Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Gud i sørlandsmediene

Hilde Kristin Dahlstrøm, Høgskolelektor

NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

E-post: hilde.dahlstrom@nla.no

Abstract

This article examines how the three dailies Fædrelandsvennen, Agderposten and Lindesnes in southern Norway cover stories with references to religion and worldview. What characterizes these items, and how do the editors explain the coverage? The study concludes that religion and worldview rarely constitute the main theme. When they are on the agenda, they customarily refer to Christian events and happenings. Islam is covered mainly by news agencies, usually about matters far away. Low status, low interest and lack of knowledge are some of the reasons editors give when explaining why stories about religion are rarely given priority.

Keywords: journalism, religion, worldview, content analysis

En undersøkelse av et utvalg sørlandsaviser viser at religion og livssyn sjelden settes på dagsordenen. Bare i to prosent av artiklene er religion og livssyn et sentralt aspekt. Når temaet først blir en sak, er det primært med referanser til kristendom, og sakene er svært ofte knyttet til kulturarrangementer. Islam blir hovedsakelig dekket gjennom saker kjøpt inn av nyhetsbyråer, og handler om hendelser (ofte konflikter) langt borte. Redaktørene forklarer den tynne dekningen av saker med referanser til religion og livssyn med at temaet har lav status og liten interesse blant journalistene, og at de mangler kunnskap om saksområdet.

Innledning

1. februar 2012 ansatte Fædrelandsvennen sin første religions- og livssynsjournalist. Ifølge redaktør Eivind Ljøstad skjedde dette «fordi avisen i mange år har forsømt sin samfunnsplikt innenfor et viktig område» (personlig intervju, 13.12.2011). Mens man tidligere snakket om at nyhetene speiler virkeligheten og særlig fremhevet referentidealet (Østlyngen og Øvrebø 1998:53), legger man i dagens medieforskning mer vekt på at nyhetene viser en utvalgt del av virkeligheten. Denne artikkelen setter søkelys på hvordan mediene dekker religion og livssyn. Hvilken ramme fortelles disse historiene gjennom? Hvilket bilde tegner disse sakene om religion og religionens rolle i samfunnet vårt?

Teori om medialisering kan benyttes for å forstå hvordan økt medieinnflytelse påvirker ulike sider ved samfunnet. Mediene påvirker fremstillingen av det religiøse, blir en del av den religiøse praksis og er med på å forme religiøsiteten i befolkningen (Hjarvard 2012:21; Lundby 2010:113). Fravær av mediedekning kan på den andre siden føre til en «usynliggjøring» av religion og livssyn.

Artikkelen starter med et sosiologisk bakteppe om det religiøse livet på Sørlandet, for deretter å undersøke hvordan mediehusene Fædrelandsvennen, Agderposten og Lindesnes dekker religion og livssyn. Artikkelen gjør nytte av en pragmatisk tilnærming til religion og livssyn, der både trosdimensjonen og den praktiske, kulturelle og symbolske siden regnes med. Alle saker med referanser til religion og/eller livssyn i tre strategisk trukne nyhetsuker i 2011 er registrert og deretter analysert.

Undersøkelsen viser at det relativt sett er få saker som refererer til religion og livssyn. I kun to prosent av det redaksjonelle stoffet er religion eller livssyn en viktig del av saken. Når religion og livssyn først settes på dagsordenen, er det ofte koselige saker om kristne kulturarrangementer. Det er også en del saker om islam, som i all hovedsak handler om det arabiske opprøret og dekkes av nyhetsbyråer. Lav status, liten interesse, ulike forventninger og kunnskapsmangel er noen av forklaringene redaktørene har på hvorfor religionsstoffet ikke «når opp» i de journalistiske prioriteringene.

Gud på Sørlandet

Forskningsprosjektet «Gud på Sørlandet» (ved Universitetet i Agder) konkluderer med at sørlendinger har det nokså likt med Gud som folk i resten av landet. Det organiserte kristenlivet står sterkere på Agder (særlig i Vest-Agder) enn ellers i landet, men det er ikke funnet belegg for at de aktive kristne på Sørlandet er mer konservative enn aktive kristne ellers i Norge. Forskerne har sett nærmere på hvordan religionen på Sørlandet har forandret seg de siste 40–50 årene, og deres mest sentrale funn er at Gud har blitt mildere, interessen for dogmer mindre, og det har blitt større vekt på fellesskap og gode opplevelser. Dessuten har innvandringen gjort at andre trosformer enn den kristne også er en del av det religiøse bildet på Sørlandet (Løvland, Repstad og Tønnessen 2008).

Sørlandskristendommens gylne hundreår tidfestes fra 1870 til 1970 (Løvland, Repstad og Tønnessen 2008:17ff). På 1870-tallet kom store vekkelser, og det kristelige tyngdepunktet ble forskjøvet fra Østlandet til Sør- og Vestlandet. Historikere og sosiologer leter etter forklaringer på hvorfor det ble slik. Noen legger vekt på det risikable livet langs kysten, andre at de sosiale forskjellene ikke var så store. En tredje forklaring legger vekt på at nye kristendomstyper ble inspirert og importert sjøveien fra utlandet. Den pietistiske omvendelseskristendommen hadde sterk innflytelse på Sørlandet i denne perioden. Statistikker viser at den religiøse aktiviteten minker på 1970-tallet, men folk fortsetter å søke kirken ved de viktige overgangene i livet. Det skjer en sekulariseringsprosess, og troen flytter på mange måter fra institusjonsnivå til individnivå. Sørlendingenes tro blir mer privat. Samtidig viser en undersøkelse fra 2008 at Agder/Rogaland fortsatt fremstår som den mest kristenkirkelige regionen i Norge (Botvar og Schmidt 2010:53).

På 1970-tallet kommer de første innvandrerne til Sørlandet med sine religioner. De er hovedsakelig arbeidssøkere fra Pakistan (muslimer), flyktninger fra Vietnam (buddhister/katolikker) og flyktninger fra Chile (katolikker) (Løvland, Repstad og Tønnessen 2008: 25ff). I 2012 var det 25 336 medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i Vest-Agder. 20 089 av disse var tilknyttet kristne trossamfunn, 2420 medlemmer i et muslimsk trossamfunn, 622 buddhister og 68 andre (blant annet bahai, jødedom og sikhisme), viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Livssynsorganisasjonen Human-Etisk Forbund Vest-Agder hadde ifølge sine nettsider i overkant av 2100 medlemmer i 2013.

Gud i sørlandsmediene

I artikkelen «Polarisering og nærhet, Fædrelandsvennen som aktør i Sørlandets kristenliv», som er en del av prosjektet Gud på Sørlandet, undersøker Elise Seip Tønnessen (2005) gjennom tre forskjellige reportasjer hvordan avisen fremstiller kristenlivet på Sørlandet – og hvordan dette kan tenkes å spille inn på sørlendingenes religiøse selvforståelse. Gjennomgangen av de tre sakene viser at avisen posisjonerer seg ulikt i sin dekning av kirke og religion alt etter hva slags sak det dreier seg om. På reportasjeplass er avisen ofte lojal og sympatisk, mens det er en større tendens til polarisering og konfliktfokus i saker avisen selv setter på dagsordenen. Samtidig lever diskursen om de kristne heltene som utretter store ting i fjerne land, side om side med kritikken. Kritikken rettes først og fremst mot Den norske kirke, selv om pietismediskursen har stått sterkest i bedehus og frikirker. Bedehus og frikirker er derimot sterkt representert i heltediskursen (Tønnessen 2005).

Heltefortellingene viser en nær og varm beundring for den idealistiske drivkraften som oppleves som en del av den sørlandske identiteten. Samtidig skinner det gjennom en stolthet over at Sørlandet blir synlig ute i verden. Det er resultatene som står i fokus i disse reportasjene, ikke trosinnhold og dogmatikk. Sterk tro fremstilles som positivt når den ytrer seg i barmhjertige handlinger, og særlig når de foregår langt hjemmefra (Tønnessen 2005:102).

Religion som nyheter

John McManus (1994) har utviklet en modell for å forsøke å forstå hvordan ulike faktorer påvirker kommersiell nyhetsproduksjon. Modellen inkluderer en rekke ulike faktorer som påvirker hvorfor de journalistiske beslutningene blir som de blir. Han forklarer hvordan nyhetsavgjørelsene ikke tas i et vakuum, men påvirkes av organisasjonskultur, idealer og markedsnormer. Modellen inkluderer også faktorer utenfor selve nyhetsorganisasjonen, for eksempel investorer og eiere, eventuelt morselskap, kilder, annonsører og publikum. Vi kan også legge til avisens konkurransesituasjon.

Nyhetsavgjørelser tas sjelden med direkte referanse til idealer eller økonomi, men refererer til en organisasjonskultur som integrerer disse. Hva som blir en sak, handler både om hva som oppdages, hva som velges, og hvordan dette skal formidles (McManus 1994:23). I avisene Vårt Land og Dagen er en referanse til religion og/eller livssyn et sentralt aspekt i flere typer saker og saksområder. Leserne forventer det, og journalistene ser etter det. I møte med lokalavisen har leserne andre forventninger. En del av leserne på Sørlandet abonnerer både på lokalavisen og Vårt Land.

En undersøkelse av amerikanske journalister utført av Paul S. Voakes, vektlegger også organisasjonskulturen og den sosiale faktoren som mest avgjørende for hvilke etiske valg journalisten tar.

Verdier er den fundamentale basis for moralsk vurdering, men verdier alene leder ikke den moralske aktør. De bare beskriver aktørens sosiale determinanter før de leder ut i en avgjørelse (Voakes 1997:19f, min oversettelse).

At mediebedriftens kultur og tradisjon påvirker de journalistiske valgene, bekreftes av journalister i Stavanger Aftenblad, intervjuet i en masteroppgave i journalistikk (Dahlstrøm 2007). De trekker også inn en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at mange journalister søker seg til et mediehus med en praksis som de føler seg hjemme i. Journalistkulturen påvirker både hva som oppdages og regnes som en sak, og hvordan denne blir formidlet.

En undersøkelse av Lennart Weibull (2007) tar for seg svenske journalisters holdninger til de ulike verdensreligionene. De aller fleste journalistene plasserer seg i midten av skalaen mellom veldig negativ og veldig positiv. De er mest negative til islam og mest positive til buddhismen. Dette er nokså likt som holdningene i befolkningen for øvrig, men allmennheten er mer negativ til islam enn det journalistene er. Den største forskjellen er holdningen til protestantisk tro. Her er nesten halvparten av allmennheten positivt innstilt, mens bare 1/3 av journalistene er det (Weibull 2007).

Hovdabrekka-undersøkelsene av nordiske journaliststudenter viser at interessen for å jobbe med religion og livssyn som stoffområde er forholdsvis stor. Tall fra 2008 viser at 63 prosent av kvinnelige og 41 prosent av mannlige, norske journaliststudenter har veldig stor eller nokså stor interesse for å arbeide med religion og livssyn (Hovden et al. 2009:157). Jan Fredrik Hovdens journalistundersøkelse fra 2005 viser samme tendens (Hovden 2006:46).

Innenfor de fleste saksområder reises kritikken om at journalisten mangler kunnskaper og respekt. Religion er intet unntak. Janne Haaland Matlary og Kjell Arild Pollestad hevder i en kronikk i Vårt Land (10.08.05) at kunnskapsløsheten om kristendom og religion er nærmest total i norske medier, samtidig som respekten for religion synes fraværende. Debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten (11.08.05) og ansvarlig redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen (12.08.05) er langt på vei enige. Dagbladets kommentator Dag Kullerud, derimot, mener kritikken er et skudd i blinde (12.08.05). Mediekommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad tok opp igjen temaet noen år senere i kommentaren «Gud er ikke godt stoff» (28.11.09) hvor han argumenterer for at det foregår «en omfattende usynliggjøring av protestantismen og en tiltagende demonisering av islam i norske medier». Våren 2013 har debatten om medienes dekning av religion og livssyn blitt aktualisert blant annet gjennom den første paveavgang på 600 år og boken Gud er tilbake! I et blogginnlegg på Bt.no skriver kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik at «norsk presse veit meir om lågkarbo enn om kristentru» (Sandvik, 14.02.13).

Omfanget av religion i mediene

I boken Nyhetsverdier kartlegger Sigurd Allern (2001) hvilke tema et utvalg aviser skriver om. Her kategoriseres saker om kirke og religion sammen med nyheter om kunst og kultur. I utgangspunktet kan det virke som en rar sammenblanding som gjør det umulig å vite hvor stor andel av kultursakene som er saker om kirke og religion. Men denne undersøkelsen viser at en stor del av sakene om religion og livssyn i praksis er kultursaker. I VG utgjør kunst- og kulturstoffet kun fire prosent av det samlede nyhetsstoffet. I Vårt Land er omfanget naturligvis langt større. Her utgjør sakene om kunst og kultur (inkludert religion) hele 40 prosent. Undersøkelsen viser også at lokalaviser har en forholdsvis høy andel kulturnyheter (Allern 2001:128f). Det er få norske undersøkelser som har undersøkt omfanget av mediedekningen av religion og livssyn. En studentundersøkelse fra 1985 konkluderte med at i Sørlandssendingens 22 timer med ettermiddagssendinger i løpet av en måned var det 36 minutter som tok opp kristent stoff (Aftenposten 31.05.1985).

En dansk undersøkelse av mediedekningen av kristendom og islam i BT, Jyllands-Posten og Politiken viser at religionsstoffet er seksdoblet fra 1985 til 2005. I 2005 var religion et tema i nær 10 prosent av det samlede avisstoffet, og antall saker om islam er høyere enn antallet saker om kristendom. Religion er også det mest omtalte tema på debatt- og meningssidene, ifølge Mattias Pape Rosenfeldt (2007). En doktoravhandling som sammenligner representasjon av religion i stat og medier i Norge, Sverige og Danmark konkluderer med at danske avisene er mye mer polarisert enn norske og svenske. Dette skyldes blant annet at mengden leserbrev er større i Danmark (Christensen 2010).

Et svensk prosjektarbeid av Madelene Engstrand Andersson og Jenny Nordlander (2009) tar for seg 14 av de største dagsavisene i Sverige, og finner at religion nevnes nesten 800 ganger i løpet av en typisk nyhetsuke. De konkluderer med at svensk dagspresse rapporterer ut fra et sekularisert, protestantisk perspektiv. Den kritiske holdningen er tydeligst der det som blir omtalt skjer som en konsekvens av en religiøs tro. Protestantismen omtales mest positiv og islam mest negativt.

Problemstilling og metode

Den overordnede problemstillingen for denne undersøkelsen er: Hvordan dekker aviser på Sørlandet religion og livssyn? Utdypende forskningsspørsmål er:

  • Hva er omfanget av dekningen?

  • Hva kjennetegner tekstene om religion og livssyn?

  • Hvorfor dekkes religion og livssyn slik?

Artikkelen har primært et deskriptivt formål. Prosjektet er avgrenset til et utvalg sørlandsaviser først og fremst av praktiske grunner, men også fordi det er interessant å undersøke hvordan religion og livssyn dekkes i en landsdel der religion tradisjonelt har stått sterkt. Avisene i undersøkelsen er Lindesnes, Fædrelandsvennen og Agderposten. Alle tre er dagsaviser og nummer 1-aviser i hver sin by fra vest til øst på Sørlandet, men størrelsen på avisene varierer. Fædrelandsvennen gis ut i Kristiansand og hadde et opplag på 35 441 i 2012. Agderposten kommer ut i Arendal og har et opplag på 20 808. Lindesnes kommer ut i Mandal og har et opplag på 6099.

Kommentarer og meningsstoff fra eksterne bidragsytere (for eksempel leserbrev) er bevisst utelatt i analysen. Andakter, som alle tre avisene har daglig, er også utelatt. Dette fordi målet med studien er å sette søkelys på redaksjonens journalistiske prioriteringer. Gjennomgangen av avisene har vist at det innsendte kommentarstoffet om religion også kan danne grunnlag for en interessant analyse, men det får bli ved en annen anledning.

Utvalget av aviser er strategisk trukket over et tidsrom på 12 måneder for å få en blanding som ikke domineres av én konkret sak. Utvalget er strategisk fordi jeg ønsket å ha tre aviser fra hver ukedag, i tilfelle religion og livssynsstoff får større plass på enkelte ukedager (for eksempel i helgene). Datoene i undersøkelsen er: 17. januar, 29. januar, 7. februar, 17. mars, 1. april, 26. april, 11. mai, 23. mai, 16. juni, 2. juli, 20. juli, 9. august, 15. september, 30. september, 22. oktober, 28. oktober, 1. november og 16. november i 2011. Alle avisene er lest, og undersøkelsen ønsker å favne bredt og ta med alle artikler som inneholder ord som kan knyttes til religion og livssyn, for eksempel kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme, spiritualitet / new age eller humanisme eller ord for deres hellige steder, symboler og forkynnere. I tillegg er ord som sekularisering, fundamentalisme og ateisme inkludert. Saker om verdispørsmål er bare regnet med dersom religion/tro er en faktor. Eksempelvis er saker om den islamske liga i Midtøsten ikke med dersom islam ikke har en annen funksjon enn å være en del av navnet. Sakene varierer i størrelse fra små forhåndsnotiser til store kulturreportasjer. Dette er en metodisk utfordring som er forsøkt løst ved å kategorisere artiklene etter størrelse og deretter sammenligne artiklene som kan sammenlignes.

Analysen starter med en kvantitativ tilnærming til artiklene. Det er blant annet registrert hvilket tema saken handler om, størrelse på saken, hvem som er kilde(r), kjønn på kilde, sjanger og om artikkelen er laget av en redaksjonell medarbeider eller er innkjøpt stoff. Den kvantitative undersøkelsen danner grunnlaget for å se etter generelle trekk ved dekningen. For å dykke ned i hovedfunnene i den kvantitative undersøkelsen bruker jeg kvalitativ tekstanalyse og kvalitative, semi-strukturerte intervjuer med sjefredaktørene i de tre avisene: Eivind Ljøstad (Fædrelandsvennen), Morten Rød (Agderposten) og Kåre M. Hansen (Lindesnes, sluttet i 2012). Sjefredaktørene er valgt fordi de er de øverst ansvarlige for det redaksjonelle produktet og kan bestemme hvilke saksområder redaksjonen skal satse på i sin dekning. De kvalitative metodene gir samlet et grunnlag for å studere fellestrekkene i hvordan tekstene om religion formidles og hvorfor.

Den kvalitative delen av undersøkelsen retter bevisst søkelyset mot de mest fremtredende funnene. Ingen av redaktørene ble overrasket over funnene. Det kan være en indikator på at funnene også kan gi noen antydninger om det generelle bildet.

Lite om religion

I løpet av de 18 utvalgte dagene var det 115 artikler med referanser til religion og livssyn i de tre avisene, fordelt på 16 artikler i Lindesnes (herav 3 notiser og 2 ledere), 44 artikler i Agderposten (herav 15 notiser og 1 leder) og 55 artikler i Fædrelandsvennen (herav 9 notiser og 3 ledere). Andelen av det redaksjonelle stoffet med referanser til religion og livssyn er bortimot den samme i alle tre avisene. En fjerdedel av de 115 sakene er notiser. En fjerdedel er byråstoff. De fleste byråsakene er fra nyhetsbyråer.

 

Antall saker med referanser til religion og livssyn

Lindesnes

16 – herav 3 notiser og 2 ledere

Agderposten

44 – herav 15 notiser og 1 leder

Fædrelandsvennen

55 – herav 9 notiser og 3 ledere

Totalt

115 = cirka 3,3 prosent av total mengde redaksjonelt stoff

115 saker tilsvarer omtrent 3,3 prosent av den totale mengden redaksjonelt stoff. I rundt 2 prosent av disse sakene er religion eller livssyn en viktig del av saken. Utover dette er referansen til religion og livssyn nesten ubetydelig. Det kan for eksempel være at en konsert arrangeres i en kirke, at demonstrasjonene startet etter fredagsbønnen, eller en liten setning om at det er engler til pynt i huset – uten at dette utdypes nærmere. I portrettet «Treningslegionæren» om Yngvar Andersen beskriver journalisten:

Et bilde av Yngvar som holder Karla varsomt i armene henger på kjøkkenveggen ved siden av et bilde av jomfru Maria. Korset og en buddhafigur har også plass på kjøkkenet (Fædrelandsvennen, 29.01.11).

Ved å sette de religiøse figurene ved siden av bildet av far og datter etterlates et inntrykk av figurene betyr noe for Andersen. Men journalisten kommer ikke tilbake til disse observasjonene, og vi får ikke vite noe mer. Artikkelen er et godt eksempel på hvordan religiøse symboler kan trekkes inn i en sak uten at de blir satt inn i en større sammenheng.

Hvilken religion?

Det er flest artikler, 68 prosent, som har referanser til kristen tro. Den norske kirke og frikirker / kristne organisasjoner omtales om hverandre. I den grad det er mulig å registrere noen forskjell i dekningen, kan det se ut som om det er en antydning til at statskirken ofte trekkes inn i saker der kirken er stedet for arrangementer (særlig konserter), mens man treffer flere engasjerte mennesker i sakene der frikirker og kristne organisasjoner omtales. De «kristne kildene» vi møter oftest i sakene, er ildsjeler/forkynnere (18) og kirkelig ansatte (17). Ledere og arrangører (15) er en annen stor «kristen kildegruppe». Deretter kommer deltakere på arrangementer (13) og kunstnere (9) (i all hovedsak sangere). Felles for disse kildene, med unntak av en kirkeverge som ikke vil ut med tall fra kirkevalget, og en biskop som melder seg ut av kunstforeningen i protest, er at de er positive og engasjerte. De synger og koker kaffe, trives på arrangementene, ber når de er på tur, og flytter hjem til Sørlandet for å få mer tid med familien. Intervjuet med sogneprest Jan Austad i Fædrelandsvennen 28. oktober 2011 er et godt eksempel på et møte med en ildsjel med kristent livssyn. Han jobber dugnad i bruktbutikken, bygger menighetshus på dugnad og er julenisse – i tillegg til å være prest.

Mer overraskende er det kanskje at hele 19 prosent av sakene refererer til islam. Det skyldes i all hovedsak mediedekningen av det arabiske opprøret i 2011 – også kalt den arabiske våren. 65 prosent av sakene som refererer til islam, er innkjøpt byråstoff. Kildene vi møter her, er ofte troende muslimer som har vært i moskeen og på fredagsbønn, og som protesterer. Det er i hovedsak de religiøse kildene som er referansen til islam, uten at religion spiller noen videre rolle i artikkelen.

Lindesnes er den eneste avisen som ikke har saker om islam i løpet av de tre konstruerte ukene. Det kan nok forklares med at de ikke har utenrikssaker og lager det meste stoffet selv. Fædrelandsvennen har flest saker som refererer til islam. I tillegg til byråstoffet har de noen egne saker om islam, blant annet et par saker om integrering og en undersak der en lokal forsker er intervjuet om det arabiske opprøret. Islam blir også kommentert i to ledere. Den eneste lokale muslimen som uttaler seg i avisen, er lederen for innvandrerrådet som utfordrer til integreringsdebatt.

6 prosent av sakene refererer til jødedommen. De siste 7 prosentene består av enkeltartikler med ulike religioner og livssyn. Her finner vi både engler og buddha-pyntefigurer, saker om healing og ånder med klare nyreligiøse trekk. I en annen artikkel nevnes bare «troen», uten at vi får vite hvilken tro det er snakk om. Det er verdt å legge merke til at et av de mest utbredte livssynene i vår kultur, humanismen, bare er omtalt én gang i utvalget. Det er i forbindelse med et forslag om kristendomsundervisning i SFO, noe Human-Etisk Forbund mener vil være et tilbakeskritt (Fædrelandsvennen, 26. april).

Kultur på topp

Sakene med referanser til religion og livssyn kategoriseres oftest i tema kultur (37 prosent). På andreplass kommer utenrikssakene (22 prosent) (i hovedsak om det arabiske opprøret). På tredelt tredjeplass; saker om bistand/menneskeretter (10 prosent), ungdomsarbeid og skole (10 prosent) og religiøse riter/høytid (10 prosent). Saker om integrering utgjør en overraskende liten del av artiklene. Fædrelandsvennen har en sak om at en kristen folkehøgskole dropper religion for å integrere, en annen om at islamfrykt skyldes mangel på kontakt (med to undersaker) og en leder om temaet.

Fædrelandsvennen skiller seg ut fra de andre avisene ved å ha færre kultursaker og mer nyhetsstoff. En del av deres kultursaker har også tydelige nyhetspoenger. For eksempel saken om at biskopen melder seg ut av kunstforeningen, og tallene som viser at Bibelen blir bestselger. I Agderposten har de aller fleste kultursakene et tydelig forhåndspreg. Det er saker om konserter som skal være, en ny revy som ønsker å provosere de kristne, og en stor reportasje i forbindelse med en ikonutstilling. Også i Lindesnes har mange kultursaker et forhåndspreg. Forhåndsomtalen av Helene Bøksles julekonsert i Mandal kirke (16.11.11) tar på mange måter kulturstoffet med referanser til religion og livssyn på kornet: saken har én kilde (sangeren) som forteller at hun gleder seg til konserten i Mandal kirke – og etter konserten blir det boksignering og ølsmaking på Provianten, og det blir «kjempekoselig». Vi ser at referansen til religion i mange av kultursakene i praksis bare handler om kirkerommet som et sted der en aktivitet skjer.

Normal presseskikk tilsier at man bør unngå enkildejournalistikk, men hele 38 prosent av de 115 sakene har bare én kilde. Enkildesaker er like utbredt i alle tre avisene, og mange av sakene siterer ingen kilder direkte. Når det bare er én kilde, er det ofte et signal om at redaksjonen ikke prioriterer å bruke ressurser på saken.

Det er omtrent like mange kvinner og menn som er kilder i sakene relatert til religion og livssyn. Fædrelandsvennen skiller seg ut med en overvekt av menn (65 prosent). Det skyldes tilsynelatende at deres saker i undersøkelsen legger større vekt på nyheter (som tradisjonelt har en overvekt av mannlige kilder) enn på kultur, og at de bruker flere topptunge kilder. I motsetning til de andre avisene har Fædrelandsvennen mange politikerkilder. De vanligste rollene kildene har i de registrerte sakene er kunstner (18 prosent), publikum (17 prosent), leder (17 prosent) og politiker (16 prosent).

Livssynsstoffet når ikke opp

Ingen av de tre redaktørene er overrasket over hvor liten dekning religion og livssyn får i de tre avisene i undersøkelsen. De sier at dette tradisjonelt ikke har vært et satsingsområde, og at saksområdet heller ikke har hatt status i redaksjonen. «Religion er ikke sexy nok. Det er heller ikke et attraktivt stoffområde for journalister. Det er ikke noe statustema», sier redaktør Kåre M. Hansen i Lindesnes (personlig intervju, 15.12.11). Han tror religionsspørsmål er viktige for mange i avisens dekningsområde, men har ikke opplevd å få klager på at de skriver for lite om religion og livssyn. Redaktøren har tenkt at avisen kanskje burde dekke dette feltet bedre, men sier at det til syvende og sist blir et spørsmål om ressurser. Hansen har definert næringsliv, krim og justis som avisens satsingsområder. I kampen om ressursene når ikke religions- og livssynsstoffet opp. I Fædrelandsvennen leter de etter en bedre måte å dekke stoffområdet på.

Dekningen står ikke i forhold til hvordan vi tenker på andre ting vi dekker. Det skal være samfunnsrelatert, mennesker skal være opptatt av det, det kan ha med livsstil og fritid å gjøre. Hvis vi har sånne ting å huke av på, kan vi nesten huke av på alt når det gjelder livssyn. Det kan påvirke politiske beslutninger, det har masse forgreininger inn i næringslivet, business og så videre. Akkurat hvorfor det har blitt sånn, har ikke jeg et godt svar på. Men jeg mener i alle fall i hvert fall veldig sterkt at vi underleverer. Vi har ikke funnet en god måte å dekke det på (Eivind Ljøstad, Fædrelandsvennen i personlig intervju, 13.12.11).

Vi har tidligere sett at organisasjonskulturen spiller en viktig rolle med tanke på hva som blir en sak. Redaktørene skildrer langt på vei en organisasjonskultur som tradisjonelt ikke har vært opptatt av dette saksområdet. Det kan være en forklaring på at saker med referanser til religion og livssyn i liten grad oppdages, velges og formidles – og at de koselige, kjappe forhåndsomtalene dominerer. «Dekningen er mye styrt av begivenheter. Vi får en invitasjon. Vi vet det er en konsert. Det skjer en begivenhet i et menighetsmiljø eller en kirke, og så dekker vi det. Det er helt typisk» (Kåre M. Hansen, Lindesnes, personlig intervju 15.12.11). I Agderposten har de gjort samme erfaring:

Dagens prioriteringer er ofte knyttet opp mot hendelser og innspill som vi får, og at vi ikke har noe spesielt fokus på dette. Men det er jo mange andre områder også som vi ikke har noe spesielt fokus på. Da blir det tilfeldighetene som råder og hendelsene som styrer (Morten Rød, Agderposten i personlig intervju, 15.12.2011).

Det finnes mange forklaringer på hvorfor religions- og livssynsstoffet tradisjonelt ikke har vært prioritert. Noen forklaringer er mer konspiratoriske enn andre. Stewart A. Hoover forklarer den manglende dekningen med at medienes ansatte i stor grad er ikke-troende, fordomsfulle, uvitende og analfabeter i religionskunnskap (Hoover 1997:40). Stuart A. Wright beskylder journalistene for å være religionsfiendtlige (1997).

Fædrelandsvennens redaktør trekker frem forutinntatte holdninger som den største utfordringen når journalisten skal dekke religion og livssyn. Han sier man må prøve å legge fra seg fordommene og ta folk på alvor ved å forsøke å beskrive saken nøytralt. Redaktøren i Lindesnes opplever ikke samme utfordring. «Jeg har ikke analysert journalistenes livssyn – men jeg tror journalistene representerer gjennomsnittet av folk. De har sine røtter i og er en del av lokalmiljøet her» (Kåre M. Hansen, Lindesnes i personlig intervju, 15.12.11).

