Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Erik Knudsen
I dette essayet argumenterer jeg for at to av de mest fremtredende teoriene i kommunikasjonsforskningen, ramme- og medialiseringsteori, bør integreres tettere. Jeg gir et innblikk i hva de to teoriene ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I dette essayet argumenterer jeg for at to av de mest fremtredende teoriene i kommunikasjonsforskningen, ramme- og medialiseringsteori, bør integreres tettere. Jeg gir et innblikk i hva de to teoriene innebærer og velger ut én forståelse for hvert av konseptene. Med utgangspunkt i disse to forståelsene belyser jeg hvordan ramme- og medialiseringsteori kan møtes. Jeg konkluderer med at dersom vi beholder disse konseptene adskilt, risikerer man å gå glipp av noen sentrale innsikter. Studier som bare fokuserer på rammer, går glipp av mulighetene til å forklare hvordan mediene kan utøve innflytelse på institusjonsnivå, mens studier som bare undersøker medialisering, går glipp av noen sentrale muligheter til å forklare hvorfor mediene har innflytelse på institusjonsnivå.

Abstract

Framing and mediatization theory have grown to become two of the most popular concepts within political communication and journalism research. Even though these two concepts have a great deal in common, framing and mediatization have virtually developed as two separate research schools. In this essay I argue that the two concepts can enrich each other and conclude that we run the risk of missing central insights if we keep these concepts separated. By further integrating these concepts, news frames can help explain why institutions in society adopt the media’s logic. On the other hand, mediatization can help to extend our understanding of the effects of framing, from focusing on the effects on attitudes and behaviuor, to also influde the effects on institutions.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Åsne Ø. Høgetveit
I denne artikkelen vil eg med utgangspunkt i ei feministisk filmanalyse av The Dawns Here Are Quiet… (Rostotskij 1972) I artikkelen nyttar eg den engelske tittelen på A zori zdes’ tikhie ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen vil eg med utgangspunkt i ei feministisk filmanalyse av The Dawns Here Are Quiet… (Rostotskij 1972)1og Leningrad (Buravskij 2009) drøfte den kvinnelege soldatrolla i sovjetisk og post-sovjetisk film. Etter ein kort introduksjon av filmane fylgjer ei drøfting om minnekulturen desse er ein del av. Resten av artikkelen vil krinse kring utvalde sentrale tema frå filmane om moralsk ansvar, motivasjon, sjølvrealisering og kjønnsidentitet, og ei utgreiing om kva type krigsfilm den kvinnelege soldaten målber. Denne handsaminga vil både gje innblikk i ulike bilete av kvinner i andre verdskrigen, men òg tema som minnekultur, kjønnsroller, og brot og kontinuitet i samfunnsideal og -verdiar. Målet med denne artikkelen er å syne korleis filmane The Dawns… og Leningrad speglar verdiar i si samtid, men òg framstiller ein soldatidentitet som ikkje er i konflikt med ein identitet som kvinne. Ei slik framstilling er derimot i konflikt med korleis mellom anna nobelprisvinnar i litteratur 2015, Svetlana Aleksijevitsj, skildrar dei kvinnelege veteranane.

Abstract

In this article I explore how the female soldier is presented in the Soviet film The Dawns Here Are Quiet… (Rostotsky 1972) and the Russian film Attack on Leningrad (Buravsky 2009), by using a feminist film analysis with emphasis on gender roles and memory culture. Women in Russian culture are often perceived as passive and static. I will argue that, based on my analysis of these two films, this image of women in Russian culture needs to be refined. In contradiction to Nobel laureate Svetlana Alexievich, among others, these films present a soldierly identity that is not in conflict with an identity as a woman. The effects of having female soldiers in lead roles when it comes to memory culture is also discussed, as the female soldiers seem to open up the opportunity for a different narrative about World War II, while at the same time representing contemporary values and gender roles.

Nøkkelord: kvinnelege soldatar, kjønnsroller, film, minnekultur

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Gry Rustad
Denne artikkelen undersøker det kontroversielle reality-konkurranseprogrammet Paradise Hotel Norge (TV3 2009-) som et estetisk objekt. Artikkelen argumenterer for at Paradise Hotel representerer en ny type genrehybridisering - en hybridisering mellom reality ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen undersøker det kontroversielle reality-konkurranseprogrammet Paradise Hotel Norge (TV3 2009–) som et estetisk objekt. Artikkelen argumenterer for at Paradise Hotel representerer en ny type genrehybridisering – en hybridisering mellom reality-TV og fiksjons-genrene – det vil si en reality-fiksjonsgenrehybridisering. Mer spesifikt undersøker artikkelen hvordan Paradise Hotel integrerer trekk fra de ulike fiksjonsgenrene: såpe-operaen og «den nye» situasjonskomedien. Artikkelen diskuterer også hva slags konsekvenser reality-fiksjonsgenrehybridiseringen har for den tekstlige opplevelsen av reality-TV.

Abstract

This article explores the Norwegian competition reality show Paradise Hotel. It suggests that Paradise Hotel can be understood as a genre hybrid of reality and fiction, and explores how Paradise Hotel integrates genre traits from the «new» single camera sitcom and the soap opera. It argues that the program's mix of aesthetics associated with these two traditional TV-genres facilitate an in-between viewer position that oscillate between a fictional and reality-TV experience.

Norsk medietidsskrift

4-2016, årgang 23

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Redaksjon

Steen Steensen (ansvarlig redaktør)

Jens Barland (ansvarlig bokmeldinger)

Terje Colbjørnsen

Jon Raundalen

Vilde Schanke Sundet

Helle Sjøvaag

Redaksjonssekretær

Nina Kvalheim

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Design og sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: KORD AS



ISSN online: 0805-9535



Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.



Tidskriftet støttes av Norges forskningsråd og Rådet for anvendt medieforskning.



© Universitetsforlaget 2016
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon