Om ett år er det slutt. Da vil du etter all sannsynlighet holde det aller siste trykte nummeret av Norsk medietidsskrift i hendene. Tidsskriftet skal plantes om i en ny og bredere offentlighet. Et tre får kanskje leve litt lengre. For som de fleste nok har fått med seg, vedtok generalforsamlingen i Norsk medieforskerlag i august at Norsk medietidsskrift skal bli et rent digitalt open access-tidsskrift fra og med nummer 1 2015. Vedtaket har to forutsetninger: For det første at forskningsrådet finner en god finansieringsmodell som gjør at vi unngår å kreve inn forfatterbetaling. For det andre at Norsk medietidsskrift fortsatt skal utgis av et profesjonelt forlag.

Så langt i denne prosessen har fokuset ved en omlegging av tidsskriftet altså vært på det økonomiske og det administrative. Hvordan skal tidsskriftet kunnes drives økonomisk når abonnementsinntektene faller bort? Hva slags finansieringsmodell kommer forskningsrådet til å legge opp til? Er det mulig å ha et profesjonelt forlag som utgiver av tidsskriftet uten å kreve forfatterbetaling? Slike spørsmål var sentrale i den utredningen som lå til grunn for generalforsamlingens vedtak.

Men et tidsskrift er ikke bare avhengig av et godt økonomisk-administrativt fundament. Innholdet er tross alt det viktigste. Derfor er tiden nå moden for i tillegg å stille spørsmål om hva Norsk medietidsskrift skal være. Hvordan skal tidsskriftet se ut, hvordan skal det kommunisere, hvilken posisjon skal det ha i framtiden? En overgang til et rent digitalt tidsskrift åpner opp en rekke muligheter for produksjon, presentasjon, distribusjon og konsumpsjon av tidsskriftets innhold. Vi kan fri oss fra det stramme formatet et trykt tidsskrift legger opp til og bli vesentlig mer fleksible. Vi kan spille på flere medier enn tekst, noe som vil være et opplagt fortrinn for et medietidsskrift. Vi kan fri oss fra tanken om numre og kvartalsvis publisering. Vi kan fri oss fra sidetallbegrensninger og manglende interaktivitet. For å nevne noe. Mulighetene er mange.

Vår ambisjon med en overgang fra det trykte til det digitale er at Norsk medietidsskrift skal bli et bedre tidsskrift. Vi ønsker noe mer enn bare å publisere PDF-versjoner fire ganger i året. Vi vil opprettholde den faglige kvaliteten, men publisere raskere, nå flere, og presentere innholdet på en rikere og mer innovativ måte. For å få til det, trenger vi hjelp. Først og fremst trenger vi innspill til hvordan et godt, digitalt, open access-tidsskrift skal se ut. Så derfor: Har du tips til tidsskrifter du mener har løst dette på en bra måte, så send oss en e-post på norskmedietidsskrift@gmail.com. Har du synspunkter og ideer av mer generell karakter, så send oss gjerne et debattinnlegg vi kan trykke i tidsskriftet. Ingenting er bedre enn om fagmiljøet engasjerer seg i en debatt om tidsskriftets framtidige rammer innenfor tidsskriftets nåværende rammer.

I nummer 1 2012 skrev redaktør Lars Nyre en leder med tittelen «Norsk medietidsskrift bør slutta å publisere på papir». Det var denne lederen som starter prosessen vi nå er inne i. Nå har Lars Nyre gått av som redaktør. Han forlater et tidsskrift som i hans redaktørperiode har stabilisert seg som den viktigste arenaen vi har for medievitenskapelig forskningsformidling og debatt i Norge. Lars var med i redaksjonen da Universitetsforlaget ble utgiver i 2003, han var med da tidsskriftet ble en del av den digitale Idunn-plattformen, og han etablerte vårt elektroniske manusbehandlingssystem. I tillegg skal han altså ha æren for å ha initiert nedleggelsen av papirtidsskriftet og overgangen som nå nærmer seg. Lars Nyre har med andre ord vært en sterk pådriver for en modernisering av Norsk medietidsskrift – en modernisering som har gjort tidsskriftet godt rustet til å møte framtiden. Takket være Lars Nyres redaktørinnsats, er Norsk medietidsskrift nå i en posisjon der det kan være en premissleverandør for hvordan framtiden for vitenskapelig publisering i Norge skal se ut. Min viktigste oppgave som ny redaktør blir å realisere dette potensialet slik at Norsk medietidsskrift kommer ut i den andre, digitale enden som et styrket tidsskrift, som setter en standard for vitenskapelig publisering i Norge andre tidsskrifter vil strekke seg etter.

Lars Nyre fortjener en stor takk ikke bare for å ha gitt tidsskriftet og dermed norsk medieforskning denne muligheten, men også for å ha utviklet og stabilisert Norsk medietidsskrift som et sterkt faglig forum i sin redaktørtid. Men det er ikke bare Lars som fortjener en takk. Dette nummeret markerer også slutten for to andre redaksjonsmedlemmer: Elise Seip Tønnesen og Rich Ling. Elise har siden 2010 vært en viktig bidragsyter til den faglige kvaliteten i tidsskriftet med sitt brede nettverk og sin sterke faglige integritet. Rich har helt siden 2006 vært tidsskriftets illustrasjonsansvarlige. Min sin kreative kraft og sitt blikk for subtil symbolikk har han skapt forsider som har satt tidsskriftets innhold i uante perspektiver. Disse forsidene vil bli savnet.

I tillegg har Nina Kvalheim sluttet som redaksjonssekretær og blitt ordinært redaksjonsmedlem. Ny redaksjonssekretær er Terje Colbjørnsen, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitet i Oslo. Og vi har fått inn to nye, svært kompetente redaksjonsmedlemmer: Vilde Schanke Sundet, som til daglig er seniorrådgiver i medieavdelingen i Kulturdepartementet, og Ingunn Hagen, professor ved psykologisk institutt, NTNU. Vi har nå en sterk og mangfoldig redaksjon, som er en miks av ungt og erfarent, med god spredning i interessefelt og kompetanseområder. Jeg er ikke i tvil om at denne redaksjonen er svært godt egnet til både å opprettholde høy faglig kvalitet i tidsskriftet og å utvikle det for framtiden.

I tillegg får vi altså nå både byråkratisk og psykologisk ekspertise inn i redaksjonen. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme til nytte.

Steen Steensen

Redaktør