Mediebilder av religion og livssyn

Vi har tidligere sett at medialiseringsteori bidrar til å forklare hvordan mediene spiller en viktig rolle i fremstillingen av det religiøse. Dette skjer særlig gjennom produksjon av saker og utvelgelse av tema som mediene setter på dagsordenen. I vårt flerkulturelle samfunn er det nærliggende å tenke at resultatet av et bredt søk etter artikler med referanser til religion og livssyn ville avspeile noe av mangfoldet. De siste årene har flere forskere skrevet om religionens tilbakekomst til det offentlige rom (e.g. Berger (red.) 1999; Micklethwait og Wooldridge 2009; Jøssang og Øyhus 2012). Vi har også sett at det har vært en betydelig økning i antallet referanser til religion i danske aviser (Rosenfeldt 2007).

Undersøkelsen av Fædrelandsvennen, Agderposten og Lindesnes viser at det er langt mellom sakene som berører temaene religion og livssyn på Sørlandet. Temaet når sjelden opp i de journalistiske prioriteringene, og når 38 prosent av de 115 sakene bare har en kilde, er det tydelig at redaksjonene ikke prioriterer å bruke ressurser på disse sakene. Fraværet av mediedekning kan bidra til å skape et inntrykk av at religion og livssyn ikke angår oss i særlig grad, og mediene tegner et bilde av et sekularisert samfunn der religion ikke spiller en vesentlig rolle.

Mange av sakene som er registrert med referanser til religion og livssyn, berører temaet svært overfladisk. Den vanligste saken med referanser til religion og livssyn er en liten, hyggelig forhåndsomtale om et kulturarrangement. Arrangementet skjer ofte i en kirke, og artikkelen har ofte bare én kilde. Det legges vekt på gode opplevelser, sang, musikk og hverdagshelter. De aller fleste sakene handler om det lokale, kristne og etnisk norske. Islam dekkes først og fremst gjennom innkjøpt byråstoff og handler om ting som skjer lang borte. Dette samsvarer med Rosenfeldts beskrivelse av den danske mediedekningen av religion og livssyn før år 2000. I Danmark endret bildet seg radikalt etter publiseringen av muhammedkarikaturene i 2005. I dag er det flere saker om islam enn om kristendom i danske medier. Rosenfeldt mener islamdekningen har blitt mer allsidig og interessant, også utover konfliktkriteriet (2007:30f).

Prioriteringer og kultur

Redaktørene i Fædrelandsvennen og Agderposten forteller at de flere ganger har snakket om å bli bedre på å dekke religions- og livssynsaker, fordi stoffområdet er viktig for deres lesere. Begge definerte dette saksfeltet som satsingsområde i 2012.

Hvordan vi skal gjøre det, har vi ikke definert ennå. Men vi har klart å komme frem til at det er et felt som er forsømt, og som det er stor interesse for i lesermassen vår. Men så er det å ta grepene i det daglige, da (Morten Rød, Agderposten i personlig intervju, 15.12.11).

Redaktørene mener en dedikert journalist er avgjørende for å forbedre dekningen av religions- og livssynsrelaterte saker, og det var derfor Fædrelandsvennen nylig ansatte en egen religions- og livssynsjournalist. Redaktørene mener journalisten må få tid til å være ute i felt og å bygge opp et kildenett.

Hva som oppdages, velges og formidles, er ikke bare et resultat av den enkelte journalists prioriteringer. Vi har sett at nyhetsavgjørelsene påvirkes av en rekke faktorer identifisert av McManus. Organisasjonskulturen, som integrerer både journalistiske idealer og markedsnormer, er helt avgjørende. Hvordan passer stoffområdet religion og livssyn sammen med de journalistiske idealene? Hva sier markedsundersøkelsene om dette stoffet? Blant de 115 artiklene i undersøkelsen er det bare unntaksvis artikler som oppfyller de klassiske idealene om å avsløre maktmisbruk og å skape debatt. Mark Silk (1995) mener religionsdekningen ofte ender opp med å bli tematisk, hendelsesorientert og trendsøkende som en konsekvens av at saksområdet vanskelig lar seg kombinere med de journalistiske idealene om nøytralitet, og at påstandene ofte er kompliserte, og at innholdet ligger utenfor den rasjonelle fatteevnen. Samtidig mener alle de tre redaktørene at det er interesse for stoffet blant leserne, selv om de sjelden mottar klager fra lesere som ønsker flere saker innen dette stoffområdet. Det kan dermed se ut til at det er mer krevende å tilpasse stoffområdet til de journalistiske idealene enn til markedsnormene. En endring av organisasjonskultur vil antakelig være en mer omfattende prosess enn å ansette en livssynsjournalist.

«Snillere Gud» utfordrer nyhetskriteriene

Mediene beskyldes mange ganger for å dyrke konflikter og å overeksponere det negative (Dahlstrøm 2013). Denne undersøkelsen viser at det ikke kan sies å gjelde saker med referanser til religion og livssyn i et utvalg sørlandsaviser. Dersom vi tar utgangspunkt i de etablerte nyhetskriteriene vesentlig, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt (VISA+K) (Østlyngen og Øvrebø 1998:103), kan det se ut som om identifikasjon og aktualitet er de viktigste nyhetskriteriene i dette stoffet. Sakene med referanser til religion og livssyn oppfyller kriteriet om identifikasjon ved å være nære, lokale og gjenkjennelige. Leserne kan kjenne seg igjen i de koselige arrangementene i kirka. Det handler om naboen og om koret barnebarna synger i. Dette illustreres også ved at mange av sakene havner på «nært-sidene» i Fædrelandsvennen. Sakene med referanser til religion og livssyn er aktuelle fordi de i stor grad handler om ting som skjer, aktiviteter og hendelser. Samtidig er det en god del av disse sakene som ikke oppfyller så mange av de andre nyhetskriteriene. Det er ikke mye sensasjon og konflikt, og en god del av sakene er ikke er så vesentlige heller.

En masteroppgave av Odd Aksnes konkluderer med at islam er nyhetsverdig først og fremst når muslimske praksiser kommer i konflikt med majoritetssamfunnet eller den gjengse sekulære nordmann (Aksnes 2010). Også i denne undersøkelsen kan de fleste sakene om islam kobles til nyhetskriteriet konflikt, om enn ikke først og fremst i møte med «det norske». Sakene om islam handler først og fremst om konflikter «ute i verden», langt borte fra oss. Det er heller ikke noen automatikk i at muslimen er skurken i konflikten. Han (for det er som regel en mann) kan like gjerne opptre i rollen som frigjører. Nyhetskriteriene anvendt på sakene i undersøkelsen antyder at det er ulike nyhetskriterier som blir vektlagt i mediedekningen av ulike religioner.

Andersson Engstand og Nordlanders undersøkelse bekrefter dette. De skriver at «det märks att svensk dagspress rapporterar om religion utifrån ett sekulariserat, protestantiskt perspektiv» (2009:4). I deres utvalg er det flest negative artikler. Det er flest artikler om protestantismen, og sammen med buddhismen er det den religionen som omtales mest positivt. 70 prosent av artiklene om protestantismen er positivt vinklet. Nesten halvparten av alle artikler som fremstiller religion negativt handler om islam. Religion trekkes inn i forbindelse med 26 ulike tema. Terrorisme og krig er de vanligste, og sakene handler om islam. De to nest vanligste temaene er riter og hendelser – to hyggelige tema som domineres av protestantismen. Undersøkelsen viser også en tydelig sammenheng mellom religion, geografi og tema. Dekningen av protestantismen handler ofte om aktiviteter i den lokale kirken.

Mediebildene av religion på Sørlandet samsvarer godt med funnene i Gud på Sørlandet. Vi møter ingen streng Gud eller dogmer, men kan lese om gode fellesskap og positive ildsjeler. Samtidig ser det ut til at mediene ikke fanger opp de nye trosformene som også er representert på Sørlandet.

Motstridende forventninger

Det er grunn til å spørre om privatiseringen av religion, og det at kristendommen har blitt «mykere», har gjort saksområdet mindre interessant for journalistene. Journalistene får kanskje ikke de spissformuleringene de trenger for å lage det de mener er en god sak. Redaktøren i Agderposten tror det kan være en sammenheng her:

Vi er avhengige av at noen har noen utspill. (…) Vi har forholdsvis begrensede formater å legge ting frem på. Og da må vi lete etter folk som kan være tydelige og klare i tale og tanke (Morten Rød, Agderposten i personlig intervju, 15.12.11).

Flere av redaktørene forteller også at de nesten aldri får tips til gode saker fra kilder innenfor dette området. Det kan være fordi redaksjonen ikke har tillit hos kildene, eller fordi kildene føler en lojalitet som gjør at de legger bånd på seg og ikke tipser journalister om kritikkverdige forhold. En undersøkelse av utvalgte kristne hjemmesider viser at disse domineres av invitasjoner og referat fra hyggelige aktiviteter (Løvland 2005). Tipsene redaksjonene får tilgang til, handler også først og fremst om at man ønsker positiv forhåndsomtale og hyggelig mediedekning av arrangementer. Rød forklarer at ryggmargsrefleksen til journalisten da ofte er at «det får de holde på med selv, så kan vi holde på med ordentlige ting» (personlig intervju, 15.12.11). Han sier han opplever de ulike forventningene som en særlig utfordring når det handler om å dekke religion og livssyn. Han har møtt mange kilder som først og fremst ønsker å nå ut det kristne budskapet i mediene.

Jeg har lyst å utfordre de religiøse miljøene på om det alltid er det det handler om, eller om de kan engasjere seg i samfunnssaker på lik linje med andre grupperinger som har interesser for samfunnet. Det kan være i en utbyggingssak, en skolesak eller i andre viktige ting i lokalsamfunnet. Jeg har utfordret ledere i menighetene i Arendal til å engasjere seg, fordi det handler om et fellesskap som de er en stor og viktig del av. De samler mange mennesker. Det hadde vært spennende hvis religiøse miljøer også hadde sett at det var en måte å få plass i media på (Morten Rød, Agderposten, personlig intervju, 15.12.11).

At kilde og journalist har ulike forventninger, er ikke unikt for stoffområdet religion og livssyn. I et åpent debattmøte i regi av Agder Journalistlag 18.01.061 fikk Fædrelandsvennen mye kritikk for å ha tatt for mye hensyn til markedsundersøkelser, og at den hadde blitt for myk og tannløs etter omleggingen til tabloidformat. Samtidig som mange journalister strekker seg mot idealene om en avslørende statusjournalistikk, ser vi at flere av avisene blant opplagsvinnere er små, koselige og ufarlige lokalaviser. De andre avisene som øker, er nisjeavisene som ofte representerer dybde og kvalitet.

Under redaktør Finn Holmer-Hovens kritiske regime i Fædrelandsvennen truet de kristne menighetene i Kristiansand 2005 med å slutte å annonsere i Fædrelandsvennen (Fædrelandsvennen, 19.09.2005). Slik ønsket de å gi et sterkt signal om at de ikke var fornøyde med Fædrelandsvennens dekning av kristent stoff. Dagens tre redaktører mottar sjelden klager på dekningen, men mottar heller ikke ofte konkrete ønsker om mer religions- og livssynsstoff. En forklaring kan være at leserne er fornøyde med en lojal og sympatisk dekning av arrangementer. En annen forklaring kan være at leserne ikke forventer mer av lokalmediet sitt, og derfor supplerer med medier som prioriterer å gå i dybden på dette saksområdet og ikke primært konsentrerer seg om kos, nærhet og forhåndsomtaler.

Når mediene dekker saker med referanser til religion og livssyn, har mediene anledning og makt til å velge når og hvordan religion skal presenteres og defineres. For å slippe til på den medierte offentlige arenaen må kildene imøtekomme to viktige medielogikker som handler om nyhetskriteriene og kildens rolle. Religiøse ledere slipper til med sine saker så lenge mediene anser sakene som nyhetsverdige og kilden som troverdig og relevant (Hjarvard 2012:32). Fraværet av saker med referanser til religion og livssyn kan være et signal om at journalistene i de tre avisene ikke anser slike saker som nyhetsverdige og relevante. På den andre siden er redaktørene enige om at stoffområdet er «godt stoff» for deres lesere. Vi har sett at både Fædrelandsvennen og Agderposten har planer om å gjøre endringer i de journalistiske prioriteringene. En ny undersøkelse av mediedekningen noen år frem i tid vil vise hvorvidt de klarer å gjøre saker med referanser til religion og livssyn til «godt stoff» også for journalistene.

Litteratur

Aftenposten (31.05.1985): «Lite kristent stoff». Notis i papiravisen.

Aksnes, Odd (2010): Islam som journalistisk utfordring: en analyse av Aftenpostens arbeid med islamrelaterte saker. Masteroppgave i kristendomskunnskap, Det teologiske Menighetsfakultet.

Allern, Sigurd (2001): Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser. Kristiansand: IJ-forlaget.

Andersson, Madelene Engstrand A. og Jenny Nordlander (2009): «Misstro. Om mediebilden av religion i svensk dagspress». Prosjektarbeid på journalistprogrammet ved Gøteborgs Universitet.

Berger, Peter L. (red.) (1999): The Desecularization of the World. Resurgent Religion and World Politics. Washington, D.C: Ethics and Public Policy Center

Botvar, Pål Kjetil og Ulla Schmidt (red) (2010): Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering. Oslo: Universitetsforlaget.

Braanen, Bjørgulv. «Religion». Kommentar i Klassekampen (12.08.05)

Christensen, Henrik Reintoft (2010): Religion and Authority in the Public Sphere. Representations of Religion in Scandinavian Parliaments and Media. Faculty of Theology / University of Aarhus.

Dahlstrøm, Hilde Kristin (2007): Etiske husregler i norske nyhetsmedier. En undersøkelse av fremvekst, innhold og funksjoner. Masteroppgave i journalistikk, Universitetet i Oslo / Høgskolen i Oslo.

Dahlstrøm, Hilde Kristin (2013): «Problematiske somaliere: Fædrelandsvennens dekning» (artikkel i bok som utgis i 2013).

Fædrelandsvennen (29.01.2011): «Treningslegionæren». Reportasje i God helg, side 18-20 i papiravisen.

Fædrelandsvennen (26.04.2011): «Vil ha kristendomsundervisning inn i sfo», side 5 i papiravisen.

Fædrelandsvennen (19.09.2005): «Lei av Fædrelandsvennen, vil starte kristen annonseavis», side 4 i papiravisen.

Hjarvard, Stig (2012): «Three Forms of Mediatized Religion. Changing the Public Face og Religion» i Hjarvard, Stig og Mia Lövheim (red.): Mediatization and religion. Nordic perspectives. Gøteborg: Nordicom.

Hoover, Stewart M. (1997): «Media and the Construction of the Religious Public Sphere» side 283-297 i Stewart M. Hoover & Knut Lundby (red.): Rethinking media, religion and culture. Thousand Oaks, Calif.: Sage Publications.

Hovden, Jan Fredrik, Gunn Bjørnsen, Rune Ottosen, Ida Willig og Henrika Zilliacus-Tikkanen (2009): «The Nordic Journalists of Tomorrow. An Exploration of First Year Journalism Students in Denmark, Finland, Norway and Sweden» i Nordicom Review 30 nr.1, side 149–165.

Hovden, Jan Fredrik (2006): Mediefolk 2005. Metode- og tabellrapport. Upublisert manus.

Jøssang, Asle F. og Arne Olav Øyhus (red.) 2012. Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal.

Kullerud, Dag. «Skudd i blinde». Kommentar i Dagbladet (12.08.05).

Lindesnes (16.11.11): «Boksignering og konsert», side 20 i papiravisen.

Lundby, Knut (2010): «Medier som ressurs for religion» side 111–131 i Pål Ketil Botvar og Ulla Schmidt (red.) Religion i dagens Norge: mellom sekularisering og sakralisering. Oslo: Universitetsforlaget.

Løvland, Anne, Pål Repstad og Elise Seip Tønnessen (red.) (2008): Gud på Sørlandet. Kristiansand: Portal forlag.

Løvland, Anne (2005): «www.gud_på_sørlandet.no» i Henriksen, Jan-Olav og Pål Repstad (red.): Mykere kristendom, s.183–196. Bergen: Fagbokforlaget

Matlary, Janne Haaland og Kjell Arild Pollestad. Kronikk i Vårt Land (10.08.05)

McManus, John H (1994): «The Nature of News considered» i Market-Driven Journalism. Let the Citizen Beware? Thousand Oaks, Calif: Sage Publications.

Micklethwait, John og Adrian Wooldridge (2009): God is back. How the Global Revival of Faith Is Changing the World. New York: The Penguin Press

Omdal, Sven Egil (28.11.09): «Gud er ikke godt stoff». Medieblikk i Stavanger Aftenblad

Rosenfeldt, Mattias Pape (2007): «Hvor meget religion er det i det offentlige rum?» i Religion 2007/1/22.

Sandvik, Hilde (2013): «Norsk presse veit meir om lågkarbo enn om kristentru». Blogginnlegg på Bt.no 14. februar 2013, http://blogg.bt.no/preik/2013/02/14/norsk-presse-veit-meir-om-lagkarbo-enn-om-kristentru/ [Tilgjengelig, 08.03.13]

Silk, Mark (1995): Unsecular media: making news of religion in America, Urbana, Ill.: University of Illinois press.

Tønnessen, Elise Seip (2005): «Polarisering og nærhet. Fædrelandsvennen som aktør i Sørlandets kristenliv» s. 211–230 i Henriksen, Jan-Olav og Pål Repstad (red.), Mykere kristendom. Bergen: Fagbokforlaget.

Voakes, Paul S. (1997): Social influences on Journalists` Decision Making in Ethical Situations» i Journal of Mass Media Ethics, Vol 12, nr 1 side 18–35.

Weibull, Lennart (2007): «Journalister och religion» s.10 i Kent Asp (red.) Den svenska journalistkåren. Göteborg: Göteborg University

Wright, Stuart A. (1997): «Media coverage of unconventional religion: any «good news» for minority faiths?» i Review of Religious Research. Vol. 39 nr. 2 side 101–115.

Østlyngen, Trine og Turid Øvrebø (1998): Journalistikk: metode og fag. Oslo: Gyldendal.

Åmås, Knut Olav. «Medienes blinde flekk». Kommentar i Aftenposten (11.08.05)

Personlige intervjuer:

Eivind Ljøstad, sjefredaktør i Fædrelandsvennen, 13.12.2011

Kåre M. Hansen, sjefredaktør i Lindesnes, 15.12.2011

Morten Rød, sjefredaktør i Agderposten, 15.12.2011

1http://www.nj.no/no/Lag_og_klubber/Alle_lokallag/Agder_Journalistlag/Arkiv/Fem+i+salen.b7c_wRHM5d.ips

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon