Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Nettaviser: Full tilgang og flytende produksjon

Øsystein Pedersen Dahlen, lektor

Markedshøyskolen

E-post: oystein.dahlen@mh.no

For the first time in history there is a possibility of both liquid news production and full access to all the information in the same medium. The production in online newspapers is fluent in the way that both journalists and the public can add new information to already published articles. The audience has access to all information that is published unless it is withdrawn. The challenge for online newspapers is then to create a system that will make all the information available where it is possible for the audience to make priorities. Hyperlinks give an impression of freedom of choice, but it is difficult to make conscious choices based on the information offered.

Keywords: Online newspapers, journalism, content interactivity

Med nettavisene har vi for første gang i historien muligheter for både flytende nyhetsproduksjon og full tilgang til all informasjonen i ett og samme medium. Produksjonen er flytende ved at både journalister og publikum kan legge til ny informasjon ved allerede publiserte artikler. I tillegg har publikum tilgang til all informasjonen som er publisert, hvis den ikke er trukket tilbake. Utfordringen for nettavisene er derfor å lage et system som gjør informasjonen tilgjengelig, samtidig som det er mulig for leserne å gjøre prioriteringer. Hyperlenkene gir et inntrykk av valgfrihet, men det er vanskelig å gjøre bevisste valg ut fra den informasjonen som blir tilbudt.

Interaktivitet er ett av de klareste kjennetegnene på nettaviser, sammenlignet med andre massemedier. I denne artikkelen analyserer jeg hypertekster og interaktivitet i noen utvalgte nettaviser for å undersøke hva slags sammensatte tekster dette skaper for leserne. Ut fra disse tekstene drøfter jeg hva slags utfordringer det nye mediet skaper for både publikum og journalister. Det empiriske materialet er funnet i tre norske og to britiske nettaviser i perioden 2005 til 2009: VG Nett, Dagbladet.no, Nettavisen, BBC Online News og Guardian.co.uk.

Definisjon av interaktivitet

Selv om det er gjort mange forsøk på å definere interaktivitet, er det ikke noen klar enighet om hva begrepet viser til (Massey og Levy 1999: 139; Charney og Greenberg 2002: 382; Rogers 2002: 50–51). For å komme frem til en klar definisjon og forståelse er det nødvendig å skille mellom ulike former for interaktivitet. Ett forslag, som jeg vil bruke i denne artikkelen, er å dele interaktivitet inn i to hovedformer:

  1. Innholdsinteraktivitet:1 Publikum velger hyperlenker og påvirker dermed hvilket innhold som skal bli synlig på deres egen dataskjerm

  2. Skapende interaktivitet:2 Publikum skaper nytt innhold ved at de skriver kommentarer til artikler, oppretter egne blogger som blir lenket opp fra nettavisenes artikler og gir respons på spørsmål fra den aktuelle nettavisen

Innholdsinteraktivitet handler om den individuelle tilgangen, prioriteringen og valgene av ett bestemt innhold fremfor noe annet, ved hjelp av hyperlenker.

I en tidligere definisjon av hypertekster vektlegger Jay David Bolter at hyperteksten ikke har noen bestemt rekkefølge:

A hypertext has no canonical order. In place of hierarchy, we have a writing that is not only topical: we may also call it «topographic» (Bolter 1991: 25).

Jakob Nielsen hadde en lignende definisjon som også vektlegger den frie rekkefølgen, i motsetning til tradisjonell tekst:

The simplest way to define hypertext is to contrast it with traditional text like [a] book. All traditional text, whether in printed form or in computer files, is sequential, meaning there is a single linear sequence defining the order in which the text is to be read […] Hypertext is nonsequential, there is no single order that determines the sequence in which the text is to be read (Nielsen 1993: 1).

Problemet med slike definisjoner kommer til syne hvis man spør hva karakteristikken gjelder for: produksjonen, produktet eller resepsjonen? Produksjonsrekkefølgen for både tradisjonell tekst og hypertekst er alltid kontrollert av den aktuelle forfatteren. Denne produksjonen vil i alle tilfeller ha en sekvensiell orden som kan være helt uavhengig av hvordan den ferdige teksten legges frem (Finnemann 2005: 190). Og når teksten leses, må den enkelte leser alltid være nødt til å velge et bestemt neste skritt (Finnemann 2005: 192). Hvis vi ser på ulike nettsiders førstesider, blir det klart at forståelsen av hypertekst som ikke-hierarkisk og ikke-kanonisk er utilstrekkelig og misvisende. Nettsidene er nemlig sterkt hierarkiske. De har alltid en forside, en kanonisk inngang med en kanonisk navigasjonsstruktur. Hypertekstene er derfor egentlig mer strukturert og hierarkisk satt opp enn konvensjonell tekst (Finnemann 2005: 190). Strukturen i teksten er nemlig kun sammenhengende når forfatteren setter sammen informasjon som er forbundet med hverandre, som da igjen gir opphav til linearitet (Whalley 1993: 9).

Relasjonslenker

Lesere av nettaviser kan bygge opp fortellinger på det arkiverte materialet ved hjelp av relasjonslenker, som er et slags tilbud om tilleggsinformasjon. Dette er lenker som markerer at det finnes innhold som er relatert til den siden man har på skjermen, på en annen side (Fagerjord 2006: 272). Informasjon i samme nettavis kan gjøres tilgjengelig ved hjelp av interne relasjonslenker. Informasjon på andre nettsteder kan gjøres tilgjengelig ved hjelp av eksterne relasjonslenker. Eksterne lenker tar altså leserne ut av domenet eller til andre nettaviser (Schwebs og Otnes 2006: 80–81). Et ikke-lineært format bør derfor gi leserne muligheter til å velge blant ulike tekstsekvenser. Disse hyperlinkstiene skaper en ny form for tekstualitet og dermed også en ny form for skriving (Landow 2006: 11). Denne nye formen for skriving skaper en forventning hos leseren om at det er en sammenheng mellom to tekster som er lenket sammen:

A hypertext system works in collaboration with the user who has the intelligence to understand the semantic contents of the various nodes and determine which of its outgoing links to follow (Nielsen 1993: 14).

Denne sammenhengen (koherensen) betegner de mekanismene som gjør teksten til en logisk enhet (Engebretsen 2001: 173). Her er lesernes søking etter relevans sentralt. Relevans kan derfor vurderes som «et av de mest grunnleggende prinsippene for meningsskaping overhodet» (Vagle, Sandvik og Svenning 1993: 103). Relevans kan nemlig uttrykkes som en logisk sammenheng mellom den meningsenhet som er aktivert i øyeblikket og de som er aktivert tidligere. Når vi undersøker hypertekster, er dette knyttet til sammenkoblingen av ulike tekstdeler ved hjelp av hyperlenker. Spørsmålet blir dermed om det blir utløst en kognitiv effekt når to tekster settes i sammenheng – om informasjonen i den nye teksten er relevant for en leser som har forholdt seg til informasjonen i den teksten hvor hyperlinken befant seg. Dette blir dermed et spørsmål om hva slags type hypertekster som skapes, hvor hypertekstualitet er «et tekststruktureringsprinsipp, en måte å ordne tekstsegmenter på, og en hypertekst er resultatet av en slik ordning (Schwebs og Otnes 2006: 65).

Qian Zeng og Xigen Li (2006: 142) hevder at poenget med hypertekster i nyhetene er å lede leserne til relevant kontekst, som illustrasjoner, bakgrunnsinformasjon, relaterte historier osv. Dette er en viktig del av lesernes muligheter til aktivt å finne frem til mer informasjon, ut over det som er skrevet i en enkelt nyhetsartikkel. Ved hjelp av relasjonslenker kan altså leserne av nettaviser gis automatisk tilgang til ekstra informasjon. Dette skaper nye muligheter for journalister som arbeider med nettaviser, ved at de kan sette aktuelle begivenheter inn i en ønsket kontekst:

Enhancement of content, interactivity, immediacy, increased depth and new ways of telling stories are some of the possibilities that are present, or at least latent, in online news (O’Sullivan 2005: 45).

An Duc Nguyen mener derfor at ved å gi brukeren flere valg og mer kontroll over nyhetsinntaket, vil nettavisene fungere som et utmerket medium til å gi dybde og bakgrunn for nyhetene:

Receiving news on many news sites means no more worry about lacking background information and knowledge as news stories are often internally linked to previous coverage of related events or phenomena. […] One news item of great interest can be easily further explored through a few clicks to other news sites (Nguyen 2006: 81).

Dette kan løse to problemer journalister møter daglig. Det første er spørsmålet om hvor mye av gårsdagens begivenheter som skal gjentas i hver nyhetsartikkel. I nettavisene kan journalistene sette opp en lenke til gårsdagens nyheter istedenfor å repetere bakgrunnen for historien. Den andre fordelen handler om alternative synspunkter, ved at det er mulig å inkludere kilder som er ekskludert i primærteksten på grunn av plasshensyn, ved hjelp av lenker til andre tekster. Journalisten kan blant annet sette opp lenker til alternative grupper og organisasjoner (Tremayne 2006). Dette kan videre møte noen av utfordringene med dominansen av elitekilder og et begrenset utvalg av kilder i nyhetene. Michael Karlsson (2006: 72) viser også til at publikum kan få innblikk i den journalistiske prosessen ved hjelp av (eksterne) lenker til originalt materiale, slik noen teoretikere har etterlyst (Kovach og Rosenstiehl 2001: 80–82; Deuze 1999: 383).

Enkelte forskere hevder derfor at flere hyperlenker vil gi leserne mer makt ved egen informasjonsinnsamling (Deuze 2003; Li 2006a, 2006b; Zeng og Li 2006). På bakgrunn av en undersøkelse av fem store nettaviser i USA,3 hevder Xigen Li å ha empirisk dokumentasjon for at vi har kommet til et maktskifte fra sender til mottaker:

Internet newspapers offer more freedom and easier access to new information that allows the readers to control what to get and how to get it (Li 2006b: 78).

Men Lis konklusjoner er kun basert på å telle antall lenker og muligheter for videre lesing. Han påpeker imidlertid at antall muligheter ikke nødvendigvis gir leserne mer makt:

More choices to readers may indicate the power on the readers’ side and earn a higher efficiency score. It could also exceed the critical level and reduce readers’ power and efficiency and overwhelming them (Li 2006b: 78).

Li fastslår likevel at et maktskifte fra sender til leser er uunngåelig:

Although some publishers may not be willing to give up total control of media content on the Internet, the unique environment of the Internet communication and the requirements for effective delivery of and access to information on the Internet newspaper make the power shift from senders to receivers inevitable (Li 2006b: 77–78).

Mark Deuze (2003: 220) hevder også at nettjournalistikken undergraver det journalistiske dogma vi skriver, du leser.

Et stort problem med slike påstander om maktskifte er at begrepet makt ikke blir definert i de studiene jeg har referert til her (Deuze 2003; Li 2006a, 2006b; Zeng og Li 2006). Makt er nemlig et uttrykk som brukes om ulike fenomener, og det er et ord som dekker mange begreper (Hernes 1975: 15). Max Weber (2000 [1971]: 53) knyttet makt til den muligheten en aktør har til å sette sin vilje igjennom i samfunnslivet, selv om andre deltakere skulle gjøre motstand. På lignende måte forstår Manuel Castells (2007: 239) makt som den strukturelle kapasiteten en sosial aktør har til å pådytte sin egen vilje andre sosiale aktører. Makt innenfor journalistikken og media blir ofte satt i sammenheng med muligheten til å sette saker og debatter på dagsordenen og andre saker utenfor dagsordenen (Eide 2001: 17). Ifølge teorien om agendasetting har mediene ikke makt over hva vi skal mene, men heller makt til å influere hva vi skal mene noe om. Mediene kan påvirke hvilke saker folk er opptatt av, samt de langsiktige effektene på publikums kognitive oppfatninger (Strömbäck 2000: 145). Sosiologen Steven Lukes (2005) deler medienes makt i dimensjoner. Den første dimensjonen dreier seg om hvilke saker som havner på den politiske dagsordenen. Bortdefinering og ikke-avgjørelser er den andre dimensjonen, ved at det finnes interesser og krav som ikke blir formulert. Den tredje dimensjonen dreier seg om symbolmakt eller ideologisk hegemoni, gjennom kontroll av informasjon, gjennom massemedier og ved sosialisering (Lukes 2005: 27).

Men hva slags definisjon av makt er det Xigen Li, Qian Zeng og Mark Deuze bygger på i sine vurderinger? Er det snakk om publikums påvirkning på journalistikken eller journalistene (jf. Weber 2000 [1971]: 53 og Castells 2007: 239)? Eller er det snakk om agendasetting? Og hvordan er det mulig å påstå at flere valgmuligheter gir leserne mer makt overfor journalistene? Det blir som å si at leserne får mer makt over journalistene hvis en papiravis har flere sider eller artikler, eller hvis aviskiosken tilbyr flere ulike aviser, eller hvis folk fikk adgang til flere tv-kanaler med nyheter. Det er opplagt at folk har større muligheter til å søke mer informasjon på nettet og til å sette spørsmålstegn ved den informasjonen som hver enkelt nettavis leverer. Men fortsatt er det opp til hver enkelt leser å finne ut av sannhetsgehalten og sammenligne med andre nettaviser og annen informasjon. Tankegangen bak disse optimistiske utspillene synes å være at det finnes rasjonelle lesere som har et bevisst forhold til hva slags informasjon de er ute etter:

Instead of reading what other people think is news, the reader can select his or her own news – judging the news worthiness and setting up their own news collection (Zeng og Li 2006: 142–43).

Spørsmålet blir dermed om leserne har nok informasjon til å gjøre slike valg som Zeng og Li viser til.

Undersøkelse av innholdsinteraktivitet

For å undersøke hva slags muligheter lesere har til å skape mening ut av hypertekstene i nettavisene, har jeg gjort en omfattende undersøkelse av tekster i fem nettaviser. Jeg har valgt ut nettaviser som kan betegnes som ledende i utviklingen av en spesifikk nettjournalistikk. Det er de tre mest brukte norske nettavisene (TNS Gallup 2005) og to mest brukte britiske nettavisene (Curran og Seaton 2003: 282):

  • VG Nett

  • Dagbladet.no

  • Nettavisen (tidligere: TV 2 Nettavisen)

  • BBC Online News

  • Guardian.co.uk (tidligere: Guardian Unlimited)

De tre utvalgte norske nettavisene er fremstående eksempler fra Skandinavia som er blitt regnet som «fertile and representative ground to identify emerging practices in the area of participatory mediamaking» (Deuze, Bruns og Neuberger 2007: 325). VG Nett har også tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet og blitt kalt for «The star performer online» av journalist Bill Doskoch (2009) i CTV Toronto. De to utvalgte britiske nettavisene har vært i front når det gjelder å utnytte de mulighetene som finnes i den nye teknologien (Nguyen 2006: 94; Sparks og Yilmaz 2005: 265; van der Wurff 2005b: 47–48).

For å kunne analysere grunnlaget leserne har for å benytte innholdsinteraktivitet, har jeg valgt å analysere et avgrenset tema innenfor en bestemt tidsramme. Dermed er det mulig å se på hvordan nyhetstekster blir brukt på et senere tidspunkt som ekstrainformasjon til en nyere nyhetstekst. Jeg har valgt ut et tema som alle de fem nettavisene omtalte i løpet av desember 2005. Dette er forberedelsene, diskusjonen før og under og selve debatten på toppmøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Hongkong. Toppmøtene i WTO har i de siste årene fått stor oppmerksomhet i mediene, og møtene har vært gjenstand for stor grad av mobilisering, også utenfor de offisielle politiske sirkler. Det var derfor stor grunn til å vente bred dekning i de utvalgte nettavisene, samt folkelig og organisert mobilisering og engasjement utenfor nettavisenes redaksjoner. Dermed skulle det også være mulig å fange opp og analysere hvordan nettavisene lenker til annen, relatert informasjon i forbindelse med nyhetsdekningen, slik som kommentarer på egne nettsider, andre nettaviser og andre typer nettsider.

Førstesidene ble undersøkt syv ganger om dagen fra 1. til 20. desember i 2005, for å undersøke om det var stoff om WTO. For å være sikker på å få med alle artiklene, ble kategorisiden for utenriksnyheter undersøkt daglig. Videre gjennomførte jeg søk med både «WTO» og «Verdens handelsorganisasjon» på de norske nettavisene og med både «WTO» og «World Trade Organisation» som søkeord på de to britiske nettavisene. Disse søkene ble gjennomført to ganger om dagen (mellom kl. 11.00 og kl. 11.30 og mellom kl. 15.00 og kl. 15.30).

Analysen av dataene fra 2005 er fulgt opp av nyere undersøkelser for å kunne analysere utviklingstrender og for å gi et mer oppdatert bilde av et medium som er i stadig utvikling. Jeg har valgt ut to enkelthendelser fra august 2008 og 20 artikler fra hver av de fem nettavisene 3. februar 2009. Enkelthendelsene er valgt ut med den samme begrunnelsen som over, da det da er lettere å sammenligne artiklene, og ved å følge ett tema over tid er det større sjanse for at det er satt opp hyperlenker mellom de ulike nettavisene. Det er større sjanser for at nyhetsartiklene blir brukt som lenkede artikler på et senere tidspunkt.

De to enkelthendelsene fra 2008 er dramatiske episoder som ble omtalt i alle de fem utvalgte nettavisene. Den første hendelsen er konfrontasjonen mellom Georgia og Russland i Sør-Ossetia, som hadde en spesielt dramatisk utvikling 8. august 2008. Jeg har derfor fortløpende lastet ned og lagret artikler fra de fem utvalgte nettavisene fra klokken 12.00 til 16.30 denne dagen. Den andre hendelsen jeg analyserer er en flyulykke i Madrid 20. august 2008. Her har jeg lastet ned og lagret artikler fra kl. 15.20 til 22.30.

En siste empiriinnsamling ble gjennomført 3. februar 2009 med en klar målsetning om å gjøre en systematisk undersøkelse av bruken av mulighetene for innholdsinteraktivitet i de fem nettavisene i 2009. De ti første nyhetssakene på førstesidene og de første sakene etter søk på «WTO» i de fem utvalgte nettavisene ble samlet inn på en bestemt dag: 3. februar 2009 er en tirsdag hvor det ikke var én spesiell begivenhet som dominerte nyhetsbildet.

Interne hyperlenker

Jeg vil først se på tekstene som blir skapt av interne hyperlenker, det vil si lenker som fører til artikler i den samme nettavisen hvor lenken er plassert. Nyhetsartiklene i nettavisene er skrevet som separate fortellinger, med fokus på et nyhetspoeng eller en nyhetshendelse, og ofte med årsaker og konsekvenser i forhold til dette (gamle) nyhetspoenget lenger nede i artiklene, for å gjøre dem forståelige som enkeltsaker, slik vi er vant med fra papiraviser (jf. Findahl og Höijer 1984: 104). Disse nyhetsartiklene spiller en ganske annen rolle når de har blitt en lenket artikkel.

Når en artikkel blir brukt som lenket artikkel, kan man anta at mottakeren har lest (deler av) teksten i primærartikkelen, som da ofte kan overlappe den informasjonen som finnes i den lenkede artikkelen. Når disse er lenket sammen, ender brukerne opp med mange begynnelser på fortellinger som aldri blir ferdige – og de må gjennom det jeg kaller hindringstekst4 for å kunne sette sammen informasjonen fra forskjellige artikler.

Det største problemet med lenker som viser til nyhetssaker i samme nettavis, er at de lenkede artiklene ofte beskriver en situasjon som ikke lenger eksisterer. Samtidig kan det være vanskelig å se hva som fortsatt er aktuelt, og hva som har forandret seg etter at den lenkede artikkelen ble publisert. Når de lenkede artiklene er eldre enn primærartikkelen, får leserne ofte først presentert oppklaringen av en usikkerhet i primærartikkelen og så usikkerheten i den lenkede artikkelen. Eller: de leser først noe om løsningen i primærartikkelen, og så det besvarte spørsmålet i den lenkede artikkelen. Her er for eksempel løsningen først i primærartikkelen:

A limited trade deal has been reached […] developing countries approved a European Union offer to end farm export subsidies by 2013 («’Modest’ deal struck in Hong Kong», BBC Online News 18.12.05).

Lesere som aktiviserer den første lenken under «LATEST NEWS» i primærartikkelen vil finne utdatert informasjon i den lenkede artikkelen:

Talks have failed to agree on a firm date for ending farm export subsidies, the draft summit declaration shows. The US and developing states wanted a 2010 deadline, but the EU has rejected this («Tense stand-off at trade summit», BBC News Online 17.12.05).

Her blir det altså fastslått at forhandlerne i Hongkong har mislykkes i å bli enige om en sluttdato for landbrukseksportsubsidier, til tross for at det blir fastslått i primærartikkelen at de samme forhandlerne har kommet frem til en slik avtale. Usikkerheten i den lenkede artikkelen blir oppklart, eller tilstanden som beskrives i den lenkede artikkelen blir klart tilbakevist i primærartikkelen. Men det er andre ting som forblir usikkert. I den sistnevnte lenkede artikkelen er det for eksempel skrevet at «commitment to open up service markets stays in the draft, despite complaints from some developing states» («Tense stand-off at trade summit», BBC News Online 17.12.05). Men leserne av primærartikkelen får ingen forklaring på hvordan disse klagene var håndtert, eller om det var noen forpliktelser til å åpne handelen i servicesektoren i den endelige avtalen. Leserne mangler derfor informasjon for å sette sammen disse to artiklene til en forståelig helhet eller koherent tekst.

Den neste lenken i «’Modest’ deal struck in Hong Kong» (BBC Online News 18.12.05) under «LATEST NEWS» er en lenke til «Final push for world trade talks» (BBC Online News 17.12.05). Her kommenterer Arvin Boolell de (da) pågående forhandlingene:

«It appears that these talks will bring us nothing at all and even drive us further into poverty,» said Arvin Boolell, spokesman on sugar for countries from Africa, the Caribbean and Pacific. «We will not accept any agreement in Hong Kong that is made at our expense» («Final push for world trade talks», BBC Online News 17.12.05).

Problemet her er at Arvin Boolells kommenterer en situasjon som ikke lenger eksisterer, ettersom forhandlingene er avsluttet (når primærartikkelen blir publisert). Spørsmålet blir dermed om han fortsatt vil påstå at landene i Afrika, Karibia og Stillehavet «will not accept any agreement in Hong Kong that is made at our expense». På samme måte kommenterer utenriksminister Jonas Gahr Støre den nye WTO-avtalen eller -deklarasjonen, like før den er offisielt vedtatt i artikkelen «– Dette kan Norge leve med» (VG Nett 18.12.05):

– Denne erklæringen er bedre enn ingen erklæring. Jeg tror det blir enighet, men fortsatt er det mange forhold som kan velte enigheten, sier Støre til NTB i Hongkong («– Dette kan Norge leve med», VG Nett 18.12.05).

Denne artikkelen er senere brukt som lenket artikkel fra «1900 melkebruk truet» (VG Nett 19.12.05), hvor det er stadfestet at det er enighet om avtalen. Men leserne får ingen informasjon om hva som skjedde med utkastet Gahr Støre kommenterer i den lenkede artikkelen. Ble avtalen forandret før den ble offisielt godkjent, og hva ble eventuelt forandret? Og er Gahr Støre like fornøyd med den offisielt godkjente avtalen? Leserne får heller ikke

noen informasjon om hvordan Gahr Støre reagerer på at det blir påstått at 1900 melkebruk er truet etter at avtalen ble vedtatt. Det er dermed vanskelig å se sammenhengen mellom de to artiklene.

Når det finnes noe informasjon i de lenkede nyhetsartiklene som fortsatt er aktuell, er dette som regel bakgrunnsinformasjonen som setter den aktuelle hendelsen inn i en kontekst. Dette finner vi for eksempel i tolvte avsnitt i den lenkede artikkelen ovenfor:

Toppmøtet i Hongkong har blitt omtalt som skjebnetimer for WTO, som måtte oppnå resultater for å redde organisasjonens omdømme. Lenge har det sett ut som også dette WTO-møtet skulle ende uten at WTO-landene skulle komme til enighet om en avtale som ville fjerne landbrukssubsidier og eksportsubsidier («– Dette kan Norge leve med», VG Nett 18.12.05).

Slik bakgrunnsinformasjon holder seg som regel lenger aktuell enn selve nyhetsoppdateringen, som ofte blir fort utdatert. Denne bakgrunnsinformasjonen finnes ofte i slutten av artiklene.

Når den aktuelle informasjonen finnes etter den utdaterte informasjonen, kaller jeg den utdaterte informasjonen hindringstekst. I noen tilfeller i VG Nett og TV 2 Nettavisen finnes til og med den samme informasjonen – og til og med den samme teksten – i både primærartikkelen og den lenkede artikkelen. Det er også tilfeller hvor flere avsnitt er kopiert fra en artikkel til en annen, hvor den ene er brukt som lenket artikkel til den andre. Dette blir dermed også hindringstekst i den lenkede artikkelen.

Selv om det i en del tilfeller finnes aktuell tilleggsinformasjon i de lenkede artiklene, er det vanskelig for leserne å sette sammen til lengre, koherente tekster ved bruk av interne relasjonslenker. Leserne er nemlig ikke tilbudt tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre bevisste valg, da de interne lenkene i overveiende grad er kun overskriftene i de lenkede artiklene. Dermed er det vanskelig for leserne hvor de kan finne aktuell og relevant tilleggsinformasjon.

Unntaket fra denne konklusjonen er de interne lenkene som er satt inn som en del av teksten, hvor journalistene (produsentene) har tatt egne valg av lenker som skal være med. Her er det en person – i motsetning til en maskin – som har valgt ut hvilke tekster som skal tilbys leserne gjennom relasjonslenker. VG Nett bruker i eksemplet nedenfor noe av innholdet fra den lenkede artikkelen som lenke:

I 1999 ble Bove kjent som anti-globaliseringsaktivist da han endevendte en McDonalds-restaurant nær hans hjem i Frankrike. Siden har han vært aktiv i en rekke anti-globalisering og anti-WTO-aksjoner, som for eksempel da hans tilhengere stanset Tour de France («WTO-demonstranter i slåsskamp med politiet», VG Nett 17.12.05).

Her er det mulig å lese hva som befinner seg på den andre siden av lenken. Ut fra informasjonen i lenkene er det naturlig å tro at den første lenken fører til en artikkel om en endevending av en McDonald’s-restaurant og den andre fører til en artikkel om demonstranter som stopper sykkelløpet Tour de France. Begge antagelsene er riktige, selv om beskrivelsen av endevendingen av en McDonald’s-restaurant kun er en liten del av den første lenkede artikkelen. Det er imidlertid ingen informasjon om når de lenkede artiklene ble publisert, i motsetning til lenker i lister hvor man kan anta at artiklene er enten de siste nye artiklene på lesetidspunktet eller de siste før primærteksten ble publisert.

En nærmere analyse av disse lenkede artiklene i både VG Nett og Dagbladet.no viser at disse artiklene gir leserne mye nyttig informasjon. Bortsett fra én slik lenket artikkel har disse artiklene lite hindringstekst. Også artikler som er publisert lenge før primærartikkelen innholder nyttig informasjon og lite hindringstekst. Lenkene i primærartikkelen «WTO-demonstranter i slåsskamp med politiet» (VG Nett 17.12.05 – se sitatet ovenfor), som også finnes i «Kjendisaktivist fengslet før WTO-møtet» (VG Nett 12.12.05) går til artikler som er mellom fem og tre år eldre enn primærartiklene (13.09.00 og 15.07.03). Men de gir likevel leserne nyttig informasjon som ikke finnes i primærartiklene. Disse funnene støtter opp om Martin Engebretsen (2007: 63) sin antakelse om at manuelt innsatte lenker har større verdi for leseren enn automatisk genererte lenkelister.

I perioden 2005 til 2009 har det også vært enkelte tegn til at det er lettere å finne frem til ekstra informasjon ved hjelp av hyperlenker i noen nettaviser. I 2009 bruker Nettavisen og Guardian.co.uk ofte ingresser under de interne relasjonslenkene for å forklare mer om hva den lenkede artikkelen handler om. Samtidig har de to britiske nettavisene Guardian.co.uk og BBC Online News redusert antall interne relasjonslenker (se tabell 1). Dette er tendenser som kan gjøre det lettere for leserne å finne frem til nyttig, koherent informasjon i nettavisene, da valgene blir færre og sjansen er dermed større for at leserne velger noe som er relevant.

Tabell 1. Interne relasjonslenker i fem nettaviser, 2005–2009. Gjennomsnitt per artikkel.

VG Nett(TV 2) Nett-avisenDag-bladet.noBBC Online News Guardian Unlimited / Guardian.co.ukTotalt
20056,43,6(0,6)21,015,713,0
200914,05,05,210,412,59,4
Differanse+ 8,4+ 1,4(+ 4,6)– 11,4– 2,8– 3,6

Eksterne hyperlenker

Eksterne hyperlenker tar leserne med til andre nettaviser eller andre typer nettsider. Lenker til de ulike organisasjonenes nettsider er ofte relevante, da de i mange tilfeller er knyttet til det som er omtalt i primærteksten i form av kommentarer, forklaringer (årsaker) og mulige konsekvenser av det som omtales i primærartikkelen.

The Catholic Agency for Overseas Development (Cafod) er for eksempel sitert i en artikkel i BBC Online News som omhandler blant annet følgende undertema: Konflikten mellom rike og fattige land i forhandlingene, de fattige landenes forhandlingsposisjoner og handel med landbruksprodukter:

The Catholic charity Cafod says that «if the WTO wants to claim it is serving agriculture, it must deliver this rebalancing of agricultural trade rules to work for developing countries» («Growing scepticism on trade deal», BBC Online News 08.12.05).

En av lenkene under «RELATED INTERNET LINKS» i denne artikkelen tar leserne til Cafod sin førsteside. I forbindelse med hovedoverskriften på denne siden er det en lenke som fører leserne til tematisk informasjon i artikkelen «Developing countries call to save poor farmers» (www.cafod.org.uk, 09.12.05), hvor leserne kan finne kommentarer, årsaker og konsekvenser for alle de undertemaene som er berørt i primærartikkelen. Leserne kan for eksempel finne mer om hvorfor

G33 group of smaller developing countries want the right to designate «special products» which would be exempt from trade liberalisation rules («Growing scepticism on trade deal», BBC Online News 8.12.05, kl. 23.39).

Mange av de eksterne lenkene fører også leserne til organisasjoner som er brukt som kilder i primærartiklene. I artikkelen «Fields of conflict over US cotton» (BBC Online News 13.12.05) er det et eksempel på kildelenke. Det blir her vist til at USAs bomullsindustri kjemper for å beholde sine statlige subsidier, slik at de kan konkurrere på pris med afrikanske bomullsprodusenter. En av Oxfams representanter viser imidlertid til at disse subsidiene ødelegger for de afrikanske produsentene:

These poor farmers are getting less for their cotton. The countries that export cotton are getting less revenue and getting deeper into debt and farmers individually can't afford basic things like health care and even food in some cases (Gawain Kripke, Oxfam i «Fields of conflict over US cotton», BBC Online News 13.12.05).

Den første eksterne lenken under «RELATED INTERNET LINKS» fører til Oxfam sin førsteside, som har lenken «World trade talks latest» (Oxfam.org.uk 13.12.05) sentralt plassert på siden. Ved å aktivisere denne lenken kommer man inn på en pressemelding som utdyper det som blir sagt i primærartikkelen. Hovedpoenget her er at Oxfam kritiserer EU i deres støtte til USAs ønske om å hindre utviklingsland i å utfordre deres landbrukssubsidier, et poeng som ikke blir berørt i primærartikkelen. Disse kildelenkene kan da sies å være relevante, da de gir leserne muligheter til å finne mer informasjon om de organisasjonene eller institusjonene kildene representerer, samtidig som debattene ofte blir satt inn i alternative rammer .

BBC Online News har, som den eneste av de fem undersøkte nettavisene, eksterne lenker til andre nettavisers nyhetsartikler som blir automatisk oppdatert. Under overskriften «FROM OTHER NEWS SITES» er det fem lenker som blir oppdatert automatisk av en nyhetsgenerator, slik at det hele tiden er lenker til oppdaterte nyheter fra andre engelskspråklige nyhetsmedier verden rundt. Nyhetsgeneratoren søker og identifiserer innhold fra 4000 nyhetssider og relaterer dem til spesifikke artikler i BBC Online News på lignende måte som Google News og Yahoo News. BBC Online News skriver selv på sin hjemmeside at disse lenkene gir tilgang til mer detaljert informasjon, muligheter til å sammenligne kilder og kontrollere ulike perspektiver på den samme hendelsen.

Til tross for at BBC sin redaksjon ikke har kontroll over hva som står i disse lenkede artiklene, viser det seg likevel at disse artiklene ofte skaper relevante tekster med nye kilder og alternativ informasjon (med alternative årsaker og konsekvenser) fra nettaviser i blant annet India, Pakistan, Sør-Korea og USA. Den raske oppdateringsfrekvensen (av lenkene til nye artikler) gjør at informasjonen i de lenkede artiklene sjelden er utdaterte.

I primærartikkelen «’Modest’ deal struck in Hong Kong» (BBC Online News, 18.12.05, kl. 18.58) konkluderes det på den siste dagen av forhandlingene at man er kommet frem til en begrenset avtale. Artikkelen inneholder følgende undertemaene:

  1. EUs forhandlingsposisjoner

  2. Konflikt mellom rike og fattige land

Den første lenken under «FROM OTHER NEWS SITES» tar leserne med til en artikkel i ABC 7 Online, som har ny informasjon om begge disse undertemaene.

Noen av de lenkede artiklene inneholder hindringstekst, men da kun i det første avsnittet i disse artiklene. Et slikt første avsnitt er heller ikke nødvendigvis noen hindring for lesingen av den lenkede artikkelen. Snarere tvert imot, da avsnittet kan fungere som et hint om relevans og kobling mellom de to tekstene. De fleste lenkede artiklene er produsert av nettaviser fra rike land som Storbritannia og USA, men det var også eksempler på artikler fra andre nettaviser, som den indiske Telegraph og The China Post. Men også de indiske og kinesiske nettavisene var dominert av de samme kildene, rammene og konfliktlinjene som artiklene i BBC Online News. I tillegg er det også her vanskelig for leserne å vite hvor de finner aktuell tilleggsinformasjon.

I de innsamlede artiklene fra 2005 var det ingen eksterne relasjonslenker i VG Nett og i Nettavisen, mens Dagbladet.no hadde noen slike lenker. I 2009 var det imidlertid en klar økning i de tre norske nettavisene. VG Nett hadde over tre eksterne lenker per artikkel og Nettavisen opp mot én per artikkel (se tabell 2). I disse to nettavisene førte de eksterne lenkene stort sett til andre nettaviser og til nettsider opprettet av offentlige (statlige eller inter-statlige) organisasjoner (se tabell 3). Lenkene til andres nettaviser går i 2009 stort sett til bestemte artikler i disse nettavisene. Unntaket er her VG Nett, som har både lenker til forsider og kategorisider (sider som samler lenker til artikler om et spesielt tema) hos andre nettaviser. Lenkene til kategorisider skaper en sammenheng (koherens) gjennom tema og et dynamisk element ved at de lenkede sidene blir oppdatert med nye saker om det aktuelle temaet VG Nett har omtalt i primærartikkelen. Dermed er det ikke tilfeldig om leserne finner relevant informasjon, slik det kan være når det er en lenke til en nettavis’ førsteside.

Tabell 2. Differansen mellom antall eksterne relasjonslenker per artikkel i fem nettaviser, 2005–2009. Gjennomsnitt per artikkel.

VG Nett(TV 2) Nett-avisenDag-bladet.noBBC Online NewsGuardian Unlimited / Guardian.co.ukTotalt
2005000,62,03,92,0
20093,30,91,12,32,42,0
Differanse+ 3,3+ 0,9+ 0,5+ 0,3– 1,50

Tabell 3. Ulike typer eksterne relasjonslenker per artikkel i fem nettaviser i 2009. Gjennomsnitt per artikkel.

VG NettNett- avisenDag-bladet.noBBC Online NewsGuardian.co.ukTotalt
Til andre nettaviser1,10,50,30,11,00,6
Til offentlige sider1,40,40,21,10,60,7
Til organisasjoner0,800,71,20,60,6
Totalt3,3n=200,9n=201,1n=202,4n=182,3n=202,0N=98

Lenker som et tegn på nettavis

På mange måter gir lenkene i nettavisene inntrykk av valgfrihet, men når det kommer til mulighetene for å gjøre bevisste valg er dette mer problematisk. For at valgmulighetene skal kunne betegnes som bevisste og reelle, må de tas på grunnlag av tilstrekkelig informasjon om hva de ulike valgene fører til. Det er stort sett vanskelig for leserne å se hvordan de lenkede artiklene kan tilføre ny informasjon. For det første passer tekstene som regel ikke sammen, da de overlapper hverandre (med den samme informasjonen), og mye av informasjonen i de lenkede artiklene er ofte utdatert. For det andre er det vanskelig å vite hvor man kan finne bruddstykker som utfyller eller viderefører primærartiklene, med hensyn til nye kilder og alternativ informasjon eller alternative rammer for presentasjonen av nyhetene. Dermed blir de fleste av lenkene i nettavisene vanskelig å bruke på en rasjonell, kognitiv måte. I jakten på mer relevant informasjon vil brukerne sannsynligvis miste oversikten og sammenhengen i teksten – dvs. mellom (de enkelte lineære) tekstene. Det er som Deuze (2003: 215) har påpekt i forhold til lenker til videoer, at det er sjelden er gjort klart hvorfor publikum skal velge å aktivisere relasjonslenker som fører til andre artikler.

Nguyen (2006: 81) har fremhevet at ved å gi brukeren flere valg og mer kontroll over nyhetsinntaket, vil nettavisene fungere som et utmerket middel til å gi dybde og bakgrunn for nyhetene. Nguyen hevder derfor at leserne ikke lenger trenger å bekymre seg for å mangle bakgrunnsinformasjon og kunnskap, da det er lenker til tidligere artikler om det samme fenomenet. På samme måte har Mark Tremayne (2006) vist til at lenker til gårsdagens nyheter kan sammenfatte tidligere hendelser i en aktuell. Etter min mening er dette konklusjoner som er tatt uten forståelse for hvordan lenkede artikler henger sammen med primærartikler. Problemet er at Tremayne og Nguyen setter likhetstegn mellom gamle nyhetsartikler, tidligere begivenheter og bakgrunnsinformasjon. Nguyen og Tremayne viser heller ikke til noe empirisk belegg for sine konklusjoner.

Det er uklart hvem som tar seg tid til å studere informasjonen som er mulig å få tak i gjennom aktiv bruk av relasjonslenker. Det at et interessert publikum kan finne alternativ informasjon er jo ikke et resultat av etableringen av nettaviser eller mulighetene for å lage nettsider som er tilgjengelig for alle. Ulike grupperinger har i lang tid i alle frie demokratier hatt muligheter til å trykke opp og spre informasjon om og kommentarer til aktuelle begivenheter, slik blant andre Tod Gitlin viser til når han beskriver de etablerte medienes dekning av opprøret på 1960-tallet i USA:

The New Left, like its Populist and Socialist Party predecessors, had its own scatter of «underground» newspapers, with hundreds of thousands of readers (Gitlin 2003: 2).

Nå – som før – har interesserte tilgang til alternativ informasjon. Det nye er at den alternative informasjonen i mange tilfeller er kun et museklikk unna. Det finnes mye forskjellig informasjon om ulike tema på nettet, men nettavisene bidrar ikke mye i forhold til å vise frem denne informasjonen. De eksterne lenkene er gjerne presentert med kun overskriften til den lenkede artikkelen eller kun navnet på organisasjonen eller mediet den er henvist til. Når leserne ikke har tilgang til tilstrekkelig informasjon om hva de kan forvente på de lenkede sidene, er det vanskelig å finne frem til relevant informasjonen. Mange vil nok hevde at det heller ikke er nettavisenes oppgave å hjelpe publikum å finne frem til ulike informasjon på nettet, men faktum er at de delvis gjør det ved å sette inn eksterne lenker til ulike nettsteder. For leserne virker nok lenkene først og fremst som et tydelig tegn på at de leser en nettavis, med muligheter for å sette sammen ulike tekster ved hjelp av hyperlenker.

Nye utfordringer for journalister

Et nytt medium skaper nye muligheter og nye utfordringer for både sender og mottaker, hvor teknologien er med på å bestemme de nye rammene. Når mulighetene for å sette inn elektroniske hyperlenker blir benyttet, skaper dette utfordringer for journalistene i det å kunne utnytte disse lenkene på en konstruktiv måte, så de kan skape nye tekster som leserne kan forholde seg til. Men nettavisenes kommunikasjon må dekodes av leserne, slik at de kan bruke lenkene på en måte som tilfører ny kunnskap og forståelse. Journalistene har dermed to klare utfordringer å forholde seg til:

  1. Ankomst: Skape tekster ved hjelp av hyperlenker som gir en merverdi

  2. Adgang: Gjøre det mulig for leserne å finne frem i hypertekstene, slik at leserne kan finne den informasjonen som skal gi en merverdi

Den første utfordringen handler om å skape relevante ankomststeder. Den andre utfordringen ligger i å fortelle leserne om denne muligheten. Vi har sett at dette har vist seg problematisk for alle de fem nettavisene jeg har undersøkt.

Kombinasjonen av å bli konstant lest og observert av publikum, med muligheten for konstant å kunne oppdatere nyhetene, har også skapt nye utfordringer for nyhetsprodusenter. Det kan skape en forventning hos leserne om at nettaviser har det siste nye innenfor en rekke tema, hvor det å presentere det siste nye er en helt klar arv fra de andre nyhetsmediene, TV, radio og aviser. Om leserne virkelig har en slik forventning om hele tiden kunne lese om de siste oppdateringene eller om det er journalistene som har skapt denne forventningen selv, er et spørsmål som ligger utenfor denne undersøkelsen, hvor fokus er på tekstene og ikke leser eller produsenter. Forventningen om å ha det siste nye tilsier at nettavisene bør bruke mest ressurser på de episodiske nyhetene. Men nyheter i nettavisene kan fremkalles av mottaker på et hvilket som helst tidspunkt, og de bør derfor også være oppdatert på et hvilket som helst tidspunkt.

Papiravisene blir også lest etter at de er ferdig produsert, men ingen kan ha forventninger om at den samme avisa blir oppdatert etter at den er levert ut til publikum. Oppdateringsfrekvensen har da også økt i nettavisene, med mer vekt på det siste, og mindre vekt på tematiske forklaringer av hvorfor noe skjer (Salaverría 2005; Nguyen 2006). Flere forskere har også pekt på at det økte tempoet fører til bruk av færre kilder, mer klipp-og-lim-journalistikk og feil som blir rettet opp etter hvert som de blir oppdaget (Salaverría 2005; Nguyen 2006: 91, Karlsson 2006; Gynnild 2007).

Nettavislesernes muligheter til å velge er derfor fortsatt begrenset av medienes prioriteringer, ferdigdefinerte stier gjennom hypertekststrukturene og valg av kilder, vinkling og fokus. Samtidig lærer leserne at det er sakene på toppen av siden som er mest aktuelle, mens sakene nedover siden kan være gammelt nytt, slik at nyhetstilbudet i praksis blir ytterligere begrenset til de øverste sakene på førstesiden. I tillegg viser det seg at ulike nyhetsmedier har en tendens til å legge lik vekt på bestemte temaer og samfunnsspørsmål (Dearing og Rogers 1996: 90). Dermed kan det være vanskelig for publikum å finne sine egne alternative nyhetssamlinger når de ulike mediene legger vekt på de samme begivenhetene. På denne måten er det fortsatt journalistene som setter den dominerende dagsordenen og konstruerer den dominerende virkeligheten ved hjelp av kilder som representerer maktinstitusjoner.

Veien videre for nyhetsdekningen i nettavisene

Trenden i nyhetsdekningen i nettavisene synes å være økt bruk av eksterne lenker. Bruken av eksterne relasjonslenker kan avlaste journalistenes jobb med å legge frem tematisk informasjon om de ulike hendelsene som utspiller seg fra time til time. Denne informasjonen er i utgangspunktet tilgjengelig for alle, men journalistene kan være med på å gjøre den enklere tilgjengelig ved å sette opp lenker. Jeg har også sett at BBC Online News sin modell med automatisk genererte, eksterne relasjonslenker til andre nettaviser kan fungere godt som et supplement til nettavisens egen nyhetsdekning.

Men samtidig viser undersøkelser at mange nettjournalister gjør mye av sitt research-arbeid på nettet (Gynnild 2007) og da gjerne ved å bruke de samme nettavisene (Piene 2008). Det er også tendenser til at nettavisene bruker de samme kildene og rammene når de forteller om internasjonale begivenheter (Paterson 2006; Piene 2008). Det er dermed en mulighet for at nettavisene refererer mer til hva andre nettaviser skriver enn at de skaper sine egne nyheter og egne rammer for nyhetene. Dermed står nettavisene i fare for å lukke informasjonstilgangen mer enn å åpne opp for alternativ informasjon og alternative synspunkter, rammer og historier. Istedenfor at nettavisene gir oss mer nyheter, kan de gi oss mer av det samme, i ulike kanaler og på ulike språk. Teknologien gir noen nye muligheter, men samtidig er det en fare for at den nye teknologien skaper nye arbeidsformer og et lukket system og en egen logikk som begrenser informasjonstilgangen.

Referanser

Bolter, Jay David (1991): Writing Space – The Computer, Hypertext and the History of Writing. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates.

Castells, Manuel (2007): «Communication, Power and Counter-power in the Network Society» i International Journal of Communication årg. nr. 1, nr. 1. S. 238–266.

Charney, Tamer og Bradley S. Greenberg (2002): «Uses and gratification of the Internet» i David J. Atkin og Carolyn A. Lin (red.): Communication technology and society. Audience adoption and uses (s. 379–407). Cresskill, NY: Hampton Press.

Curran, James og Jean Seaton (2003): Power without responsibility. The press, broadcasting, and new media in Britain. London: Routledge.

Dearing, James W. og Everett M. Rogers (1996): Agenda-Setting. London: Sage Publications.

Deuze, Mark (1999): «Journalism and the Web: An Analysis of the Skills and Standards in an Online Environment» i Gazette årg. 61, nr. 5. S. 373–390.

Deuze, Mark (2003): «The web and its journalism: Considering the consequences of different type of news media online» i New media & society nr. 5. S. 203–229.

Deuze, Mark, Axel Bruns og Christoph Neuberger (2007): «Preparing for an age of participatory news» i Journalism Practice årg. 1, nr. 3. S. 322–338.

Doskoch, Bill (2009): «Funny, no full-blown newspaper crisis in Europe». Hentet fra http://billdoskoch.blogware.com/blog/_archives/2009/3/31/4138756.html 01.09.09

Eide, Martin (2001): «Journalistisk makt. Et oppslag» i Martin Eide (red.): Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati (s. 13–56). Oslo: Gyldendal.

Engebretsen, Martin (2001): Nyheten som hypertekst. Tekstuelle aspekter ved møtet mellom en gammel sjanger og ny teknologi. Kristiansand: IJ-forlaget.

Engebretsen, Martin (2007): Digitale diskurser. Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Fagerjord, Anders (2006): «Frihet. TV 2 på nett» i Gunn Sara Enli, Trine Syvertsen og S. Østby Sæther (red.): Et hjem for oss – et hjem for deg? Analyser av TV 2. 2. utg. (s. 263–283). Kristiansand: IJ-forlaget.

Findahl, Olle og Birgitta Höijer (1984): Begriplighetsanalys. En forskningsgenomgång och en tillämning på nyhetsinslag i radio och TV. Lund: Studentlitteratur.

Finnemann, Niels Ole (2005): Internettet i mediehistorisk perspektiv. København: Samfundslitteratur.

Gitlin, Todd (2003): The whole world is watching: Mass media in the making and unmaking of the New Left. Berkeley, Calif.: University of California Press.

Gynnild, Astrid (2006): Creative Cycling in the News Profession. A Grounded Theory. Dissertation for the degree of philosophiae doctor (PhD). Bergen: Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Hernes, Gudmund (1975): Makt og avmakt. Et utgangspunkt for kartlegging av de faktiske maktforhold i det norske samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Karlsson, Michael (2006): Nätjournalistikk – En explorative fallstudie av digitala mediers karakterdrag på fyra svenska nyhetssajter. Lund: Sociologiska institutionen, Lunds Universitet.

Kovach, Bill og Tom Rosenstiehl (2001): The elements of journalism. What newspeople should know and the public should expert. New York: Crown Publishers.

Landow, George P. (2006): «What’s a Critic to do? Critical Theory in the Age of Hypertext» i George P. Landow (red.): Hyper/text/theory (s. 1–48). Baltimore, Maryland: Johns Hopkins University Press.

Li, Xigen (2006a): «Graphic Use and Interconnectedness of Internet Newspapers: A Many-to-Many Communication Model» i Xigen Li (red.): Internet Newspapers. The Making of a Mainstream Medium (s. 33–47). London: Lawrence Erlbaum Associates.

Li, Xigen (2006b): «News retrieval efficiency» i Xigen Li (red.): Internet Newspapers. The Making of a Mainstream Medium (s. 65–80). London: Lawrence Erlbaum Associates.

Lukes, Steven (2005): Power: A radical view. 2. utg. Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Massey, Brian L. og Mark R. Levy (1999): «Interactivity, online journalism, and English-language web newspapers in Asia» i Journalism & Mass communication Quarterly årg. 76, nr. 1. S. 138–151.

Nguyen, An Duc (2006): The diffusion and social impact of online news: Studying the past and present to understand the future of the Internet as a news medium. Dissertation for the degree of Doctor of Philosophy (PhD). Brisbane: University of Queensland.

Nielsen, Jakob (1993): Hypertext and Hypermedia. San Diego: Academic Press.

O’Sullivan, John (2005): «Delivering Ireland: Journalism’s Search for a Role Online» i Gazette årg. 67, nr. 1. S. 45–68.

Paterson, Chris (2006): «News Agency Dominance in International News on the Internet». Papers in International and Global Communication, nr. 1/06. Centre for International Communication Research. Hentet fra http://ics.leeds.ac.uk/papers/cicr/exhibits/42/cicrpaterson.pdf 17.06.09.

Piene, Babina Dahle (2008): «På nett med verden» i Rune Ottosen og Arne Krumsvik (red.): Journalistikk i en digital hverdag (s. 174–184). Kristiansand: IJ-forlaget.

Rogers, Everett M. (2002): «The information society in the new millennium: Captain’s log, 2001» i Carolyn A. Lin og David J. Atkin (red.): Communication technology and society. Audience adoption and uses (s. 43–64). Cresskill, NY: Hampton Press.

Salaverría, Ramón (2005): «An Immature Medium: Strengths and weaknesses of Online newspapers on September 11» i Gazette: The International Journal for Communication Studies årg. 67, nr. 1. S. 69–86.

Schwebs, Ture og Hildegunn Otnes (2006): Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. 2. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Sparks, Colin og Aybige Yilmaz (2005): «United Kingdom. The triumph of quality» i Richard van der Wurff og Edmund Lauf (red.): Print and online newspapers in Europe. A comparative analysis in 16 countries (s. 259–273). Amsterdam: Het Spinhuis

Strömbäck, Jesper (2000): Makt och medier. En bok om samspelet mellan medborgarna, medierna och de politiska makthavarna. Lund: Studentlitteratur.

TNS Gallup (2005): TNS Metrix Topplisten for uke 49 2005. Hentet fra http://www.tns-gallup.no/index.asp?type=tabelno_url&did=185235&sort=uv&sort _ret=desc&UgeSelect=&path_by_id=/12000/12003/12077/12266&aid=12266 11.09.07

Tremayne, Mark (2006): «Applying Network Theory to the Use of External Links on News Web Sites» i Xigen Li (red.): Internet Newspapers. The Making of a Mainstream Medium (s. 49–64). London: Lawrence Erlbaum Associates.

Vagle, Wenche, Margareth Sandvik og Jan Svenning (1993): Tekst og kontekst. En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Bergen: J. W. Cappelens Forlag.

van der Wurff, Richard (2005a): «The development of online newspapers» i Richard van der Wurff og Edmund Lauf (red.): Print and online newspapers in Europe. A comparative analysis in 16 countries (s. 13–25). Amsterdam: Het Spinhuis.

van der Wurff, Richard (2005b): «A profile of online and print Newspapers in Europe» i Richard van der Wurff og Edmund Lauf (red.): Print and online newspapers in Europe. A comparative analysis in 16 countries (s. 27–51). Amsterdam: Het Spinhuis.

Weber, Max (2000 [1971]): Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal.

Whalley, Peter (1993): «An alternative rhetoric for hypertext» i C. McKnight, A. Dillon og J. Richardson: Hypertext. A psychological perspective (s. 7–17). New York: Ellis Horwood.

Zeng, Qian og Xigen Li (2006): «Factors Influencing Interactivity of Internet Newspapers: A Content Analysis of 106 U.S. Newspapers’ Web Sites» i Xigen Li (red.): Internet Newspapers. The Making of a Mainstream Medium (s. 139–158). London: Lawrence Erlbaum Associates.

1I den engelskspråklige litteraturen kalles dette «content interactivity» (Massey og Levy 1999: 130; van der Wurff 2005a: 18–19; Zeng og Li 2006: 142–143).
2I den engelskspråklige litteraturen kalles dette «interpersonal interactivity» (Massey og Levy 1999: 140; van der Wurff 2005a: 18–19; Zeng og Li 2006: 141–142), da det vises til at det innholdet som skapes kan leses av andre.
3The Washington Post, USA Today, Chicago Tribune, LA Times og The Boston Globe.
4Hindringstekst er den teksten leserne må gjennom i en lenket tekst før de kommer til informasjon som tilfører primærteksten noe.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon