Nøkkelord: Journalistikk, nedbemanning, digitalisering, strukturell transformasjon, journalistrollen, rollekonflikt
- English version
- *IDUNN_NORWEGIAN_VERSION*
- Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom
, & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
Denne artikkelen presenterer funn fra en undersøkelse av hvordan journalister opplever at nedbemanning påvirker og utfordrer journalistikken fra idé til ferdig produkt. Norske medier er en del av en global trend som kjennetegnes av at den tradisjonelle journalistikken gjennomgår en strukturell transformasjon som følge av digitalisering og endrede økonomiske vilkår. Forfatterne har gjennomført en spørreundersøkelse blant journalister i nedbemannende redaksjoner på Agder og i Sør-Rogaland. Undersøkelsen viser tydelig at arbeidsmiljøet påvirkes negativt, det blir mer press, dårligere økonomiske rammer og mindre tid til grundig kildearbeid. Krevende og kritiske saker nedprioriteres. Når det blir færre journalister igjen, viser undersøkelsen at flere av de som blir værende, ofte velger minimering som strategi. Kildearbeidet blir særlig utfordret. Som en konsekvens av dette settes pressens idealer om frihet og uavhengighet på prøve. Dette utfordrer det tradisjonelle synet på journalistikkens samfunnsoppdrag.
Nøkkelord: Journalistikk, nedbemanning, digitalisering, strukturell transformasjon, journalistrollen, rollekonflikt
Downsizing as a journalistic challenge
This article examines how journalists in the southwestern part of Norway are experiencing the effects and challenges of downsizing on journalistic processes from idea to product. The Norwegian media are facing a global trend characterized by the structural transformation of traditional journalism because of digitization and changing economic conditions. Here, we conduct a survey among journalists in newsrooms in Agder and Sør-Rogaland who have gone through the process of downsizing. Respondents in the affected newsrooms outline negative influences on the working environment, with increased pressures, poorer financial frameworks and less time for thorough examination of sources. Demanding and critical stories are not given priority. As a result of the reduction in the number of working journalists, this article shows that many of the remaining journalists choose minimization as a strategy. In particular, the relationship with sources is challenged. The findings show that downsizing threatens the ideal of a free and independent press and, in turn, challenges the traditional view of journalism’s societal contribution.
Keywords: Journalism, downsizing, digitalization, structural transformation, role of journalist, role conflict
Vitenskapelig publikasjon
av Hilde Kristin Dahlstrøm og Liv Iren Hognestad
Downsizing as a journalistic challenge This article examines how journalists in the southwestern part of Norway are experiencing the effects and challenges of downsizing on journalistic processes from idea to ...
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: Journalistikk, nedbemanning, digitalisering, strukturell transformasjon, journalistrollen, rollekonflikt
This article examines how journalists in the southwestern part of Norway are experiencing the effects and challenges of downsizing on journalistic processes from idea to product. The Norwegian media are facing a global trend characterized by the structural transformation of traditional journalism because of digitization and changing economic conditions. Here, we conduct a survey among journalists in newsrooms in Agder and Sør-Rogaland who have gone through the process of downsizing. Respondents in the affected newsrooms outline negative influences on the working environment, with increased pressures, poorer financial frameworks and less time for thorough examination of sources. Demanding and critical stories are not given priority. As a result of the reduction in the number of working journalists, this article shows that many of the remaining journalists choose minimization as a strategy. In particular, the relationship with sources is challenged. The findings show that downsizing threatens the ideal of a free and independent press and, in turn, challenges the traditional view of journalism’s societal contribution.
Keywords: Journalism, downsizing, digitalization, structural transformation, role of journalist, role conflict
Open access
Lokale og regionale nyhetsmedier har tradisjonelt vært den viktigste og vanligvis også den eneste kanalen for lokal politisk journalistikk. Med utgangspunkt i kommune- og fylkestingsvalget i 2015 undersøker denne studien fra Stjørdal i Nord-Trøndelag på hvilken måte disse mediene i dag legger til rette for at borgere kan gjøre informerte valg. Datamaterialet består av innholdsanalyser og intervjuer med lokale politikere. Studien viser at lokalavisenes patriotiske tolkningsramme er framtredende, noe som trolig bidrar til å fremme identitet og tilhørighet. I kombinasjon med ei stadig mer redusert regional nyhetsdekning gir dette imidlertid et noe mangelfullt tilbud av politisk journalistikk.
Nøkkelord: lokal journalistikk, politisk kommunikasjon, tolkningsrammer, lokal offentlighet
Informed Election Voting? The public, patriotism and the local social contract of the press
Traditionally, local and regional news media have been the most important and, usually, also the only channel for local political journalism. Taking the 2015 local and regional elections in Norway as the context, this study in Stjørdal, Nord-Trøndelag investigates the way in which these media today facilitate an informed electorate. The data are based on content analysis and interviews with local politicians. The study shows that the local patriotic framing given prominence by newspapers probably promotes identity and belonging. However, combined with increasingly reduced regional news coverage, political journalism is the loser.
Keywords: local journalism, political communication, frames, local public
Vitenskapelig publikasjon
av Bengt Engan
Informed Election Voting? The public, patriotism and the local social contract of the press Traditionally, local and regional news media have been the most important and, usually, also the only ...
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: lokal journalistikk, politisk kommunikasjon, tolkningsrammer, lokal offentlighet
Traditionally, local and regional news media have been the most important and, usually, also the only channel for local political journalism. Taking the 2015 local and regional elections in Norway as the context, this study in Stjørdal, Nord-Trøndelag investigates the way in which these media today facilitate an informed electorate. The data are based on content analysis and interviews with local politicians. The study shows that the local patriotic framing given prominence by newspapers probably promotes identity and belonging. However, combined with increasingly reduced regional news coverage, political journalism is the loser.
Keywords: local journalism, political communication, frames, local public
Open access
Sosiale medier er en stadig viktigere kanal for kontakt med venner og familie. Likevel er eldre menneskers bruk og ikke-bruk av sosiale medier i liten grad forsket på. Ved hjelp av dybdeintervjuer (n=24), fokusgruppeintervjuer (n=39) og en spørreskjemaundersøkelse (n=290) undersøkte vi hvorfor noen eldre bruker, mens andre ikke bruker sosiale medier. Resultatene viser at typiske kjennetegn ved ikke-brukere er at de er «sent eldre» og har mindre sosiale nettverk enn de som bruker sosiale medier. Vi finner at ikke-bruk blant eldre ikke nødvendigvis er en konsekvens av kognitive svekkelser eller mangel på digital kompetanse, men heller et resultat av divergerende kommunikasjonskulturer, som gjenspeiler en generasjonskløft mellom en gammel og ny sosial verden. Ikke-brukerne opplever sosiale medier som kalde og flyktige. Den gruppen av eldre som bruker sosiale medier, har primært erfaring med Facebook. De bruker Facebook typisk som en kontaktkanal med familie og sine nærmeste venner. Et fellestrekk for brukerne er at de har et større sosialt nettverk med flere nære ressurspersoner enn det ikke-brukerne har. Slik blir sosiale medier og Facebook mer relevant for denne gruppen, men også et sted hvor de sosialt rike eldre blir enda rikere.
Nøkkelord: sosiale medier, eldre, digitale skiller, digital kompetanse
How social media are perceived by older people
Social media are important in the lives of family members and friends, but we know little about how the elderly people among us perceive this way of communicating. Here, we present qualitative results from a survey, from focus group interviews and from in-depth interviews on why some older people use social media while others do not. Our findings show that the non-users are older. They have smaller social networks; and strong social ties are given priority. They perceive social media as cold and impersonal, colliding with their opinions about what social interaction should be about. Older people who use social media also give priority to strong social ties, but find that Facebook is well suited for this purpose. They are younger than non-users, and they tend to have larger social networks with several close resource persons around them. They therefore experience social media as more relevant so long as they receive help to overcome technical and cultural barriers.
Keywords: Social media, elderly people, digital divide, digital competence
Vitenskapelig publikasjon
av Marika Lüders og Petter Bae Brandtzæg
How social media are perceived by older people Social media are important in the lives of family members and friends, but we know little about how the elderly people among ...
SammendragEngelsk sammendragNøkkelord: sosiale medier, eldre, digitale skiller, digital kompetanse
Social media are important in the lives of family members and friends, but we know little about how the elderly people among us perceive this way of communicating. Here, we present qualitative results from a survey, from focus group interviews and from in-depth interviews on why some older people use social media while others do not. Our findings show that the non-users are older. They have smaller social networks; and strong social ties are given priority. They perceive social media as cold and impersonal, colliding with their opinions about what social interaction should be about. Older people who use social media also give priority to strong social ties, but find that Facebook is well suited for this purpose. They are younger than non-users, and they tend to have larger social networks with several close resource persons around them. They therefore experience social media as more relevant so long as they receive help to overcome technical and cultural barriers.
Keywords: Social media, elderly people, digital divide, digital competence
Norsk medietidsskrift
2-2016, årgang 23www.idunn.no/nmt
Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.
Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.
Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon. Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.
Redaksjon
Steen Steensen (ansvarlig redaktør)Jens Barland (ansvarlig bokmeldinger)
Terje Colbjørnsen (redaksjonssekretær)
Jon Raundalen
Nina Kvalheim (permisjon)
Vilde Schanke Sundet
Helle Sjøvaag
Redaksjonsråd
Trine SyvertsenTerje Rasmussen
Gunnar Sivertsen
Helge Øgrim
Gisle Hannemyr
Jill Walker Rettberg
Martin Engebretsen
Anne Gjelsvik
Design og sats: Laboremus Sandefjord AS
Design omslag: KORD AS
ISSN online: 0805-9535
Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.
Tidskriftet støttes av Norges forskningsråd og Rådet for anvendt medieforskning.
© Universitetsforlaget 2016