Norsk medieforskerkonferanse ble avholdt i Bergen 20–21 oktober 2016. Tema for konferansen var, «Mot fremtidens medielandskap. Hvem sier hva til hvem? Hvorfor, og på hvilken måte?» Temaet ser fremover, samtidig som det knytter an til fortiden. Harold Lasswells kjente kommunikasjonsmodell «hvem sier hva til hvem i hvilken kanal og med hvilken effekt?» omfavner flere elementer ved mediert kommunikasjon – sender, budskap, medium og mottaker. Lasswells lineære modell møter allikevel utfordringer i et moderne medielandskap som i stadig større grad karakteriseres av nettverksmediert kommunikasjon. Vi må derfor stille nye spørsmål om hvor makten ligger i kommunikasjonsprosessen. Dette har ikke bare innvirkning på hvordan folk konsumerer og debatterer informasjon, det har også en effekt på mediene som sosiokulturelle institusjoner.

I beskrivelsen av konferansens tema trakk arrangørene frem etableringen av Media City Bergen, en medieklynge som samler mediehus, fjernsynskanaler og teknologibedrifter i samme bygg som Universitetet i Bergens utdanninger innen journalistikk og medieproduksjon. Bransjens økonomiske situasjon fordrer nye løsninger, blant annet innen innovasjon, noe en slik samlokalisering kan bidra med. Samtidig kan økt samarbeid mellom universitetet og mediebedrifter også være med å bekrefte den journalistiske institusjonens relevans i et stadig mer utfordrende informasjonslandskap. Presset mot journalistikkens grenser har økt betydelig siden internettets gjennombrudd. Det blir flere og flere meningsprodusenter i feltets tilgrensende landskap. Det står flere informasjonsarbeidere imellom journalister og kildene, bekymringen rundt propaganda og fake news er økende, og innholdsmarkedsføring utfordrer skillet mellom redaksjonelt og kommersielt stoff i nettmediene. Men samtidig som medienes økonomiske grunnlag forvitrer, har medieinstitusjonene stadig en relevant rolle som kilde til informasjon, debatt og underholdning. Ser vi mot fremtidens medielandskap, er det derfor viktig å stille spørsmål om hvem som sier hva til hvem, hva som motiverer ulike ytringer og hvilke kanaler som fører debatten.

Redaksjonen i Norsk medietidsskrift har ønsket at spesialnummeret fra Medieforskerkonferansen skal reflektere konferansens tema. De tre bidragene i dette nummeret gir derfor ny innsikt på sender-, innholds- og mottakernivå. Det handler både om hvem som kommuniserer noe, hva som kommuniseres, og hvordan medierte budskap mottas av publikum. Fellesnevneren blant artiklene er at de alle handler om nyheter på en eller annen måte. I tillegg tar Oscar Westlunds kommentar «Nyhetsjournalistik i en mobil tidsålder: En genomgång av tio viktiga forskningsområden», opp spørsmålet om endringer i enkelt-individenes nyhetskonsum, og hvilken innvirkning dette kan ha på nyhetsjournalistikken. Westlunds innsikt i mobilmediets rolle i møtet mellom teknologisk utvikling, nyhetsproduksjon og nyhetskonsum er basert på over 10 år med forskningserfaring fra feltet. Særlig for fremtidens medielandskap vil mobilteknologien komme til å utgjøre en sentral komponent i nyhetsmediene fremtid, både på organisatorisk nivå, i publikums mediekonsum, og i journalistikken.

Martin Engebretsens artikkel «Levende diagrammer og zoombare kart: Datavisualisering som nyskapende fortellerform i journalistikken», viser hvordan norske redaksjoner tar i bruk nye verktøy for å fortelle historier. Engebretsen viser slik sett hvordan datavisualisering utgjør en diskursiv ressurs i en nyhetskontekst. Gjennom 17 eksempler fra norske nettaviser, der én utgjør en næranalyse – viser artikkelen hvordan visualisering fungerer som en særegen tekst- og medietype som skaper mening. Som et journalistisk verktøy er derfor datavisualisering med på å bidra til en estetisering og styrking av fakta-orientert journalistikk. Samtidig innebærer en økt bruk av objektiviserte data at journalisten blir mindre synlig som aktør og diskursen mindre personlig.

Liv Iren Hognestad og Hege Lamarks artikkel «Flyktningene kommer! Lokale mediers dekning av flyktningkrisen», analyserer lokalmedienes dekning av flyktningkrisen fra august 2015 til og med juli 2016. Analysen tar for seg fire aviser nord i landet og fire aviser i sør, samt NRKs distriktssendinger fra Finnmark og Troms, og Aust- og Vest-Agder. Hognestad og Lamark finner at hjelpeperspektivet var mest fremtredende i dekningen av flyktningestrømmene som kom til landet i denne perioden. Analysen bekrefter også journalistikkens fokus på elitekilder, da særlig riks- og kommunepolitikere, mens flyktningene sjelden selv kommer til orde. Samtidig slår forfatterne fast at lokalmediene de undersøker ikke bidro ensidig til å skape migrasjonspanikk.

Anders Helgeruds artikkel «Sjeldenkonsumenter av nyheter: Holdninger til nyhetsmedier, medborgerskap og forklaringer på sjeldenkonsum blant unge voksne» tar opp et tema med økende relevans for mediebransjen. Helgeruds intervjustudie analyserer hva som karakteriserer sjeldenkonsumenter, hva som forklarer deres lave nyhetsbruk, og hvordan de selv tenker om sin rolle i det demokratiske samfunnet. Helgeruds informanter mangler i stor grad interesse for nyhetenes form og innhold. Samtidig kritiserer de nyhetsmedienes oppfyllelse av samfunnsansvaret. Selv om nyhetenes relevans, både i innhold og form, er utsatt i denne brukergruppen, foreligger det en forventing om at journalistikken skal spille en viktig rolle i samfunnet.

Bidragene i dette nummeret tar til sammen for seg samspillet mellom ulike aktører i medielandskapet. De teknologiske og profesjonsetiske rammene som forutsetter innholdet som mottas eller ignoreres av publikum; kildene som kommer til orde i dekningen; den potensielle virkningen av innholdet på leseren eller seeren; og publikums betraktninger omkring medienes samfunnsoppdrag. På mange måter handler det om hvilke ressurser redaksjonene har til rådighet – både av teknologisk og profesjonsideologisk art. Samtidig handler det også om hvilken ressurs nyheter utgjør for mottakeren, både i form av opplysning, debatt og engasjement. De forskningsspørsmålene som medieforskerkonferansen belyser reflekterer i så måte mangfoldet av perspektiver som sammen bidrar til analysen av medienes rolle i samfunnet. I fremtidens medielandskap vil det derfor være en forutsetning, også for medienes inntjeningsgrunnlag, at den journalistiske institusjonen klarer å kommunisere sin samfunnsrelevans.

Helle Sjøvaag, lederartikkelens forfatter, har vært temaredaktør for dette nummeret.