Pål Rune Aam

Fjernsynsforskaren – fra kritikar til innovatør. Som døme: mediedesign av interaktiv journalistikk med levande bilde.

PhD-avhandling, Institutt for kunst– og medievitenskap, NTNU 2012.

Kritisk konstruksjon i medieforskningen

Det kan sies om humanistisk medievitenskap at den er etterpåklok – i en viss forstand. Et kjennetegn ved humanistisk forskning generelt er dens interesse for andres objekter, for gjenstander skapt utenfor dens egen produksjonssfære. Som medievitere ønsker vi å generere kunnskap om film, fjernsyn, radio, web, sosiale medier og mye mer i mediefeltet – alle gjenstandsområder der andre i hovedsak er produsenter. Tradisjonelt forholder medieforskeren seg til gitte gjenstander, verk og virksomheter som allerede eksisterer og er frembrakt uavhengig av forskergjerningen: spillefilmer,TV–serier, nettsider, eller bilder tilgjengeliggjort via fotodelingstjenester. Medievitenskapens erkjennelse etableres på denne måten post factum, og er en kunnskap om eksisterende objekter – ikke det mulige, potensielle medieformer som enda ikke er realisert.

Det har ikke alltid vært slik og alternative tradisjoner eksisterer. Ved amerikanske universiteter er det en selvfølge at litteraturstudenter også øver seg i å mestre skjønnlitterære genre (creative writing). Metodisk opptrer de dermed både som produsenter og kritiske konsumenter. Kombinasjonen av produksjon og analyse for å fremme forståelse og læring i mediestudiet finnes også ved norske universiteter og høgskoler. Men innen forskning har koblingen av kritikk og konstruksjon vært en marginal virksomhet, med spredte satsninger innen deler av forskningen på digitale medier. Dette er kanskje i ferd med å endre seg nå. Nylig ble det på lederplass i herværende tidsskrift hevdet at forskningsbasert mediedesign er den mest vesentlige medieforskningen frem mot 2020. Intet mindre.

Poenget er å snu den tradisjonelle medieforskningen på hodet: istedet for å forstå eksisterende mediers uttrykksformer er det snakk om å intervenere i utviklingen og eksperimentere med det kommunikative potensialet i fremveksten av nye digitale plattformer. Den humanistiske medieforskeren går derfra fra å være etterpåklok til (også) å bli premissleverandør og innovatør i medieutviklingen.

Blant forskerne som trekkes frem i NMTs leder (03/12) er Pål Aam ved Høgskolen i Volda og hans ferske avhandling om Hypernytt - en eksperimentell interaktiv nyhetsreportasje på web basert på multilineær video. Nå er avhandlingen bedømt og disputasen gjennomført. Hva handler så dette forskningsarbeidet om?

Avhandlingen består av fire publiserte artikler som utgjør fire kapitler samt en innledning og fire introduserende kapitler, i tillegg til et konkluderende avslutningskapittel. Slik sett kombinerer fremstillingen monografiformen med artikkelsamlingen. I de fire første kapitlene presenterer forfatteren hvordan prosjektet forholder seg til eksisterende forskningstradisjoner og tilhørende metodikk. Første kapittel tar for seg sentrale tendenser i norsk fjernsynsforskning, og Aam posisjonerer her sitt eget arbeide opp mot denne forskningen. I de neste kapitlene trekkes det først opp en historisk utviklingslinje for interaktiv film og video, og det presenteres utvalgte forskningsarbeider innen feltet. I kapittel 3 gjøres det så en relevant gjennomgang av større forskningsprosjekter innenfor produksjonsstudier, før kapittel 4 presenterer metoderefleksjoner knyttet til de fire individuelt publiserte artiklene (kap. 5–8). Kjernen i avhandlingen er praktisk utvikling, brukertesting og kontekstualisering av Hypernytt (interaktiv video som nyhetsreportasje), og arbeidet presenteres på ulike måter i de fire artiklene. Avhandlingens linjer trekkes så sammen i en overordnet konklusjon i siste kapittel.

Avhandlingen har som formål å utvikle en ny form for fjernsynsforskning. Gjennom eksperimenteringen med Hypernytt–prototypen er hensikten å demonstrere og argumentere for hvordan

[...] fjernsynsforskning kan gå fra å vere ein type forskning som først og fremst analyserer og kritiserer formidling med levande bilde, til å bli ein type forsking som også legg fram konstruktive framlegg til korleis formidling med levande bilde kan gjerast på nye og innovative måtar.

Fjernsynsforskeren skal altså, som tittlen varsler, bevege seg fra en posisjon som kritiker til en rolle som innovatør. I tillegg til å eksperimentere seg frem til ny praktisk kunnskap om nyhetsformidling ved hjelp av multilineær video ønsker også avhandligen å utvikle en designbasert metodikk for denne nye formen for fjernsynsforskning.

Pål Rune Ams multilineære nyhetsreportasje Hypernytt. Det store vinduet avspiller hovedvideosporet. Ikonene under representerer subvideoer der tematikken utdypes. Materialet er hentet fra Ekstremsportuka på Voss.

Aams avhandling er utpreget entusiastisk. Dette er et prosjekt forfatteren brenner for. Motivasjonen er også viktig for denne type forskning. Terrenget er relativt ukjent og det er lett å gå seg bort i den fine balansegangen mellom praktisk produksjon og teoretisk refleksjon. Til tider blir Aam vel fokusert, og kontekstualisering må vike for tendenser til tunnelsyn. Likevel er dette langt på vei forståelig; pragmatikken er nødvendig for å vinne ny erfaring i dette landskapet. Styrken ligger nettopp i denne målrettetheten, viljen til å vise at den kritiske konstruktivisten kan gjøre en forskjell. Hypernytt, produktet som ble utviklet og danner grunnlaget for diskusjonen er ikke overvettes innovativt. Her kunne en ha ønsket seg atskillig flere iterasjoner i vekslingen mellom brukertesting og design. Men det kommer nok. Det er ingen grunn til å tro at forfatteren gir seg med dette. Vi ser frem til nye mer spenstige løsninger fra den eksperimenterende mediedoktoren i Volda.