Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Levende diagrammer og zoombare kart

Datavisualisering som nyskapende fortellerform i journalistikken
Professor, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder.

Data visualization works – in a journalistic context – to make statistics and other forms of quantitative data accessible and meaningful to a wide audience. Charts, graphs and maps stimulate the senses through forms, colours and – in digital contexts – animation, and promise an effective communication of complex facts. However, the techniques applied can also lead to confusion and distrust, and they require specific insights from both producers and readers. Through analysis of 17 data visualizations, this study examines how such visualizations work as a distinctive text and media type on Norwegian news sites. How do they create meaning, and how do they influence journalism as a genre and as a discursive practice?

Keywords: Data visualization, Digital journalism, Discourse studies, Visual literacy, Genre innovation

Innledning

Datavisualiseringer – i form av fargerike grafer, diagrammer og kart i en rekke varianter – er en teksttype som vinner terreng i mange sjangre, bl.a. i offentlig informasjon, i næringslivet, i skoleverket – og i journalistikken (Cairo, 2013; Kennedy, Hill, Allen og Kirk, 2016a ; Weber, 2016; Engebretsen og Weber, 2017). Denne utviklingen har flere årsaker. I vårt digitale nettverkssamfunn er det blitt langt lettere å innhente statistikk og andre typer data fra så vel offentlige som private kilder. Samtidig gjør digitale verktøy det stadig enklere å formidle dataene i en visuell form som gjør det lettere å oppfatte mønstre i tallmaterialet (Manovich, 2011; Engebretsen, 2013). I tillegg finnes det et økende politisk press i retning av at alle offentlige data skal være både tilgjengelige og anvendelige for samfunnets borgere.1

Innen nyhetsmediene har det i de senere år vokst frem flere former for datastøttet journalistikk, der visualiseringer av datasett ofte spiller en sentral rolle (Gynnild, 2013; Lewis og Westlund, 2015; Weber og Rall, 2012). Journalister med spesialkompetanse i å innhente og analysere data lager faktaorientert journalistikk om alt fra skoleresultater, trafikk- og kriminalstatistikk til klimautslipp, migrasjon og global handel. Slike saker kan være interaktive og utforskbare på måter som aktiverer leseren og – på sitt beste – gjør henne i stand til å relatere tallene til sitt eget liv. Samtidig kan «klassiske» nyhetsfortellinger, som er vinklet og spisset for å være poengterte og lesverdige, bli sterkere forankret i en bredere kontekst ved at kart, tidslinjer og andre grafiske elementer blir integrert i den lineære fremstillingen (Karlsen og Stavelin, 2014).

Slike produksjonsprosesser kan være teknisk og designmessig krevende og innebærer ofte et tett samspill mellom ulike typer ekspertise. Programmerere og grafisk designere samarbeider i team med journalister og fotografer. Dette samvirket innebærer at det nettopp innen den journalistiske sektoren finner sted en særlig hurtig utvikling av fortellerformer basert på datavisualisering. Nye konvensjoner er i gryende utvikling, samtidig som konvensjonene knyttet til tradisjonell, «flat» grafikk fremdeles utgjør et semiotisk grunnfjell. I mange mediehus anses de nye grafisk baserte teksttypene som så viktige for fremtidens journalistikk at personer med spesialkompetanse innen digitale og visuelle fortellerteknikker blir prioritert ved nyansettelser.2

En særegen tekst- og medietype

Utviklingen gjør det nødvendig å bygge ny kunnskap om datavisualisering som særegen tekst- og medietype. Det finnes en rekke problemfelt der kunnskap er etterspurt, ikke minst knyttet til spørsmål om effektivitet og formgivning (se bl.a. Tufte, 2001; Few, 2012; Cairo, 2013 og 2016; Lima, 2011) og til hva slags situasjonelle og emosjonelle forhold som påvirker forståelsen og utbyttet av datavisualiseringer (Kennedy og Hill, 2017; Kennedy et al., 2016a).3 Denne artikkelen tar på sin side utgangspunkt i at datavisualisering er en diskursiv ressurs, som i sine nye digitale former – og ikke minst i en nyhetskontekst – er mangelfullt beskrevet. Diagrammer, grafer og kart benyttes til å forklare, overbevise og fortelle historier – slik også ord og fotografier gjør. Men det skjer på andre måter, alt avhengig av de koder og konvensjoner som benyttes i visualiseringen (jf. Kennedy, Hill, Aiello og Allen, 2016b). Forskningsspørsmålene som denne studien søker å besvare, er disse: Hva kjennetegner det visuelle uttrykket til datavisualiseringer anvendt på ledende norske nyhetsnettsteder, og hva slags meninger, handlinger og diskursive funksjoner kan knyttes til disse uttrykkene?

Det empiriske materialet som benyttes for å belyse denne problemstillingen, består av 17 utvalgte datavisualiseringer fra norske nyhetsnettsteder. En av dem er utvalgt for nærlesing, som en «ledetekst», mens de øvrige 16 benyttes som et komparativt korrigerende breddemateriale. Målet med studien er primært å vise hvordan datavisualiseringer faktisk benyttes som en semiotisk og diskursiv ressurs i dagens nettbaserte nyheter. Avslutningsvis inviteres det også til en kort refleksjon rundt de sjangermessige implikasjonene av denne visuelle praksisen. Forhåpentligvis kan analysen være av interesse for både forskere og praktikere innen journalistikk, medieutvikling og visuelle fortellerformer.4

Teoretiske og metodiske rammer for studien

Denne studien er basert på grunnleggende prinsipper innen sosialsemiotisk diskursanalyse. Den analyserer konkrete ytringers potensialer for meningsskaping og deres øvrige funksjoner i de sosiale og kulturelle kontekstene de inngår i. Denne tilnærmingen til tekster kan spores tilbake til den australske lingvisten Michael Halliday (Halliday, 1978). Hans teorier om meningsskaping gjennom verbale ytringer er videreført i multimodale og mediale kontekster bl.a. av Gunther Kress og Theo van Leeuwen (Kress og van Leeuwen, 2006; van Leeuwen, 2005). Studien er metodisk også inspirert av Norman Faircloughs modell for kritisk diskursanalyse (Fairclough, 2003). I praksis betyr det at analysen først fokuserer på ulike former for meningsdannende strukturer i selve visualiseringen (det visuelle fenomenet), og på de diskursive roller og interaktive funksjoner som kan knyttes til den medierte ytringen (den visuelle begivenheten). Til slutt drøftes (kort) hvilke implikasjoner funnene på disse tekstnære nivåene har på høyere kontekstnivåer, i første omgang på utviklingen av den sjangeren og den sosiale praksisen der datavisualiseringen inngår som et tekstelement.5

Tre typer mening

I sosialsemiotikken skilles det mellom tre typer mening, en inndeling som refererer til hvordan ulike aspekter ved en ytring relaterer seg til ulike aspekter ved konteksten: til verden, til deltakerne i diskursen og til de tekstuelle og mediale ressursene som tas i bruk i ytringen. Ideasjonell mening handler dermed om hva ytringen forteller/påstår omkring det temaet som omtales. Mellompersonlig mening handler om hva slags sosiale roller og relasjoner som etableres eller endres gjennom ytringen, mens komposisjonell mening handler om hvordan semiotiske og mediale ressurser benyttes for å skape helhet og sammenheng i teksten (Halliday, 1978; Kress og van Leeuwen, 2006). Alle disse tre meningsformene finnes uttrykt i enhver meningsfull ytring, fra et avvisende skuldertrekk til en helaftens spillefilm – men de realiseres (åpenbart) på svært ulike måter. Hvordan realiseres de i en datavisualisering?

Mens semiotiske tilnærminger til en ytring leder til et fokus på forholdet mellom sansbart uttrykk og potensialer for meningsskaping, leder estetiske tilnærminger til en sterkere oppmerksomhet mot selve den sansemessige erfaringen som det materialiserte uttrykket muliggjør.6 Det er imidlertid ikke uvanlig å kombinere de to tilnærmingene, og i det nevnte rammeverket kan estetiske perspektiver særlig knyttes til komposisjonell mening (jf. Engebretsen, 2007). Dette kan man gjøre fordi komposisjonell mening omfatter visuelle elementer som skaper kontraster og relasjoner, blikkstyring og lesestier – og som derved også gir uttrykket en særegen estetisk identitet. Når det gjelder datavisualiseringer, er det estetiske uttrykket særlig interessant siden spekteret av visuelle metaforer er svært vidt og siden de sanselige aspektene ved uttrykkene ofte fungerer som markante blikkfang. Visse typer datavisualiseringer ligger åpenbart i skjæringsfeltet mellom kunst og informasjon, noe som gjenspeiles på internasjonale nettsteder som Information is Beautiful Awards, Visual Complexity eller nyhetsdesignernes egen årlige konkurranse innen nyhetsgrafikk, Malofiej.7

Ytterligere en side ved digitale datavisualiseringer er at de ofte inviterer til kroppslig handling i form av menyvalg, lenkeklikking eller bruk av søkefelt. I en helhetlig analyse av slike tekstobjekter kan man derfor supplere den sosialsemiotiske analysen med handlingsorientert medieanalyse basert på teori om ulike former for interaktivitet. Sally McMillan skiller eksempelvis mellom tre typer interaktivitet, der den individuelle brukeren i varierende grad kan ha innflytelse på selve tekstinnholdet som vises på skjermen, på hvordan samspillet med andre mennesker foregår, og på hvordan datamaskinen veksler mellom å tilby en distansert og kontrollerende eller en oppslukende og medrivende medieopplevelse (McMillan, 2006; se også Engebretsen, 2008). I vår sammenheng er dette relevant i forhold til å beskrive presist hvordan brukeren inviteres til å innta en aktiv eller en passiv rolle i møte med den visuelle ytringen, og hva slags nivåer en eventuell aktiv rolle kan utøves på.

Oppsummerende kan vi dermed si at metoden som anvendes i studien, benytter sosialsemiotisk diskursanalyse som hovedramme, supplert med relevante elementer av estetisk analyse og analyse av teknologisk betingede interaksjonsmuligheter.

Materialet

For å kunne kombinere en utforskende og en registrerende tilnærming til fenomenet vi skal undersøke, er først én enkelt visualisering valgt ut for nærlesing. Hensikten med nærlesingen er å undersøke hvordan de tre basale meningsformene og de medialt betingede interaksjonsformene realiseres i en digital datavisualisering som både er dynamisk og interaktiv. Resultatene fra nærlesingen blir deretter utgangspunkt for en mer registrerende analyse av et større antall visualiseringer hentet fra et utvalg av relevante nyhetsnettsteder. Utvalget er strategisk basert, ut fra kriterier om bredde (både nasjonale og regionale nyhetshus er representert, samt både avisbaserte og kringkastingsbaserte) og om posisjon i det nettbaserte mediebildet (det er valgt ledende nyhetsnettsteder, målt ut fra trafikktall)8. Ut fra en helhetsvurdering er nettstedene til følgende nyhetshus utvalgt: NRK, Aftenposten, VG og Bergens Tidende. Fra hvert av disse fire nyhetshusene er det valgt fire datavisualiseringer publisert i perioden januar 2015 til mars 2016. Tekstene er plukket ut dels på grunnlag av lister tilsendt fra de aktuelle redaksjonene, og dels på grunnlag av samlesider som finnes på enkelte av de utvalgte nettstedene. Det endelige utvalget er gjort med tanke på at ulike typer visualiseringer bør være representert, for å sikre en viss bredde i materialet som undersøkes.9

Breddematerialet kan dermed ikke karakteriseres som representativt for datavisualiseringer på norske nyhetsnettsteder. Det er likevel såpass rikt at det egner seg for å gi indikasjoner på bredden og virkemåten til datavisualiseringer fra toneangivende norske mediehus.

Teksten som er utvalgt for nærlesing, er også hentet fra en av de nevnte nyhetsnettstedene, nemlig vg.no. Den er valgt fordi den utgjør en selvstendig tekstenhet, den er semiotisk kompleks og den har elementer av både interaktivitet og animasjon. Den fremstår derfor som et godt eksempel på nyskapende bruk av datavisualisering i journalistikken.

Den utvalgte datavisualiseringen er titulert «Derfor stopper toget». Et team på fire personer med spisskompetanse innen research, visuell design og programmering har innhentet data fra en rekke offentlige kilder, som Jernbaneverket, NSB og Statens Kartverk, og laget en applikasjon som viser alle tilfeller av forsinkelser som forekom på norske jernbanelinjer i 2014. Gjennom den interaktive visualiseringen kan brukeren se nøyaktig hvilket tog som stoppet hvor, hvor lenge forsinkelsen varte, og av hvilke årsaker den inntraff – for hver enkelt dag i året.

Illustrasjon 1.

Publisert i april 2015 på vg.no. http://www.vg.no/spesial/2015/togstopp/. Oppdaterte data fås ved å sette inn høyere årstall i nettadressen.

Beskrivelse av togstopp-saken

Denne «VG-spesialen» er sammensatt av flere deler. Ved innlogging møter man først en velkomstplakat som kort forteller hva saken handler om, og tilbyr en startknapp – alt plassert oppå et nedtonet fotografi som viser en stor menneskemengde ved siden av en rad av busser. Når man klikker på startknappen, kommer selve applikasjonen i forgrunnen. Den har en tredelt komposisjon, der et zoombart kart danner bakgrunn, et stort menyfelt ligger oppe til venstre i kartet, mens en tidslinje – i form av et lite lokomotiv som «kjører» på en «skinnegang» – ligger under kartet. På den delen av kartet som viser det norske fastlandet, finnes det sirkler i ulike størrelser og i tre ulike farger. Om man klikker på en av sirklene, dukker det opp en pop-up-boks som gir detaljinformasjon om aktuelle togstopp på en bestemt stasjon på en bestemt dato.

I denne delen har vi altså topografisk kart, farger og geometriske figurer som dominerende modaliteter og ord og tall som mindre prominente modaliteter. Kjernefunksjonen i visualiseringen er at sirklenes størrelse angir varigheten av et bestemt togstopp, fargen angir årsaken til stoppet, og kartposisjonen angir hvilken stasjon forsinkelsen er registrert på. Brukeren kan velge om hun vil benytte autofunksjonen og la toget kjøre gjennom tidslinjen på ett år – med medfølgende raske endringer i sirklenes fargemønstre på kartet – eller om hun vil styre dynamikken manuelt ved å plassere toget på den datoen hun er interessert i ved hjelp av datamus eller pekeflate. Datoen løper synlig midt på tidslinjen enten toget går på automatikk eller man trekker det frem og tilbake manuelt.

Ruller man nedover siden (eller klikker på knappen «Forklaring og flere valg»), kommer man til et felt der skrift er dominerende modalitet. Skriftfeltet er delt i tre spalter, der den første forklarer hva grafikken viser, den andre forklarer potensielle uklarheter i grafikken, mens den tredje oppgir hvilke kilder som er benyttet – i tillegg til å oppgi hvem som har laget applikasjonen. Ruller man enda lenger nedover, møter man et kommentarfelt, der det ligger et knippe leserkommentarer (i desember 2016 var det fire) med 2–3 responser til hver.

Applikasjonen tilbyr et visuelt uttrykk som ved første møte er egnet til å vekke oppmerksomhet og interesse. Den er innstilt slik at lokomotivet på tidslinjen automatisk settes i bevegelse når brukeren ankommer applikasjonen, med den følge at det blinker heftig i store og små fargerike sirkler på norgeskartet. Resultatet er pirrende for synssansen, men for øvrig nærmest uten informasjonsverdi. Hastigheten i de visuelle endringene gjør at det er vanskelig å oppfatte noe spesielt mønster i dem. I denne modusen forteller ikke applikasjonen annet enn at det er mye togstopp i Norge i løpet av ett år, og med mange ulike årsaker. Man er nødt til å engasjere seg i den interaktive løsningen, gjøre flere typer valg og aktivt utforske navigasjonsmulighetene før visualiseringen gir hensiktsmessig informasjon. Men da kan den til gjengjeld være effektiv i den forstand at den gir hurtig informasjon om hvor ofte toget stopper på den strekningen leseren er mest interessert i, og hva slags årsaker disse stoppene har. Det er også mulig å se hvilke strekninger i landet som er mest utsatt for ulike typer togstopp på ulike tider av døgnet eller året.

Her finnes med andre ord flere lag i ytringens formidlingsstruktur. Det øverste laget tilbyr mest på det estetiske planet og mindre på det informative. Men det er en vekting som gradvis dreies dersom leseren bruker tid og innsats på å utforske systemet.

Hva forteller visualiseringen oss – og hvordan gjør den det?

Ideasjonell mening handler om hvilke prosesser, deltakere og omstendigheter det semiotiske uttrykket refererer til – altså tekstens referensielle funksjon. I multimodale tekster utvikles disse meningsstrukturene dels i den enkelte modalitet (f.eks. et fotografi), dels i samspillet som oppstår mellom de ulike modalitetene. Dette samspillet utgjør ofte et komplekst og ikke nødvendigvis entydig budskap siden det kan være ulike grader av harmoni (koherens) eller spenning (dissonans) i dette samspillet. I motsetning til fotografi er informasjonsgrafikk en reduksjonistisk modalitet i den forstand at kun den informasjonen som er intendert og fokusert, er inkludert i uttrykket. Det er i alle fall oftest et mål, om enn ikke alltid en realitet.10

I denne datavisualiseringen er det ideasjonelle meningspotensialet strengt fokusert. Visualiseringen skal kun svare på følgende tre spørsmål: Hvor og når oppstod det togstopp i 2014? Hvor lenge varte stoppene? Hva var årsaken til stoppene? I denne typen diskursanalyser er man imidlertid like interessert i å undersøke hvordan en ytring kommuniserer som hva som kommuniseres. Dermed er vi over på det sentrale spørsmålet om koder.

Intuitive og ikke-intuitive koder

Et avgjørende spørsmål for forståeligheten til en datavisualisering er hvorvidt kodene som benyttes, er intuitivt forståelige, basert på allment kjente konvensjoner, eller ikke. Hva betyr det at noe er rundt eller firkantet, at noe er blått eller rødt, stort eller lite? Dessuten er det viktig for forståeligheten hvorvidt det er få eller mange koder som skal avleses simultant, og hvorvidt det finnes synlige elementer i visualiseringen som ikke er kodet. I noen tilfeller vil eksempelvis farge, form eller posisjon ikke bære noen bestemt betydning, de er tilfeldig valgt. Eller de kan være valgt for å tilføre komposisjonell mening – skape visuell harmoni eller dissonans, gruppere elementer eller liknende – eller mellompersonlig mening. Farger eller former kan være valgt f.eks. for å appellere til en bestemt målgruppe. Det kan være mange gode grunner til å velge designelementer av slike kommunikasjonsstrategiske årsaker. Men slike valg kan også føre til forvirring siden leseren i utgangspunktet vil anta at alle de visuelle elementene, og deres ulike egenskaper, betyr noe.11

I togstoppsaken kan vi anta at sirklenes posisjon på kartet oppfattes intuitivt som korresponderende med hendelsenes faktiske lokasjon i det norske jernbanenettet. På samme måte er funksjonen til tidslinjen i overensstemmelse med konvensjonen for alle slike tidslinjer – det gjelder også valgmulighetene for automatisk eller manuell modus. At sirklenes størrelse korresponderer med stoppets varighet og at sirklenes farge indikerer stoppets årsak, er derimot tilfeldige (arbitrære) koder, som må innlæres gjennom eksplisitt informasjon. Det vil si at leseren må identifisere hvor på nettsiden denne kodeinformasjon finnes, lese den og deretter relatere den til visualiseringens uttrykk.

I dette tilfellet ligger fargekoden forklart i det lett synlige menyfeltet oppe til venstre i skjermbildet, der leseren inviteres til å filtrere dataene for nærmere utforsking. Det er en god plassering av forklarende informasjon, sett i forhold til både lesekonvensjonen (vi er vant med å starte lesingen oppe til venstre) og til gestaltregelen om nærhet og likhet (elementer som ligger nært hverandre, antas å ha relasjon, likeledes med elementer som likner hverandre – f.eks. i farge, jf. Ware, 2000). Kodeforklaringen vedrørende sirklenes størrelse finnes imidlertid ikke i denne boksen. For å finne den må man rulle nedover til et større tekstfelt under visualiseringen.

Et tekstideal for mange digitale tekster, som ofte er organisert lagvis gjennom lenker eller rullefunksjoner, er at man raskt skal kunne oppfatte hva teksten handler om, og hvordan man kan navigere i den. Dersom tekstens «førstenivå» fungerer slik, er det akseptabelt at man må investere både fysisk og mentalt arbeid for å avdekke tekstens innhold på de lavere nivåer (jf. Engebretsen, 2001). For datavisualiseringer innebærer det at leseren på førstenivå forstår alle sentrale koder godt nok til å kunne avlese visualiseringens basale budskap, mens andrenivå – som krever mer tid og mental innsats – tilfører mer nyansert informasjon om eksakte tall, kildeforhold, avanserte funksjoner etc. I dette tilfellet ville trolig dette idealet vært bedre ivaretatt dersom både fargekoden og størrelseskoden var forklart samlet og tydelig i tekstboksen oppe til venstre.

Visualiseringsprinsipper og kodetyper i breddematerialet

Digitale, zoombare kart synes å være ganske vanlige i nettavisenes visualiseringer av statistisk materiale. I breddeutvalget av 16 datavisualiseringer inneholder fire av dem kartbaserte elementer. Alle er basert på en digital kartressurs som gjør kartet zoombart. Denne ressursen representerer en vesentlig form for interaktivitet, som også gjør uttrykket dynamisk, siden de visuelle datarepresentasjonene på kartet endrer seg parallelt med zoomingen.

Zoombare kart med tilhørende visuelle representasjoner av data lokalisert på kartet, fremstår for vante nettbrukere som en konvensjonalisert og dermed intuitivt forståelig kode i dag. Det vil si; selve kartet og de markerte lokasjonene utgjør en konvensjonell kode, mens kodene knyttet til datarepresentasjonene (geometriske figurer, farger, størrelser), normalt krever eksplisitt forklaring.

I tre av de fire kartbaserte visualiseringene er dataene representert gjennom monoforme, abstrakte representasjoner, nemlig sirkler. Når det kun benyttes én form, antar man at form ikke betyr noe i seg selv. Den er tilfeldig valgt – eller styrt av en intensjon om å skape komposisjonell eller mellompersonlig mening. I to av visualiseringene er sirklene multikrome – altså flerfargede. Da antar man at fargen har betydning, som i togstoppsaken. I saken under (illustrasjon 2) – som handler om illegitime basestasjoner for mobiltelefoni avdekket i Oslo – benyttes sirkler der fargen er kodet, mens størrelsen er ukodet. Det betyr at størrelse ikke bærer ideasjonell mening, mens farge gjør nettopp det. Svarte sirkler betyr «alt normalt», røde sirkler betyr «unormal tilstand». Dette er imidlertid en kode som ikke er eksplisitt forklart. Man antar øyensynlig at leseren selv finner det ut gjennom utprøving og erfaring.

I denne visualiseringen er det også slik at sirklenes fargemetning varierer. Men denne variabelen gir ikke signaler om dataenes verdier, kun om det multimodale samspillet i applikasjonen. De svakt mettede (og små) sirklene markerer basestasjoner som KAN klikkes på, mens de store og fylte sirklene markerer den basestasjonen som nå er i fokus (fordi den ER klikket på), og som korresponderer med tallinformasjonen i tekstfeltet under. Dette er altså en form for komposisjonell mening, som gir signaler om koherens og handlingsmuligheter. Med et såpass innfløkt kodesystem, der det ikke umiddelbart er lett å se hvilke variabler som bærer komposisjonell mening og hvilke som bærer ideasjonell (representativ) mening, kan vi anta at dette er en visualisering som krever en del tid og mental innsats for å bli forstått – også på førstenivå.

Illustrasjon 2.

Publisert 23.06.2015 på Aftenposten.no. Nedlastet mai 2016 fra http://mm.aftenposten.no/2015/her-gikk-mobilalarmene-i-oslo/

Klassiske diagramtyper – som søyle-, kake- og linjediagrammer – er også vanlige på norske nyhetsnettsteder. Disse statistiske «urformene» lar seg oftest produsere raskt ved hjelp av tilgjengelig programvare og fremstår i materialet som relativt enkle å lese.12 Det gjelder i alle fall de som har entydige akseparametre og måleverdier, slik som denne visualiseringen fra NRK.no, som viser forskjeller mellom Oslos bydeler når det gjelder innbyggernes bruttoinntekt.

Illustrasjon 3.

Publisert 04.09.2015 på NRK.no. Nedlastet mai 2016 fra https://www.nrk.no/norge/ti-grafer-som-viser-forskjells-oslo-1.12521009

Denne typen diagrammer, slik vi finner dem i nettavisene, avviker ikke svært mye fra sine analoge og statiske forgjengere i lærebøker, informasjonstrykksaker, populærvitenskapelige magasiner etc. Men ofte har de ulike former for digitalt betinget «ekstrautstyr», slik vi også har sett i eksemplene over. De vanligste formene for digitale funksjoner er pop-up-bokser som gir detaljinformasjon (oftest eksakte tallverdier), og mindre endringer i det grafiske uttrykket som oppstår ved berøring eller klikking.

Piktogrammer, enkle visuelle fremstillinger med en stilisert, ikonisk likhet med sin referent, er et visuelt element som iblant inngår i datavisualiseringer på norske nyhetsnettsteder. I materialet finnes det piktogrammer i to av de 16 sakene. I begge tilfellene er de anvendt for å illustrere kjønn. De to eksemplene (under) illustrerer for øvrig ulike måter å visualisere kjønn på. I en sak om rettslige dommer mot henholdsvis mor og far i forbindelse med foreldrevold benyttes en teknikk der tegnede representasjoner av kvinne- og mannskropper ligger som bakgrunn for informasjon der tall, verbalspråk og tegninger (i dette tilfellet av dokumentbunker) er de bærende modaliteter (se illustrasjon 4). I en sak om kvinnelige og mannlige asylsøkere er det antall kvinnelige og mannlige piktogrammer som benyttes for å visualisere respektive prosentandeler (se illustrasjon 5).

Illustrasjon 4.

Illustrasjonen er hentet fra Aftenposten.no. Publisert 31.01.2016. Nedlastet mai 2016 fra http://www.aftenposten.no/norge/Mor-blir-forstatt-og-unnskyldt-i-retten-10219b.html

Illustrasjon 5.

Illustrasjonen er hentet fra VG.no. Publisert 02.02.2016. 31.01.2016. Nedlastet mai 2016 fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asyl-debatten/slik-var-kjoennsfordelingen-blant-asylsoekere-til-norge-i-2015/a/23605568/

Mellompersonlig mening: Avsenderavtrykk og leserposisjon

Enhver ytring både avspeiler og påvirker relasjonen mellom den som har produsert og distribuert ytringen, og den som mottar, avkoder og responderer på den. Relasjonen kan handle om intensjoner og målsettinger (har partene et felles mål med kommunikasjonen?), om maktforhold (hvem representerer autoriteten, kunnskapen og den institusjonelle makten?) og om interaksjonelle posisjoner (hvem har mulighet til å ytre seg, og på hvilke måter?) (jf. Halliday, 1978; Fairclough, 2003).

Hvordan kan datavisualiseringer påvirke det sosiale og interaksjonelle samspillet mellom redaksjon og publikum, mellom journalist og leser? Datavisualiseringer tilhører en teksttype som i seg selv fremstår som upersonlig og faktaorientert. Et søylediagram vil tilsynelatende ikke gi noen andre avsendersignaler enn eventuelt en opplysning om hva slags kilde dataene er hentet fra. Den vil i utgangspunktet heller ikke omfatte noen direkte henvendelse til leseren ut over kodeinformasjon og eventuelt annen instruksjon om hvordan visualiseringen skal leses. Slik sett vil datavisualiseringer oftest støtte en relasjonstype der avsenderen fremstår som en tilbaketrukket «lærer», den som disponerer og videreformidler informasjonen, mens leseren er «eleven», den som skal lære og forstå. Altså et sterkt asynkront maktforhold. Avhengig av leserens innledende tillitsforhold til nyhetsorganet vil enkelte lesere endog møte visualiseringen med et grunnleggende kritisk, for ikke å si skeptisk, blikk, ut fra en forhåndsantakelse om at statistikk er høyst egnet for manipulasjon og spredning av halvsannheter.13

For at datavisualiseringer, anvendt i en allmenn, journalistisk kontekst, skal appellere til aktiv diskursdeltakelse, til effektiv læring og til reflektert, kritisk lesning, er det derfor vesentlig at det bygges tillit mellom partene i diskursen, og at maktforholdet mellom dem balanseres. Det krever at avsender gir seg til kjenne, at hun viser hvem hun er (f.eks. gjennom valg av visuelle uttrykksformer), og hvordan hun har jobbet for å skaffe til veie og formidle dataene. Dessuten krever det at leseren posisjoneres som en kvalifisert og aktiv diskursdeltaker, ikke bare en passiv mottaker av utvalgte fakta. I denne delen av analysen er vi dermed særlig ute etter å avdekke ulike former for avsenderavtrykk og undersøke hvordan bestemte leserposisjoner blir konstruert.

Tegnede elementer

Togstoppsaken: Her finnes tegnede elementer (tidslinje/navigasjon i form av tog og togskinne), som mykner opp det saklige, men upersonlige preget fra kartet og sirklene. Det bidrar til å synliggjøre en tegner, en menneskelig aktør som har til hensikt å formidle noe, til å gjøre formidlingssituasjonen en anelse «leken», og som signaliserer en avsender som ikke er gravalvorlig.

Det øvrige materialet: Totalt er det minimalt med tegnede elementer. Det nærmeste vi kommer i dette utvalget er den nevnte ikonografien knyttet til kjønnsfremstillinger, samt tegningene av dokumentbunker i Aftenpostens sak om foreldrevold. Disse gir et signal om en menneskelig avsender og et formidlingsønske, men bærer ellers ikke særlig sterke avsenderspor.

Informasjon om opphavspersoner, datakilder og tilgang til grunnlagstall

Togstoppsaken: Saken inneholder klikkbare navn på fire personer som har stått for «Research, utvikling og design». Lenkene leder til deres respektive profilsider på VG.no, som gir relativt fyldig informasjon om deres arbeidsområder, interessefelt og kontaktmuligheter. Vi får dermed mulighet til å danne oss et visst bilde av hvem det er som har utvalgt og tilrettelagt dataene vi utforsker i saken.

Kildene for grunnlagsdataene er også oppgitt, og visse sider ved fremgangsmåten er beskrevet. De eksakte tallene som ligger til grunn for størrelsen på sirklene på kartet, er også gjort tilgjengelig gjennom pop-up-informasjon.

Dette innebærer at leseren i betydelig grad får posisjon som en kyndig samtalepartner, som inviteres til å vurdere fremgangsmåten, avsenderens kompetanse og dataenes kvalitet. De kan også etterprøve visualiseringens etterrettelighet og nøyaktighet gjennom å sjekke grunnlagstall og årsaker og sammenlikne med sirklenes størrelse og farge. En slik kvalitetssjekk er det nok de færreste av leserne som vil gi seg inn på, men i denne konteksten er det muligheten og invitasjonen som er vesentlig fordi den gir leseren en bestemt rolle og posisjon i diskursen.

De andre sakene: I de øvrige 16 sakene som er undersøkt, er praksisen med å oppgi avsenderinformasjon ganske variert. I rundt halvparten av sakene (7) er det oppgitt personnavn samt lenker til epost. Men det står da ikke noe om hva slags funksjoner disse personene har – om de er journalister, grafikere, utviklere eller annet – eller noe mer om deres interesser eller kompetansefelt. I fire av sakene finnes det ingen avsenderinformasjon overhodet. En slik praksis gir næring til oppfatningen om at datavisualiseringer representerer en «ren» og objektiv virkelighetspresentasjon, og ikke en menneskelig formet diskurs. I kun to av sakene finnes det lenker til en form for profilsider knyttet til signaturene, noe som gir fyldig informasjon om personenes oppgaver i mediehuset, mens det i ytterligere to saker står anført presist hva slags funksjon de involverte medarbeiderne har hatt i den aktuelle produksjonen.

Når det gjelder informasjon om kilder for dataene som visualiseres, og tilgangen til selve tallmaterialet som ligger til grunn for visualiseringen, viser det seg at alle de undersøkte redaksjonene har utviklet gode praksiser på dette feltet. Kun i én av de undersøkte sakene mangler kildeinformasjon – en sak i VG.no som visualiserer popularitetsutviklingen til de amerikanske presidentkandidatene.14

I 11 av de 16 sakene får leseren også tilgang til grunnlagstall, enten via lenker eller som integrert informasjon i visualiseringen eller i følgeteksten. I de resterende sakene er slik informasjon ikke så aktuelt som følge av dataenes natur.

Disse resultatene tyder på at etterrettelighet og etterprøvbarhet er verdier som generelt er satt høyt i redaksjonene, og at leserne generelt gis mulighet til selv å vurdere hvorvidt det finnes en klar og entydig forbindelse mellom målte tallverdier og de fargene og formene som skal representere dem.

Opplysninger om fremgangsmåte/metodikk

Tillitsforholdet mellom avsender og mottaker er som nevnt vesentlig i saker som involverer datavisualisering. Denne tilliten er sårbar bl.a. fordi teknologien og arbeidsprosessene som ligger til grunn for en datavisualisering, er mer mystiske og uforståelige for en alminnelig leser enn hva tilfellet er for skrift og fotografi. Mange lesere vil utvilsomt godta et søylediagram som en eksakt virkelighetsgjengivelse uten å stille spørsmålstegn ved valgene som ligger bak. Men mange vil også være skeptiske til metodikken, særlig dersom visualiseringen ikke stemmer overens med deres egne antakelser om virkeligheten. For å tydeliggjøre forbindelsen mellom virkelighetens saksforhold og den grafiske representasjonen kan det være viktig å forklare prosessen bak visualiseringen overfor leseren. Arbeidsprosessen kan gjøres mer «gjennomsiktig» ved at de sentrale stegene i prosessen skrives inn i teksten som omgir visualiseringen, eller ved at det lages en egen reportasje («Slik jobbet vi med saken») eller metoderapport, som gjøres tilgjengelig for leseren gjennom lenker. 15

Togstoppsaken: I et eget tekstfelt like under selve visualiseringen er det inkludert en del metodisk informasjon under rubrikkene: «Hva viser grafikken?», «Merknader» og «Kilder».

De øvrige sakene: På dette feltet spriker praksisene kraftig, skal vi tro indikasjonene som fremkommer i denne studiens breddemateriale. Halvparten av sakene har ingen eller helt minimal informasjon om fremgangsmåten som er lagt til grunn for innhøsting, analyse og utvalg av data samt overføring til et visuelt grensesnitt. Fire av sakene inneholder litt informasjon, integrert i teksten rundt visualiseringen, mens de øvrige fire sakene har mer fyldig metodeinformasjon, plassert i egne «reportasjer» eller i faktarammer tilknyttet visualiseringen. Her skiller for øvrig Aftenposten.no sine saker seg ut med den fyldigste metodeinformasjonen i materialet.

Interaksjonsmuligheter

Denne seksjonen handler om hva leseren selv kan gjøre i samspillet med datavisualiseringen, hva slags aktive handlinger som fasiliteres og inviteres. I en eksplorativ visualisering kan leseren selv utforske tallmaterialet som ligger til grunn for visualiseringen. En underkategori er personaliserte visualiseringer. I disse kan leseren legge inn informasjon i systemet – eget postnummer, yrke eller liknende – slik at visualiseringen fremviser data som har direkte relevans for leserens eget liv.

En annen form for interaksjonsmulighet oppstår når visualiseringen er knyttet til et kommentarfelt, der leseren kan gi verbale innspill til produsentene eller til andre brukere.

Togstoppsaken: Dette er en visualisering som inviterer leseren til aktiv interaksjon på flere måter: A) Hun kan selv styre toget på tidslinjen manuelt og plassere det akkurat på den datoen som hun er interessert i, B) hun kan zoome inn på kartet på den stasjonen/strekningen hun er interessert i, C) hun kan bruke menyfeltet oppe til venstre til å filtrere hva visualiseringen skal vise, og D) hun kan legge inn et stasjonsnavn i søkefeltet. I tillegg er det et kommentarfelt under visualiseringen som inviterer leseren til å stille spørsmål eller dele sine kommentarer med andre lesere.

De øvrige 16 sakene: Seks av dem er klart eksplorative ved at de tilbyr brukerne enten zoombare kart eller søkefelt, slik at de kan innhente data som passer egne behov. Tre andre visualiseringer er delvis utforskbare. De tilbyr store mengder informasjon, som er plassert i flere lag og tilgjengeliggjort gjennom skanning og klikking.

De øvrige visualiseringene er ikke eksplorative. Det innebærer imidlertid ikke at de nødvendigvis er helt statiske i det visuelle uttrykket. De fleste av dem inneholder ulike former for bevegelse eller pop-up-informasjon. Men leseren kan ikke styre disse dynamiske elementene på annen måte enn å starte eller stoppe dem.

Alle de seks eksplorative visualiseringene i materialet er av en slik type at leseren kan zoome inn eller søke opp informasjon som direkte berører henne selv. Altså tilhører de kategorien personaliserte visualiseringer. Dette funnet kan tyde på en praksis der det er nettopp data som har en tydelig egenverdi for leserne – data som gjelder livsnære saksforhold – som velges ut av mediehusene for denne typen visualiseringer. Alle de fire mediehusene er for øvrig representert i denne gruppen av utforskbare visualiseringer.

Praksisen med å utstyre visualiseringer med kommentarfelt synes å være lite utbredt. I materialet er det kun togstoppsaken pluss én sak til som tilbyr leseren denne interaksjonsformen.

Komposisjonell mening: Format, estetikk og multimodalt samspill

Datavisualiseringer kan anta mange ulike formater og estetiske former. De kan stå alene – som i togstoppsaken – og derved fremstå som en selvstendig journalistisk sjanger, eller de kan være integrert i en mer omfattende teksthelhet sammen med andre semiotiske elementer som verbaltekst, fotografier, videosnutter og/eller andre former for grafiske eller auditive uttrykksmidler. Oftest impliserer datavisualiseringer et komplekst multimodalt samspill, både internt i visualiseringen og mellom visualiseringen og andre elementer i teksthelheten.

Deler av dette samspillet er allerede belyst. I denne delen av analysen vil vi se nærmere på estetiske aspekter ved samspillet. Estetikken i et tekstuttrykk og i et medieprodukt påvirker leserens persepsjon av uttrykket og derved ytringens attraksjonsverdi. Attraksjonsverdien handler dels om å skape oppmerksomhet (man blir attrahert), dels om å gi «lesebehag» (den oppleves som attraktiv).

En rekke faktorer spiller inn på datavisualiseringens attraksjonsverdi, og derved på dens rolle i teksthelhetens estetikk. Noen åpenbare faktorer er disse: visualiseringens plassering i teksthelheten (øverst, nederst eller midt i?), størrelse (fyller den hele skjermen eller bare en liten del?), fargebruk (sterke eller avdempede farger?), form (ikoniske eller abstrakte former? Konvensjonelle eller ukonvensjonelle former?) og dynamikk (statisk eller animert uttrykk?). På samme vis som et stort oppslått fotografi vil påvirke attraksjonsverdien i en nyhetsreportasje, vil en datavisualisering gjøre det samme – men ut fra andre mekanismer. Mens et fotografi i hovedsak attraherer gjennom sin ikonisitet – betrakteren opplever å komme tett innpå et annet menneske, et objekt eller et landskap (i den visuelle retorikken kalt mediert evidens) – vil en datavisualisering attrahere gjennom samspillet mellom farger og (oftest) abstrakte, ikke-ikoniske former samt eventuelt bevegelse.16

I denne delen av analysen undersøker vi dermed hva slags rolle visualiseringen spiller for estetikken i den teksthelheten den inngår i, og på hvilke måter den gir persepsjonsmessig attraksjonsverdi.

Togstoppsaken: Visualiseringen fungerer som et selvstendig tekstprodukt, den inngår ikke en i en overgripende reportasje. Den fyller hele skjermflaten og får dermed sannsynligvis full oppmerksomhet av leseren.

Visualiseringen omfatter tre visuelle elementer, som alle bærer vesentlige funksjoner, og som derfor er tillagt ulike attraksjonsfaktorer. Hovedelementet er kartet med sirklene. Her fungerer både de sterke fargene og dynamikken i sirklene som sterke attraksjonsmekanismer. Det er imidlertid viktig at leseren også raskt får øye på menyboksen til venstre, og her vil de sterke og kontrastrike fargene i boksen trolig bidra som oppmerksomhetsfangere, selv om de ikke opptar så mye plass. Likeledes utgjør det svarte toget og togskinnene et visuelt attraksjonselement, både gjennom sin bruk av ikonisitet og gjennom togets bevegelse. Dessuten skaper «skinnegangen» et stabilt og samlende «gulv» for hele visualiseringen. Til sammen skaper disse visuelle faktorene en helhet preget av stabilitet og balanse, samtidig som fargebruken og dynamikken skaper attraherende spenninger. Kombinasjonen av abstrakte former (sirklene) og ikoniske former (kartet og toget) skaper dessuten en estetisk variasjon – som i tillegg har en ideasjonell, symbolsk meningsfunksjon: De abstrakte formene konnoterer dataenes presisjon og objektivitet, mens de ikoniske signaliserer en nærhet til et miljø (den norske topografien) og et bestemt virksomhetsfelt (jernbane).

De øvrige sakene:

– Integrasjon med en større sakshelhet

Fem av de 16 visualiseringene i breddematerialet står enten helt alene (to) eller inngår i sammensetninger med andre visualiseringer. De øvrige 11 visualiseringene samspiller med andre modaliteter i mer sammensatte reportasjer. I kun to av disse er visualiseringen posisjonert som blikkfang i toppen av saken. I fem av sakene er de posisjonert midt i oppslaget, gjerne omgitt av fotografier eller videoklipp som tar vel så mye oppmerksomhet. I to saker er visualiseringen plassert helt i bunnen av oppslaget.

Det forhold at det benyttes en datavisualisering, innebærer med andre ord ikke automatisk at den gis stor synlighet i saken. På samme måte som med modaliteten fotografi vil visualiseringens visuelle fremtredenhet på skjermflaten variere kraftig.

– Størrelse og fargebruk

I de fleste sakene benyttes kun én bred spalte midt på skjermflaten til artikkelinnholdet, mens sidespaltene benyttes til annonser eller tomrom. Ingen av de undersøkte visualiseringene er så små at de ikke fyller ut spaltebredden i hovedspalten. De fleste visualiseringene er videre preget av en dempet fargebruk, men dog såpass markert at fargene i seg selv likevel egner seg til å vekke leserens oppmerksomhet. Tre saker skiller seg ut ved at det er benyttet en rik fargepalett, i likhet med togstoppsaken. Men i alle sakene er fargene godt avstemt og tilpasset nettstedets øvrige fargeprofil.

–Dynamikk

De færreste visualiseringene i breddematerialet er dynamiske på en slik måte at bevegelsene har en ideasjonell funksjon, altså at de i seg er betydningsbærende. I tillegg til togstoppsaken er det kun én av visualiseringene i materialet som har en slik form for dynamikk. Den er publisert i BT.no og viser utviklingen i et mosjonsløp i Bergen gjennom en automatisert tidslinjefunksjon.17

Imidlertid er det mange visualiseringer – hele ni av 16 – som har en form for overgangsdynamikk. Ved klikking eller berøring på visse felter reagerer visualiseringen med en form for visuell endring – uten at bevegelsen har noen annen funksjon enn å markere en overgang. Funksjonen kan sammenliknes med animerte overganger mellom lysbildene i en Powerpoint-presentasjon.

I tillegg er det fem av visualiseringene som benytter zoombare kart, noe som også innebærer en form for visuell dynamikk. I disse tilfellene fungerer dynamikken primært som et navigasjonsinstrument, og man kan ikke si at bevegelsen signaliserer et meningsbærende element i seg selv.

– Visuelle objekter og metaforer

Når det gjelder kategoriene av visuelle objekter som benyttes som bærende elementer i visualiseringene, indikerer materialet en betydelig variasjon. I halvparten av tilfellene baseres visualiseringen på abstrakte, geometriske figurer. Tre er basert på søyler, tre bruker linjediagram, én bruker kakediagram og én bruker et nettverk av sirkler. To av tilfellene er også basert på enkle geometriske figurasjoner, men likevel med et element av metaforikk som tilfører estetikken et særskilt lag av symbolsk betydningsinnhold: i én brukes en mosaikkmetafor (mosaic plot) for å illustrere fordeling av demografiske data, i den andre brukes en tidslinje for å vise utvikling i et mosjonsløp.18 De øvrige seks visualiseringene bruker ulike former for ikoniske figurasjoner – i hovedsak kart. Fire visualiseringer omfatter zoombare kart, hvorav to i kombinasjon med sirkler som posisjoneres på kartet. De to siste visualiseringene bruker ulike former for stiliserte tegninger som bærende visuelt element.

Oppsummering og drøfting

Hvordan har så denne undersøkelsen bidratt til å belyse de store spørsmålene vi reiste i innledningen – om de journalistiske datavisualiseringenes formelle kjennetegn, deres semiotiske potensialer og deres diskursive funksjoner? Vi har sett at det ideasjonelle innholdet i datavisualiseringene, det som visualiseringene skal fortelle oss om verden, er strengt fokusert. Visualiseringene er laget for å svare på enkelte klart definerte spørsmål, og svaret skal ideelt sett angis presist gjennom koder som enten er intuitivt forståelige eller entydig og eksplisitt forklart. De visuelle formene omfatter zoombare kart, abstrakte geometriske former som sirkler og rektangler samt enkelte innslag av ikoniske elementer. De geometriske formene forekommer både i form av «klassiske» diagramtyper som søyle-, kake- og linjediagrammer og i mer kreative varianter. Visualiseringene evner i mange tilfeller å tilføre relevant statistisk faktakunnskap til temaer som er aktuelle i nyhetsbildet.

Mange av visualiseringene i materialet krever imidlertid både tid og betydelig mental innsats fra leserens side. Det kan være en krevende oppgave å avlese de visuelle mønstrene som skal indikere trender og sammenhenger, eller å forstå nøyaktig hvordan visuelle, verbale og numeriske koder henger sammen. Systemet av konvensjoner og normer er enda ikke så velutviklet på dette feltet at alle deltakerne – både på produksjonssiden og mottakersiden – deler en udiskutabel forståelse av forholdet mellom uttrykk og innhold. Det krever også betydelig innsikt i prosessen som ligger bak en datavisualisering for å kunne avlese den med et kritisk blikk. Muligheter for retorisk manipulering finnes i alle ledd av prosessen (Hullman og Diakopoulos, 2011). Dermed blir spørsmål knyttet til tekstkyndighet – gjerne omtalt som literacy, også i den norskspråklige litteraturen (Skjelbred og Veum, 2013) – sentrale i den videre utviklingen av datavisualisering som diskursiv ressurs i allmenne mediesjangre. Styrking av multimodal literacy er for øvrig en av drivkreftene bak den teoribyggingen som foregår innen sosialsemiotikken, den analytiske retningen som denne undersøkelsen bygger på (jf. Jewitt og Kress, 2003).

I en intervjustudie med redaksjonelle ledere og designere oppga flere av informantene at noen av deres mest påkostede og avanserte datavisualiseringer hadde hatt skuffende lave besøkstall (se note 2). For at en diskursdeltaker skal være motivert for å bruke tid og krefter på engasjere seg i en komplisert tekstytring, er opplevelsen av tillit og likeverd viktige verdier (Halliday, 1978). Bygging av tillit og likeverd berører forhold som ble rubrisert under mellompersonlige meninger i undersøkelsen. Analysen viste at det visuelle uttrykket i seg selv oftest er abstrakt og «objektivisert», og i liten grad bærer spor av en personlig avsender. Men en del av sakene byr på tilleggsinformasjon om både opphavspersoner, kilder og fremgangsmåter – noe som bidrar både til relasjonsbygging og til å gi leseren en opplevelse av å bli tatt alvorlig som en kvalifisert deltaker i diskursen. Denne praksisen er imidlertid sterkt varierende i materialet og indikerer at den mellompersonlige meningsdimensjonen har et betydelig utviklingspotensial i den videre utviklingen av datavisualisering i journalistikken.

Hva så med de spesifikt digitale funksjonene, de som handler om interaktivitet og kroppslig deltakelse, samt animasjon og dynamikk i uttrykket? Er disse ytringsformene preget av innovasjon og fornyelse, som indikert i denne artikkelens undertittel? Eller handler de mest om å gjenskape tradisjonell papirgrafikk på skjermen?

Materialet indikerer at datavisualisering i de nettbaserte nyhetsmediene fremtrer med en stor bredde når det gjelder forholdet mellom tradisjon og innovasjon. Omkring halvparten av visualiseringene tilbyr leseren et fysisk og diskursivt handlingsrom gjennom muligheter til å zoome inn på et kart, styre en posisjon på tidslinjen manuelt, klikke seg mellom ulike nivåer i en visuell fremstilling eller kommentere visualiseringens innhold verbalt. Med unntak av det siste punktet innebærer alle disse interaktive mulighetene at den todimensjonale grafikken tilføres en tredje dimensjon, som kan være relatert enten til tid eller rom, eller til ulike nivåer i et innholdshierarki. Denne funksjonaliteten gjør det mulig for leseren å håndtere langt mer informasjon på en liten skjermflate enn hva som ville vært mulig i en papirbasert grafikk. Dessuten innebærer de interaktive funksjonene ulike former for bevegelse i uttrykket som fremtrer på skjermen, med den sansestimulansen dette innebærer. Interaktive og dynamiske datavisualiseringer representerer derfor elementer av innovasjon på den journalistiske diskursarenaen både i kraft av sitt tekstuelle uttrykk og i kraft av sitt potensial for å utvide leserrollen i retning av en mere aktivt utforskende og evaluerende rolle.

Om disse innovative elementene vil vokse seg betydningsfulle og sette et gradvis sterkere preg på de aktuelle arenaene, er foreløpig uvisst. Men de er utvilsomt interessante å observere videre, ikke minst i lys av diskusjoner knyttet til journalistikkens etterrettelighet og samfunnsrolle. Det er gode muligheter for at datavisualisering representer en styrking og vitalisering – og til dels en estetisering – av den faktaorienterte journalistikken. Men det er også mulig at en økt vektlegging av objektiviserte data medfører en mindre synlig journalistaktør og en mindre personlig og engasjerende journalistisk diskurs. «Maktbalansen» mellom en objektivisert representasjon av målbare data på den ene siden og journalisten som en synlig fortolkende og kontekstualiserende formidler på den andre er derfor et studieobjekt som fortjener oppmerksomhet i årene som kommer.

Kilder

Cairo, A. (2013). The functional art. An introduction to information graphics and visualization. Berkeley, CA: New Riders.

Cairo, A. (2016). The truthful art. Data, charts, and maps for communication. Berkeley, CA: New Riders.

Engebretsen, M. (2001). Nyheten som hypertekst. Tekstuelle aspekter ved møtet mellom en gammel sjanger og ny teknologi. Kristiansand: IJ-forlaget.

Engebretsen, M. (2007). Digitale diskurser. Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Engebretsen, M. (2008). Langsomt på vei mot en interaktiv nyhetsdiskurs. Norsk Medietidsskrift, 4/2008.

Engebretsen, M. (2013). Visuelle samtaler. Anvendelser av fotografi og grafikk i nye digitale kontekster. Bergen: Fagbokforlaget.

Engebretsen, M. og Weber, W. (2017). Graphic Modes. I C. Cotter og D. Perrin (Red.), Routledge Handbook of Language and Media. London: Routledge (under trykking).

Fairclough, N. (2003). Analyzing discourse. Textual analysis for social research. London: Routledge.

Few, S. (2012). Show me the numbers. Designing tables and graphs to enlighten (2nd ed.) Oakland, CA: Analytics.

Gynnild, A. (2013). Journalism innovation leads to innovative journalism. The impact of computational exploration on changing mindsets. Journalism, 15 (6), s. 713–730. DOI: http://dx.doi.org/10.1177/1464884913486393.

Halliday, M. A. K. (1978). Language as a social semiotic. The social interpretation of language and meaning. London: Arnold.

Hullman, J. og Diakopoulos, N. (2011). Visualization Rhetoric: Framing Effects in Narrative Visualization. IEEE Transactions on Visualization and Computer Graphics, 17 (12).

Jewitt, C. og Kress, G. (2003). Multimodal literacy. London: Peter Lang.

Karlsen, J. og Stavelin, E. (2014). Computational journalism in Norwegian newsrooms. Journalism Practice, 8 (1), s. 34–48.

Kennedy, H., Hill, R., Allen, W. og Kirk, A. (2016a). Engaging with (big) data visualisations. Factors that effect engagement and resulting new definitions of effectiveness. First Monday, 21 (11).

Kennedy, H., Hill, R., Aiello, G. og Allen, W. (2016b). The work that visualisation conventions do. Information, Communication and Society, 19 (6). DOI: http://dx.doi.org/10.1080/1369118X.2016.1153126.

Kennedy, H. og Hill, R. (2017). The feeling of numbers. Emotions in everyday engagements with data and their visualisation. Sociology. (Under publisering). Tilgjengelig på http://eprints.whiterose.ac.uk/106567/.

Kjeldsen, J. E. (2004). Retorikk i vår tid. Oslo: Spartacus.

Kress, G. og van Leeuwen, T. (2006). Reading images. The grammar of visual design. (2. utg.) London: Routledge.

Leddy, T. (2005). The nature of everyday aesthetics. I A. Light og J. Smith (Red.), The Aesthetics of Everyday Life. New York: Columbia University Press.

Lewis, S. C. og Westlund, O. (2015). Big data and journalism. Epistemology, expertise, economics, and ethics. Digital Journalism, 3 (3), s. 447–466. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/21670811.2014.976418.

Lima, Manuel (2011). Visual complexity. Mapping patterns of information. New York: Princeton Architectural Press.

Manovich, L. (2011). What is visualization?. Visual Studies, 26 (1), s. 36–49. http://dx.doi.org/10.1080/1472586X.2011.548488.

McMillan, S. J. (2006). Exploring models of interactivity from multiple research traditions. Users, documents, and systems. I L. Lievrouw og S. Livingstone (Red.), The handbook of new media. Social shaping and consequences of ICTs. London: Sage Publications, s. 205–229.

Skjelbred, D. og Veum, A. (red.) (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm.

Tufte, E. R. (2001). The Visual Display of Quantitative Information (2. utg.). Cheshire, CT: Graphics Press.

van Leeuwen, T. (2005). Introducing Social Semiotics. Abingdon, New York: Routledge.

van Leeuwen, T. (2011). The Language of colour. An introduction. London: Routledge.

Ware, C. (2000). Information visualization. Burlington, MA: Morgan Kaufmann.

Weber, W. og Rall, H. (2012). Data visualization in online journalism and its implications for the production process. I E. Banissi et al. (Red.), Information visualisation. Proceedings from the 16th International Conference on Information Visualisation (IV 2012), IEEE Computer Society, s. 349–356.

Weber, W. (2016). Interactive information graphics: A framework for classifying a visual genre. I A. Black; O. Lund og S. Walker (Red.), Gower Handbook of Information Design. England: Gower.

1Jf. bevegelsen «Open Government Data» (http://opengovernmentdata.org/) og Åpne Data-tjenesten til DiFi: https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalisering-og-samordning/apne-data
2Påstanden har belegg i 20 forskningsintervjuer jeg utførte våren 2016 i 10 nyhetsredaksjoner i Norge, Sverige og Danmark. I NRK har gruppen «Digital historieutvikling» eksempelvis blitt utvidet fra 3 til 14 medarbeidere siden 2013.
3For en mer utfyllende oversikt over forskningsfeltet, se Engebretsen og Weber, 2017
4Studien inngår i forskningsprosjektet Innovative Data Visualization and Visual-Numeric Literacy (www.indvil.org), som er støttet av både Forskningsrådet (NFR) og Rådet for anvendt medieforskning (RAM).
5For en mer utførlig beskrivelse og praktisering av metoden anvendt på visuelt og digitalt materiale, se Engebretsen, 2013.
6Estetikk forstås i denne konteksten som den sansebaserte erkjennelsen som oppstår i menneskers møte med såvel kunst som med natur og med hverdagslivets kulturobjekter (se Leddy, 2005). Det innebærer et åpent estetikkbegrep som i denne konteksten knyttes til hele opplevelsen ved å interagere med et tekstuttrykk og et medium. Dermed griper estetikkbegrepet og interaktivitetsbegrepet inn i hverandre, noe det verken er plass til eller behov for å problematisere nærmere i denne artikkelen.
7Se http://www.informationisbeautiful.net/; http://www.visualcomplexity.com/vc/ og http://www.malofiejgraphics.com/
8http://www.mediebedriftene.no/Tall--Fakta1/Lesertall/mediehus-152/
9En oversikt over hele analysematerialet finnes i Appendix 1
10I denne artikkelen forstås datavisualisering som en undergruppe av det videre begrepet informasjonsgrafikk.
11I verbalspråket er det konvensjonalisert kunnskap at størrelsen eller fargen på bokstavene i et ord normalt ikke tilfører ordet ideasjonell mening. I det grafiske «figurspråket» er konvensjonene mindre klare – iblant betyr størrelsen eller fargen noe, andre ganger ikke (se bl.a. van Leeuwen, 2011).
12Populære programvareleverandører for applisering av diagrammer i journalistiske kontekster er bl.a. norske Highcharts og amerikanske Tableau. (Se http://www.highcharts.com/ og https://www.tableau.com/).
13Om retoriske strategier og effekter innen datavisualisering, se Hullman og Diakopoulos, 2011.
14Se http://www.vg.no/spesial/2015/usa-valg/
15Et eksempel finnes her: http://www.aftenposten.no/norge/Slik-jobbet-vi-med-a-analysere-dommene-10233b.html
16Om mediert evidens i fotografier, se Kjeldsen, 2004.
17Se http://www.bt.no/spesial/stoltzen/#!/duellen/
18I en mosaikk, eksempelvis i et kirkerom, passer alle bitene nøyaktig sammen og utgjør i felleskap en fargerik helhet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon