Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
av Jens Barland
Denne høsten ble innledet med fanfarer i Bergen for å innvie byens nye Media City. Der har flere ledende mediebedrifter med TV 2 i spissen flyttet inn. Mediestudier ved Universitetet i ...
Open access
25 år med kommersiell allmennkringkasting
TV 2s historie gjennom redaktørblikket
Vitenskapelig publikasjon
av Gunn Enli og Trine Syvertsen
Norsk TV-virkelighet preges igjen av store endringer. Framtiden til lineær-TV diskuteres, nye aktører endrer konkurransesituasjonen, og selve definisjonen av TV er i endring. Interessen for å se programmer ...
SammendragEngelsk sammendrag

TV 2 feirer 25-årsjubileum i 2017. Da Kong Harald og Dronning Sonja innledet åpningsshowet fra Grieghallen 5. september 1992, ble døren slått opp for en særegen blanding av norsk allmennkringkasting og amerikansk kommersiell massekultur. TV 2 plasserte seg som en hybridkanal mellom tradisjonsrike NRK og kommersielle TV3 og TVNorge. TV 2 var nyskapende og annerledes – som merkevare, programprodusent og samfunnsaktør – men har etter 25 år blitt en del av det etablerte Norge. Artikkelen diskuterer grunntrekk i TV 2s historie og profil basert på intervjuer med de fem sjefredaktørene – fem menn som hver på sin måte har preget norsk offentlighet og fjernsynskultur.

The Norwegian commercial public service broadcaster TV 2 was established 25 years ago, and the anniversary makes it relevant to investigate the development of TV 2 within the frames of Norwegian media policy and the commercial TV market. TV 2 represented innovation and freshness as an institution, a brand and a media producer. The article is based on qualitative interviews with the five editors-in-chief with authority to manage TV 2 through different periods of its 25 years. Main perspectives in the study are market competition, program policy and media policy. A key finding is that TV 2’s position in the Norwegian media landscape has changed as the institution has become well-established and now seeks alliances with the state, but that the key formula of the media company is still highly recognizable.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Kim Edgar Karlsen og Fanny Duckert
SammendragEngelsk sammendrag

Mediene har i økende grad fått mer nærgående fokus på enkeltpersoner, men det foreligger lite systematisk kunnskap om hvordan det oppleves å bli utsatt for et mediedrev. Vi har dybdeintervjuet 43 personer som gjennom sin yrkesrolle har blitt utsatt for medienes kritiske søkelys. Fokus har vært på hvordan mediesaken påvirket deres livskvalitet og helse, på kort og lang sikt. Deltakerne var i utgangspunktet oppegående, ressurssterke personer. Samtlige opplevde sterk økning i belastning og reduksjon i livskvalitet under mediesaken, men intensiteten varierte. Belastningsfaktorer var de direkte møtene med journalister, ventetiden før oppslag og selve oppslagene. Felles var opplevelser av tap av kontroll, manglende oversikt og stor uforutsigbarhet. De aller sterkeste belastningene var knyttet til invadering av privatsfære og sterkt negative, personlige tilbakemeldinger i det offentlige rom. Oppfølging etter 4–5 år viste at de fleste hadde lagt opplevelsen bak seg, men fortsatt opplevde majoriteten sterke følelsesmessige reaksjoner når de møtte saken igjen.

Critical media exposure has become more usual, but little is known about the reactions of individuals being subject to a media hunt. In-depth interviews have been conducted with 43 persons, initially competent and well functioning, who in their professional roles had been subject to critical media exposure. The focus was on how the media exposure had influenced their health and quality of life. All participants experienced high levels of stress and low quality of life during the media exposure, albeit of varying intensity. Special risk factors were the interactions with the journalists, waiting for the articles, and the content of the articles themselves. Common experiences were loss of control and helplessness. The strongest stress was related to invasion of their private spaces and being subject to strong negative characterisations in the public space. Follow-up interviews of one third of the sample four to five years later demonstrated that most participants had coped with the stress and moved on with their lives. However, readdressing the media exposure brought up strong emotional reactions.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Audun Engelstad
SammendragEngelsk sammendrag

Løgnaktige fremstillinger, drøm, hallusinasjoner, psykoser, syner og profetier, bevissthetsforskyvninger, tidssammensmeltninger og sammenføyning av parallelle verdener. Dette er tematiske omdreiningspunkter i en rekke filmer og fjernsynsserier, samt dataspill, fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Denne artikkelen vil gi en diskusjon av forvirringsfilm (engelsk: mind-game film) og hvordan denne vektlegger det uforklarlige og rystende, for deretter å drøfte fortellerbegrepet for film, og hvordan nærværet av en upålitelig forteller gjør seg gjeldende. I dette skjæringspunktet, mellom det karakterene ser og opplever, og det som virker å være en nøytral observasjon av karakterene – men som potensielt er feilaktig – ligger diskusjonen om filmens forteller og denne fortellerens status. Begrepsavklaringer utgjør imidlertid ikke i seg selv en endelig hensikt, de skal også tjene et formål i analytisk sammenheng. De estetiske grepene inngår i et samspill med historiens meningsbærende innhold. Dette vil belyses gjennom en analyse av Pål Sletaunes Babycall (2011), som tematiserer omsorg og mishandling i nære relasjoner.

Deceptive portrayals, dreams, hallucinations, states of psychosis, visions and prophesies, cognitive displacements, blended timelines, and conflations of parallel worlds: these are some of the themes and motives underpinning a whole range of films and television series, as well as computer games, from the mid-1990s until the present. This article will discuss the mind-game film and the way it places the inexplicable and the uncanny at the forefront of its narration. Thereafter the concept of the filmic narrator, and the presence of an unreliable narrator agent, will be given attention. This discussion of the status of cinematic narrator is centered at the juncture between what characters see and what they experience, and what functions as a neutral observation of the characters—but which is potentially false. However, the theoretical terms are not an end-point in themselves; rather, they will also serve as a means of analytical assessment. The aesthetic traits engage with what the stories mean, and how they create meaning. This will be illustrated thorough an analysis of Pål Sletaune’s feature film Babycall / The Monitor (2011), a film that deals with care and abuse in families.

Debatt
Open access
av Asle Rolland
Teorien om opplagsspiralen er ettertrykkelig død som begrunnelse for pressestøtten. Men ønsket om statlig pressestøtte har evig liv. Støtten trenger ny begrunnelse, og en sterk kandidat er teorien om journalistikk ...
Bokmelding
Open access
av Birgitte Kjos Fonn
Når mediene endrer seg, endrer også idealene seg. Men hvor mye, og på hvilken måte? Antologien fra 2016 er et omfattende forsøk på å gi en slags værmelding for de kommende ...
Open access
av Aina Landsverk Hagen
Å studere sosiale medier kan sammenliknes med å studere et «‘moving target’ eller et ‘bytte i bevegelse’ på norsk», skriver Ingrid Lønrusten Rogstad i boka . Dette er en presis beskrivelse ...

3-2017, årgang 24

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Jens Barland, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

BokmeldingsRedaktør

Ivar John Erdal, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Eiri Elvestad, Høgskolen i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, Høgskolen i Oslo og Akershus

Yngvar Kjus, Universitetet i Oslo

Birgit Røe Mathisen, Nord universitet

Jon Raundalen, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaksjonssekretær

Nina Kvalheim, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidskriftet støttes av Norges forskningsråd og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon