I siste nummer takket professor Steen Steensen av som redaktør for Norsk medietidsskrift (NMT) med lederartikkelen «Redaktørskifte i NMT». På vegne av redaksjonen og alle medlemmer i Norsk medieforskerlag vil vi takke Steen Steensen for en svært godt utført redaktørgjerning i de årene han har ledet tidsskriftet vårt, fra 2013 til 2016. Spesielt imponerende er lederskapet han har vist i overgangen fra tradisjonelle papirutgaver til at vi nå er et moderne open access-tidsskrift. Dette har krevet mye og møysommelig arbeid over lang tid, inkludert etablering av nye redaksjonelle rutiner. Samtidig har han vært en inspirerende leder å jobbe for. Det er derfor et stort ansvar å ta over ansvaret og lede tidsskriftet i en ny etappe.

Vi som fortsetter i redaksjonen, vil ta vare på de beste kvalitetene i NMT og utvikle videre det som kan bli bedre. Vi vil fortsatt levere det beste norsk medieforskning har å by på til leserne våre som er medieforskere, eller andre som er interessert i dette. Vi ønsker at NMT fortsatt skal ha så høy kvalitet at det fremstår som hovedkanalen for publisering av norsk medieforskning. Videre ønsker vi at publiseringen over tid skal vise en bredde i medieforskningen, slik at mange temaer og perspektiver blir representert.

Når vi er etablert som digitalt tidsskrift, er tiden moden for at vi blir mer aktive til å utnytte mulighetene som ligger i dette. Medieforskere flest er jo storkonsumenter i sosiale medier. Så det er jo opplagt at vi bør utnytte muligheten for slik spredning bedre enn i dag. I en travel hverdag kan slike som oss medieforskere også trenge å få de gode sakene servert i fanget på sine skjermer fordi man ikke alltid tar seg tid til å selv oppsøke vår hjemmeside og søke etter våre artikler. Her er det mange virkemidler å ta i bruk.

En annen mulighet er at alt innholdet nødvendigvis ikke behøver å bli publisert samtidig. Det kan hende at vi allerede har bestemt hvilke artikler som skal fylle opp nummer 1 og 2, og så sitter vi der med en artikkel som er klar til nummer 3, og som har en type innhold som er ferskvare (luksusproblem, men likevel...). Da kan vi publisere denne artikkelen umiddelbart. Så vil den bli satt sammen med resten i nummer 3 etter hvert når det i sin helhet er ferdig. På den måten kan digital publisering bidra til å redusere en ellers langsom vitenskapelig publiseringsprosess. Dette vil også gjøre det mer attraktivt å sende inn artikler til oss.

Vi heter Norsk medietidsskrift og har til nå praktisert norsk (nordisk) språk på artiklene. Vi har i løpet av det siste året bestemt at vi også vil kunne publisere artikler skrevet på engelsk. Det vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle, og det bør være en grunn til at en artikkel skrives på engelsk og ikke på norsk. Men dersom den publiseres på engelsk, vil open access-mulighetene legge forholdene til rette for en større spredning av slike artikler. Vi vil høste litt erfaringer før vi fastsetter bestemte regler om dette.

Digital publisering inviterer også til å utnytte multimediale muligheter i presentasjonen. Det kan være bilder, filmer, grafikker, animasjoner m.m. Dette har vi sagt en stund uten å få bidrag som har vært slik. Så da oppfordrer vi nok en gang til å få slike bidrag som utnytter de digitale mulighetene. Dette vil gjøre at NMT fremstår enda mer moderne.

I dette temanummeret av NMT, 1/2017, er vi glade for å kunne presentere artikler om norsk filmhistorie, ført i pennen av tre av Norges aller fremste filmhistorikere. Artiklene kan alle kategoriseres som produksjonsstudier og representerer viktige nye bidrag til den norske filmhistorien. Tematisk spenner artiklene over perioden fra de tidligste antydninger av filmindustri i Norge til sentrale aktører og kommersielle strategier i norsk film på 1950- og 1960-tallet. Artiklene har sitt utspring i forskningsprosjektet Suksess i Film og TV Industrien (SiFTI), finansiert av Norsk Forskningsråd. Dette prosjektet hadde til formål å studere og sammenligne norske og europeiske suksessrike film- og fjernsynprodusenter. Men det hadde også en historisk dimensjon, idet man ønsket å studere sentrale filmprodusenters vekst og fall i norsk filmhistorie på basis av arkivmateriale.

Jan-Anders Diesen tar utgangspunkt i den norske filmpioneren Jens Christian Gundersens omfattende private arkiv fra perioden 1906–1927 og avdekker gjennom dette nye sider ved hans kinodrift og dokumenterer den tidlige norske filmindustriens reise fra å være et eldorado for spenstige privataktører til kommunal inngripen fra 1913. Gunnar Iversen gjør i artikkelen «Men det kan bli dyrt!» rede for de banebrytende produksjons- og lanseringsstrategiene som gjorde at filmprodusenten Otto Carlmar og hans hustru Edith Carlmar oppnådde mange kommersielle suksesser med en kontinuitet som setter dem i en særstilling i norsk filmhistorie. Tore Helseth tar for seg en hittil lite påaktet del av den allsidige kulturpersonligheten Egil Monn-Iversens virke. I Helseths artikkel blir vi kjent med Monn-Iversen som en filmprodusent som står bak mange kjente kommersielle suksesser, men også som en produsent som holder sin hånd over mer kunstnerisk utfordrende filmer og tar rollen som mesén for «ny bølge»-regissører i norsk film på 1960-tallet.

Filmvitenskapen har ikke vært det dominerende feltet i spaltene til Norsk Medietidsskrift de siste årene, men ting tyder på at dette kan være i endring. Med dette filmhistoriske temanummeret, og flere filmvitenskapelige artikler i prosess frem mot senere utgaver, kan det se ut som om det kommer en ny vår for film i medietidsskriftet, hvilket vi selvsagt ønsker velkommen.

Planen for de neste utgavene er at nummer 2/2017 har artikler som kommer fra de beste bidragene som ble presentert under Medieforskerkonferansen i Bergen i november 2016, med forsker Helle Sjøvaag som temaredaktør. Nummer 3/2017 blir ordinær utgave, åpent for alle typer bidrag. Nummer 4/2017 er satt av til 20-årsjubileet for film- og TV-utdanningen og har førsteamanuensis Jo Sondre Moseng som temaredaktør.

Vår redaksjon trenger medlemmer. Arbeidet vil først og fremst bestå i å være med på å planlegge kommende utgaver og ta del i å organisere fagfellevurdering av artikler, inkludert oppfølging overfor artikkelforfattere. Dette er morsomt arbeid som man lærer mye av, og som gir mange nye kontakter i et nettverk. Dessuten er det meningsfylt å bidra til at medieforskerne har et godt medietidsskrift som styrker og manifesterer vårt fagfelt.

Vi vil også ønske førsteamanuensis Ivar John Erdal velkommen i redaksjonen som ny bokmeldingsredaktør, der han overtar det jeg gjorde før jeg nå ble redaktør. Velkommen også til Oscar Westlund, svensk medieforsker, som for tiden bor i Norge. Han er invitert til å utfordre oss med vitenskapelige kommentarartikler gjennom dette året.

Og mest av alt trenger vi bidrag. Det må dere sende oss. Har du forskningsarbeid å formidle fra, så vil vi være ditt førstevalg. Gode bidrag bygger dessuten opp under at det er attraktivt å publisere i NMT.