Denne høsten ble innledet med fanfarer i Bergen for å innvie byens nye Media City. Der har flere ledende mediebedrifter med TV 2 i spissen flyttet inn. Mediestudier ved Universitetet i Bergen har også blitt med på flyttelasset.

Klynge, eller næringsklynge, er ordet som beskriver konseptet. Det gjelder å klumpe sammen bedrifter som er i samme bransje. Det skal være veien til suksess. Samlokalisering forventes å gi utvikling, innovasjon, styrke entreprenørskapet, tiltrekningskraft på talenter og gode ideer, spisse kompetansemiljøene, oppnå konkurransefordeler og vekst i nye arbeidsplasser. Silicon Valley med sine teknologibedrifter er verdens mest kjente slik klynge. Drømmen mange steder er å gjenskape slike dynamikker – om enn i miniatyrformat.

Slike visjoner ligger bak Media City Bergen. Sett fra medieforskningens perspektiv er prosjektet i Bergen spennende fordi dette er en samling av toneangivende og innovative mediebedrifter, og at disse ikke bare er i samme by, men i samme bygg. Og så er det jo det at Universitetet i Bergen har opprettet nye praksisorienterte studier i de samme lokaler. «Dei seks nye UiB-studia er tenkt å samarbeide tett med medieklyngebedriftene dei skal dele hus med,» opplyser universitetet i sin omtale av åpningen.

Universiteter og næringsklynger

Det er ikke nytt at universiteter integreres som en sentral partner i slike klyngeprosjekter. Dette er et uttalt satsingsområde for Norges forskningsråd. De senere årene har de blant annet satset på Universitetet i Agder sitt samarbeid med Sørlandets bedrifter som tilbyr utstyr til den globale olje- og gassindustrien, samt på NTNU med offshoreindustrien på Sunnmøre.

Det nye som er spennende i Bergen er både den ekstreme samlingen inn i en og samme bygning, at man har fått med seg alle de mest toneangivende mediebedriftene i Bergen som TV 2, NRK, BT, BA og Vizrt, samt at Universitetet i Bergen rett og slett legger opp til å bruke dette miljøet som «klasserom» og arena for studentarbeid og forskning.

Mediebedriftene som klasserom

Det har ikke manglet på kritikk fra de akademiske miljøene i planleggingsprosessen. Det har gått på alt ifra at samlokalisering med medieindustrien kan undergrave medieforskningens kritiske uavhengighet, til at man har gitt prosjektet et engelsk navn.

Nå er de aller fleste bedriftene på plass. 220 nye studenter møter opp i Media City Bergen i stedet for på universitetets egen campus. De tilbys seks nye studieretninger som er tilpasset de nye mulighetene. Sammen med undervisere og forskere skal de utgjøre den akademiske delen av dette fagmiljøet. Vi gratulerer med åpningen, og så ser vi spent frem til resultatene. Testen blir om de følger opp med studenter som blir godt kvalifiserte og forskningsresultater som beviser at man får til noe ekstraordinært som følge av å bo sammen.

Man skal heller ikke undervurdere at hvis Bergen får til den forespeilede vitaliseringen, vil det også stimulere andre byer med medievirksomheter og medieforskning til å ta seg sammen og finne på noen nye løft. Eller hva sier dere landet rundt om det?

TV 2 feirer jubileum

TV 2 feirer i høst også sitt 25-årsjubileum samtidig som de kommer inn i nye lokaler. Begge deler er egnet som anledning til å se både bakover og fremover. Vi markerer denne begivenheten med en historisk orientert artikkel av medieforskerne Gunn Enli og Trine Syvertsen som har fulgt denne TV-kanalen gjennom flere forskningsprosjekter over mange år. Basert på både nyinnsamlet materiale og noe de har hatt fra tidligere forskning gir de oss innblikk i hvordan de fem sjefredaktørene opp igjennom disse årene har tenkt og lagt sine strategier, i en tid med store brytninger omkring hva en slik TV-stasjon skal være, både som allmennkringkaster med demokratiske ambisjoner og med digital utvikling som endevender både teknologien og hvordan seerne opptrer.

Utover dette er vi fornøyde med å kunne tilby en mangfoldig utgave av Norsk medietidsskrift. Den neste artikkelen, av Fanny Duckert og Kim Edgar Karlsen, er et godt eksempel på hvordan medieforskningen samler ulike disipliner. De forsker på psykologi og har vel egentlig vært utenfor det tradisjonelle fagfellesskapet av medieforskere. Her gir de oss innsyn i hvordan det oppleves å være medieoffer. De har intervjuet personer som har opplevd det å stå i begivenhetenes sentrum når nyhetsskandalene har rullet. Noen er traumatisert, andre har fått en ny plattform i livet, og det er i det hele tatt mange og varierte erfaringer.

Forvirrings-forskning og debatt

Forvirringsfilm er tema for det tredje vitenskapelige bidraget, skrevet av Audun Engelstad. Det handler om filmer og også dataspill som bevisst bruker forvirring som virkemiddel. Filmen Babycall (2011) er utgangspunktet. Så forespeiler forfatteren oss innsyn i hvordan filmskaperen bruker løgnaktige fremstillinger, drøm, hallusinasjoner, psykoser, syner og profetier, bevissthetsforskyvninger, tidssammensmeltninger, og sammenføyning av parallelle verdener.

Betalingsmurene i digitale medier får gjennomgå i debattinnlegget fra Asle Rolland. NMT ønsker meningsbrytning i aktuelle debatter. Her har vi fått et bidrag som problematiserer mediene som et offentlig gode med offentlige bidrag og hvordan de utvikler sine nye digitale forretningsmodeller.

Vår faste kommentator Oscar Westlund skriver om dynamikken som former fremtidens journalistikk. Det er et resultat av fire ulike logikker; den profesjonelle journalistiske logikken, markedet, deltakelse og samspill med publikum, og til slutt den automatiserende og teknologiske logikken. Konflikter og samspill mellom disse er det som påvirker medieutviklingen.

Og som vanlig kan vi avslutte med presentasjon og anmeldelse av nye bøker for fagmiljøet vårt av norske medieforskere.

Jens Barland

Redaktør