Denne artikkelen presenterer funn fra en undersøkelse av hvordan journalister opplever at nedbemanning påvirker og utfordrer journalistikken fra idé til ferdig produkt. Norske medier er en del av en global trend som kjennetegnes av at den tradisjonelle journalistikken gjennomgår en strukturell transformasjon som følge av digitalisering og endrede økonomiske vilkår. Forfatterne har gjennomført en spørreundersøkelse blant journalister i nedbemannende redaksjoner på Agder og i Sør-Rogaland. Undersøkelsen viser tydelig at arbeidsmiljøet påvirkes negativt, det blir mer press, dårligere økonomiske rammer og mindre tid til grundig kildearbeid. Krevende og kritiske saker nedprioriteres. Når det blir færre journalister igjen, viser undersøkelsen at flere av de som blir værende, ofte velger minimering som strategi. Kildearbeidet blir særlig utfordret. Som en konsekvens av dette settes pressens idealer om frihet og uavhengighet på prøve. Dette utfordrer det tradisjonelle synet på journalistikkens samfunnsoppdrag.

Nøkkelord: Journalistikk, nedbemanning, digitalisering, strukturell transformasjon, journalistrollen, rollekonflikt

Lokale og regionale nyhetsmedier har tradisjonelt vært den viktigste og vanligvis også den eneste kanalen for lokal politisk journalistikk. Med utgangspunkt i kommune- og fylkestingsvalget i 2015 undersøker denne studien fra Stjørdal i Nord-Trøndelag på hvilken måte disse mediene i dag legger til rette for at borgere kan gjøre informerte valg. Datamaterialet består av innholdsanalyser og intervjuer med lokale politikere. Studien viser at lokalavisenes patriotiske tolkningsramme er framtredende, noe som trolig bidrar til å fremme identitet og tilhørighet. I kombinasjon med ei stadig mer redusert regional nyhetsdekning gir dette imidlertid et noe mangelfullt tilbud av politisk journalistikk.

Nøkkelord: lokal journalistikk, politisk kommunikasjon, tolkningsrammer, lokal offentlighet

Sosiale medier er en stadig viktigere kanal for kontakt med venner og familie. Likevel er eldre menneskers bruk og ikke-bruk av sosiale medier i liten grad forsket på. Ved hjelp av dybdeintervjuer (n=24), fokusgruppeintervjuer (n=39) og en spørreskjemaundersøkelse (n=290) undersøkte vi hvorfor noen eldre bruker, mens andre ikke bruker sosiale medier. Resultatene viser at typiske kjennetegn ved ikke-brukere er at de er «sent eldre» og har mindre sosiale nettverk enn de som bruker sosiale medier. Vi finner at ikke-bruk blant eldre ikke nødvendigvis er en konsekvens av kognitive svekkelser eller mangel på digital kompetanse, men heller et resultat av divergerende kommunikasjonskulturer, som gjenspeiler en generasjonskløft mellom en gammel og ny sosial verden. Ikke-brukerne opplever sosiale medier som kalde og flyktige. Den gruppen av eldre som bruker sosiale medier, har primært erfaring med Facebook. De bruker Facebook typisk som en kontaktkanal med familie og sine nærmeste venner. Et fellestrekk for brukerne er at de har et større sosialt nettverk med flere nære ressurspersoner enn det ikke-brukerne har. Slik blir sosiale medier og Facebook mer relevant for denne gruppen, men også et sted hvor de sosialt rike eldre blir enda rikere.

Nøkkelord: sosiale medier, eldre, digitale skiller, digital kompetanse