Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Jørgen Alnæs og Anne Hege Simonsen
Hundre år etter at Roald Amundsen nådde Sørpolen, ble han behørig feiret både av det offisielle Norge og av norske nyhetsmedier. Robert F. Scott, som nådde polen om lag en ...
SammendragEngelsk sammendrag

Hundre år etter at Roald Amundsen nådde Sørpolen, ble han behørig feiret både av det offisielle Norge og av norske nyhetsmedier. Robert F. Scott, som nådde polen om lag en måned seinere, var en del av omtalen. Han fikk rollen som motstander og taper, og slik ble han en nyttig brikke når forestillingene om Norge som en rettmessig stormakt i Antarktis skulle etableres. Det er imidlertid mange måter å framstille Scott på, og norske aviser har ikke alltid hatt det samme synet på ham.

Nøkkelord: Mediefortelling, nasjonalt selvbilde, Robert F. Scott, Antarktis

The useful loser. Scott’s role in Norwegian news media narratives on the conquest of the South Pole.

The Norwegian explorer Roald Amundsen reached the South Pole on 14 December 1911, about a month before the British explorer Robert F. Scott. The event was widely celebrated by the Norwegian newspapers at the time, with Scott portrayed as the beaten antagonist. This fits well with the contemporary idea of Norway as an Antarctic superpower, but there is another story about Scott. One hundred years earlier, the Norwegian newspapers had drawn a strikingly different picture of him. This present article explores how an event in time can be understood differently in different political contexts. It shows, furthermore, how a simple historical anecdote can be used as part of the legitimation of Norwegian mastery in Antarctica.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Kristine Ask, Stine Helena Bang Svendsen og Henrik Karlstrøm
Closeted gamer girls: Sexual harassment in online video games This article presents findings from a Norwegian research project on sexual harassment in online gaming. Based on an online survey (N ...
Engelsk sammendrag

Abstract

Closeted gamer girls: Sexual harassment in online video games

This article presents findings from a Norwegian research project on sexual harassment in online gaming. Based on an online survey (N=935) and expert interviews (N=8) with players, the authors examine sexual harassment, how it is performed, explained and with what consequences. The survey shows that sexually harassing language and behaviour is prevalent in games, but is also subject to controversy as many players code their activity as part of gameplay and not as a marginalizing process.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Kristian Bjørkdahl
Kritikere av kommentarsjangeren har ment at den er et uttrykk for en offentlighet i forfall. De mener at dybde og argumentasjon har mistet sin plass, og at demokratiske prosesser trues ...
SammendragEngelsk sammendrag

Kritikere av kommentarsjangeren har ment at den er et uttrykk for en offentlighet i forfall. De mener at dybde og argumentasjon har mistet sin plass, og at demokratiske prosesser trues av «kommentariatets diktatur». Kock (2009) hevder eksempelvis at kommentariatet, med sin tendens til overflatiskhet, skråsikkerhet og tendensiøse fremstillinger, har bidratt til å etablere kynisme som nytt doxa i offentligheten. Jeg hevder at denne anklagen er svært overdrevet. Med kommentarstoffet under svineinfluensautbruddet som moteksempel viser jeg at kommentaren også kan ha en rekke konstruktive funksjoner, som kanskje er spesielt viktig i en tid som preges av en fragmenterende offentlighet.

Nøkkelord: Kynisme, kommentarsjangeren, svineinfluensa, offentlighet

Enlightened Opinion Leaders: Newspaper Commentators during the 2009 Swine Flu Outbreak

Recent critics have argued that the commentary genre stands at the forefront of the current disintegration of the public sphere. According to this critique, the «dictatorship of the commentators» has robbed deliberation of its role, thus placing democratic processes under threat. Kock (2009), for instance, argues that commentators have ushered in cynicism as a new doxa. I argue that this is a vast exaggeration. Taking comments from the 2009 swine flu as a counter-example, I show that the genre has a number of constructive functions which are especially important in a time characterized by a fragmenting public sphere.

Norsk medietidsskrift

1-2016, årgang 23

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Redaksjon

Steen Steensen (ansvarlig redaktør)

Jens Barland (ansvarlig bokmeldinger)

Terje Colbjørnsen (redaksjonssekretær)

Jon Raundalen

Nina Kvalheim (permisjon)

Vilde Schanke Sundet

Helle Sjøvaag

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Design og sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: KORD AS



ISSN online: 0805-9535



Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.



Tidskriftet støttes av Norges forskningsråd og Rådet for anvendt medieforskning.



© Universitetsforlaget 2016
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon