Dette er et historisk og spesielt nummer av Norsk medietidsskrift. Siden det første nummeret kom ut i 1994, har om lag 8000 sider, ca. 40 kilo papir, breddfulle med medieforskning blitt spredd til allmennheten i Norsk medietidsskrift. Det har vært vel anvendt papir, men nå skal papirmassen få slippe å bli besudlet med medievitenskapelig trykksverte. Det du nå holder i hendene, er den siste trykte utgaven av Norsk medietidsskrift. Fra og med nummer 1/2015 blir tidsskriftet kun å finne i digital form, på Universitetsforlagets plattform idunn.no.

Vi vet at kommunikasjon har en tendens til å endre seg når den flyttes fra én teknologisk plattform til en annen. Disse endringene er imidlertid betinget av hvor sterke sjangerkonvensjonene kommunikasjonen bygger på, er. Et vitenskapelig tidsskrift har sterke sjangerkonvensjoner, noe som betyr at endringene i tidsskriftets innhold ikke vil bli så store. En vitenskapelig artikkel er en vitenskapelig artikkel uavhengig av om den publiseres på papir eller nett. Men selv en så stram sjanger som det den vitenskapelige artikkelen representerer, kan transformeres. Digital publisering åpner muligheter for multimedialitet, deling og diskusjon som vi nå jobber med å implementere i tidsskriftet fra og med neste år.

Likevel er ikke plattformendringen den viktigste endringen for Norsk medietidsskrift etter dette nummeret. Samtidig med digitaliseringen, blir Norsk medietidsskrift et åpent tidsskrift. Overgangen fra abonnement til open access er en langt mer disruptiv endring enn det plattformovergangen er. Denne overgangen skaper fundamentale endringer i både tidsskriftets og dets eiers, Norsk medieforskerlags, finansieringsmodell. Overgangen endrer også tidsskriftets – og dermed medieforskningens – forhold til allmennheten. Tidsskriftets målgruppe blir, i hvert fall i teorien, større og annerledes. Dessuten innebærer overgangen til open access en viktig prinsipiell endring. Medieforskningen er, som annen forskning, stort sett finansiert av offentlige midler. Da er det prinsipielt viktig at den også blir offentlig tilgjengelig, uten betalingsmurer.

Men det er lov å bli nostalgisk når vi står ved papirtidsskriftets grav. Dette aller siste papirnummeret av Norsk medietidsskrift tar denne nostalgien på alvor. Siden 2014 også markerer 20 år siden tidsskriftet første gang kom ut, er det naturlig å se bakover. Hva har disse 20 år med Norsk medietidsskrift i papirform gitt oss? Hva har skjedd siden 1994? I dette nummeret går vi i dialog med de første årgangene av tidsskriftet. Vi har utfordret forfattere av artikler i de første to årgangene til å skrive reviderte versjoner av sine gamle analyser, for på den måten å synliggjøre 20 år med medieforskning.

Odd Raaum skrev i det aller første nummeret, nr. 1 1994, om forholdet mellom mediepolitikk og en uavhengig presse i artikkelen «Papirtigeren bak speilet. Etikk som mediepolitisk tema». 20 år senere har Raaum sett på hvordan dette forholdet har utviklet seg fra 1994 og fram til i dag. Martin Eide skrev i nr. 1 1995 om populærjournalistikkens utvikling i artikkelen «Populærjournalistikk på norsk». Nå har han igjen skrevet om populærjournalistikkens utvikling, med et blikk på sin 20 år gamle analyse.

Ved gjenlesing av de første årgangene av tidsskriftet, var det særlig en artikkel som sto ut som spesielt interessant, nemlig «Fra skjermbrett til skjerm: Litterære forestillinger om fremtidens media», trykket i nr. 2 1994. Forfatteren var Jon Bing. Bing døde 14 januar i år, 69 år gammel. Hans betydning for medieforskningen og særlig for rettsinformatikken er kjent for de fleste. Bing var dessuten en uredd akademiker som beveget seg imponerende friksjonsfritt mellom det akademiske og det populærkulturelle, og han var en stor formidler. Han nådde bredt ut i offentligheten. Han er derfor en god rollemodell for det Norsk medietidsskrift nå forsøker å få til, ved en overgang til open access.

Det er en stor glede å kunne trykke Bings gamle artikkel om igjen i dette nummeret av Norsk medietidsskrift. Det er fascinerende å lese hans framtidsanalyse fra 1994. Jill Walker Rettberg tok utfordringen med å skrive en artikkel som både plukker opp tråden der Jon Bing slapp den i 1994, og som kommenterer Bings opprinnelige tekst. Vi er svært takknemlig for at Rettberg tok denne utfordringen, slik vi også er takknemlig for at Odd Raaum og Martin Eide sa ja til å skrive nye versjoner av sine artikler.

I tillegg til dette, har Kathrine Skretting, vår kommentator i denne siste papirårgangen, skrevet en refleksjon over Norsk medietidsskrifts tilblivelse. Skretting var redaktør av tidsskriftet sammen med Trine Syvertsen i de første årgangene. Hun fortjener en stor takk for sine kommentarer gjennom 2014-årgangene. Takk også til alle som har bidratt med bokanmeldelser i år – i dette nummeret er det hele syv anmeldelser, noe som er ny rekord. Alle fagfeller som har bidratt med manusvurderinger gjennom året, fortjener også en takk. Dere vet hvem dere er. Uten dere kunne vi ikke holdt høy kvalitet på det som trykkes av vitenskapelige artikler i tidsskriftet. Akkurat det kommer ikke til å endres ved en overgang til digital, open access publisering.

Med ønske om en godt og spennende nytt år,