Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Hva kjennetegner den flermediale nyhetsjournalistikken i NRK, sammenlignet med andre europeiske allmennkringkastere?

Førsteamanuensis

Høgskulen i Volda

E-post: erdali@hivolda.no

Abstract

A comparison of crossmedia news journalism at the NRK with similar European public service broadcasters.

Digitisation of news production has laid the ground for increased cooperation and integration across media platforms in broadcasting organisations, but it has proved difficult to establish satisfying work routines for cross-media journalism. Over the past few years, the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) has taken specific action to implement new technology and to make both organisational changes and changes in the physical surroundings as part of an over-arching strategy of making its news journalism more platform-independent. Comparing developments within the NRK to convergence processes in a selection of five similar European public service broadcasters (as analysed in Larrond et al., 2015), the article is a status report of convergence developments in news journalism at the NRK, with specific attention given to the establishing of a centralised news desk for coordinating and publishing news across media platforms.

Keywords: NRK, crossmedia journalism, convergence, news, workflow, architecture

 

Digitalisering av nyhetsproduksjonen har lagt til rette for økt samarbeid og integrasjon mellom plattformer innad i kringkastingsorganisasjoner. Samtidig har etablering av arbeidsformer for flermedial journalistikk vist seg å være mer komplisert enn antatt. NRK har de senere årene gjort spesifikke grep både teknologisk, organisatorisk og arkitektonisk, som del av en overordnet strategi om å bevege seg mot en mer plattformuavhengig nyhetsjournalistikk. Denne artikkelen ser denne utviklingen opp mot tilsvarende konvergensprosesser hos sam-menlignbare europeiske allmennkringkastere basert på en komparativ studie av fem kringkastingsorganisasjoner (Larrondo m.fl. 2015). Med dette som utgangspunkt har artikkelen som mål å gi en statusrapport på konvergensprosesser knyttet til nyhetsjournalistikk i NRK. Artikkelen ser spesielt på opprettelsen av en sentralisert nyhetsdesk med formål å koordinere innhenting og publisering av nyheter mellom ulike plattformer.

Introduksjon

Allmennkringkasting som institusjon har en lang tradisjon med nyhetsjournalistikk som en sentral del av sin virksomhet. Noen av de første medieorganisasjonene som gikk inn for en flermedial praksis i nyhetsredaksjonene, var riktignok store nordamerikanske mediehus som Media General, Bello Corporation og Tribune Corporation (Dupagne og Garrison 2006). Etter disse fulgte mediehus som The New York Times, The Guardian og The Daily Telegraph (Thurman og Lupton 2008). Også allmennkringkastere må forholde seg til endringer i hvordan medieinnhold aksesseres og konsumeres. Digitalisering av journalistikken blir, sammen med endrede mediebruksvaner, gjerne presentert som en av drivkreftene bak en utvikling der allmennkringkastere beveger seg over på nye plattformer som nett og mobil. Mens digitalisering av produksjonen har lagt til rette for økt samarbeid og integrasjon mellom plattformer innad i kringkastingsorganisasjoner, har etablering av gode arbeidsformer for flermedial journalistikk vist seg å være mer komplisert enn antatt. Hvordan møter allmennkringkastere utfordringene knyttet til etablering og utvikling av flermedial journalistikk?

NRK har de senere årene gjort spesifikke grep både teknologisk, organisatorisk og arkitektonisk, som del av en overordnet strategi om å bevege seg mot en mer plattformuavhengig nyhetsjournalistikk. Denne artikkelen analyserer disse grepene i lys av strategi og praksis knyttet til dette feltet hos fire sammenlignbare europeiske allmennkringkastere i en studie utført av Larrondo m.fl. (2015). Artikkelen ser spesielt på opprettelsen av en sentralisert nyhetsdesk med formål å koordinere innhenting og publisering av nyheter mellom alle desker (radio, fjernsyn, nett og mobile plattformer). Ut fra dette kan forskningsspørsmålet formuleres slik: Hvordan plasserer NRK seg i forhold til andre europeiske allmennkringkastere med tanke på flermediale arbeidsformer i nyhetsjournalistikken?

Konvergens har vært et mye brukt begrep i tilknytning til utviklingen i mediebransjen generelt og nyhetsjournalistikk spesielt de siste 10–15 årene. Det kan hevdes at der er like mange måter å definere dette begrepet på som der er ulike praktiske tilnærminger til det innad i medieorganisasjonene, og i forskningen på feltet er det mer eller mindre enighet om å beskrive fenomenet som en «multifasettert prosess» (García Avilés m.fl. 2014, 1) som kan anta mange former (Quandt og Singer 2009, Silcock og Keith 2006, Erdal 2011, Fagerjord og Storsul 2007). Konvergensbegrepet griper inn i flere aspekter ved medieorga-nisasjoners og journalisters virke, men kan grovt sett deles inn i utfordringer knyttet til a) journalistikk som profesjon (kulturelt, regulatorisk) og b) organisasjonsmessige utfordringer (Van den Bulck & Tambyuzer 2013, Witschge & Nygren 2009, Erdal 2008, 2009). Denne artikkelen vil bruke konvergensbegrepet i denne overordnede betydningen for å vise til generelle, «multifasetterte» prosesser i retning av økt samarbeid på tvers av medieplattformer i nyhetsjournalistikken.

Eksisterende forskning på feltet har i stor grad trukket fram en frykt for negative konsekvenser for både arbeidsforhold og kvaliteten på journalistikken som en følge av konvergens. Fra et reporterperspektiv er konvergens tett knyttet til framveksten av en «multi-skilled» journalist, ryggsekkjournalisten som utfører alle funksjoner selv (Micó m.fl. 2013). Utbredelsen av denne journalistrollen har blitt sett i lys av kostnadskutt, effektivisering og økt fleksibilitet, som har hatt en negativ effekt på reporteres arbeidssituasjon (Quinn 2005). Det er tidkrevende å produsere innhold for flere plattformer, spesielt dersom det i tillegg skal skreddersys. I tillegg krever kontinuerlig publisering og oppdatering mye ressurser. En frykt for at dette betyr mindre tid til hver enkelt nyhetssak og dermed en kvalitetsforringelse, har blitt påvist av forskere så langt tilbake som slutten av 1990-tallet (Cottle & Ashton 1999).

Den rollen som profesjonelle kulturer spiller i dette, har blitt trukket fram av flere forskere. Det er ikke uproblematisk å skulle koordinere produksjonskulturer fra papiraviser, radio, fjernsyn og nettaviser, kulturer som har ulike journalistiske idealer, rutiner, verdier og rytme, slik at reportere kan samarbeide (Singer 2004, Silcock & Keith 2006, Erdal 2009). Begrepet kulturkonflikt har gjerne blitt brukt for å beskrive det som skjer når journalister fra ulike plattformer møtes, og mediebedrifter møter disse utfordringene på ulike vis. Felles for de fleste forsøkene på å bygge bro mellom plattformer er imidlertid en vektlegging av mediebedriftens overordnede identitet og kultur (Erdal 2009, Micó m.fl. 2013).

Forskning på feltet har også vist at ledelsens rolle er viktig i konvergensprosesser (Gade og Raviola 2009), når det gjelder å kommunisere med de ansatte rundt hva som er målet med prosessene og ikke minst involvere dem aktivt. En vellykket prosess avhenger av at de ansatte ser den som en mulighet til å gjøre jobbhverdagen deres enklere og produksjonssystemene og journalistikken bedre, og ikke som et økonomisk effektiviseringstiltak (Gade 2008; Scott 2005). Ved siden av utvikling av brukervennlige, delte redaksjonssystemer er opplæring og kommunikasjon funnet å være viktige strategiske elementer for å involvere de ansatte og minimere motstanden mot forandring (Killebrew 2003, Micó m.fl. 2013). Rent fysiske faktorer som lukkede eller åpne redaksjonsomgivelser spiller også en rolle (Erdal 2008), selv om det i seg selv ikke er nok til å få kommunikasjonen innad i redaksjonen til å flyte på tvers av plattformene (Beckmann 2011).

Flermedialitet og konvergens er imidlertid ikke noe bare private mediebedrifter, som trenger strategier for kostnadskutt i trange tider, engasjerer seg i. Går vi noen år tilbake, kan vi se forbindelser til oppløsingen av kringkastingsmonopolene i Europa på slutten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, og en voksende kritikk av allmennkringkastingsinstitusjoner i flere land (Tracey 1998, Van den Bulck 2001). Da allmennkringkastere, deriblant NRK, beveget seg over på Internett fra midten av 1990-tallet, ble de blant annet kritisert for å skape konkurransemessige skjevheter i forhold til kommersielle medieorganisasjoner. Ett av argumentene, som fortsatt brukes, er at allmennkringkastere skaper en skjev konkurransesituasjon gjennom bruk av lisenspenger til å sponse innhold på nett (Ferrell Lowe og Bardoel 2007, Moe 2008). Motargumenter kan finnes blant annet i NRK-plakaten, som eksplisitt sier at NRK skal «være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige plattformer (...)» (NRK 2004, s. 8, St.meld. nr. 6 2007, s. 31).

Digitalisering og konvergens blir gjerne presentert som en av drivkreftene bak en utvikling der allmennkringkastere beveger seg over på nye plattformer som for eksempel nett og mobil. Den engelske betegnelsen public service media er relativt veletablert, på norsk er begrepet allmennmedier brukt (Moe 2008, s. 372). Mens digitalisering av produksjonen har lagt til rette for økt samarbeid og integrasjon mellom plattformer innad i kringkastingsorganisasjoner, har etablering av arbeidsformer for flermedial journalistikk vist seg å være mer komplisert enn antatt (Masip og Micó 2007, Quandt og Singer 2008, Erdal 2009, Bechmann 2011, Tameling og Broersma 2013, Van den Bulck og Tambuyzer 2013, Larrondo 2014).

Nettet ble uansett en del av de fleste allmennkringkasteres kanaler for publisering av nyheter og annet innhold. Selv om mange kringkastere i alle fall i en tidlig fase fortsatt organiserte nyhetsproduksjonen i henhold til etablerte medieplattformer, med separate redaksjoner eller avdelinger for radio, fjernsyn og nett (Erdal 2008), viser andre studier at allmennkringkastere gjerne ligger langt framme i utviklingen av digitale tjenester i europeisk sammenheng (Van den Bulck 2008). Dette forklares gjerne med en lang tradisjon for sameksistens mellom radio og fjernsyn, i motsetning til avishusenes monomediale tradisjoner. Et annet argument er allmennkringkasternes behov for å legitimere sin eksistens og virksomhet i et stadig økende mangfold av medietilbud (Cottle og Ashton 1999, Moe 2008, Erdal 2009, Micó, Masip og Domingo 2013). Vi ser altså at allmennkringkastere har blitt sett på som langt framme i utviklingen av nye tjenester, samtidig som bildet på innsiden av organisasjonene har vært mer komplisert når det gjelder tilnærmingen til økt samarbeid på tvers av etablerte mediegrenser.

En nyere komparativ studie av fem europeiske allmennkringkastere (Larrondo m.fl. 2015) viser at denne typen medieorganisasjoner i mange tilfeller ligger langt framme i eksperimentering med og implementering av flermedial eller multiplattform journalistikk. Mye av grunnen til dette forklares med at behovet for å legitimere sin posisjon i et stadig mer fragmentert medielandskap fører til en stadig revurdering av allmennkringkastingsoppdraget. Denne legitimeringen har vært debattert siden allmennkringkastere begynte å bevege seg over på andre plattformer enn radio og fjernsyn (Ferrell Lowe og Bardoel 2007, Van den Bulck 2008).

Med dette som utgangspunkt har denne artikkelen som mål å gi en statusrapport på konvergensprosesser knyttet til nyhetsjournalistikk på NRK Marienlyst. NRK har de senere årene gjort spesifikke grep både teknologisk, organisatorisk og arkitektonisk, som del av en overordnet strategi om å bevege seg mot en mer plattformuavhengig nyhetsjournalistikk. Artikkelen vil analysere disse grepene i lys av strategi og praksis knyttet til dette feltet hos fire sammenlignbare europeiske allmennkringkastere i en studie utført av Larrondo m.fl. (2015). Denne komparative studien, med tittelen «Opportunities and Limitations of Newsroom Convergence. A comparative study on European public service broadcasting organisations», undersøker fem mellomstore europeiske allmennkringkastere – BBC Scotland, CCMA og EITB i Spania, flamsk-belgiske VRT og NRK. Fem forskere har samarbeidet om prosjektet. Mens undertegnede har bidratt med delen knyttet til NRK, har Ainara Larrondo (University of the Basque Country) sett på BBC Scotland, David Domingo (Université libre de Bruxelles) spanske EITB, Pere Masip (University Ramon Llull) spanske CCMA, og Hilde Van den Bulck (University of Antwerp) har bidratt med delen knyttet til VRT.

Studien strukturerer analysen rundt et knippe sentrale perspektiver på konvergens: flermediale produksjonsrutiner og arbeidsflyt, multi-skilling hos journalister, profesjonell identitet, holdninger til konvergens og flermedialitet, og de rent fysiske omgivelsene i redaksjonene. Denne artikkelen fokuserer på utviklingen i nyhetsjournalistikken i NRK, og vil organisere analysen på en tilsvarende måte. De påfølgende avsnittene diskuterer hvordan NRK plasserer seg i forhold til andre europeiske allmennkringkastere med tanke på flermediale arbeidsformer, og vil legge vekt på perspektivene endringer i fysiske omgivelser, teknologisk utvikling og organisatoriske endringer.

Casebeskrivelse og metode

Det har vært og er en eksplisitt del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag å være i forkant av den teknologiske utviklingen. NRK startet et prøveprosjekt med innholdsproduksjon for Internett i 1995, og i den tidlige perioden var det hovedsakelig enkeltpersoner i de ulike redaksjonene som var drivkraften bak utviklingen (Moe 2008, s. 363). Etter en tid med utprøving fikk nettilbudet en mer koordinert struktur på slutten av 1990-tallet (Rasmussen 2002).

En viktig organisatorisk endring ble gjort i 1997, da en separat divisjon for nyheter og distriktskontorer, NYDI, ble opprettet. I 2000 vedtok NRKs styre en flermedial organisasjonsmodell, og plasserte all nyhetsproduksjon – for radio, fjernsyn og nett – under samme tak i fjernsynshuset (Erdal 2008). Nyhetsjournalistikken var imidlertid fortsatt organisatorisk sett delt i to: Dagsrevyen (fjernsyn) og Nyhetsdesken (radio, nett, tekst-tv, alt annet) da den første empiriske studien som er bakgrunn for denne artikkelen, ble gjennomført i 2006, selv om det foregikk utstrakt samarbeid på tvers. Et eksempel på en teknologisk og organisatorisk forutsetning for at dette samarbeidet skulle fungere i praksis, var (og er fortsatt) NRKs datasystem for opptak, lagring, redigering og avvikling av radiosendinger, Digas, som ga alle avdelinger tilgang til radioinnslag via nyhetsnettet. Innholdet her kunne være både ferdigredigerte innslag, men også råmateriale (Borgen 2007, s. 89). I 2013 ble det opprettet en sentralisert nyhetsdesk, «Nyhetssenteret», som skal fungere som et nav i nyhetsproduksjonen for alle plattformer. Hvordan dette foregikk og hvordan det kan ses i lys av strategier rundt flermedialitet og digital journalistikk, vil bli nærmere diskutert i det følgende.

Denne artikkelen er basert på to empiriske studier av nyhetsjournalistikk i NRK. Den ene er en produksjonsstudie som ble gjennomført våren 2006, basert på en kvalitativ metodetriangulering bestående av observasjon, kvalitative intervjuer og tekstanalyse av nyhetsinnholdet for ulike plattformer i det observerte tidsrommet. Observasjon i redaksjonene ble utført over to uker våren 2006. I denne perioden var jeg til stede ved de ulike deskene som utgjør nyhetsredaksjonen på Marienlyst, og deltok daglig på redaksjonsmøter i tillegg til å følge enkeltreportere gjennom deres arbeidsdag. 30 semi-strukturerte kvalitative intervjuer ble gjennomført med ledere, redaktører og reportere fra de ulike plattformene. Intervjuene fant sted delvis underveis i observasjonsperioden, og umiddelbart i etterkant av den.

Våren 2013 var jeg til stede i nyhetsredaksjonen i tre dager, men denne gangen uten å være til stede på redaksjonsmøter. Jeg gjennomførte fem kvalitative intervjuer med ledere og redaktører, men utvalget omfatter ikke reportere eller andre under redaktørnivået. Det var ikke tid og ressurser til å gjennomføre tekstanalyse av nyhetssendinger for denne perioden. En potensiell innvending til det empiriske materialet som er grunnlaget for denne artikkelen, er at det ikke nødvendigvis er noen klar konsistens i den metodiske tilnærmingen og det empiriske grunnlaget mellom de to studiene som drøftes. Samlet kan imidlertid de to studiene (2006 og 2013) identifisere noen utviklingstrekk innenfor flermedialitet og digital nyhetsjournalistikk i NRK i perioden fra 2006 til 2013. Dette vil videre bli brukt til å diskutere hvordan situasjonen i NRK kan ses i lys av tilsvarende prosesser hos sammenlignbare europeiske allmenkringkastere (Larrondo m.fl. 2015). Diskusjonen vil som beskrevet over struktureres rundt tre sentrale perspektiver: endringer i fysiske omgivelser, teknologisk utvikling og organisatoriske endringer.

Endringer i de fysiske omgivelsene i redaksjonene

En strategi for flermedialt samarbeid er å samle de ulike plattformene under samme tak, i felles redaksjonslokaler. På den måten søker kringkasterne å komme forbi en av de mest kommenterte hindringene for flermedialt samarbeid, nemlig den fysiske avstanden mellom de som lager nyheter for radio, fjernsyn og nett, ved å legge til rette for nærhet og uformell kontakt (Larrondo m.fl. 2015). NRK samlet nyhetsproduksjonen på Marienlyst under samme tak i 2000, tre år etter opprettelsen av NYDI i 1997, og har gjort ytterligere endringer i den fysiske utformingen av redaksjonslokalene fra og med 2013.

Larrondo m.fl. (2015) viser at fire av de fem kringkasterne på en eller annen måte har samlokalisert radio, TV og nett. I tillegg til NRK plasserte tre av de øvrige kringkasterne i studien, BBC, VRT og EITB, de ulike redaksjonene i samme lokaler fra 2007, mens CCMA ikke har gjort dette. Samlokaliseringen ble også fulgt av organisatoriske endringer hos kringkasterne i studien (Larrondo m.fl. 2015). Endringer i de fysiske omgivelsene i redaksjonen blir hos alle de fire aktuelle kringkasterne knyttet opp mot målsetninger om å gjøre det lettere å praktisere samarbeidsformer som går på innhenting av stoff, informasjonsdeling og produksjon for flere plattformer samtidig. Samtidig viser studien at det økte samarbeidet etter samlokaliseringen også synliggjør konflikter, nærmere bestemt sterke journalistiske kulturer som fortsatt er tett knyttet til enkeltmedier og som bidrar til å opprettholde intern konkurranse og journalistiske hierarkier (Larrondo m.fl. 2015).

BBC Scotland samlokaliserte nyhetsredaksjonene for radio, fjernsyn og nett i 2007, kombinert med organisatoriske endringer i form av felles redaksjonsmøter og et samorganisert lederteam bestående av redaktører for radio, fjernsyn og nett sammen med en uavhengig «news organiser» som dedikert koordinator for informasjonsdeling og nyhetsflyt på tvers av plattformene.

EITB har, i likhet med de øvrige kringkasterne i studien, tradisjonelt sett hatt en tredelt struktur med separate redaksjoner for radio, fjernsyn og nett. Denne organisatoriske inndelingen ble beholdt også etter at de ble samlet i felles lokaler i 2007, selv om det da ble innført felles koordineringsmøter på redaktørnivå. Studien viser at så sent som i 2011 opplevde halvparten av journalistene liten grad av flermedialt samarbeid, og nettjournalistene var blant de mest kritiske. I 2013 ble det opprettet en egen stilling som «media coordinator» etter modell fra blant andre BBC Scotland. Studien viser imidlertid at flertallet av intervjuobjektene opplever at det fortsatt er fjernsyn som regnes som det primære mediet i EITB (Larrondo m.fl. 2015). Ser vi på den fysiske utformingen av redaksjonslokalene, speiles dette av at fjernsynsdesken er plassert i sentrum med de andre deskene omkring.

Vi finner en lignende utvikling hos VRT, hvor det også i 2007 ble foretatt en samlokalisering av alle nyhetsmedarbeidere i et felles redaksjonslokale. Kombinert med innføring av et sentralisert system for innhenting og deling av nyhetsstoff ble dette gjort i alle fall delvis for å lette samarbeidet mellom ulike plattformer og programmer. Studien viser at journalistene opplever at den fysiske endringen har ført til økt kunnskap om og respekt for kollegaer som jobber på andre plattformer, samtidig som det fortsatt eksisterer en kultur der man hegner om sitt «primærmedium» (Larrondo m.fl. 2015). Selv om både reportere og redaktører opplever at de fysiske endringene har ført til forbedret informasjonsflyt og økt flermedialt samarbeid, sier halvparten av informantene at samlokaliseringen ikke har fjernet kulturelle konflikter knyttet til forholdet mellom de ulike plattformene. Dette oppgis til å gjelde spesielt konflikter om hvem som eier viktige saker og budsjettspørsmål. Også her oppgis fjernsyn å være den privilegerte plattformen i det flermediale samarbeidet.

Vender vi oppmerksomheten tilbake til NRK, ser vi at funn fra en produksjonsstudie utført i 2006 i det som den gangen het NYDI (Nyhets- og distriktsdivisjonen) på Marienlyst, viste at fysiske omgivelser og arbeidsflyt var høyt rangert av informantene når det gjaldt hindringer for konvergensprosesser (Erdal 2008; 2009). Spesielt ble utformingen av nyhetsredaksjonen trukket fram som en strukturell faktor som sto i veien for samarbeid mellom de ulike deskene. Et viktig aspekt var hvordan en fløy med kontorer og radiostudioer som var plassert midt i redaksjonslokalene, skilte fjernsyns- og nettdeskene fra hverandre, og bokstavelig talt sto i veien for blikkontakt og uformell kommunikasjon.

I 2013 lanserte NRK «nyhetssenteret», en sentralisert nyhetsdesk med formål å være et midtpunkt eller nav for arbeidsflyten mellom alle desker i nyhetsredaksjonen (radio, fjernsyn, nett og mobile plattformer). Denne relativt nyetablerte desken har blitt plassert fysisk i sentrum av redaksjonslokalene, med deskene for de ulike plattformene i en slags sirkel rundt (i den grad det har latt seg gjøre innenfor eksisterende bygning, det har ikke blitt foretatt noen ombygging av eksteriøret, alle endringer har skjedd innenfor eksisterende yttervegger). En viktig endring opp mot de funnene som kom fram i 2006-studien, er at den omtalte fløyen med kontoret og radiostudioer har blitt fjernet: «Nyhetssenteret skal være lokalisert i midten, og bemannes av folk fra alle plattformer. Dette vil forhåpentligvis føre til kompetansedeling mellom de ulike deskene», sier nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk. Nyhetssenteret har ikke noen formell redaksjonell autoritet til å instruere andre desker i hva de skal gjøre. Rollen til den nyopprettede desken er ment å være en koordinering av arbeidsflyten i redaksjonene, men dette er en rolle ledelsen i nyhetsavdelingen ser på som viktig.

Larrondo m.fl. (2015) konkluderer med at selv om fysiske endringer i redaksjonslokalene med økt samlokalisering av ulike redaksjoner er en viktig del av slike prosesser, er det ikke nok i seg selv. Hos CCMA, EITB og VRT er det fortsatt konflikter og samarbeidsproblemer mellom ulike medieplattformer selv om de har blitt plassert i felles lokaler. Kanskje kan tidsaspektet være en faktor her? Som vi har sett, samlokaliserte BBC, VRT og EITB de ulike redaksjonene i 2007, mens CCMA ikke har gjort dette. NRK, derimot, samlet sin nyhetsproduksjon for ulike plattformer under samme tak allerede i 2000. Mens funn fra 2006 viste at kulturelle konflikter og konvergenshindringer var utbredt (Erdal 2009), tyder funnene fra 2013 på at disse konfliktene og samarbeidsutfordringene har blitt noe dempet.

2013-studien indikerer også at arbeidsflyten i NRK er endret, ikke minst på den måten at nettplattformen har blitt mer uavhengig av radio og fjernsyn fra 2006 til 2013, slik at nettjournalistene nå også lager sine egne saker uavhengig av hvilket råmateriale som eksisterer allerede, eller hvilke saker som lages for radio og fjernsyn. Samtidig har de tre plattformene blitt mer integrert i den nye arbeidsflyten, ved at mobilplattformen er plassert i sentrum av produksjonen av hendelsesnyheter.

Teknologisk utvikling

Digitalisering av den journalistiske produksjonsprosessen har vært et utgangspunkt for framvekst av arbeidsformer basert på koordinert innsamling og deling av råmateriale og ferdige nyhetssaker uavhengig av plattformer. Dette kan knyttes opp mot strategier for å få mest mulig journalistikk for pengene, spesielt i tider med nedbemanning og effektivitetskrav knyttet til å publisere i flere kanaler (Huang m.fl. 2004, Masip og Micó 2007, Erdal 2007, 2008). NRK, i likhet med de øvrige kringkasterne vi finner hos Larrondo m.fl. (2015), har utviklet delte systemer for innhenting, lagring og deling av audiovisuelt materiale mellom radio, fjernsyn og nett. I hvor stor grad dette er fulgt av arbeidsformer som legger til rette for slik deling, er det delte meninger om i alle de studerte kringkasterne (Larrondo m.fl. 2015).

Siden samlokaliseringen i 2007 som er beskrevet i forrige avsnitt, har BBC Scotland benyttet «Digital Library», en felles database og publiseringsløsning som er tilgjengelig for alle medarbeidere i de ulike redaksjonene. Dette gjør at alt innhold som legges inn i databasen, både råmateriale og ferdigstilte innslag og lignende, i prinsippet kan brukes på alle plattformer. Nettjournalistene bruker imidlertid et spesielt redigerings- og publiseringssystem.

EITB flyttet også de ulike redaksjonene i nyhetene inn under samme tak i 2007, og implementerte samtidig et lignende system kalt Media Assessment Manager (MAM). I likhet med BBC Scotland bruker nettredaksjonen en egen publiseringsløsning, og informantene i studien oppgir at kompatibiliteten mellom MAM og denne spesialiserte CMS-en har vært en utfordring (Larrondo m.fl. 2015). Den andre spanske kringkasteren i studien, CCMA, slo sammen systemene for behandling av lyd- og bildemateriale brukt av radio og fjernsyn til et felles system i 2008. Også her beholdt nettredaksjonen et eget system. Informantene oppgir at manglende kjennskap til de andre plattformenes systemer var en hindring for å bruke dem, blant annet opplevde radio- og fjernsynsreportere det som vanskelig å publisere saker på nett. En enklere versjon av nettpubliseringssystemet ble utviklet for å bøte på dette i 2011, men likevel var det få reportere utenfor nettredaksjonen som publiserte nyheter på nett (Micó, Masip og Domingo 2013).

I VRT ble systemet «iNews» implementert i forbindelse med samlokaliseringen i 2007. Dette fungerer som et felles system for innhenting, lagring og deling av innhold. Studien viser at medarbeiderne i redaksjonen stort sett er fornøyde med hvordan dette fungerer opp mot flermedialt samarbeid (Van den Bulck og Tambuyzer 2013).

NRK samlokaliserte all nyhetsproduksjon for radio, fjernsyn og nett i forbindelse med opprettingen av Nyhets- og distriktsdivisjonen NYDI i 2000. Nyhetsjournalistikken var imidlertid fortsatt organisatorisk sett delt i to: Dagsrevyen (fjernsyn) og Nyhetsdesken (radio, nett, tekst-tv, alt annet), selv om det foregikk samarbeid på tvers. Samlokaliseringen ble fulgt av implementeringen av det felles produksjonsystemet ENPS, kombinert med egne systemer for opptak, lagring, redigering og avvikling av lyd (Digas) og bilde (Quantel). Også her bruker nettredaksjonen en egen CMS, Polopoly, for publisering av innhold på nett. Et eksempel på flermedialt samarbeid typisk for 2006-studien (Erdal 2008, 2009) var at reportere fra radio og fjernsyn legger råmateriale og ferdige innslag inn i det delte systemet. Nettreportere brukte så dette som utgangspunkt for produksjon av nettsaker, og lagde ikke egne, selvstendige nyhetssaker i særlig grad.

Oppstarten av det plattformuavhengige nyhetssenteret i 2013 ble koordinert med lanseringen av en betaversjon av publiseringsplattformen (internt) og ‑kanalen (eksternt) nrk.no/nyheter, et delt system for hurtig publisering av hendelsesnyheter. Vi ser altså at endringer i mediebruksmønster, med økt konsum av nyheter på mobiltelefon, oppgis som begrunnelse for å omstrukturere arbeidsflyten med rask publisering for nett og mobil i sentrum både organisatorisk og fysisk.

Organisatoriske endringer

Som nevnt ovenfor har viktige suksesskriterier for igangsetting av flermediale arbeidsformer vært implementering av teknologi for innholdsdeling og endringer i den fysiske utformingen av redaksjonslokalene. Funnene i studien viser imidlertid at dette ikke er nok i seg selv, og at det trengs fundamentale omlegginger av eksisterende arbeidsformer og -rutiner, eller arbeidsflyten om man vil. Slike omfattende endringer kommer ofte i konflikt med eksisterende journalistiske kulturer og identiteter (Larrondo m.fl. 2015), ikke minst knyttet til opplevelsen av profesjonalitet og kvaliteten på journalistikken.

Studien viser at av de fem kringkasterne er det bare NRK og BBC som har kompetanse på flere områder, såkalt multi-skilling, som et krav for størsteparten av reporterne. Samtidig vektlegger disse to organisasjonene denne kompetansen som et ledd i det å skape en fleksibel nyhetsproduksjon ved at journalister kan brukes i flere roller, heller enn en systematisk satsning på flermedial nyhetsproduksjon. Hos de tre øvrige kringkasterne er det mer markante skiller mellom deskene knyttet til ulike plattformer, og multi-skilling er begrenset til personlig initiativ hos den enkelte reporter. Et argument som gikk igjen var at ulike produsjonsrutiner og -rytmer hos de ulike plattformene er en hindring for flermedialt samarbeid.

I nyhetsavdelingen hos BBC Scotland er det, hvis man ser bort fra redaktører og enkelte spesialiserte reportere, en forventning om at nyhetsjournalistene skal være «multi-skilled» og beherske flere plattformer. I det daglige arbeidet avhenger det flermediale samarbeidet av faktorer som reporterens kompetanse, hva som kjennetegner den aktuelle nyhetssaken, og ikke minst hvor mye tid som er til rådighet. Selv om flere av journalistene altså er i stand til å lage saker for både radio, fjernsyn og nett, setter arbeidsrutinene begrensninger for hva som er mulig å få til i praksis. Informanter på redaktørnivå i studien oppgir at nettplattformen krever en viss form for ekspertise, siden det er en måte å drive journalistikk på som skiller seg vesentlig fra radio og fjernsyn – og ikke en enkel form for gjenbruk av radio- og fjernsynsinnhold. Det flermediale samarbeidet er tydeligst i innhentingsfasen, hvor det er rutine at reportere for både radio og fjernsyn «tenker nett» når de er ute på et oppdrag. Det kan dreie seg om ting som å ta og sende inn bilder for nett og kommunisere med redaksjonen underveis slik at hendelsesnyheter kan publiseres raskt på nett (Larrondo m.fl. 2015).

CCMA er da som beskrevet ovenfor, den eneste av de fem kringkasterne i Larrondo m.fl. (2015) som ikke har samlokalisert nyhetsproduksjonen for radio, fjernsyn og nett. I CCMA er ikke multi-skilling hos journalistene et mål i seg selv. Konvergens blir heller definert som samarbeid og innholdsdeling på tvers av plattformer. Radio- og fjernsynsreporterne i studien oppgir at de ser hverandres arbeid som vidt forskjellig. De uttrykker også motstand mot å skulle engasjere seg i nettjournalistikk. Studien viser at det flermediale samarbeidet i praksis er et prosjekt drevet av nettredaksjonen. Nettreportere har som del av sin jobb å systematisk hente ut relevant innhold produsert for radio og fjernsyn, og publisere det på nett i mer eller mindre bearbeidet form. I de tilfellene radio- eller fjernsynsreportere lager innhold for nett, er det ut fra personlig interesse og initiativ (Larrondo m.fl. 2015). Informanter blant radio- og nettjournalister oppga i studien at de opplevde at den sterkeste motstanden mot flermedialt samarbeid fantes hos fjernsynsjournalistene.

I EITB arbeider radio-, fjernsyns- og nettredaksjonene uavhengig av hverandre med plattformspesifikt innhold. Flere enn to tredjedeler av informantene i studien oppfatter seg selv som reporter knyttet til det ene eller andre mediet, selv om de også oppgir at de er kompetente til å jobbe for flere plattformer. Nettreporterne produserer innhold for nett, og bearbeider også innhold produsert for radio og fjernsyn for nettpublisering. På samme måte som hos CCMA er dette en prosess hvor nettjournalistene er den aktive parten i det flermediale prosjektet. Studien viser også at selv om de teknologiske forutsetningene er på plass, i form av digitale systemer for innholdsdeling, har EITB de senere årene hatt store utfordringer når det gjelder å håndtere hindringer for flermedialt samarbeid i form av intern konkurranse og kulturelle konflikter (Larrondo m.fl. 2015).

I VRT har det vært forventninger om multi-skilling blant nyhetsjournalistene, men bare rundt en fjerdedel av informantene i studien oppgir at de jobber jevnlig for andre plattformer enn den de primært er knyttet til. Intern mobilitet der reportere går fra ett medium til et annet har økt etter samlokaliseringen i 2007, men foregår stort sett fra nett og radio til fjernsyn. Dette knyttes av informantene i studien til et mer eller mindre uformelt hierarki mellom plattformene (Larrondo m.fl. 2015). Informantene oppgir at de fortsatt har en sterk tilhørighet til sitt primære medium, og trekker fram frykt for dårligere kvalitet på arbeidet som den viktigste hindringen for økt flermedialt samarbeid. Informantene i VRT oppgir også at der er utfordringer i form av intern konkurranse og kulturelle konflikter.

Situasjonen i NRK som beskrevet i 2006-studien, var sammensatt. På den ene siden var det likheter med CCMA, hvor det flermediale samarbeidet i praksis var et prosjekt drevet av nettredaksjonen. I 2006 besto en stor del av jobben til nettreporterne i NRK av å bearbeide innhold produsert for radio og fjernsyn, og publisere det på nett. Studien viste også at det eksisterte utfordringer knyttet til intern konkurranse og kulturelle konflikter (Erdal 2008, 2009). Samtidig konkluderte 2006-studien også med at konvergensstrategiene knyttet til multi-skilling handlet mye om fleksibilitet. Reportere skulle ideelt sett være i stand til å dekke en pressekonferanse eller annen hendelse både for radio og fjernsyn, samtidig som de tok bilder til nett. Informantene blant ledelsen sa den gangen at dette ikke måtte oppfattes slik at de hadde en politikk på at «alle skulle gjøre alt», men at flere og flere skulle være i stand til å gjøre mer for flere plattformer (Erdal 2008, 2009).

Dette ble imidlertid også knyttet opp mot en mer ambisiøs strategi for å skape en journalistisk delingskultur internt i organisasjonen, og 2013-studien viser en utvikling i retning av dette. På nettdesken har reporterne fått en mer selvstendig rolle i forhold til andre plattformer. De bruker fortsatt en stor del av tiden sin til å bearbeide radio- og fjernsynssaker for nettpublisering, men jobber nå også med egne saker uavhengig av andre desker. Dette indikerer at nettplattformen ikke er like marginalisert i arbeidsflyten som tidligere, og at dominansen til de journalistiske kulturene i radio og fjernsyn delvis har blitt redusert.

Begreper som ble brukt av NRKs ledelse i 2006 for å beskrive og argumentere for økt samarbeid på tvers av eksisterende plattformer, var «multimedialitet» og «flermedialitet». Intervjuer gjennomført våren 2013 indikerer at disse begrepene ikke er like mye brukt i dag, mens ord som «plattformuavhengighet» og «arbeidsflyt» har kommet inn. Som en av topplederne uttrykker det, er hovedgrunnen til omleggingen i retning av nyhetssenteret utviklingen mot økt bruk av smarttelefoner til å få tilgang til nyheter og annet medieinnhold: «Blant de under tretti er mobiltelefonen det viktigste nyhetsmediet. Dette er en utfordring for hvordan vi organiserer vår arbeidsflyt og distribuerer nyheter. For at vi skal kunne være framtidsretta må vi lage en arbeidsflyt som er plattformuavhengig».

Oppsummering og konklusjon

Hvordan ulike kringkastingsorganisasjoner organiserer og praktiserer det vi kan kalle flermedialt samarbeid, varierer mye fra organisasjon til organisasjon. Den komparative studien av de fem europeiske allmennkringkasterne konkluderer med at viktige faktorer for flermedial konvergens gjennomgående er ledelsens strategier og hvordan disse kommuniseres internt i organisasjonen, fysiske omgivelser med tanke på nærhet mellom ulike plattformer, og journalistiske kulturer. Dette kan ytterligere eksemplifiseres med journalistenes opplevelse av og holdninger til endring, forskjeller i journalistiske kulturer knyttet til radio, fjernsyn og nett, og infrastruktur rundt opplæring (Larrondo m.fl. 2015).

Studien konkluderer videre med at hos alle de fem kringkasterne blir endringer mot økt flermedialt samarbeid sett på som noe uansett kommer til å skje, samtidig som det er en utbredt motstand mot disse endringene. Dette kan sees på som et paradoks, men kan også knyttes opp mot det man kan kalle en bestandighet eller robusthet i den profesjonelle identiteten hos journalistene (Erdal 2009) og generell usikkerhet rundt utviklingen i mediebransjen som helhet. Alle de fem nyhetsorganisasjonene har gått gjennom større eller mindre endringer i retning av flermediale arbeidsformer, med delte digitale innholdssystemer og økt koordinering mellom plattformene. Selv om etablerte mediespesifikke kulturer og identiteter, interne hierarkier og konflikter ikke forsvinner over natta, tyder mye på at det har vokst fram en økt forståelse for nødvendigheten av flermedialt samarbeid. Dette gjelder kanskje spesielt i forhold til nettplattformen, som lenge har hatt en litt udefinert rolle i kringkastingsorganisasjonene, men som nå begynner å få en mer selvstendig posisjon. Studien viser at heller enn å gjøre små justeringer i gamle arbeidsformer, gjør flere av kringkasterne større endringer i hvordan nyhetsarbeidet organiseres. Her peker spesielt BBC Scotland og NRK seg ut med tanke på å gjøre nettplattformen mer uavhengig av radio og fjernsyn, og derigjennom rokke ved etablerte hierarkier.

Selv om digitaliseringen av journalistikken på mange måter er preget av teknologisk utvikling, er den samtidig i stor grad drevet av journalistisk praksis og journalistiske kulturer. 2013-studien i NRK indikerer at de kulturelle konfliktene, både mellom ulike plattformer og mellom ulike nivåer i organisasjonen, som ble omtalt i 2006-studien, fortsatt eksisterer. Dette er imidlertid noe som ledelsen i større grad nå enn tidligere har et aktivt forhold til. Strategi og praksis knyttet til konvergens og flermedialitet er fortsatt et konflikttema internt i NRK, hovedsakelig knyttet til diskusjoner om økt tidspress og intern konkurranse på den ene siden og journalistisk kvalitet og arbeidsforhold på den andre. Likevel er ikke dette så markant som i 2006. Intervjuene med informantene tyder på at det nå er en større grad av felles forståelse for hva flermedialt samarbeid handler om og hvordan NRK bør gå fram i forbindelse med dette. Flertallet av informantene beskriver det nyopprettede nyhetssenteret som en viktig del av denne tankegangen, som et veikryss for arbeidsflyten med innhenting og publisering av nyheter for alle plattformer.

Ser vi NRK opp mot de øvrige kringkasterne i den komparative studien, kan vi konkludere med at samlokalisering og endringer i de fysiske omgivelsene spiller en klar rolle i å fremme samarbeid mellom radio, fjernsyn og nett, men at dette ikke er nok i seg selv. På samme måte som i NRK er intern konkurranse og kulturelle konflikter fortsatt til stede, om enn i stadig mindre grad, hos alle kringkasterne i studien (Larrondo m.fl. 2015). Dette demonstrerer viktigheten av en helhetlig tilnærming til flermedialt samarbeid i medieorganisasjoner.

Referanser

Bechmann, A. (2011): «Closer Apart? The Networks of Cross-media News Production». I Making online news Volume 2: newsroom ethnography in the second decade of internet journalism, edited by David Domingo and Chris Paterson, s. 15–30. New York: Peter Lang.

Borgen, T. (2007): Journalistrolle i endring. En analyse av konvergens og flermedial praksis i mediehusene Bergens Tidene og NRK Hordaland, Masteroppgave Universitetet i Oslo.

Cottle, S. and Ashton, M. (1999): «From BBC newsroom to BBC newscentre: On changing technology and journalist practices.» Convergence, 5(3): s. 22–43.

Dailey, L., Demo, L., & Spillman, M. (2005): ‘The Convergence Continuum: A Model for Studying Collaboration Between Media Newsrooms’, Atlantic Journal of Communication, 13(3): s. 150–168.

Dupagne, M. & B. Garrison (2006): «The meaning and influence of convergence. A qualitative case study of newsroom work at the Tampa News Center», Journalism Studies, 7: s. 237–255.

Erdal, I.J. (2007): «Negotiating convergence in news production». I: Storsul, Y. and Stuedahl (red.) Ambivalence Towards Convergence. Göteborg: Nordicom

Erdal, I.J. (2008): Cross-Media News Journalism. Institutional, Professional and Textual Strategies and Practices in Multi-Platform News Production, Phd-avhandling, Universitetet i Oslo.

Erdal, I.J. (2009): «Cross-Media (Re)Production Cultures», Convergence 15(2): s. 215–231.

Erdal, I.J. (2011): «Coming to terms with convergence journalism. Crossmedia as a theoretical and analytical concept», Convergence 17(2): s. 223–231.

Fagerjord, A. og Storsul, T. (2007): «Questioning Convergence», i Storsul, T. og Stuedahl, D. Ambivalence towards convergence, Gøteborg: Nordicom.

Ferrell Lowe, G. og Bardoel, J. (eds.)(2007): From Public Service Broadcasting to Public Service Media. Göteborg: Nordicom.

Gade, P. (2008): «Journalism Guardians on a Time of Great Changes. Newspapers Editors’ Perceived Influence in Integrated News Organization.» Journalism and Mass Media Quarterly 85(2), s. 371–392.

Gade, P. og Raviola, E. (2009): «Integration of News and News of Integration: A Structural Perspective on News Media Changes.» Journal of Media Business Studies 6(1), s. 87–112.

García Avilés, J.A., Meier, K., Kaltenbrunner, A., Carvajal, M. og Kraus, D. (2009): «Newsroom Integration in Austria, Spain and Germany», Journalism Practice, 3(3), s. 285–303.

Huang, E., Rademakers, l., & Fayemiwo, M. A. (2004): «Converged journalism and quality: A case study of the Tampa Tribune news stories», Convergence 10(4), s. 73–91.

Killebrew, K. C. (2003): «Culture, Creativity and Convergence: Managing Journalists in a Changing Information Workplace». The International Journal on Media Management. 5, (1), s. 39–46

Larrondo, A., Larrañaga, J., Meso, K. og Agirreazkuenaga, I. (2012): «The Convergence Process in Public Audiovisual Groups. The case of the Basque Public Radio and Television (EITB)», Journalism Practice, 6(5–6): s. 788–97.

Larrondo, A. (2014): «News production in the ‘post-broadcasting’ era: BBC Scotland’s move towards convergence», Media Culture & Society (Forthcoming).

Larrondo, A., Domingo, D., Erdal, I.J., Masip, P. og Van den Bulck, H. (2015): «Opportunities and Limitations of Newsroom Convergence. A comparative study on European public service broadcasting organisations», Journalism Studies (forthcoming).

Masip, P. & Micó, J. Ll. (2007): «Spanish TV production goes digital. Impact on journalistic routines, workflow and newsroom organization». I McKercher, C. & Mosco, V. Knowledge workers in the Information Society. Plymouth: Lexington Books, s. 117–132.

Micó, J. Ll., Masip P. & Domingo, P. (2013): «To wish impossible things: Convergence as a process of difussion of innovation in an actor-network», International Communication Gazette, 75(1): s. 118–137.

Moe, Hallvard (2008): «Morgendagens NRK: allmennmedievirksomhet» Norsk

medietidsskrift 4: s. 360–379.

NRK (2004): Noe for alle. Alltid. Overordnet strategi for NRK 2002–2006. Oslo: NRK (revidert).

NRK (2014): NRKs langtidsstrategi 2015–2020. Norges viktigste kilde til ny forståelse og felles opplevelser, Oslo: NRK.

Quandt, T. & Singer, J. (2008): «Convergence and cross-platform content production», I K. Wahl-Jorgensen & T. Hanitzsch (eds.), Handbook of journalism studies. Mahwah NJ: Lawrence Earlbaum, s. 130–144.

Quinn, S. (2005): «Convergence's fundamental question». Journalism Studies, 6(1), s. 29–38.

Rasmussen, T. (2002): Nettmedier: Journalistikk og medier på Internett. Bergen: Fagbokforlaget.

Silcock, B.W. & Keith, S. (2006): «Translating The Tower Of Babel? Issues of definition, language, and culture in converged newsrooms», Journalism Studies, 7(4): s. 610–627.

Singer, J. B. (2004): «Strange bedfellows? the diffusion of convergence in four news organizations», Journalism Studies, 5(1): s. 3–18.

St.meld. nr. 6 (2007–2008) (2007): NRK-plakaten. Noe for alle. Alltid, Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.

Tameling, K., & Broersma, M. (2013): «De-converging the newsroom: Strategies for newsroom change and their influence on journalism practice», International Communication Gazette, 75(1): s. 19–34.

Van den Bulck, H. og Tambuyzer, S. (2013): «Collisions of Convergence: Flemish News Workers’ and Management’s Perceptions of the Impact of PSB Newsroom Integration on Journalistic Practices and Identities.» International Communication Gazette 75(1), s. 54–75.

Thurman, N. og Lupton, B. (2008): «Convergence Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites.» Convergence: The International Journal of Research into New Media Technologies 14 (4), s. 439–455.

Tracey, M. (1998): The Decline and Fall of Public Service Broadcasting. Oxford: Oxford University Press.

Van den Bulck, H. (2008): «Can PSB Stake Its Claim in a Media World of Digital Convergence? The Case of the Flemish PSB Management Contract Renewal from an International Perspective», Convergence, 14(3): s. 335–350.

Van den Bulck, H., & Tambuyzer, S. (2013): «Collisions of convergence: Flemish news workers’ and management’s perceptions of the impact of PSB newsroom integration on journalistic practices and identities», International Communication Gazette, 75(1), s. 54–75.

Witschge, T. & Nygren, G. (2009): Journalism. A profession under pressure. Journal of Media Business Studies 6(1): s. 37–59.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon