Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Eirik Vatnøy, Magnus Hoem Iversen og Jan Svennevig
Partilederutspørringer under valgkamp er en viktig kilde til informasjon om partier og programmer for norske borgere. Hva slags type informasjon som kommer frem, er i stor grad avhengig av interaksjonen ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Partilederutspørringer under valgkamp er en viktig kilde til informasjon om partier og programmer for norske borgere. Hva slags type informasjon som kommer frem, er i stor grad avhengig av interaksjonen mellom journalist og politiker. I denne artikkelen undersøker vi hva slags journalistiske strategier som møtte partilederne på NRK og TV2 i 2013. Materialet består av 17 partilederutspørringer, som er analysert med modeller fra en samtaleanalytisk tradisjon for å beskrive grad av responsstyring og kritisk innstilling. Vi sammenligner våre funn med funn fra lignende studier gjort i 2009 og 2005. Vi finner at partilederne i utspørringene får mange flere åpne spørsmål enn tidligere valgkamper, noe som legger til rette for at politikerne kan formidle sin politikk uten sterk responsstyring. Videre finner vi at partiblokkene forskjellsbehandles av journalistene, men basert på at journalistenes strategi for utspørringene styres av hvorvidt partilederne er i posisjon eller opposisjon, heller enn at de tilhører venstre- eller høyresiden.

Abstract

Political interviews during election campaigns are an important source of information on political parties and programs for citizens. The kind of information the interviews produce is highly dependent on the interaction between journalist and politician. This article examines the journalistic strategies that faced party leaders on NRK and TV 2 in 2013. The material consists of 17 political interviews, evaluated with models from conversation analysis in order to describe degrees of adversarialness. We compare our findings from similar studies made in 2009 and 2005. Our most important findings are that party leaders were being asked more open questions than previous years, enabling politicians to communicate their policies with a lesser degree of journalistic control. We also find that the political left and the political right are treated differently, but that the journalistic strategies are governed by incumbent/challenger-distinctions rather than a left/right-axis.

Keywords: Partilederutspørringer, Valgkamp, Samtaleanalyse, Retorikk, Politisk kommunikasjon.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Kari Dyregrov, Pål Kristensen og Atle Dyregrov
Nære etterlatte etter Utøya-terroren opplever både negative og positive sider ved mediedekningen. De opplever at medias intense og kontinuerlige rapporteringer trigger smertefulle tanker og følelser rundt hendelsen, invaderer og ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Nære etterlatte etter Utøya-terroren opplever både negative og positive sider ved mediedekningen. De opplever at medias intense og kontinuerlige rapporteringer trigger smertefulle tanker og følelser rundt hendelsen, invaderer og forstyrrer sorgarbeidet og skaper ekstra problemer for dem. Imidlertid ønskes media på banen for å sikre at fakta blir avdekket, og media er viktig for etterlatte som informasjonskanal. Dessuten bidrar medias rapporteringer til at folk husker hendelsen og støtter de etterlatte over tid. De etterlattes råd til media om hvordan hensynet til medias oppgaver og dem selv kan forenes, summeres i ti punkter.

Abstract

In a longitudinal mixed-method study of close bereaved by the 22nd July 2011 terror attack on Utøya, Norway, we explored through in-depth interviews (N=41) how they had experienced the media reporting after the attack. The analyses show that the bereaved had experienced the media coverage through television, radio and newspapers as both negative and positive. Intensive and continuous reporting functioned as constant reminders of the loss, and triggered painful thoughts and feelings, invaded and disturbed the grieving process, and sometimes overridden them. However, they applauded the media for bringing out the truth, and stressed that the media had provided them with important information. Also, media reports helped their networks to remember the event so that they could provide support over time. Finally, we report the advice from the bereaved themselves to the media.

Keywords: Terrordrapene Utøya 2011, traumatiserte sørgende, medias rapportering, råd til media
Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Elisabeth Eide og Kjersti Blehr Lånkan
The NSA/Snowden revelations represent a case for studying the degree of journalistic autonomy versus the political field, in a situation where national and international security is at stake. In ...
Engelsk sammendrag

Abstract

The NSA/Snowden revelations represent a case for studying the degree of journalistic autonomy versus the political field, in a situation where national and international security is at stake. In an era of rapid digital transition the revelations constitute a unique moment for studying field relations. This article examines the coverage of the NSA/Snowden revelations of massive transnational surveillance in six national Norwegian newspapers, with a main emphasis on opinionated articles. By way of content analysis we find that a clear majority of the editorials demonstrate a supportive attitude to Edward Snowden and treat him as a whistleblower, while treating the publishing journalists in The Guardian as situated within a proud tradition of investigative journalism, albeit with some diversity of opinion. In external opinionated contributions, a majority of the items reveal a critical attitude towards this surveillance and a supportive attitude towards Snowden. With a few exceptions, politicians do not take part in these exchanges, and are challenged for their low degree of engagement by several editorials. The article demonstrates a strong field autonomy vis-à-vis a political field where only a few parliamentarians came out in support of Snowden.

Keywords: journalism, field autonomy, surveillance, NSA, snowden
Norsk medietidsskrift

3-2016, årgang 23

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Redaksjon

Steen Steensen (ansvarlig redaktør)

Jens Barland (ansvarlig bokmeldinger)

Terje Colbjørnsen

Jon Raundalen

Nina Kvalheim (redaksjonssekretær)

Vilde Schanke Sundet

Helle Sjøvaag

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Design og sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: KORD AS



ISSN online: 0805-9535



Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.



Tidskriftet støttes av Norges forskningsråd og Rådet for anvendt medieforskning.



© Universitetsforlaget 2016
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon