kritiske synet på religion blir bekreftet i undersøkelsen fra 2015. Da sa 74 prosent seg helt eller delvis enig i denne påstanden. Religion oppleves altså av mange som kilde til konflikter. Spørsmålet er stilt om forholdene i «verden omkring oss». I hvor stor grad ser folk i Norge religion som en tilsvarende konfliktfull utfordring i eget land?

Islam som opplevd trussel mot norsk kultur

På spørsmål om henholdsvis kristendom, jødedom og islam blir opplevd som en trussel mot norsk kultur, sa noen seg helt eller delvis enig i at kristendom (8 %) og jødedom (12 %) utgjør en slik utfordring for norsk kultur. Langt flere (47 %) ser en kulturell motsetning til islam i Norge. Hva «norsk kultur» er, kan diskuteres. Begrepet ble brukt i undersøkelsen, knyttet til opplevd «trussel», fordi dette er vanlig i omtale. I en liknende meningsmåling fra 2017 ble et befolkningsutvalg spurt om innvandring «truer norsk kultur». En tredel sa seg helt eller delvis enig i dette (Baumberger, Borgersen, Bjerkan & Andersen, 2017, s. 6). Innvandring som kulturell utfordring for nordmenn er ikke ensbetydende med islam som opplevd trussel. Det er overlapping, men forholdet til islam favner bredere.

Figur 3. Islam som opplevd trussel mot norsk kultur

I undersøkelsen fra april 2015 sa altså bortimot halvparten av de spurte seg helt eller delvis enige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur. En tredel var imidlertid uenig i dette (se figur 3). Menn ser i større grad islam som en slik trussel enn kvinner (52 % mot 42 % sier seg helt eller delvis enig). Eldre mennesker kjenner islam i større grad som trussel enn yngre (51 % for dem over 35 år mot 39 % for dem som er yngre).

Toleranse for fremmedfiendtlige holdninger

Selv om mange ser islam som en trussel mot norsk kultur, har de som bor i Norge liten forståelse for å tolerere fremmedfiendtlige holdninger. To av tre sa seg våren 2015 helt eller delvis uenige i at fremmedfiendtlige holdninger bør tolereres. I undersøkelsen sluttet bare 18 prosent seg helt eller delvis til at fremmedfiendtlige holdninger kan passere (se figur 4).

Over halvparten (57 %) av dem som er enige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur, mener samtidig at fremmedfiendtlige holdninger ikke bør tolereres. En av fire (26 %) blant dem som ser islam som trussel, mener imidlertid at fremmedfiendtlige holdninger bør kunne aksepteres. Det er positiv korrelasjon (Pearsons’s r=.297**) mellom de to variablene.

Hva innebærer opplevelsen av islam som trussel mot norsk kultur? Det gir ikke denne undersøkelsen svar på. Siden de fleste som kjenner islam som en kulturell trussel, ikke aksepterer fremmedfiendtlighet, kan det kanskje bare bero på uro over møte med andre religiøse og kulturelle uttrykk enn dem man selv kjenner seg fortrolig med.

Figur 4. Fremmedfiendtlige holdninger bør tolereres

Det er samtidig belegg for at det konfliktfulle perspektivet på religion i Norge i stor grad dreier seg om islam. Også kristendom og jødedom – ja, religion generelt – møter i noen grad kritikk og avvisning i befolkningen, men ikke i samme omfang som islam. Hvordan spiller så mediebruken inn i dette bildet?

Mediebruk: Massemedier versus nettmedier

Respondentenes mediebruk ble kartlagt med grove mål i undersøkelsen fra 2015 sammenliknet med andre mediebruksundersøkelser. Der annen kartlegging kan benytte langt mer presise metoder, ble det i denne undersøkelsen spurt om mediebruk «siste 7 dager». Her var det ikke mulig å legge inn et mer omfattende spørrebatteri, da det innenfor en begrenset ramme også skulle inn en rekke spørsmål om religion og konflikt.

I min analyse ser jeg først på brukere av massemedier, deretter på aktiviteten i nettmedier. Med digitalisering og bredbåndsnettverk overlapper delvis redaksjonelle massemedier og brukergenererte nettmedier hverandre. Mens innholdet i massemedier er redaksjonelt styrt og når mange, er «nettmedier» i større grad brukerstyrt innenfor tilrettelagte plattformer. I undersøkelsen inngår nettaviser både blant «massemedier» og «nettmedier», men på ulik måte ut fra de ulike kjennetegn ved de to medieformene. Som massemedium er nettavis en digital form av «avis». Som nettmedium er nettavis en av mange arenaer nettbrukere veksler mellom i sin aktivitet.

Bruk av massemedier

Først ble dette spørsmålet stilt: Hvilke av følgende fem medietyper har du brukt de siste sju dagene: nettavis, papiravis, TV, radio og bok? Bruk av «TV» og «radio» kunne være lineær eller via Internett. «Bok» kunne være papir-, lyd- eller digitale bøker. De som hadde brukt en eller to av de fem medietypene ble tillagt «liten» bruk av massemedier (16 %). «Middels» bruk av massemedier (27 %) omfattet tre av mediekategoriene, mens de som hadde brukt fire eller alle fem medietyper ble tilregnet «høy» bruk av massemedier. Godt over halvparten av de spurte (57 %) hadde slik omfattende bruk av massemedier. 85 prosent oppga å ha sett nyheter eller andre programmer fra NRK siste uke. Det er ingen tydelig forskjell mellom menn og kvinner i bruk av massemedier i undersøkelsen. Heller ikke mellom by og land. Men høy bruk av massemedier øker med alder og med utdanning, noe som i grove trekk er i samsvar med Norsk mediebarometer 2015 både for avis, bøker, radio og fjernsyn (Vaage, 2016).

Aktivitet i nettmedier

Respondentene ble bedt om å oppgi hvilke av følgende aktiviteter de hadde gjort på Internett de siste sju dagene før de besvarte undersøkelsen: lest nyheter, vært på Facebook, vært på andre sosiale medier (som Twitter, SnapChat, Linkedin, etc.). Basert på dette ble respondentenes aktivitetsnivå på nett karakterisert som «liten» (kun lest nyheter – 16 %), «middels» (vært på Facebook, men ikke andre sosiale medier – 37 %), eller «stor» (også vært på andre sosiale medier – 46 %). Så lenge respondentene har svart at de har vært på andre sosiale medier enn Facebook, er de kodet å ha stor nettmediebruk. De 20 respondentene som ikke hadde vært på Internett den siste uka før surveyundersøkelsen, er utelatt.

Heller ikke for bruken av nettmedier er det noen tydelige forskjeller etter kjønn. Blant dem som bor i by, er det en større andel (55 %) som har høy aktivitet på Internett, enn blant dem som bor i mer landlige omgivelser (39 %). Blant dem som nøyer seg med Facebook (dvs. «middels» aktivitet på Internett) er det imidlertid omvendt (44 % av dem som bor «på landet» mot 31 % blant byboerne). For aktivitet på Internett er det ingen klar forskjell mellom dem med og dem uten høyere utdanning (Norsk mediebarometer 2015 viser imidlertid høyere aktivitet på Internett blant dem med høyere utdanning). Aktiviteten i nettmedier synker derimot klart med økende alder, noe som er i tråd med Norsk mediebarometer 2015 (Vaage, 2016).

Mønster i mediebruken

Stilt sammen fordeler mediebruken i utvalget seg som vist i tabell 1.

Tabell 1. Mønster i bruk av massemedier og nettmedier i utvalget. Prosent.

Høy bruk av både massemedier og nettmedier26.1
Høy massemediebruk, lav og middels nettbruk31.4
Høy nettbruk, lav og middels massemediebruk20.3
Liten/middels bruk av massemedier og nettmedier22.2
Sum100 %
N(1077)

Alder avtegner seg som en særlig viktig bakgrunnsvariabel i mediebruken. En tredel av dem som er under 45 år, har høy bruk både av massemedier og nettmedier. Dette er tilfelle bare for 8 prosent av dem som er 60 år og eldre. En drøy firedel av dem som er eldre enn 45 år, har liten eller middels bruk både av massemedier og nettmedier. Dette er tilfelle bare for en åttendedel av dem som er under 30 år.

Massemediebrukere: Klokere om konflikter rundt religion?

Hvilke forskjeller er det i synet på konflikt knyttet til religion mellom dem som har liten og dem som har omfattende bruk av massemedier?

Islam som trussel – etter bruk av massemedier

Det er bare små – og ikke signifikante – forskjeller i synet på islam som en trussel mot norsk kultur etter omfanget av massemediebruken (se tabell 2). I et mediesystem som det norske, med velutviklet allmennkringkasting og mange bredtdekkende og seriøse aviser, er det nærliggende å anta at omfattende mediebruk gir informasjon og opplysning til å forstå konflikter og dempe frykt, i dette tilfellet for islam. Men en slik konklusjon gir ikke undersøkelsen dekning for.

Tabell 2. Islam utgjør en trussel mot norsk kultur, etter bruk av massemedier. Prosent.

Islam en trussel mot norsk kulturBruk av massemedier
LitenMiddelsHøyTotalt
Helt eller delvis uenig28.736.337.535.8
Verken eller12.39.612.511.7
Helt eller delvis enig52.647.645.447.1
Vet ikke/ikke besvart6.46.54.65.4
Sum %100.0100.0100.0100.0
(N)(171)(292)(624)(1087)

Det er nødvendig å ha i mente at de med høyere utdanning er storbrukere av massemedier og at de er overrepresentert i utvalget.

Diskusjon av nyheter om religiøs ekstremisme – etter bruk av massemedier

Religiøs ekstremisme kan knyttes til ulike politisk-religiøse grupperinger, men forbindes i Norge i stor grad med islam. Halvparten (52 %) av dem som diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme daglig eller ukentlig, er helt eller delvis enige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur, mens fire av ti (40 %) er uenige i dette. Blant dem som sjelden eller aldri diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme, er 47 prosent enige i at islam utgjør en trussel, mens 28 prosent er uenige. Det er imidlertid ingen statistisk korrelasjon (Pearson’s r=.014, ikke signifikant) mellom de to variablene.

De som har høy bruk av massemedier, stimuleres i større grad til å diskutere nyheter om religiøs ekstremisme hyppig, sammenliknet med dem som bruker massemedier lite. Det kan også være omvendt, at den som er opptatt av nyheter om religiøs ekstremisme, søker massemediene mer for å få kunnskap og informasjon (se tabell 3). Sammenhengen er signifikant, men ikke sterk (Pearson’s r=-.166**) og sier ikke noe om årsaksretningen mellom de to variablene.

Tabell 3. Hvor ofte diskuterer du nyheter om religiøs ekstremisme med andre? Etter bruk av massemedier. Prosent.

Diskuterer nyheter om religiøs ekstremismeBruk av massemedier
LitenMiddelsHøyTotalt
Daglig eller ukentlig18.526.931.528.2
Månedlig27.728.336.733.0
Sjeldnere eller aldri45.740.728.634.6
Vet ikke/ikke besvart8.14.13.24.3
Sum %100.0100.0100.0100.0
(N)(173)(290)(619)(1082)

Nettbruk: Ingen tydelige forskjeller

Hvilke forskjeller er det i synet på konflikter om religion mellom dem som bruker nettmedier lite versus dem som bruker slike medier mye?

Islam som trussel – etter bruk av nettmedier

Også de som har omfattende bruk av nettmedier, er i større grad uenige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur enn dem som bruker nettmedier lite. Og omvendt, de som bruker nettmedier lite, er i større grad enige i at islam utgjør en trussel (se tabell 4). Men det er ingen korrelasjon mellom de to variablene (Pearson’s r=-.013), og den er ikke signifikant. Selv om de aktive nettbrukerne i større grad er uenige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur enn dem med liten nettbruk, er det altså ikke grunnlag for å hevde at aktiv bruk av nettmedier bidrar til å dempe frykt og skape forståelse.

Tabell 4. Islam utgjør en trussel mot norsk kultur, etter bruk av nettmedier. Prosent.

Islam en trussel mot norsk kulturAktivitet i nettmedier
LitenMiddelsHøyTotalt
Helt eller delvis uenig25.728.644.635.6
Verken eller17.011.210.311.7
Helt eller delvis enig52.654.539.647.3
Vet ikke/ikke besvart4.75.75.55.4
Sum %100.0100.0100.0100.0
(N)(171)(402)(495)(1068)

Diskusjon av nyheter om religiøs ekstremisme – etter bruk av nettmedier

Heller ikke for diskusjon av nyheter om religiøs ekstremisme med andre er det tydelige forskjeller mellom dem med liten og høy bruk av nettmedier (se tabell 5)

Tabell 5. Hvor ofte diskuterer du nyheter om religiøs ekstremisme med andre? Etter bruk av nettmedier. Prosent.

Diskuterer nyheter om religiøs ekstremismeAktivitet i nettmedier
LitenMiddelsHøyTotalt
Daglig eller ukentlig30.227.627.828.1
Månedlig33.728.636.633.1
Sjeldnere eller aldri33.138.631.734.5
Vet ikke/ikke besvart2.95.33.94.2
Totalt100.0100.0100.0100.0
(172)(399)(492)(1063)

En slik svak forskjell mellom dem med liten og dem med omfattende bruk viste seg imidlertid, som nevnt, for massemedier. Grunnen til dette ulike utfallet for massemedier og nettmedier kan bero på måten bruken av de to medietypene er målt. Det kan også skyldes at aktiviteten i nettmediene lever sitt eget liv og at engasjementet rundt nyheter om religiøs ekstremisme nettopp er knyttet til de tradisjonelle, tunge nyhetsmediene i fjernsyn, radio og aviser.

Tungbrukerne: Heller konfliktfulle nyheter enn forkynnelse

Til slutt vil jeg utforske forskjellene mellom høy bruk av massemedier og høy aktivitet i nettmedier i møte med spørsmål om konflikter rundt religion i Norge. I utvalget som helhet er 57 prosent tunge brukere av massemedier, mens 46 prosent er tunge nettbrukere. Samme person kan ha høy mediebruk av begge typer. Det er like fullt to ulike innganger til tilgjengelige medier. Jeg vil sammenlikne de tunge massemediebrukerne med de tunge nettbrukerne.

En av fire i befolkningsutvalget (26 %) er tunge brukere av både massemedier og nettmedier (jf. tabell 1). 45 prosent av dem som har høy bruk av massemedier, er også tunge nettbrukere. Omvendt er 56 prosent av de tunge nettbrukerne også tunge massemediebrukere. Sammenlikningen mellom de to typer tungbrukere er ikke mellom to grupper av personer, men mellom mediebruk med ulike typer medier.

Tungbrukere etter sosial bakgrunn

Blant kvinner og blant menn er det samme andel tunge massemediebrukere og tunge nettbrukere som i utvalget som helhet. Det er altså ingen forskjell etter kjønn, men det er enkelte forskjeller etter by/land og etter utdanning og store forskjeller etter alder.

Det er, som vist over, en lavere andel tunge nettbrukere på landet enn i utvalget som helhet, og tilsvarende en høyere andel tunge nettbrukere i by enn blant alle spurte under ett. Blant tunge massemediebrukere er det ingen forskjell mellom by og land i forhold til utvalget som helhet.

Det er, som nevnt, ingen forskjell etter utdanning for tunge nettbrukere, sammenliknet med utvalget som helhet. Men etter tung massemediebruk skiller de med høyere utdanning som seg ut. To tredeler (67 %) av dem med høyere utdanning er tunge massemediebrukere, mot knapt halvparten (46 %) av dem med lavere utdanning (Pearson’s r=.234**), mens altså 57 prosent av utvalget som helhet er tunge brukere av massemedier.

Alder slår mer markert ut. Den tunge bruken av massemedier øker med alder, mens den tunge bruken av nettet synker med alder. 42 prosent av dem under 30 år er tunge massemediebrukere, mot 70 prosent av dem som er 60 år eller mer. Mens åtte av ti unge under 30 år er tunge nettbrukere, er det tilfelle for bare en av ti på 60 år eller mer.

Diskusjoner om religion og religiøs ekstremisme

Det er små eller ingen forskjeller mellom storbrukere av massemedier og storbrukere av nettmedier i hvor ofte de diskuterer nyheter om religion generelt og om religiøs ekstremisme med andre. En større andel av dem med liten bruk av nettmedier, derimot, – de som kun leser nyheter på nettet – diskuterer imidlertid oftere nyheter om religion med andre på daglig eller ukentlig basis (31 %) enn dem som bruker massemedier lite (22 %). Det samme gjelder diskusjon av religiøs ekstremisme i nyhetene (30 % mot 19 %). Liten og tilfeldig informasjonshenting fra nettmediene kan like gjerne åpne rom for samtaler om religion og ekstremisme som mer omfattende nyhetsbruk fra nett og massemedier. I begge tilfelle diskuterer rundt tre av ti nyheter om religion og ekstremisme daglig eller ukentlig. I begge tilfelle foregår samtalene først og fremst i hjemmet og blant venner.

På nettet er det lett å legge inn kommentarer og si sin mening. 15 prosent av de tunge nettbrukerne oppgir å ha deltatt i nettdebatt om religion i løpet av det siste året, mot ni prosent blant de tunge massemediebrukerne. Med «nettdebatt» siktes det i spørsmålet til deltakelse i kommentarfelt i nettaviser eller diskusjonsfora på nettet, eller innlegg i debatt på sosiale medier som Facebook eller Twitter. Spurt hvor de diskuterer nyheter om religiøse ekstremisme, er det imidlertid færre av tungbrukerne som oppgir kommentarfelt og diskusjonsfora på nettet (2−3 %) og sosiale medier (7 % av de tunge massemediebrukerne og 10 % av de tunge nettbrukerne). Diskusjon om religion og ekstremisme med familie og venner er langt vanligere enn debatt på nettet.

Interessen for lokale nyheter er likelig fordelt mellom de to typer storbrukere. Men tungbrukere av massemedier er generelt noe mer opptatt av nasjonale nyheter enn tungbrukerne av nettmedier, og de aktive nettbrukerne generelt noe mer opptatt av internasjonale nyheter enn de som har høy bruk av massemedier.

Mer kritisk dekning

Begge typer mediebrukere mener at dekningen av religion bør være mer kritisk. Igjen gjelder det særlig de tunge massemediebrukerne – og særlig om islam. 53 prosent av dem er helt eller delvis enige i at mediene bør ha en mer kritisk dekning av islam, mot 45 prosent blant de tunge nettbrukerne. En stor gruppe mediebrukerne (ca. 44 %), både av massemedier og nettmedier, ønsker seg mer kritisk dekning også av kristendommen og jødedommen. Unntaket er tunge nettbrukere, som trår noe mer varsomt overfor jødedommen.

Ingen økt interesse på Internett

Blant de tunge massemediebrukerne er det et utbredt ønske (35 %) om mer omfattende dekning av kristendommen i massemediene. Her skiller de seg fra de tunge nettbrukerne (25 %) som ikke bryr seg så mye. Bare en av fire er helt eller delvis enig i at mediene bør ha en mer omfattende dekning av islam, og igjen gjelder dette tunge massemediebrukere noe mer enn tunge nettbrukere.

Internett gir nye åpninger for å finne fram til stoff man ikke møter i massemediene. Men Internett gir ikke noe løft i publikums søk om religion. 64 prosent av de tunge massemediebrukerne oppgir aldri å besøke nettsteder om kristendom, islam eller jødedom. Blant de tunge nettbrukerne er andelen like høy (62 %). I begge leire av tungbrukere er likevel flere inne på nettsteder om islam, jødedom eller kristendom én gang i året eller oftere (16−17 %) enn om andre religiøse uttrykk på nettet: 10 prosent av de tunge nettbrukerne søker nettsteder om alternativ religion (astrologi, New Age, etc.) oftere enn en gang i året (mot 6 % blant de tunge massemediebrukerne). Nettsteder om hinduisme og buddhisme søkes så ofte av åtte prosent av begge typer tungbrukere.

Opptatt av islam

Mediebrukernes fokus er på konfliktfulle nyheter heller enn på forkynnelse, og på islam heller enn på kristne religiøse tradisjoner. Som nevnt, ser nesten halvparten av de spurte islam som en trussel mot norsk kultur. Det gjelder tunge massemediebrukere noe mer enn tunge nettbrukere, men forskjellen er liten (45 % mot 40 %) og kan ikke tillegges sikker vekt. Forskjellen mellom tungbrukerne og dem med liten mediebruk er derimot noe mer markert for både nett og massemedier. De med liten mediebruk er i større grad enige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur (se tabell 2 og 4). Det er altså mulig at aktiv mediebruk i Norge – tross skjevheter og konfliktfokus i dekningen – gir forståelse for islam og bidrar til å svekke frykten overfor egen kultur og tradisjon. Men det er ikke sikkert statistisk grunnlag for en slik konklusjon.

Mediebruk om religion: Et generasjonsspørsmål?

Alder – kanskje mest dekkende som generasjonsendringer – peker seg ut som en dominerende faktor bak forskjeller i mediebruk. Göran Bolin (2017) framhever betydningen av mediegenerasjoner for å begripe medienes rolle i sosial endring og for den enkeltes selvforståelse. Hver generasjon har ulike medieerfaringer, gitt den medieteknologi og det medieinnhold som har gitt rammer for generasjonens mediebruk.

Forskjeller i mediebruk etter alder

Generasjonsforskjellen kommer fram i det befolkningsutvalget som besvarte undersøkelsen i april 2015. Det er store forskjeller i alminnelig mediebruk etter alder. Åtte av ti under 30 år er tunge nettbrukere. I denne yngste aldersgruppen er bare halvparten så stor andel tungbrukere av massemedier (se tabell 6).

Tabell 6. Høy bruk av massemedier og nettmedier etter alder. Prosent.

Tung mediebruk:Alder
16–3030–4445–5960 og overTotalt
Høy bruk av massemedier41.553.864.270.057.4
Høy bruk av nettmedier79.656.838.010.146.3
N (middeltall) (270) (279) (264) (276)(1088)

I aldergruppen 30–44 år er det ingen forskjell mellom tungbrukerne av de to medietypene. For dem som er 45 og eldre, bikker mediebruken mot massemediene, mest markant blant dem som er 60 eller eldre. Blant dem er sju av ti tunge brukere av massemedier og bare én av ti tunge nettbrukere. Denne alminnelige forskjellen i mediebruk slår også inn overfor religion.

Mediebruk om religion etter alder

Generasjonsforskjeller i mediebruk kjeder seg sammen med generasjonsforskjeller i forholdet til religion. Unge har andre erfaringer med religion enn eldre generasjoner i Norge. Unge voksne er generelt mindre religiøse enn de eldste. Det gjelder både religiøs praksis, religiøs selvbetegnelse og trosholdninger (Høeg, 2010). Dette viser seg også i materialet fra denne undersøkelsen, uten at det er grunn til å redegjøre i detalj for dette her. I grove trekk: Oppslutningen om gudstjenestelige samlinger avtar med alder. Men interessen for åndelige eller religiøse spørsmål har tatt seg opp blant de yngste de siste fem årene. Interessen for alternativ religion (spiritisme, astrologi, New Age og liknende) er likevel større blant 30-44 åringene, men de yngste er oftest på nettsteder om alternativ religion og om hinduisme og buddhisme. Bønn og lesing i hellige skrifter (Bibelen) er mest utbredt blant de eldste.

Det er ingen forskjell etter alder med hensyn til diskusjon av religion og religiøs ekstremisme i nyhetene. Men på en rekke variabler som kartlegger holdninger til religion i mediene generelt, og i NRK spesielt, er det markerte forskjeller etter alder. En del av disse er tatt fram i tabell 7.

Interessen for religion og politikk øker med alder. Når respondentene må prioritere ulike sjangere om religion i mediene, er forholdet mellom religion og politikk på topp for 30 prosent av de eldste. Et annet temaområde som skiller etter alder, er religion i underholdning. Der er de yngste mest interessert.

To tredeler av utvalget mener mediene bør kunne behandle religion på en humoristisk eller satirisk måte, men her er de eldste mer tilbakeholdende (57 %). De eldste mener i større grad (43 %) enn de yngre aldersgruppene at mediene generelt bør vie religiøse tema mye oppmerksomhet.

Forkynnende programmer i NRK, som gudstjenester og andakter, opptar de eldre mest. 39 prosent av dem mener at de fleste forkynnende programmer i NRK bør være fra kristendommen. 24 prosent av de eldste mener imidlertid at NRK ikke bør sende forkynnende programmer fra noen religion. Denne oppfatningen deles i enda større utstrekning i de yngre aldersgruppene.

Tabell 7. Syn på religion i mediene etter alder. Utvalgte variable. Prosent.*

Alder
16–3030–4445–5960 +Totalt
Mest interessert i religion og politikk av religion i mediene19.823.425.229.524.5
Mest interessert i religion i underholdning av religion i mediene 9.47.06.14.16.6
Mediene bør kunne behandle religion på en humoristisk/satirisk måte70.374.970.357.168.1
Mediene bør vie religiøse tema mye oppmerksomhet29.723.832.343.332.3
NRK bør ikke sende forkynnende programmer fra noen religion37.442.030.224.433.5
De fleste forkynnende programmer i NRK bør være fra kristendom19.320.624.938.926.0
Mediene bør ha mer omfattende dekning av kristendommen24.829.232.447.533.6
Mediene bør ha mer kritisk dekning av islam38.648.456.761.751.3
N (middeltall) (270) (279) (264) (282)(1096)

* Fordelinger på gråtone er stilt innenfor samme spørsmål, der summen av alternativer utgjør 100%. Fordelinger på hvit bunn er fra separate spørsmål som hver summerer til 100%.

Generelt mener bortimot halvparten (48 %) av de eldste at mediene bør ha en mer omfattende dekning av kristendommen. Dette omfatter ulike typer programmer. Ønsket om bredere dekning av kristendommen avtar med alder, men dette deles likevel av en av fire mellom 16 og 30 år. I sum ser en tredel av utvalget gjerne utvidet dekning av kristendommen. Fire av ti, i alle alderskategorier, mener denne dekningen kan være mer kritisk enn i dag. Ønsket om mer kritisk dekning er imidlertid enda skarpere overfor islam. Halvparten av alle spurte ønsker dette. Den kritiske holdningen til mediedekningen av islam er langt mer utbredt blant de eldste (62 %) enn blant de yngste (39 %).

Diskusjon: Konflikter om religion i et medierikt samfunn

Bare en av tre i undersøkelsen gir uttrykk for at det er grunn til å vie religion mye oppmerksomhet i mediene. Når det skal skje, mener de fleste at det bør være med en kritisk tilnærming og slik at det blir rom for å diskutere konflikter som knyttes til religion. Konfliktene knyttes særlig til islams rolle i det norske samfunnet.

Jeg ønsket å studere forskjeller i synet på konflikt rundt religion etter mediebruk. Først så jeg etter forskjeller mellom dem med liten og høy bruk av massemedier. Det var ikke mulig å påvise store forskjeller. Dernest så jeg etter forskjeller mellom dem som bruker nettmedier lite og mye. Heller ikke her var det store forskjeller å spore. Endelig sammenliknet jeg tungbrukere av massemedier med tungbrukere av nettmedier. Heller ikke her var det tydelige forskjeller.

Dette kan bero på måten det er spurt, eller på måten bruk av massemedier og nettmedier er operasjonalisert. Det kan også være at nordmenns mediebruk ikke setter skiller i oppfatninger av konflikter rundt religion. Det er en svak tendens til at tunge massemediebrukere i større grad er opptatt av å diskutere nyheter om religion enn dem som bruker massemedier mindre. For Facebook og andre sosiale medier er det ingen slik tendens.

Alder er den bakgrunnsvariabelen som setter markante skiller. Unge og eldre har forskjellig mediebruk. De unge lener mot nettmedier, de eldre mot massemedier. Dette er ikke spesielt for mediebruken om religion, men mange av de samme generasjonsforskjeller gjør seg gjeldende her.

Med økende religiøst mangfold i samfunnet vil færre klare å bli kjent med andre tradisjoner, med unntak av naboer, medelever eller arbeidskolleger man kommer nær. Utover slike nærkontakter er de fleste i stor grad henvist til medienes framstilling. Mediene gir ufullstendige bilder av religion, som av mange andre samfunnsforhold, og de er i stor grad konsentrert og konstruert rundt konflikter. Samtidig har denne studien vist at nordmenn flest unnviker å diskutere konflikter rundt religion i åpne, offentlige fora, også på nettet. Slike konfliktfulle tema håndteres av de fleste i samtaler hjemme eller med venner, og i noen grad på skole eller arbeidsplass.

Når undersøkelsen ikke avdekker tydelige forskjeller etter omfanget i bruken av massemedier og nettmedier, innebærer det at Norge – til tross for kritikken man kan rette mot mediene – har et så rikt medietilfang fra seriøse og allmennrettede medier at de fleste har et rimelig godt informert grunnlag for samtalene om konflikter rundt religion? Retrievers gjennomgang av mediedekningen i Norge i 2016 bekrefter at de redaksjonelle mediene i landet gir et rimelig nyansert bilde av islam og muslimer, der de skiller mellom islam og islamisme, og sjelden setter likhetstegn mellom muslimer og terror (Retriever, 2017; Nilsen & Strand, 2017).

Når et stort flertall av nordmenn framholder at fremmedfiendtlige holdninger bør avvises, har det bred støtte i massemediene. Norske aviser og allmennkringkasting underbygger toleranse som verdi. Samtidig synes det rimelig å hevde at medienes konfliktorienterte framstilling av islam bidrar til den trussel mange nordmenn kjenner i møte med disse nye religiøse uttrykkene i norsk kultur.

Takk!

Haakon H. Jernsletten har lagt til rette det statistiske materialet jeg benytter i denne artikkelen og bidratt vesentlig i diskusjon om framstilling og funn. Ansvaret for framstilling og konk-lusjoner i artikkelen er likevel fullt og helt mitt.

Referanser

Baumberger, B., Borgersen, V., Bjerkan, L. & Andersen, E. S. (2017, 27. februar). Hver tredje nordmann mener innvandrere truer norsk kultur. Aftenposten, del 1, s. 6.

Bolin, G. (2017). Media Generations. Experience, Identity and Mediatised Social Change. Oxon: Routledge.

Botvar, P. K. & Holberg, S. E. (2015). Religion i politikken – gammelt tema, nye konflikter. I I. Furseth (red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet (s. 38–68). Oslo: Universitetsforlaget.

Carpentier, N. (2011). New Configurations of the Audience? The Challenges of User-Generated Content for Audience Theory and Media Participation. I V. Nightingale (red.), The Handbook of Media Audiences (s. 190–212). Malden, MA: Blackwell Publishing.

Carpentier, N., Schrøder, K. C. & Hallett, L. (red.). (2014). Audience Transformations. Shifting Audience Positions in Late Modernity. New York: Routledge.

Christensen, H. R. (2010). Religion and Authority in the Public Sphere. Representations of Religion in Scandinavian Parliaments and Media (Doktoravhandling). Aarhus Universitet.

Døving, C. A. & Kraft, S. E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget.

Furseth, I. (2015) (red.). Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet. Oslo: Universitetsforlaget.

Høeg, I. M. (2010). Religiøs tradering. I P. K. Botvar & U. Schmidt (red.), Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering (s. 181–195). Oslo: Universitetsforlaget.

Ladenburg, J., Sieling-Monas, S. M. & Mateu, N. C. (2015). Hvad vi ikke ved – En analyse af paneleffekter blandt webpanelister. Tidsskrift for samfunnsforskning, 56(2), 233–246. Hentet fra https://www.idunn.no/file/pdf/66780515/hvad_vi_ikke_ved.pdf

Livingstone, S. (2012). Exciting Moments in Audience Research: Past, Present and Future. I H. Bilandzic, G. Patriarche & P. J. Traudt (red.), The Social Use of Media. Cultural and Social Scientific Perspectives on Audience Research (s. 257–274). Bristol: Intellect.

Lundby, K. & Gresaker, A. K. (2015). Religion i mediene – omstridt og oversett? I I. Furseth (red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet (s. 69–104). Oslo: Universitetsforlaget.

Lundby, K., Hjarvard, S., Lövheim, M. & Jernsletten, H. H. (2017). Religion Between Politics and Media: Conflicting Attitudes to Islam in Scandinavia. Journal of Religion in Europe, 10(4).

Lundby, K. & Jortveit, S. (2015). Dokumentasjon av CoMRel survey april 2015. Hentet fra http://www.hf.uio.no/imk/english/research/projects/comrel/survey.html

Michelsen, J. R. (2016, 16. august). Islam dominerer religionsdebatten. Vårt Land. Hentet fra http://www.vl.no/nyhet/islam-dominerer-religionsdebatten-1.766627

Nilsen, K., & Strand, A. K. (2017, 25. mai). Mediedekningen av islam og muslimer er mer nyansert enn mange tror. Aftenposten. Hentet fra http://www.frittord.no/images/uploads/files/Muslimer_og_islam_i_mediene_2016.pdf

Noelle-Neumann, E. (1984). The Spiral of Silence. Public Opinion – Our Social Skin. Chicago: Chicago University Press.

Pew. (2015). From Telephone to the Web: The Challenge of Mode of Interview Effects iun Public Opinion Polls. Hentet fra http://www.pewresearch.org/2015/05/13/from-telephone-to-the-web-the-challenge-of-mode-of-interview-effects-in-public-opinion-polls/

Retriever. (2017). Islam og muslimer i norske medier i 2016. Oslo: Fritt Ord og Retriever. Hentet fra http://www.frittord.no/images/uploads/files/Muslimer_og_islam_i_mediene_2016.pdf

Staksrud, E., Steen-Johnsen, K., Enjolras, B., Gustafsson, M. H., Ihlebæk, K. A., Midtbøen, A., Sætrang, S., Trygstad, S.C., Utheim, M. (2014). Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen. Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. Oslo: Fritt Ord. Hentet fra http://ytringsfrihet.no/publikasjon/rapport-ytringsfrihet-i-norge-holdninger-og-erfaringer-i-befolkningen-2014

Takahashi, T. (2010). Audience Studies. A Japannese Perspective. New York: Routledge.

Vaage, O. F. (2016). Norsk mediebarometer 2015. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer-2015

1 https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/aar/2016-11-25 (besøkt 06.06.2017).
2 www.hf.uio.no/imk/english/research/projects/comrel/index.html (besøkt 08.05.2017).
3 55,5 % i utvalget har høyere utdanning mot 32,2 % i befolkningen (ssb.no/utdanning/nokkeltall, besøkt 24.01.2017), i begge tilfelle 16 år og eldre. Tallene er i begge tilfelle for 2015.
4 http://search.nsd.no/study/NSD1374?record-type[0]=study (besøkt 08.05.2017).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon