Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Når alt sosialt blir flyktig - En kvalitativ studie av hvordan eldre opplever sosiale medier

Seniorforsker, SINTEF

marika.luders@media.uio.no

Seniorforsker, SINTEF

petter.b.brandtzag@sintef.no

Sosiale medier er en stadig viktigere kanal for kontakt med venner og familie. Likevel er eldre menneskers bruk og ikke-bruk av sosiale medier i liten grad forsket på. Ved hjelp av dybdeintervjuer (n=24), fokusgruppeintervjuer (n=39) og en spørreskjemaundersøkelse (n=290) undersøkte vi hvorfor noen eldre bruker, mens andre ikke bruker sosiale medier. Resultatene viser at typiske kjennetegn ved ikke-brukere er at de er «sent eldre» og har mindre sosiale nettverk enn de som bruker sosiale medier. Vi finner at ikke-bruk blant eldre ikke nødvendigvis er en konsekvens av kognitive svekkelser eller mangel på digital kompetanse, men heller et resultat av divergerende kommunikasjonskulturer, som gjenspeiler en generasjonskløft mellom en gammel og ny sosial verden. Ikke-brukerne opplever sosiale medier som kalde og flyktige. Den gruppen av eldre som bruker sosiale medier, har primært erfaring med Facebook. De bruker Facebook typisk som en kontaktkanal med familie og sine nærmeste venner. Et fellestrekk for brukerne er at de har et større sosialt nettverk med flere nære ressurspersoner enn det ikke-brukerne har. Slik blir sosiale medier og Facebook mer relevant for denne gruppen, men også et sted hvor de sosialt rike eldre blir enda rikere.

Nøkkelord: sosiale medier, eldre, digitale skiller, digital kompetanse

How social media are perceived by older people

Social media are important in the lives of family members and friends, but we know little about how the elderly people among us perceive this way of communicating. Here, we present qualitative results from a survey, from focus group interviews and from in-depth interviews on why some older people use social media while others do not. Our findings show that the non-users are older. They have smaller social networks; and strong social ties are given priority. They perceive social media as cold and impersonal, colliding with their opinions about what social interaction should be about. Older people who use social media also give priority to strong social ties, but find that Facebook is well suited for this purpose. They are younger than non-users, and they tend to have larger social networks with several close resource persons around them. They therefore experience social media as more relevant so long as they receive help to overcome technical and cultural barriers.

Keywords: Social media, elderly people, digital divide, digital competence

 

Innledning1

Norge er et av landene i verden med høyest andel brukere av internett og sosiale medier. Samtidig er det mange eldre som ikke bruker internett og tjenester som Facebook og Instagram (Ipsos MMI, 2015; Vaage, 2015). Et viktig spørsmål er om eldre ikke-brukere opplever seg på siden av det sosiale felleskapet, nå som mye av den sosiale interaksjonen mellom yngre generasjoner foregår på Facebook, Snapchat, Twitter og Instagram. Opplevelsen av sosial eksklusjon kan være større for ikke-brukere i Norge sammenlignet med i andre land, hvor færre bruker sosiale medier. Det er derfor spesielt viktig med forskning som belyser eldres møte med sosiale medier i en norsk kontekst.

Syvertsen (2010) konstaterer at eldre ofte blir neglisjert i medieforskningen, og særlig den norske. Eldrebølgen er en stor samfunnsutfordring, og mens andelen pensjonister øker, blir det færre i arbeid (Ødegård, 2014). For å holde forbruket av helse- og sosialtjenester nede er det viktig å stimulere eldre mennesker til å være sosialt aktive i samfunnet så lenge som mulig. Eller som Syvertsen (2010, s. 381) skriver: «Om ikke velferdsstaten skal rakne fullstendig er det maktpåliggende at eldre mennesker trives og klarer seg mest mulig sjøl.» Et godt medietilbud tilpasset eldre er derfor viktig. Sosiale relasjoner står sentralt i diskusjonen om eldres livskvalitet, fordi sosial tilfredshet er minst like avgjørende for livskvalitet som generell helse og funksjonsnivå (Farquhar, 1995).

I majoriteten av undersøkelser som studerer menneskers bruk av digital medieteknologi, er det en egenskap som går igjen – alder. De aller yngste og de aller eldste bruker i liten grad digital medieteknologi. Dette er beskrevet som digitale generasjonsskiller – de som ikke har eller ikke kan bruke nye medier (Brandtzæg m.fl., 2011). Bruken av digital medieteknologi krever kognitive, sensoriske og motoriske ferdigheter, noe som kan være en utfordring for eldre mennesker. I tillegg fordrer sosiale medier en kjennskap til nye kulturelle og sosiale normer og praksiser (Turkle, 2011). De som er unge i dag er vokst opp med internett. De kjenner derfor til tempoet, de nye normene og praksisene (Prensky, 2001). Eldre har i mindre grad erfaring med digitale medier, både fra arbeidsliv og fritid.

Nettbrett og smarttelefoner med taktile eller berøringsbaserte grensesnitt gjør det lettere å ha tilgang til internett og sosiale medier. I tillegg har utbredelsen av bredbånd og trådløse nettverk bidratt til en raskere og enklere inngang til bruk av internett. Særlig eldre med nedsatt hørsel og dårlig mobilitet kan dra store fordeler av kommunikasjon gjennom tekstbaserte sosiale medier (Morris m.fl., 2014). Hvorfor mange eldre fortsatt ikke bruker sosiale medier er derfor ikke så opplagt.

Et mulig svar kan være at sosiale medier gjør det sosiale mer flertydig, fragmentert og uoversiktlig – mer komplekst. Denne beskrivelsen av det sosiale resonnerer med Bermans (1982) diskusjon av modernismen, hvor han hevder at det å være en del av det moderne samfunn innebærer at eksistensen er en kompleks og lite håndfast tilværelse der «alt som er fast blir flyktig». Med Bermans ord tilpasset til sosiale relasjoner slik de utfolder seg i sosiale medier, kan vi kanskje snakke om det sosiale som et utydelig sosialt felleskap med en evig strøm av og fornyelse av ulike relasjoner og visuelle inntrykk, hvor alt sosialt blir flyktig. I første omgang er beskrivelsen av det sosiale i sosiale medier som flyktig, en overdrevent dystopisk framstilling av utviklingen. Men, som vi skal komme tilbake til, griper denne beskrivelsen inn i kjernen av eldres opplevelse av det sosiale som digitalt og mediert.

En norsk landsrepresentativ langtidsstudie fra 2007 til 2010 viser hvordan sosiale medier over tid har blitt en viktigere kanal for familiekontakt og interaksjon med nære venner (Brandtzæg, 2012). Sosiale medier endrer hvordan vi vedlikeholder og utvikler relasjoner til nære venner, familiemedlemmer og perifere bekjente. Som en konsekvens av at sosiale medier endrer betingelsene for sosial interaksjon, er det verdifullt å få mer kunnskap om eldre og deres opplevelser av og erfaringer med sosiale medier.

I denne artikkelen ser vi spesifikt på hvordan eldre stiller seg til sosiale medier, og hvordan mange av dem erfarer å være tilskuere til og ikke deltakere i denne nye sosiale sfæren. Vi har gjennomført dybdeintervjuer (n=24), fokusgruppeintervjuer (n=39) og en spørreskjemaundersøkelse (n=290) for å undersøke hvorfor eldre bruker og ikke bruker sosiale medier. Å forstå eldres opplevelse av sosiale medier, samt bruk og ikke-bruk av disse, er et viktig bidrag til diskusjonen om hvilken rolle sosiale medier spiller i samfunnet og for sosiale relasjoner (Hargittai, 2007).

Begrepsavklaring og bakgrunn

Sosiale medier og eldre ses i denne artikkelen i lys av begrepet «sosial ekskludering». Med sosial ekskludering menes faktorer, utenfor individets kontroll, som forhindrer en ønsket deltakelse i samfunnet (se Burchardt m.fl., 1999, s. 229). Faktorene som er utenfor individets kontroll, er her beskrevet som digitaliseringen av sosiale arenaer, med en særlig vekt på sosiale medier generelt og Facebook spesielt.

Begrepet «eldre» er ikke nødvendigvis entydig. Hva som i mediebrukssammenheng forståes som «yngre» og «eldre», endres med tiden, slik medieteknologien endres med stadig nye innovasjoner. I det norske forskningsprosjektet «En digital barndom», som ble gjennomført i perioden 2002–2004, ble det foretatt en omfattende undersøkelse av barns bruk av PC, mobiltelefon og elektroniske spill (Heim m.fl., 2007). Studien til Heim m.fl. fant at jenter i førsteklasse i liten grad hadde erfaring med medieteknologi. Et tiår senere bruker toåringer pekefingeren til å lete frem Dyrene i Hakkebakkeskogen på YouTube eller Dora på Netflix på familiens nettbrett. Nettbrett og smarttelefoner med berøringsbaserte brukergrensesnitt er mye av årsaken til at de yngste, helt ned i toårsalderen, har blitt nettbrukere.

Også i den andre enden av aldersskalaen skjer det store endringer. Mange av de eldre «ikke-brukerne» som ble identifisert for noen år siden (Brandtzæg m.fl., 2011) er ikke lenger i live. Mens mange av de voksne som var aktive brukere den gangen, nå har blitt en del av gruppen «eldre». Disse er antagelig fortsatt nettbrukere og har i dag lengre erfaring med internett enn hva de hadde for noen år tilbake. Men denne nye gruppen av eldre kan likevel tenkes å oppleve større kompleksitet i dag enn for et tiår siden på grunn av flere og hyppigere teknologiske innovasjoner.

I vår studie er gjennomsnittsalderen blant deltakerne rundt 75 år. Dette alderssegmentet er «eldre» i tråd med en eksisterende forståelse der eldre defineres som 65 år eller eldre. De fra 65 til 74 år blir definert som «tidlig eldre» og de over 75 år som «sent eldre» (Orimo m.fl., 2006). De «sent eldre» blir en stadig større gruppe. I Norge har gjennomsnittlig levealder steget med seks år fra 1976 til 2014, og var i 2014 80 år for menn og 84 år for kvinner. En av tre norske kvinner er forventet å bli over 90 år (SSB, 2015). Forventet levealder i Norge er på linje med de fleste land i EU, noe som betyr at mediebrukermassen i hele Europa vil bestå av stadig flere eldre med en forventet økt levealder.

Mennesker er ikke bare er «yngre» og «eldre», men tilhører bestemte generasjoner med spesifikke delte kulturelle og historiske erfaringer. Det er derfor en fare for at fysiologiske og kognitive svekkelser ved aldring blir tillagt for stor vekt i forklaringen på hvorfor eldre henger etter i bruken av ny teknologi, mens nye normer og kulturelle erfaringer kanskje i mindre grad blir diskutert. Å bruke sosiale medier krever i stor grad en erfaringsbakgrunn med lignende medier eller sosiale praksiser, noe de fleste unge og unge voksne har tilegnet seg hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Eldre mennesker har ofte ikke den samme erfaringen.

Prensky (2001) har anlagt et generasjonsperspektiv for å belyse ulike mediebruksmønstre hos digitalt innfødte (yngre) og digitale innvandrere (eldre). Prensky hevder at spesifikke teknologihistoriske og generasjonstypiske erfaringer er viktige faktorer som kan forklare forskjellene mellom yngre og eldre. De digitale innvandrerne, eller «Facebook-innvandrerne» som vi kunne kalt dem i dag, er vant med og lært opp i en analog erfaringsvirkelighet, mens de digitalt innfødte ikke tenker på teknologi som et valg, men heller som en del av livet. De digitalt innfødte er vokst opp med internett og har bred erfaring med sosial medier. Norske ungdommer i alderen 15–16 år bruker for eksempel nesten tre timer hver dag på sosiale medier, og mange bruker flere enn tre ulike sosiale medietjenester, hvor Facebook, Snapchat og Instagram er blant de mest populære (Medietilsynet, 2014, s. 19). De unge er også vant med stadige tilpasninger til nye nettjenester, og har etter hvert lang erfaring med å hoppe fra og til ulike sosiale medier (Brandtzæg & Heim, 2008). Prensky (2001) mener derfor at de digitalt innfødte tilpasser seg nye teknologier raskere, samt at de sosialiserer, tenker og bearbeider informasjon annerledes enn digitale innvandrere. Et slikt generasjonsperspektiv er relevant for denne konkrete studiens forståelse av eldres opplevelse av og møte med sosiale medier.

Som nevnt innledningsvis påpeker Syvertsen (2010) en påfallende mangel på forskning om eldre og mediebruk. Forskningen på sosiale medier har i stor grad fokusert på barn og unge. Dette er også den aldersgruppen som først og i størst grad har tatt i bruk disse medieformene. Forskning på hvordan yngre aldersgrupper bruker sosiale medier, viser hvordan denne kontaktarenaen er viktig for å pleie vennskap, men også for å få nye venner. Særlig kobles bruken av Facebook til økt sosial kapital og muligheten til å holde kontakten med svake sosiale bånd, som tidligere kolleger og mer perifere bekjente (Burke m.fl., 2011; Ellison m.fl., 2014). Med modningen av sosiale medier og en større brukerpopulasjon, har sosiale medier også fått en verdi som kontaktarena mellom sterke bånd som familie og nære venner (Brandtzæg, 2012; Burke m.fl., 2010).

Alder blir ansett som den viktigste variabelen for å forklare bruk eller ikke-bruk av nye teknologier som sosiale medier. Eldres bruk av sosiale medier henger klart etter yngre aldersgrupper både i USA (Gibson m.fl., 2010), Norge (Vaage, 2015), og i Europa for øvrig (Brandtzæg m.fl., 2011). I Norge bruker 88 prosent av befolkningen internett en gjennomsnittsdag. Av disse nettbrukerne bruker 64 prosent Facebook, og 22 prosent andre sosiale medier en gjennomsnittsdag. I aldersgruppen 67–79 år bruker 54 prosent internett en gjennomsnittsdag. Av disse eldre nettbrukerne bruker 30 prosent Facebook og 3 prosent andre sosiale medier en gjennomsnittsdag (Vaage, 2015). SSBs mediebarometer måler mediebruk for en gjennomsnittsdag, og tallene deres gir dermed ikke innsikt i hvor mange som er registrerte brukere. Facebook er den mest brukte mediekanalen i Norge med 3,2 millioner brukere og dermed unik i denne sammenhengen (Ipsos MMI, 2015). Tallene fra Ipsos MMI viser også at andelen eldre med Facebook-profil er betydelig: 66 prosent i aldersgruppen over 60 år har egen profil mot 80,7 prosent for alle aldersgrupper totalt. Når eldre bruker sosiale medier er de ofte passive, i den forstand at de i liten grad sosialiserer eller bidrar med innhold, sammenlignet med yngre aldersgrupper (Brandtzæg, 2012).

Antall eldre på sosiale medier øker raskt (Brenner & Smith, 2013), men vi kan likevel betrakte eldre som typiske etternølere. I Rogers’ (1962) diffusjonsteori om innovasjon, i betydningen spredning av nye ideer og nye praksiser i et sam-funn, beskrives innovatørene typisk som unge og dristige, mens laggards, etternølere, beskrives som de siste til å adoptere en innovasjon. Alder er med andre ord en viktig faktor om man skal forstå spredningen i bruk av nye teknologier og medier, som sosiale medier. Men diffusjonsteorien forklarer i liten grad hvorfor de eldre henger etter i bruken av ny teknologi. Eksisterende forskning på eldre og medieteknologi opererer derimot med noen forklaringer:

Én forklaring er at tradisjonelle oppfatninger om teknologi påvirker eldres forståelse av sosiale medier (Xie m.fl., 2012). Eldre betrakter i stor grad internett og PC som funksjonelle verktøy snarere enn verktøy for sosial interaksjon og deltakelse (Brandtzæg m.fl., 2011; Paul & Stegbaur, 2005; Selwyn, 2004). De ser derfor ikke en naturlig kobling mellom teknologi og sosial interaksjon, slik de selv forstår sosial interaksjon. For eldre betyr det å sosialisere ofte å møtes ansikt-til-ansikt, mens det kanskje i mindre grad er tilfellet for yngre. Denne forståelsen samsvarer med generasjonsperspektivet til Prensky (2001), beskrevet ovenfor.

En annen forklaring er at eldre opplever fremmedgjøring i møte med ny teknologi, men også har en oppfatning om å være «for gammel» til å lære nye teknologier (Turner m.fl., 2007). De sosiale medienes manglende relevans, allerede etablerte negative holdninger, og bekymringer rundt personvern og informasjonssikkerhet, er også typiske barrierer (Bloch & Bruce, 2011; Hakkarainen, 2012; Xie m.fl., 2012). Vi har i en tidligere studie funnet at digitalt kompetente eldre i større grad uttrykker at de ikke ønsker å bruke sosiale medier på grunn av bekymringer om personvern og informasjonssikkerhet (Lüders & Brandtzæg, 2014). Eldre i denne studien ga konkrete forklaringer på hvorfor de velger å ikke bruke sosiale medier, og spesielt Facebook. De rapporterte at de er skeptiske til å dele privat informasjon med kommersielle tjenester som Facebook og engstelige for å miste kontroll over egen personinformasjon på grunn av uoversiktlige og urimelige brukervilkår. De synes videre det er rart å kommunisere i sosiale nettverk som er fullpakket med reklame.

Manglende relevans henger også sammen med eldres sosiale behov. Tidligere forskning viser at eldre vektlegger betydningen av de nære sosiale relasjonene (English & Carstensen, 2014; Lindley m.fl., 2008). Sosioemosjonell selektivitetsteori beskriver en endret motivasjon hos mennesker de siste leveårene, hvor meningsfulle og nære sosiale relasjoner oppleves viktigere (Carstensen m.fl., 2003). Dersom eldre oppfatter at sosiale medier bidrar til å gjøre det sosiale flertydig, fragmentert, desentralisert og flyktig, passer dette svært dårlig med deres preferanser og sosiale behov.

Flere studier har testet spesialtilpassede sosiale tjenester tilrettelagt for eldre deltakere med en særlig vekt på personvern (Gibson m.fl., 2010; Waycott m.fl., 2013). Målsetningen har vært todelt. Det ene formålet har vært å støtte eldre med enklere sosiale medieverktøy, mens det andre har vært å redusere bekymringer eldre ofte har knyttet til personvern. Resultatene viser at personvern er viktig, men også det å understøtte eldres behov for kontakt med nære venner og familie (Gibson m.fl., 2010).

Likevel er det slik at når samfunnsaktiviteter og sosialisering i økende grad foregår på nettet (Brandtzæg, 2012), risikerer eldre ikke-brukere å føle seg sosialt ekskludert. Sosiale medier kan dessuten føre til større generasjonsskiller i kommunikasjonen, fordi yngre og eldre opererer på ulike sosiale flater, med ulike sosiale normer (Lüders & Brandtzæg, 2014).

Studien

I denne artikkelen er vi særlig interessert i eldres opplevelser av sosiale medier og hvorvidt de erfarer sosiale medier som ekskluderende. Vi studerer hvordan eldre tolker sosiale medier og hvilken sosial verdi (eller mangelen på sådan) de opplever at disse medieformene har. I tillegg undersøker vi årsaker og motiver for å bruke og ikke bruke sosiale medier.

For å belyse eldres opplevelse av sosiale medier gjennomførte vi tre kvalitative tilnærminger med forskjellige utvalg av deltakere på tre ulike tidspunkter, hvor vi trinnvis gikk mer i dybden av temaer og funn fra første datasett.

Datasett 1: Invitasjon til en nettbasert spørreundersøkelse ble distribuert via en e-post til 3500 medlemmer i en pensjonistforening, i perioden november 2010 til januar 2011. 899 respondenter gjennomførte undersøkelsen (en svarprosent på 26 prosent). Respondentene var allerede brukere av e-post og komfortable med å svare på en nettbasert spørreundersøkelse. I vår studie var 290 respondenter (34 prosent av utvalget) ikke-brukere av sosiale medier. I dette underutvalget var gjennomsnittsalder og median alder 73 år, og minimums- og maksimumsalder var hhv. 53 år og 88 år. 57 prosent av respondentene var kvinner og 43 prosent var menn. Disse 290 ikke-brukerne ble bedt om å svare på hvorfor de ikke bruker sosiale medier. Dette spørsmålet var åpent, det vil si uten forhåndsdefinerte svarkategorier. De åpne svarene analyseres for å forstå hvorfor eldre ikke bruker sosiale medier.

Datasett 2: Ti fokusgruppeintervjuer med totalt 39 pensjonister ble gjennomført i november og desember 2012. Deltakerne ble rekruttert i samarbeid med fire kommuner og organisasjoner for eldre mennesker. Fokusgruppedeltakerne fikk i tillegg et skjema der de fylte inn blant annet navn, alder, tidligere yrke, internetterfaring, og eventuell bruk av sosiale medier. Deltakerne var mellom 59 år og 95 år, med en gjennomsnittsalder på 75 år. 25 var kvinner og 14 var menn. Åtte deltakere brukte Facebook. Spørsmålene i intervjuene ble utviklet basert på temaer og funn vi hadde identifisert i spørreundersøkelsen og litteraturgjennomgangen. Fokusgruppeintervjuene ble transkribert, men uten ID-koder (navn/alder). I analysen nedenfor refererer vi derfor til fokusgruppedeltakerne uten informasjon om deltakernes kjønn eller alder.

Datasett 3: Etter spørreundersøkelsen og fokusgruppene ble det gjennomført dybdeintervjuer med 24 eldre mellom 60 og 95 år (gjennomsnittsalder 76 år). Deltakerne hadde liten eller ingen data- og netterfaring før studien startet. 13 deltakere var kvinner, og 11 var menn. Deltakerne ble intervjuet to og tre ganger hver mellom oktober 2013 og mai 2015. De fikk en iPad hver ved studiens start, og oppfølging og støtte fra både frivillige og forskere i å lære å bruke denne, men hele tiden i tråd med de eldres egne interesser og behov. Seks deltakere begynte å bruke Facebook i løpet av studieperioden. Spørsmålene i intervjuguiden ble utviklet på bakgrunn av temaer vi hadde identifisert i både spørreskjemaundersøkelsen og fokusgruppeintervjuene.

Datanalysene ble gjort trinnvis. Først samlet vi inn og analyserte datasett 1, dernest samlet vi inn og analyserte datasett 2, og til slutt samlet vi inn og analyserte datasett 3. Svarene fra spørreundersøkelsen ble kategorisert ut fra årsaker til hvorfor respondentene ikke brukte sosiale medier. Fokusgruppene og dybdeintervjuene ble kodet ved hjelp av programvaren Nvivo, og datasettene ble kodet separat og tematisk som ulike Nvivo-prosjekter. Kodingen ble gjort ved å identifisere temaer for bruk og ikke-bruk i de transkriberte intervjuene. Temaene i datasett 1 handler om årsaker til ikke-bruk, mens datasett 2 og datasett 3 i tillegg gir innsikt i hvorfor eldre bruker sosiale medier. De gjentatte dybdeintervjuene i datasett 3 gir grunnlag for å tolke deltakernes oppfatninger og erfaringer kontekstuelt. I denne artikkelen trekker vi derfor frem datasett nummer 3 både for å bekrefte tendenser fra de foregående datasettene og for å forklare hvorfor eldre har ulike oppfatninger og erfaringer med sosiale medier. I den etterfølgende analysen legger vi vekt på hvordan vår tematiske analyse passer med funn fra tidligere forskning (jf. Ezzy, 2002; Yin, 2009).

Analyse og diskusjon

I analysen diskuterer vi først eldre som ikke bruker sosiale medier, før vi ser på eldre som har begynt å bruke sosiale medier.

Ikke-brukerne inkluderer hele underutvalget som svarte på det åpne spørsmålet i datasett 1, 31 av 39 fokusgruppedeltakere i datasett 2, og 18 av 24 deltakere fra dybdeintervjuene i datasett 3. Ikke-brukerne tilhører i stor grad gruppen av sent eldre. Gjennomsnittsalderen for ikke-brukere blant fokusgruppedeltakerne er 77 år, og blant deltakerne i dybdeintervjuene 78 år. Blant surveydeltakerne er, som nevnt ovenfor, gjennomsnittsalderen for respondenter som ikke bruker sosiale medier, 73 år, og grenser derfor til det vi omtaler som «sent eldre».

Åtte fokusgruppedeltakere og seks deltakere fra dybdeintervjuene har begynt å bruke Facebook. I begge disse datasettene tilhører de med erfaring i hovedsak de yngre eldre: Gjennomsnittsalderen for de som bruker Facebook er 65 år for fokusgruppedeltakerne, og 69 år for deltakerne fra dybdeintervjuene. Ingen har erfaring med andre sosiale medier, og når vi diskuterer disse deltakernes erfaringer er det følgelig Facebook vi først og fremst beskriver. I spørreundersøkelsen har vi ikke kvalitative data fra respondenter som bruker sosiale medier, men gjennomsnittsalderen på de som oppgir å bruke sosiale medier, er 68 år.

Det å være yngre eldre og sent eldre synes å være en viktig forklaringsfaktor i seg selv. Vi ønsker derfor å forstå hvordan oppfatninger og opplevelser av sosiale medier skiller seg mellom disse gruppene.

I analysen nedenfor ser vi at eldre som ikke bruker sosiale medier, oppfatter kommunikasjonen i sosiale medier som flyktig og overflatisk. De ønsker ikke å bruke en kommunikasjonsform som de opplever at forringer sosial interaksjon mellom mennesker. Til forskjell fra disse opplever de som har begynt å bruke Facebook dette som sosialt berikende og verdifullt.

Flyktig og overflatisk kommunikasjon som ikke bringer mennesker nærmere

De åpne svarene fra spørreundersøkelsen i datasett 1 ble kategorisert, og tabell 1 viser hvordan årsaker til ikke-bruk varierer. Hvert enkelt svar kan tilhøre ulike tematiske årsaker til ikke-bruk; en respondent kan for eksempel både ha svart at hun ikke har behov for sosiale medier, og at hun mangler kompetanse til å bruke sosiale medier.

Tabell 1: Tematisk oversikt over hvorfor respondentene i spørreundersøkelsen ikke bruker sosiale medier.

Antall svar

Årsak

255

Manglende interesse og behov: Selvsentrering og narsissisme, mye tull og uinteressante oppdateringer. Foretrekker kommunikasjon ansikt til ansikt. Sosiale medier er bortkastet tid.

95

Manglende kunnskap og kompetanse: Behov for å lære å bruke sosiale medier, men trenger hjelp til å komme i gang. Nybegynnere på internett: Har ikke kommet til sosiale medier ennå.

41

Personvern og informasjonssikkerhet: Mangler tillit til aktører som Facebook.

27

Vil gjerne bruke sosiale medier, og har tenkt til å begynne snart/senere.

20

E-post, telefon, andre kommunikasjonsmidler er tilstrekkelig.

8

Har alt et stort sosialt nettverk og trenger ikke sosiale medier.

6

Mangler og har for dårlig utstyr.

5

Bruker datamaskin kun til nyttige oppgaver.

3

Er for gammel.

3

Vil unngå å bli så tilgjengelig.

I denne artikkelen fokuserer vi på den største årsaks-kategorien: eldre som ikke opplever at de har behov og interesse for sosiale medier. Manglende kunnskap og kompetanse, samt skepsis til personvern og informasjonssikkerhet er diskutert i en tidligere artikkel (Lüders & Brandtzæg, 2014).

Mange av de eldre ikke-brukerne i våre tre datasett oppfatter sosiale medier primært som en overfladisk sladrekanal, hvor man deler dagligdagse og uinteressante historier med et utvidet sosialt nettverk. Å dele privat innhold med et stort antall andre brukere eller «venner» anses som upassende og fremmed.

Har aldri lært dette, og er usikker på om jeg vil. Har ikke behov for å melde eller lese om «løst og fast» til/fra mine «venner» (Surveyrespondent, mann70).

Behersker det ikke. Er heller ikke veldig interessert. Vil heller snakke med folk direkte (Surveyrespondent, kvinne76).

Jeg kan ikke tenke meg et kaldere medium. Jeg mener, å være sosial er å være en del av reelle sosiale interaksjoner (Fokusgruppedeltaker).

Teknologien bringer ikke folk nærmere hverandre, forteller de eldre. Tvert imot; sosiale medier skiller mennesker fra hverandre fordi det fører til mindre kommunikasjon ansikt til ansikt. Kommunikasjonen gjennom sosiale medier oppleves derfor å gå på bekostning av personlig kontakt.

Folk chatter og de ??bruker Twitter, og gud vet hva alt er. (...) Det synes umulig å kommunisere ansikt til ansikt (Fokusgruppedeltaker).

Mitt sosiale nettverk er slekta og naboene våre, og vi besøker hverandre (fysisk) og det rekker. Har intet behov for den «virtuelle verden» hva medmenneskelig kontakt angår. Jeg opplever det som «fake» (Surveyrespondent, mann ukjent alder).

De eldre frykter at sosial kontakt vil forringes. De er skeptiske til hvordan yngre generasjoner stadig stirrer inn i sine smarttelefoner, løsrevet fra den virkelige verden:

De kommuniserer via sine telefoner, men de kommuniserer jo ikke med hverandre. Jeg synes det er skremmende (Fokusgruppedeltaker).

Motviljen mot sosiale medier knytter seg også til hvordan de opplever at brukerne setter seg selv i sentrum i en stor sosial sirkel omgitt av mange andre, i en sfære løsrevet fra her og nå. Denne formen for kringkastingskommunikasjon, hvor publikum er mange og dels udefinert, oppleves kunstig sammenlignet med medierte former for en-til-en-kommunikasjon gjennom for eksempel telefonsamtaler, tekstmeldinger og Skype (Lüders & Brandtzæg, 2014).

Dybdeintervjuene bekrefter eldres opplevelse av denne kommunikasjonsformen som vanskelig og fremmed. Den erfares som vanskelig fordi kommunikasjonen er rask og involverer for mange stemmer på én gang, og innholdet oppleves som fremmed og preget av overfladiske glansbilder som motiverer til en kikkermentalitet:

Jeg har ikke lyst til å ha Facebook jeg. Der går grensen for meg. (...) Jeg synes det er så mye tull de sitter og skriver og sånn (Dybdeintervju, kvinne80).

Jeg syns det blir veldig mye sånn, smalltalk. Om at jeg syns, jeg liker, for eksempel. (...) Det opptar meg ikke om andre liker eller ikke liker. (...) Det er noen i familien vet jeg som legger ut bilder, skriver om at hva dem gjør på dagen, hatt en fin dag og så videre. Og så lager de glanshistorier, bilder som ikke nødvendigvis stemmer. Sånt noe har ikke jeg behov for. Noen har tydeligvis behov for det. Lage sånn glanshistorier på en måte, hver eneste dag om hva de har gjort og så videre (Dybdeintervju, mann65).

Disse sitatene viser ikke bare en skepsis til denne formen for kommunikasjon, men at eldre opplever den fremmed fra hva de er vant med. Tidligere forskning har funnet at kompleksitet og frykt for ny teknologi er viktige barrierer for at sosiale medier tas i bruk av eldre mennesker (f.eks. Hakkarainen, 2012; Xie m.fl., 2012.). Sosiale medier oppfattes som å kollidere med de eldres oppfatninger av hva kommunikasjon skal være: De reflekterer en kultur som fortrenger symmetrisk og fysisk kommunikasjon mellom sterke bånd, til fordel for deling av innhold i store upersonlige nettverk (Lüders & Brandtzæg, 2014). Denne kommunikasjonskulturen oppfattes som uoversiktlig, kald og fremmed. De ser ikke en positiv delekultur, men heller en egokultur, hvor individene kringkaster innhold om seg selv.

Ikke-brukerne tenderer til å være eldre enn de som har begynt å bruke sosiale medier, og det er stor forskjell på å være 70 år og å være 80 år. Gjennom dybdeintervjuene har vi hatt muligheten til å se på deltakernes bruksmønstre ut fra deres eksisterende sosiale relasjoner. Et kjennetegn ved flertallet av de 18 som ikke har begynt å bruke sosiale medier, er at de har mindre sosiale nettverk. Fire deltakere har svært liten familie og svært få venner; ti deltakere forteller at deres sosiale nettverk primært knytter seg til familie og en håndfull venner; og fire deltakere har solide sosiale nettverk med store familier og mange venner.

Å bli eldre innebærer som oftest at ens sosiale kontaktnett krymper, og nettopp derfor er gjenværende og nære relasjoner som familiemedlemmer og venner ekstra viktige (Carstensen m.fl., 2003). Ikke-brukerne forteller tilsvarende om betydningen av de nære relasjonene fremfor å bygge opp og vedlikeholde store, flyktige og tomme sosiale nettverk gjennom sosiale medier. Deres indirekte inntrykk av Facebook og andre sosiale medier er at disse handler om svake relasjoner og overflatisk prat. Det har de ikke interesse for.

Deltakerne i fokusgruppene og i dybdeintervjuene beskriver hvordan deres sosiale nettverk reduseres over tid. Dette fører ikke nødvendigvis til ensomhet, definert som en uoverensstemmelse mellom relasjoner man har, og de man skulle ønske man hadde (Dykstra, 2009). Deltakernes sosiale nettverk er mindre enn før, men de uttrykker at sånn må det bare være når man blir eldre: «Nei, jeg vet ikke, det er liksom sånn det er. Livet er sånn. Det er ikke noe å gjøre ved fordi at livet må gå sin gang uansett. Det er bare sånn» (Dybdeintervju, mann80). De opplever at de er i en aldersgruppe hvor sosiale nettverk er usikre på grunn av død og sykdom.

Jeg er i syklubben med mine gamle venninner. Det har vi vært nå i 46 år. (...) Men nå dør dem jo fort vekk dessverre mange av dem så vi er bare tre igjen (Fokusgruppedeltaker).

Nei, de [gamle venner] er borte vet du. Vi har igjen ett par, men de er så ... Før spilte vi kort, men det går ikke lenger. Du må ha motspillere som kan huske litt, det er ikke bare å spille kort heller (Dybdeintervju, kvinne85).

Det ligger her et potensial i at sosiale medier kan hjelpe eldre i å fornye eller utvikle sosiale kontakter. Dette blir likevel for enkelt, nettopp fordi eldre foretrekker ansikt-til-ansikt-relasjoner til nære venner og mangler grunnleggende erfaring med sosiale medier. Dessuten er tapet av nær familie, ektefelle eller gamle venner over et langt liv vanskelig å erstatte med nye sosiale nettverk. For en 80-åring uten nær familie og med kun et par gamle venner igjen, fremstår sosiale medier derfor som irrelevante.

Ikke-brukernes erfaringer avspeiler et generasjons- og kultur-gap som passer med generasjonsperspektivet til Prensky (2001) og hans distinksjon mellom digitale innfødte (yngre) og digitale innvandrere (eldre). Rask og visuell kommunikasjon med mange i store sosiale nettverk oppleves som fremmed av eldre, men som en selvfølge blant unge. Kommunikasjonen i dag består i stor grad av nye normer for åpenhet, selvbekreftelser og iscenesettelser, og nye sosiale strukturer (Turkle, 2011), drevet frem av sosiale medier som Facebook, Snapchat, Instagram og Twitter. Vi er på sett og vis del av et sosialt eksperiment der vi tar i bruk teknologiens muligheter på måter som sprenger tidligere tiders kulturer for hva vi deler og med hvem. Eldre ikke-brukere opplever dette som overfladisk og komplekst. Og siden de aldri har vært på sosiale medier, kan de heller ikke relatere dette til egne erfaringer. Denne opplevde fremmedgjøringen kombinert med at de vet at det er her store deler av befolkningen kommuniserer, gjør at de opplever seg selv som sosialt ekskludert. Samtidig mener de at teknologien i seg selv er ekskluderende fordi den fører til mindre mellommenneskelig kontakt.

Ikke-brukerne er dermed kritiske i sine vurderinger av de potensielle negative sosiale konsekvensene av sosiale medier. De uttrykker bekymring om manglende tilstedeværelse her og nå, og frykt for at menneskeheten mister sosiale ferdigheter som er nødvendig for å være sammen i den «virkelige verden». Turkle diskuterer denne bekymringen i sin bok Alone Together (2011). Som i studien til Turkle, vektlegger også de eldre i vår undersøkelse det verdifulle ved ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og betydningen av sterke sosiale bånd (Lindley m.fl., 2008; Carstensen m.fl., 2003). Det sosiale på Facebook fremstår som flyktig og stadig i fare for å bli fragmentert. Tilsvarende viser en ame-rikansk studie (Misra m.fl., 2014) at folks samtaler over et bord blir påvirket av at mobiltelefoner er tilgjengelige foran dem. Folk opplever da mindre grad av tilstedeværelse sammenlignet med i samtaler hvor telefonen ikke er tilgjengelig. Dette omtales som «The iPhone Effect» og gjør at vi er mindre nær og mindre engasjert i vår samtalepartner. Har vi en telefon tilgjengelig minner den oss på en bunnløs tilgang til en sosial verden. Denne faren for å miste de gode samtalene samsvarer godt med de eldres observasjoner i vår studie.

Sosialt berikende, uforpliktende og engasjerende sosiale medier

Hva så med de 14 deltakerne fra fokusgruppene og dybdeintervjuene som bruker Facebook? De fleste av disse tilhører gruppen yngre eldre. Opplever også de Facebook som en kjølig og flyktig form for kommunikasjon, som tilhører yngre generasjoner?

De eldre Facebook-brukerne i vår studie opplever nettsamfunnet som mindre forpliktende, men til forskjell fra de skeptiske ikke-brukerne, mener de at dette er en av fordelene med Facebook. De fremhever sosiale medier som en mulighet å holde kontakt med venner og nær familie, og da særlig barn, barnebarn og oldebarn. De har sett yngre familiemedlemmer bruke sosiale medier hyppig og med stor entusiasme, og de bruker selv Facebook for å bli sosialt tilgjengelige.

Interessen for sosiale medier øker når de eldre vet at folk de kjenner bruker og har nytte av dem. Dette er ofte eldre som tidligere har vært skeptiske til sosiale medier, men som med tiden blir nysgjerrige og ser den potensielle sosiale og samfunnsmessige verdien. I stedet for å være vitne til vår tids medierte kultur fra utsiden, får de førstehånds kjennskap og erfaring.

Ja, men jeg synes det er helt ålreit jeg. Har ikke så veldig mange venner der for de som er jevngamle med meg, de er jo ikke på Facebook. Nei de bryr seg ikke noe om det, de bryr seg ikke om data i det hele tatt.

Intervjuer: Men du er på Facebook med barnebarna dine også?

Å ja da. Som sagt får jeg bilder av henne lille oldebarnet mitt, det er jo morsomt da! (Fokusgruppedeltaker).

Jeg synes [Facebook] er kjempespennende jeg. Nei altså da har jeg litt peiling på vennene mine, hva de gjør og noen ganger så kommenterer jeg litt. Altså skriver jeg veldig sjelden noe på Facebook, men iblant litte granne. Men jeg chatter. Ja for da ser jeg at den og den er inne på chatter'n som jeg sier. Og så kan vi konversere litt (Fokusgruppedeltaker).

Det samme mønsteret finner vi i dybdeintervjuene hos de seks deltakerne som begynte å bruke Facebook. I dybdeintervjuene har vi som nevnt hatt anledning til å se nærmere på bruk og ikke-bruk av sosiale medier i lys av deltakernes eksisterende sosiale relasjoner. Vi har allerede antydet at eldre med små sosiale nettverk ikke vet hvem de skal henvende seg til på Facebook. De seks Facebook-brukerne i dybdestudien har derimot allerede et rikt sosialt liv: De er i hovedsak yngre eldre, de har mange barn, enda flere barnebarn og de forteller om et sosialt liv med mange gjenlevende gode venner. Og med nær familie som tilgjengelige ressurspersoner får de hjelp og støtte når de trenger det. De opplever den sosiale verdien av Facebook som åpenbar fordi de har noen å kontakte eller bli kontaktet av. Med andre ord: Det er eldre med allerede solide sosiale nettverk som begynner å bruke Facebook.

Egentlig får jeg nokså mye venneforespørsler på Facebook [ler]. Ja, oj hjelp (...) Jeg har ikke det der at jeg vil legge til flest mulig venner for at det skal se finest mulig ut. Tanken min med Facebook var vel å kunne skrive litt mer til barna og se bilder på familien i Sverige og min søsters barn og sånn. For jeg har jo ikke vært hjemme i Sverige på, nå 26 år (Dybdeintervju, kvinne65).

Ja, Facebook bruker jeg mye. Nysgjerrig vet du [ler]. Jeg synes det er ålreit jeg. Jeg bruker det for å se på det og, jeg har jo døtre og sønner som er der og barnebarn. Og noen gamle venner.

Intervjuer: Er det noen av de du skriver noe med, eller er det bare for å se?

Nei, det har jeg ikke gjort. Du må liksom få lært det først. Ta en ting av gangen (Dybdeintervju, kvinne75).

De som begynner å bruke Facebook, er i likhet med ikke-brukerne opptatt av nære, sosiale relasjoner, og mener det ikke er nødvendig med 300 venner for at Facebook skal ha en sosial verdi. De bruker det som et sosialt tillegg i sine liv for å holde kontakt med mennesker som er viktige for dem, og på en måte som utfyller de fysiske møtene og telefonens rolle. Kommunikasjonsformen kan så visst fremstå som mer flyktig og komplisert, men samtidig setter de pris på å kunne delta på sosiale arenaer som er mindre forpliktende, der de får mulighet til å følge med på andre uten nødvendigvis å dele masse innhold selv. Slik synes Facebook å være en tjeneste som bidrar til å styrke deltakernes sammenbindende sosiale kapital (Burke m.fl., 2010; Gibson m.fl., 2010). Siden det gjerne er eldre med et stort sosialt nettverk som bruker Facebook og får noe igjen for å delta, ser vi en tendens til det som omtales som «de rike blir rikere»-effekten på internett. Dette innebærer at mennesker som i utgangspunktet har stor sosial kapital, ofte er de som blir enda rikere på sosial kapital.

Facebook er ikke lenger en plattform kun for mellommenneskelige relasjoner, men har utviklet seg til å bli en viktig plattform for etablerte medieaktører, for organisasjonsliv, politikk og samfunnsengasjement (Brandtzæg, 2015). At sosiale medier er en arena for samfunnsdeltakelse er likevel mindre åpenbart for de eldre i våre datasett. I fokusgruppene og dybdeintervjuene nevner kun et fåtall Facebook som en relevant og offentlig debattarena:

En annen ting er at du kan gå inn på Aftenposten [på Facebook] og se hva de er opptatt av, og man kan skrive meldinger, gå inn på sånne politikere, litt sånne ting, det er en positiv side av det (Fokusgruppeintervju).

(...) jeg liker jo å delta på møter, men det krever liksom at da må jeg transporteres dit og, hit og dit og den fordelen jeg ser med facebooken da, på en måte, for å delta i diskusjoner er jo at jeg kan sitte hjemme (Dybdeintervju, mann65).

Det siste sitatet viser hvilket potensial sosiale medier har for å gjøre eldre som er mindre mobile til aktive deltakere i samfunnsdebatten. Likevel er det svært få deltakere som knytter sin interesse til Facebook og sosiale medier til samfunnsengasjement. De er engasjerte, og de er for eksempel svært interessert i nettaviser og debattprogrammer som er lettere tilgjengelig på nettet. Når eldre ikke nevner samfunnsengasjement som motivasjon, handler det om en manglende forståelse av hva sosiale medier faktisk kan romme.

Konklusjon

Vi bidrar med denne studien til å belyse de eldres perspektiv på sosiale medier. Vi studerte et bredt utvalg av eldre gjennom ulike kvalitative tilnærminger – spørreskjema med åpne spørsmål, fokusgrupper og dybdeintervjuer – for å undersøke hvordan eldre opplever sosiale medier.

De som ikke bruker sosiale medier, er oftere eldre enn de som har begynt å bruke sosiale medier. De eldste ikke-brukerne har også mindre sosiale nettverk i utgangspunktet. De har derfor ingen å kontakte på tjenester som Facebook, og ser derfor heller ikke vitsen med å bruke det.

Et av våre mest interessante funn er at ikke-brukerne opplever sosiale medier som komplekse, kalde og asosiale. På utsiden oppleves sosiale medier som flyktig og vanskelig å håndtere, men også som en trussel for meningsfulle og varige relasjoner. Vi ser at deres kulturelle preferanser for kommunikasjon gjenspeiler en forskjell mellom generasjoner og deres erfaringer knyttet til teknologi (jf. Prensky, 2001). De eldre vektlegger sterke og solide relasjoner, noe som ofte står i et motsetningsforhold til hvordan de opplever kommunikasjon og relasjoner i sosiale medier.

Ikke-bruk blant eldre er derfor ikke alltid en konsekvens av kognitive svekkelser eller mangel på digital kompetanse, men er heller et resultat av divergerende kommunikasjonskulturer, som gjenspeiler en generasjonskløft mellom en gammel og ny sosial verden. Denne nye sosiale virkeligheten ekskluderer derfor mange eldre. Samtidig opplever denne gruppen av eldre at sosiale medier støter mennesker fra hverandre fordi en mediert verden står i veien for kommunikasjon ansikt til ansikt. Strengt tatt kan ikke-bruk kun delvis knyttes til sosial ekskludering (Burchardt m.fl., 1999, s. 229): De eldre er en del av et samfunn der sosiale medier har blitt en sentral sosial arena. Eldre som ikke bruker sosiale medier kan dermed heller ikke delta. Men årsakene til ikke-bruk er ikke utelukkende utenfor individets kontroll. Eldre ikke-brukere ønsker rett og slett ikke å delta.

I vårt materiale er det en kombinasjon av faktorer som forklarer hvorfor eldre begynner å bruke sosiale medier. De fleste av våre 14 Facebook-brukere tilhører gruppen yngre eldre, de har større sosialt nettverk i utgangspunktet, og nære ressurspersoner som kan hjelpe dem over både tekniske og kulturelle barrierer. I likhet med ikke-brukerne uttrykker de at de prioriterer små nettverk av nære venner og kjente, fremfor store nettverk av svake bekjentskaper. Denne gruppen av eldre opplever at Facebook fungerer godt for dette sosiale formålet. Det er foreløpig kun Facebook de er interessert i å bruke av sosiale medier. Den visuelle og mer uforpliktende formen for kommunikasjon som kjennetegner Facebook oppleves som en verdifull utvidelse og et sosialt tillegg til fysiske møter og telefonkontakt.

Vi utvider i denne studien forklaringsmodeller for hvorfor eldre bruker og ikke bruker sosiale medier, men det er fortsatt behov for videre forskning. Det er nærliggende å tenke seg kvantitative studier der eldre menneskers eksisterende sosiale nettverk inkluderes som en uavhengig variabel. I tillegg bør oppfatninger om sosiale medier som ekskluderende, flyktige og asosiale inkluderes som viktige faktorer. Forskningen på dette feltet måler vanligvis opplevd verdi av sosiale medier gjennom surveyspørsmål om betydningen av slike medier for å holde kontakten med venner og kjente (Braun, 2013), mens vi derimot ser tendenser til at denne typen spørsmål ikke tar tilstrekkelig høyde for eldre menneskers begrensede sosiale kontaktnett. Et interessant kjennetegn ved ikke-brukere av sosiale medier er at de har mindre sosiale nettverk.

Alder er en viktig variabel for å forstå bruk og ikke-bruk av sosiale medier, men videre forskning bør i tillegg ta for seg bruksmønstre i lys av sosioøkonomiske variabler som kjønn, tidligere yrkesliv, økonomi og utdanning.

Referanser

Berman, M. (1983). All that is solid melts into air: The experience of modernity. Verso.

Bloch, N., & Block, B. (2011). Older adults and the new public sphere. I Proceedings of the 2011 iConference. Seattle, Washington: ACM.

Brandtzaeg, P. B. (2015). Facebook is no «great equalizer»: A big data approach to gender differences in civic engagement across countries. Social Science Computer Review. doi:10.1177/0894439315605806

Brandtzæg, P. B. (2012). Social networking sites: Their users and social implications – a longitudinal study. Journal of Computer-Mediated Communication, 17(4), 467–488. doi: 10.1111/j.1083-6101.2012.01580.x

Brandtzæg, P. B., Heim, J. & Karahasanovic, A. (2011). Understanding the new digital divide: A typology of Internet users in Europe. International Journal of Human-Computer Studies, 69(3),123–138. doi:10.1016/j.ijhcs.2010.11.004.

Brandtzæg, P. B., & Heim, J. (2008). User loyalty and online communities: Why members of online communities are not faithful. Presentert på International Conference on Intelligent Technologies for Interactive Entertainment (Cancun, Mexico, 8–10. januar 2008). ICST. Brussel, Belgia, 1-10. ACM digital library.

Braun, M. T. (2013). Obstacles to social networking website use among older adults. Computers in Human Behavior, 29(3), 673–680. doi:10.1016/j.chb.2012.12.004.

Brenner, J., & Smith, A. (2013). 72 % of online adults are social networking site users. Pew Internet Project. Hentet fra: http://www.pewinternet.org/2013/08/05/72-of-online-adults-are-social-networking-site-users/

Burchardt, T., Le Grand, J., & Piachaud, D. (1999). Social exclusion in Britain 1991–1995. Social Policy & Administration, 33(3), 227–244. doi: 10.1111/1467-9515.00148

Burke, M., Marlow, C., og Lento, T. (2010). Social network activity and social well-being. Proceedings of the SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems. Atlanta, Georgia, USA: ACM. Hentet fra: http://www.thoughtcrumbs.com/publications/burke_chi2010_sns_and_wellbeing.pdf

Burke, M., Kraut, R., & Marlow, C. (2011). Social capital on Facebook: Differentiating uses and users. Proceedings of the SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems. Vancouver, BC, Canada: ACM.

Carstensen, L., Fung, H., & Charles, S. (2003). Socioemotional selectivity theory and the regulation of emotion in the second half of life. Motivation and Emotion, 27(2), 103–123.

Dykstra, P. A. (2009). Older adult loneliness: Myths and realities. European Journal of Ageing, 6(2), 91–100. doi: 10.1007/s10433-009-0110-3.

Ellison, N. B., Vitak, J., Gray, R., & Lampe, C. (2014). Cultivating social resources on social network sites: Facebook relationship maintenance behaviors and their role in social capital processes. Journal of Computer-Mediated Communication, 19(4), 855-870. doi: 10.1111/jcc4.12078.

English, T., & Carstensen, L. (2014). Selective narrowing of social networks across adulthood is associated with improved emotional experience in daily life. International Journal of Behavioral Development, 38(2), 195-202. doi: 10.1177/0165025413515404.

Farquhar, M. (1995). Elderly people's definitions of quality of life. Social Science & Medicine, 41(10), 1439–1446.

Gibson, L., Moncur, W., Forbes, P., Arnott, J., Martin, C., & Bhachu, A. S. (2010). Designing social networking sites for older adults. Proceedings of the 24th BCS Interaction Specialist Group Conference. Dundee, Storbritannia. Hentet fra: http://ewic.bcs.org/upload/pdf/ewic_hci10_paper21.pdf

Hakkarainen, Päivi (2012). ‘No good for shovelling snow and carrying firewood’: Social representations of computers and the Internet by elderly Finnish non-users. New Media & Society, 14(7), 1198–1215. doi: 10.1177/1461444812442663.

Hargittai, E. (2007). Whose space? Differences among users and non?users of social network sites. Journal of Computer?Mediated Communication, 13(1), 276–297. doi: 10.1111/j.1083-6101.2007.00396.x

Heim, J., Brandtzæg, P. B., Endestad, T., Kaare, B. H., & Torgersen, L. (2007). Children’s usage of media technologies and psychosocial factors. New Media & Society, 9(3), 425–454. doi: 10.1177/1461444807076971.

Ipsos MMI (2015). Profiler og bruksfrekvens – Ipsos’ tracker om sosiale medier. Hentet fra: http://ipsos-mmi.no/some-tracker

Lindley, S. E., Harper, R., & Sellen, A. (2008) Designing for elders: Exploring the complexity of relationships in later life. Proceedings of the 22nd Annual Conference of the British HCI Group.

Lüders, M., & Brandtzæg, P. B. (2014). ‘My children tell me it’s so simple’ – A mixed-methods approach to understand older non-users’ perceptions of social networking sites. New Media & Society. doi:10.1177/1461444814554064.

Misra, S., Cheng, L., Genevie, J., & Yuan, M. (2014). The iPhone effect: The quality of in-person social interactions in the presence of mobile devices. Environment and Behavior, 48(2), 275-298. doi: 10.1177/0013916514539755.

Medietilsynet (2014). Barn og medier 2014. Hentet fra: http://www.medietilsynet.no/om/rapporter-og-register/

Morris, J. T., Mueller, J. L., & Jones, M. L. (2014). Use of social media during public emergencies by people with disabilities. Western Journal of Emergency Medicine, 15(5), 567–574. doi: 10.5811/westjem.2014.4.21274.

Orimo, H., Ito, H., Suzuki, T., Araki, A., Hosoi, T., & Sawabe, M. (2006). Reviewing the definition of ‘elderly’. Geriatrics & Gerontology International, 6(3), 149–158. doi: 10.1111/j.1447-0594.2006.00341.x.

Paul, G., & Stegbauer, C. (2005). Is the digital divide between young and elderly people increasing? First Monday, 10(10). doi: http://dx.doi.org/10.5210/fm.v10i10.1286.

Prensky, M. (2001). Digital natives, digital immigrants. On the Horizon, 9(5), 1-6. doi: http://dx.doi.org/10.1108/10748120110424816.

Rogers, E. M. (2010). Diffusion of innovations. New York: Simon and Schuster.

Selwyn, N. (2004). The information aged: A qualitative study of older adults’ use of information and communications technology. Journal of Aging Studies, 18(4), 369–384. doi:10.1016/j.jaging.2004.06.008.

SSB (2015). Døde, 2014. Hver tredje kvinne vil bli over 90 år. Hentet fra: https://www.ssb.no/dode

Syvertsen, T. (2010). Medieforskerne hater gamle mennesker. Norsk medietidsskrift, 17(4), 381–390.

Turkle, S. (2011). Alone Together: Why We Expect More from Technology and Less from Each Other. New York: Basic Books.

Turner, P., Turner, S., & Van de Walle, G. (2007). How older people account for their experiences with interactive technology. Behaviour & Information Technology, 26(3), 287–296. doi: 10.1080/01449290601173499.

Vaage, O. F. (2015). Norsk mediebarometer 2014. Statistiske Analyser. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Vitak, J. (2012). The impact of context collapse and privacy on social network site disclosures. Journal of Broadcasting and Electronic Media, 56(4), 451–470. doi: 10.1080/08838151.2012.732140.

Waycott, J., Vetere, F., Pedell, S., Kulik, L., Ozanne, E., Gruner, A., & Downs, J. (2013). Older adults as digital content producers. Proceedings of the SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems. ACM.

Xie, B., Watkins, I., Golbeck, J., & Huang, M. (2012). Understanding and changing older adults’ perceptions and learning of social media. Educational Gerontology, 38(4), 282–296. doi: 10.1080/03601277.2010.544580.

Yin, R. K. (2013). Case study research: Design and methods. London: Sage.

Ødegård, P. O. (2014, 8. august). I en verden av eldre. VG. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/meninger/befolkningsboomen/i-en-verden-av-eldre/a/23269925/.

1Denne studien er finansiert av forskningsprosjektet ACTIVE AGEING gjennom Regionalt Forskningsfond Hovedstaden (217609/97231).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon