Det er stor bredde i medieforskningen. Men det skulle bare mangle når den er tverrfaglig, foregår innen ulike fagfelt og ved et stort antall institusjoner i Norge.

Det er Norsk medieforskerlag som eier Norsk medietidsskrift (NMT) som utgis i samarbeid med Universitetsforlaget. For medieforskerlagets 177 medlemmer er NMT den viktigste arenaen for publisering av norsk medieforskning. Hvert år er det 12 vitenskapelige artikler som slipper gjennom blind review med fagfeller.

Siden dette er siste nummer for 2017, kan vi ta et blikk på publiseringene dette året. Vi ser at følgende ni forskningsinstitusjoner er representert på forfatterlisten dette året: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Agder, Nord universitet, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Innlandet og Diakonhjemmet sykehus. Hvis du savner din institusjon her, får du ta det som en sterk oppmuntring om å bidra i 2018.

Kategorier for innhold

En annen inngang for å undersøke bredden i det publiserte materialet er å sortere de 12 vitenskapelige artiklene i kategorier. Da ser vi følgende:

Film er tema for fire av artiklene. Det er mye, men forklares med at nr. 1-2017 var temanummer om film. I tillegg var det én artikkel om film senere på året.

Innholdet i mediene er tema i to av artiklene, én om levende diagrammer og zoombare kart, og én om lokale mediers dekning av flyktningkrisen.

Publikum er studert i to av artiklene, én om de som er sjeldenkonsumenter av nyheter, og én om nordmenns bruk av massemedier og nettmedier i møte med konflikter om religion.

Aktørene i medieproduksjonen kan sies å være fellestema for fire artikler. To av disse har et redaktørperspektiv, hvor én presenterer TV 2s 25 år gjennom perspektivet til fem sjefredaktører i kanalens historie, mens en annen handler om redaktørrollen nå i medienes omveltning. Så er aktørperspektivet også fremtredende i to artikler om kildene; én om personer som blir hengt ut i nyhetene, og én som påviser hvordan ungdom, eldre og kvinner er underrepresentert som kilder.

Alle slike lister og kategorier kan selvsagt også deles inn på andre måter. Og det kunne vært gjort her, for å få frem andre perspektiver. Igjen, har du en spesialinteresse som du mener mangler i denne 2017-oversikten, så ta det som en oppmuntring til å komme med bidrag i 2018.

Religion, redaktører og kilder

Dette nummeret har ikke noe gjennomgående tema. Dermed byr vi på tre vitenskapelige artikler som hver for seg er helt frittstående.

Den første artikkelen, av Knut Lundby, tar for seg det aktuelle temaet om hvordan publikum forholder seg til mediedekningen av konflikter om religioner. Artikkelen bygger på en undersøkelse i 2015 på den tiden da nyhetene meldte om druknede flyktninger i Middelhavet, men før den store strømmen av asylsøkere og migranter til Norge. Det blir blant annet påvist at synet på konflikt rundt religion ikke er så forskjellig om man bruker medier på ulike måter.

Neste artikkel, av Erik Wilberg og Stig Berge Matthiesen, undersøker forhold rundt endringer i redaktørrollen i en tid hvor mye endrer seg i mediene. Skillet mellom «før» og «nå» oppsto for drøyt ti år siden da papiravisene fortsatt var dominerende i mediehusene. Dataene er fra en spørreundersøkelse blant medlemmene i Norsk redaktørforening. Blant funnene kommer det frem hvordan redaktørene opplever de store endringene, både i markedene, i lokalsamfunnet, i egen organisasjon og i den rollen de står i overfor mediekonsernene.

I tredje artikkel, av Hilde Kristin Dahlstrøm, Nina Skråmestø Nesheim og Bjørg M. Nyjordet, er det gjort en opptelling av 1871 kilder i 911 artikler publisert av 14 ulike norske mediehus. Gjennom dette belyser de hvordan særlig de yngste og de eldste er marginalisert som kilder. I tillegg er kvinner også sterkt underrepresentert. I diskusjonen av sine funn trekker de frem hvordan en slik skjev dekning i nyhetene gjør at viktige perspektiver forsvinner fra samfunnsdebatten.

Kommentar, ny kommentator og bøker

I dette nummerets kommentar byr Oscar Westlund på noen kritiske utfordringer til debatten om fake news. Et perspektiv for «falske nyheter» er at da må motsatsen være «sanne nyheter». Og hva er det som gjør nyheter sanne? Han utfordrer oss med perspektiver som absolutt hører med i den debatten når journalistikkens kvalitet skal diskuteres og kategoriseres. Blant annet.

Vi benytter anledningen til å takke Westlund for hans solide bidrag med sine kommentarer gjennom 2017. Han har i løpet av perioden også blitt tilknyttet Høgskulen i Volda, og har dermed styrket sin norske tilknytning. Vi ser frem til å høre mer fra han også etter kommentarperioden.

Da kan vi stolt også fortelle våre lesere at dosent Hege Lamark ved Nord universitet blir våre nye faste kommentator gjennom 2018. Vi vil komme tilbake til en ordentlig presentasjon i forbindelse med hennes første kommentar.

Medieforskerlagets medlemmer bidrar også i bøker, som forfattere og redaktører. Vi byr derfor som normalt også på anmeldelse av noen av disse i dette nummer.

God lesing!