På kolofonsiden av dette tidsskriftet står det listet opp en rekke navn under tittelen «redaksjonsråd». De samme navnene har nå stått der i en årrekke, men fra og med dette nummeret er det en del utskiftninger. Norsk medietidsskrift har rett og slett fått et nytt redaksjonsråd, og det gjør det naturlig å takke av dem som ikke lenger er med, presentere de nye, samt reflektere litt over et redaksjonsråds rolle.

Alle vitenskapelige tidsskrift, samt mange andre typer tidsskrifter, har et redaksjonsråd. Hva slags funksjon disse rådene tjener og hvor mange som sitter i dem, varierer kraftig. Innenfor vårt eget fagfelt har for eksempel Journal of Communication en imponerende liste med hele 217 redaksjonsrådsmedlemmer, Journalism Studies har 57, mens Media, Culture & Society nøyer seg med 22 medlemmer i sitt redaksjonsråd. Det virker som om det primært er fire funksjoner disse store rådene tjener: For det første bidrar de til å gi tidsskriftene legitimitet i fagfeltet, i og med at medlemmene er internasjonalt anerkjente forskere. For det andre er det gjerne forbundet med ære og anerkjennelse av egen posisjon i fagfeltet å bli bedt om å sitte i et redaksjonsråd. Det kan også være et lite element av takk for lang og tro tjeneste involvert, siden mange medlemmer er seniorer i fagfeltet. For det tredje signaliserer et redaksjonsråds sammensetning noe om tidsskriftenes utbredelse og faglig innretning. Journal of Communication har folk fra alle verdensdeler innenfor de fleste av medie- og kommunikasjonsforskningens felter representert, noe som dermed signaliserer hvor bredt dette tidsskriftet ønsker å favne, både geografisk og faglig. For det fjerde skal et redaksjonsråd gjerne bidra til å utvikle tidsskriftets profil.

Blant de norske vitenskapelige tidsskriftene er det en noe mer edruelig holdning hva gjelder størrelse på redaksjonsrådene. Edda – et av få norskspråklige tidsskrifter rangert på nivå 2 av Universitets- og høgskolerådet – har for eksempel bare fire redaksjonsrådsmedlemmer. Norsk medietidsskrift har åtte redaksjonsrådsmedlemmer. Seks er nye. To blir altså med over i vårt nye redaksjonsråd, mens seks personer fortjener en takk for å ha vært del av tidsskriftet gjennom mange år. Det gjelder Jo Bech-Karlsen, Ketil Jarl Halse, Kristin Helle-Valle, Kathrine Skretting, Astrid de Vibe og Gunnar Iversen.

Vårt nye redaksjonsråd har følgende medlemmer, de to første representerer kontinuiteten: Trine Syvertsen (Universitetet i Oslo), Gisle Hannemyr (Universitet i Oslo), Terje Rasmussen (Universitetet i Oslo), Jill Walker Rettberg (Universitetet i Bergen), Gunnar Sivertsen (NIFU), Martin Engebretsen (Universitetet i Agder), Helge Øgrim (redaktør av fagbladet Journalisten) og Anne Gjelsvik (NTNU). Hva kjennetegner så dette nye redaksjonsrådet? For det første består det av svært kompetente og respekterte fagfolk, som vi er veldige glade for at er villige til å være en del av Norsk medietidsskrift i framtiden. For det andre består redaksjonsrådet nå av noen av de beste hodene i landet når det gjelder digitale medier generelt og open access-publisering spesielt. Dette er hovedgrunnen til at vi ønsket å etablere et nytt redaksjonsråd, i og med at Norsk medietidsskrift fra og med neste år blir et rent digitalt, open access-tidsskrift.

For det tredje opprettholder vi en tradisjon for redaksjonsråd for tidsskriftet ved å ha med medlemmer utenfor universitets- og høyskolesektoren. Som redaktør av fagbladet Journalisten er Helge Øgrim en representant for bransjen. I tillegg har han stor kompetanse på digital publisering. Når Norsk medietidsskrift fra og med neste år blir åpent tilgjengelig for allmennheten, ønsker vi å ta grep for å sikre at forskning som publiseres i tidsskriftet, når bredere ut. Et tettere samarbeid med publikasjoner som Journalisten er dermed naturlig.

Hva er så redaksjonsrådets rolle? Også for Norsk medietidsskrift bidrar rådet med legitimitet, og forhåpentligvis er det også noe prestisje knyttet til å være et rådsmedlem. Men rådet er mer enn som så. I henhold til de kriteriene som Forskningsrådet setter for å gi støtte til vitenskapelige tidsskrifter, er redaksjonsrådet ansvarlig for tidsskriftets policy. Det nye redaksjonsrådet vil derfor spille en aktiv rolle i utformingen av Norsk medietidsskrifts framtid som et digitalt open access-tidsskrift. Den prosessen er allerede begynt, da det nye rådet var med på et heldagsseminar sammen med redaksjonen før sommeren. Utover høsten skal redaksjonen sammen med rådet og Universitetsforlaget meisle ut nøyaktig hvordan Norsk medietidsskrift vil bli fra og med neste år. Det skal bli spennende, og jeg er helt sikker på at med den kompetansen det nye redaksjonsrådet besitter, vil Norsk medietidsskrift gå en lys framtid i møte.