INorsk Medietidsskrift 01/2015 anmelder Ole Bjørn Rongen min bok Den nye litterære bølgen. Han har mye godt å si, men også avgjørende innvendinger. Det er ikke poenget her. Poenget er at han opptrer i en skjult dobbeltrolle. Han opplyser nemlig ikke at han har skrevet et polemisk debattinnlegg om forfatterens faglige ståsted,1 på grunnlag av en artikkel jeg skrev i tidsskriftet Materialisten 1-2 2014: «Tolv teser om dokumentarlitteraturens litteraritet». Artikkelen var et forarbeid til boken. Rongen viser til og med til den i en note i sin anmeldelse, men uten å opplyse at han har deltatt i en debatt om den. Han skriver som om debatten aldri har funnet sted. Dermed befinner han seg etter min mening i et etisk grenseland. Et av særtrekkene jeg fant i ny, norsk dokumentarlitteratur, var viljen til åpenhet – transparens. Rongen viser at han ikke stiller i den klassen. Han skjuler sin dobbeltrolle, og det er det motsatte av transparens. Det grenser til uredelighet.

At han gjentar en kritikk jeg mener å ha tilbakevist ettertrykkelig i mitt grundige svar til ham,2 uten å gjøre oppmerksom på det, gjør ikke saken bedre.