Espen Ytreberg

Jubileumsutstillingen i 1914 – som mediebegivenhet

Forlaget Press, 2014

En forsvunnet by. Jubileumsutstillingen på Frogner 1914

Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en begivenhet uten sidestykke i norsk historie. Aldri har det vært arrangert en i nærheten så stor utstilling, og aldri har det vært samlet så mange mennesker på ett sted i Norge. Utstillingen var fordelt på hele 216 bygninger, med om lag 5000 utstillere. I løpet utstillingsperioden på fem måneder mellom 15. mai og 11. oktober, besøkte anslagsvis 1,5 millioner utstillingen, fordelt på 2,4 millioner enkeltbesøk. Besøkstallene var formidable, ikke minst tatt i betraktning at Norges befolkning på den tid bestod av ca. 2,4 millioner innbyggere. Men på tross av den betydelige mobiliseringen utstillingen representerte, og den enorme oppslutningen den fikk, er dette en hendelse som i stor grad har forsvunnet fra den offentlige bevissthet. Espen Ytrebergs bok er et velkomment og betimelig bidrag til å trekke denne store begivenheten frem i lyset igjen. Som Ytreberg påpeker, har denne hendelsen blitt stående i historieskrivingen som noe som markerte slutten på en æra. Utstillingen representerte en borgerlig idyll og slutten på en uskyldstid som i ettertid ble fortrengt av spenninger i det norske samfunnet knyttet til klassekonflikter samt den påfølgende verdenskrigen.

For Ytreberg blir, ikke helt uventet fra medieviterhold, media et sentralt stikkord for å bryte opp denne standardfortellingen. Jubileumsutstillingen var en mediebegivenhet som markerte en inngang til det moderne mediesamfunnet. Den sammenfalt med utviklingen av nye kommunikasjonsformer som følge av teknologiutviklingen. I forbindelse med utstillingen ble disse mulighetene tatt i bruk på planmessig og omfattende vis, gjennom reklame og annen aktiv bruk av trykte medier, film, postkort osv. Utstillingen fikk massiv pressedekning, og bidro til å skape en følelse av nasjonal samtidighet og nasjonalt opplevelsesfellesskap. Utstillingen som mediebegivenhet gjorde at utstillingen også pekte fremover, og gjorde den til noe mer enn avslutningen på en epoke, ifølge Ytreberg. Mediene bidro til at utstillingen nådde et nasjonalt publikum, til å skape koblinger mellom folket og mediene som kommunikasjonsarena, og til en form for folkelig deltakelse i det offentlige rom som en ser gjenklang av i dag, både innen sport og underholdning. I tiden som fulgte skulle andre medier overta for utstillingsmedier, og i norsk sammenheng ble NRK Jubileumsutstillingens ideologiske arvtaker, hevder Ytreberg, med sitt nasjonssamlende og nasjonsfeirende formål. Av andre trekk ved utstillingen som peker fremover, fremhever Ytreberg at utstillingen også markerte en inngang til vare- eller konsumsamfunnet. Videre var utstillingen formende for måten norsk nasjonalisme i ettertid kom til uttrykk som en samlende, ikke-aggressiv nasjonalisme som vi i dag ser for eksempel i 17.mai-feiringen.

Jubileumsutstillingen fremstilles gjennom nitten kapitler bestående av kortere tekster og rikelig med fotografier, utdrag fra samtidige tekster, avisillustrasjoner, plansjer osv. Disse kapitlene innrammes innledningsvis av to lengre og en kort tekst som samlet fremstår som en innledning som fokuserer på forberedelsene til utstillingen og ser utstillingen i et større perspektiv. Tilsvarende avsluttes boken med en seksjon med tre tekster som dels tar for seg hvordan utstillingen peker fremover, dels gjenopptar diskusjonen av prosessen frem mot og under utstillingen. Denne delen avsluttes med en tekst som tar for seg en serie fotografier fra utstillingen som gikk igjen i publikasjoner og som også ble solgt som postkort.

Både innlednings- og avslutningstekstene tar opp viktige spørsmål og gir interessante analyser. De skjemmes imidlertid av å ha et noe fragmentert og usammenhengende preg, med en del unødvendige gjentakelser. Dette skyldes antakelig at siste del i stor grad består av en bearbeidet versjon av en tidligere publisert artikkel.1 Her kunne en grundigere redigering vært på sin plass. Ikke alle detaljanalyser fremstår like klart som del av helheten, som for eksempel den avsluttende analysen av fotografier fra utstillingen. Her utforskes mediering og medieopplevelse, som det har vært mye snakk om i boken, med utgangspunkt i utstillingens kanskje viktigste medium; postkortet. Teksten fremstår likevel som noe løsrevet fra sammenhengen.

Mens Ytrebergs analyse i stor grad finner sted i disse innledende og avsluttende innrammende tekster, tar de mange fotografiene og tekstene i bokens midte oss med til selve utstillingen. Vi ledes gjennom inngang og åpningsseremoni, til utstillingens hovedfartsåre, hovedpromenaden, med, nok ikke helt tilfeldig, pressens paviljong som første stopp. Deretter bærer det videre til Frogner hovedgård der utstillingsadministrasjonen lå, før vi ledes gjennom haller, paviljonger og utendørs installasjoner fokusert rundt industri, sport og turisme, landbruk, nordmenn i utlandet, hovedrestauranten og andre møtesteder, og til slutt fornøyelsesavdelingen med berg- og dalbane og Kongolandsbyen.

Selv ikke i en bok på 400 sider er det mulig å dekke alle innslagene i jubileumsutstillingen. Utvalget er preget av prioriteringer knyttet til bokens fokus på medier og kommunikasjon. Likevel finnes det spor i Ytrebergs beretning som leder mot annen fortelling, en fortelling som både peker til fortiden, utstillingens samtid og fremtid. For selv om utstillingen uten tvil var en mediebegivenhet som pekte mot det moderne medie- og kommunikasjonssamfunnet, var det i første rekke en begivenhet initiert av, og rettet mot å fremme, norske handels- og industriinteresser. Utstillingen knyttet disse interessene sammen med den politiske eliten, fremstilt som en nasjonal dugnad. Om enn utstillingen i ettertid ble betraktet som slutten på en æra, sto Norge ved inngangen av et århundre som skulle bli preget av en økonomisk og samfunnsmessig utvikling uten sidestykke. Media er bare en del av dette bildet. Aldri har vel tettheten av herremiddager med høy champagneføring vært større enn under denne utstillingen. Det er grunn til å anta at utstillingen som sted for nettverksbygging fikk både økonomisk og politisk betydning for ettertiden. I kapittel seksten om paviljongen Det utflyttede Norge får vi en antydning av dette, når Ytreberg i et par setninger nevner at Jubileumsutstillingen var et tidlig eksempel på den transatlantiske forbindelsen som skulle komme til å prege Norges internasjonale orientering for fremtiden, ikke minst gjennom militære og politiske allianser.

På tross av bokens understreking av utstillingens fokus på Norge og det nasjonale, fremkommer det i Ytrebergs beretning antydningsvis spor etter den norske økonomiens internasjonale forankring. I beskrivelsen av paviljongen for Tiedemans Tobaksfabrik, nevnes hvordan tobakk fra ulike deler av verden er utstilt, sammen med fotografier, malerier og tekster som forteller om plantasjer i tropiske strøk. I paviljongen til margarinfabrikken Aug. Pellerin Fils & co. beskrives det hvordan utstillingen bestod av fremstillinger av mennesker og dyr i jungelstrøk som pekte mot råstoffenes opphav i eksotiske land. Paviljongen Det utflyttede Norge, med sin fremstilling av norsk nærvær over hele kloden peker også mot norsk virksomhet globalt, både økonomisk og på andre måter, selv om Ytreberg i sin beretning fokuserer på hvordan utstillingen bidro til å knytte bånd mellom «Det norske Amerika» og hjemlandet. En del av jubileumsutstillingen som Ytreberg ikke omtaler, men som i høyeste grad vitnet om norsk økonomis integrering i den globale økonomien, var hallen for sjøfart og fiskeri. Alle disse innslagene viser hvordan norsk økonomi hang sammen med den koloniale økonomien, og hvordan også Norge bidro til Vestens globale dominans. Den internasjonale litteraturen om de store utstillingene peker nettopp på hvordan de spilte en viktig rolle i disse globale prosessene, et perspektiv som er fraværende i Ytrebergs beretning.2 Kongolandsbyen som Ytreberg gir en beskrivelse av, men i liten grad analyserer, vitner om hvordan også den norske selvforståelsen – og bilde av verden – var farget av et kolonialt verdensbilde.