For oss som jobber med nettdebatt til daglig, fortoner den stadig tilbakevendende kritikken av nettdebatten seg som mer emosjonelt enn faktisk begrunnet. Kritikken er basert på inntrykk mer enn empirisk belagte fakta, og den kommer ofte fra hold1som ikke alltid kjenner nettdebattens mangfold2 – men som kan ha sine grunner for å anklage nettavisene for ikke å kontrollere debatten godt nok, for eksempel fordi de er konkurranseutsatt fra de samme nettavisene. Det er en til tider følelsesladet3 og opphisset diskusjon, og det er lett for uinnvidde å få inntrykk av at det ikke finnes noen mellomting mellom forhåndsredigering (alle kommentarer fra leserne vurderes av redaksjonen før de eventuelt blir offentliggjort) og at alle kommentarer blir publisert, også de som bryter med norsk lov.

Det finnes en mellomting, nemlig moderering. Dagbladet.no praktiserer dette. Foreløpig ikke med et moderatorkorps, men med egne journalister som moderatorer. Det må være logisk å undersøke modereringspraksisen og se om den er god nok før man krever forhåndsredigering. Forskerne Espen Ytreberg og Karoline Andrea Ihlebæk har gjort dette, og de analyserer moderering i artikkelen «Moderering av digital publikumsdeltakelse: Idealer, praksiser og dilemmaer» i Norsk medietidsskrift 1/2009.4 I dette debattinnleggget vil jeg skrive om hvordan nettdebatten ser ut på Dagbladet.no og kommentare noen av punktene som forskerne tar opp.

I sin artikkel skriver Ytreberg og Ihlebæk at de ser «moderatordninger etablert innad i organisasjonene som del av et forventningspress fra offentlighet og reguleringsorganer.» (s. 49). De forstår moderatorordningene som en tilpasning til omverdenen og som et forsøk på å legitimiere virksomheten. Det stemmer ikke med min erfaring fra nettredaksjonen i Dagbladet.no. Debatten blir ikke moderert så ingen skal finne noe å utsette på nettavisen eller fordi det er kommet mye klager eller krav utenfra. Tvert imot er moderingen stort sett motivert av et ønske fra redaksjonens side om å skape et godt debattklima hvor så mange som mulig kan, tør og vil ytre seg. Tanken er at ingen debattanter skal skremmes bort av en dårlig, aggressiv eller fordumsfull debatt. Dagbladet.no er i ferd med å opprette et moderatorkorps av frivillige, men hittil har modereringen blitt gjort av redaksjonens egne journalister, som vet at moderering er nødvendig for å oppnå målet; at så mange artikler som mulig skal være åpne for debatt. De modererer ikke fordi det er blitt pålagt dem eller fordi de føler press fra noen ytre eller indre instans. Ikke alt

nettavisene gjør, er motivert av press utenfra. Det hender at selv kommersielle aktører har moral og visjoner!

Forhåndsredigering eller moderering?

Ett av Dagbladet.nos satsingsområder er leserdeltakelse. Kommentarfeltet under artiklene er den mest brukte metoden for leseren å delta på Dagbladet.no. Hver dag kommer det inn et sted mellom 1000 og 2500 kommentarer til ulike artikler. Ikke alle artikler åpnes for kommentering. Det ligger en redaksjonell vurdering til grunn for om artikkelen skal kunne kommenteres av leserne eller ikke. Det er et mål i redaksjonen at så mange artikler som mulig skal være åpne for kommentarer, så fremt de ikke dreier seg om personlige tragedier, mindreårige Idol-kjendiser, eller andre saker som kan fremme personhets.

Det sier seg selv at forhåndsredigering er svært tidkrevende for redaksjonen. Debattdeltakeren forventer at kommentaren, som han eller hun skriver i tilknytning til en nyhetssak som gjerne oppdateres minutt for minutt, blir publisert med en gang. Forhåndsredigering gjør det vanskeligere og mindre relevant for leserne å delta i debatten. Og enda viktigere: forhåndsredigering stopper debatten. Dersom det tar tid før en kommentar publiseres, og kommentarene ikke publiseres i kronologisk rekkefølge, men ettersom redaksjonen godkjenner dem, forsvinner debattkonteksten og det blir meningsløst å svare på andres kommentar, som vi skal se at er en viktig del av nettdebatten.

Som all annen offentlig debatt, for eksempel politisk debatt på tv, må nettdebatten modereres, slik at kommentarer som er støtende eller ulovlige blir stoppet. I hvilken grad man skal moderere, om man for eksempel også skal fjerne kommentarer som ikke har noe med artikkeltemaet å gjøre, eller bare fjerne kommentarer som er ulovlige, er ofte gjenstand for diskusjon i Dagbladet.no og sikkert i flere nettaviser i landet.

Eli Skogerbø og Marte Winsvold5 har gjennomført en empirisk undersøkelse av nettdebatten i lokalaviser. Konklusjonen er at nettdebatten er bedre enn sitt rykte: Få personangrep (men de forekommer), mye argumentasjon (ni av ti påstander er begrunnet). Avvik fra tema og intoleranse blir slått ned på av andre debattanter.

Det finnes ingen liknende undersøkelse av nettdebatten i riksdekkende medier. Er den virkelig så ille som sitt rykte? Bør nettavisene forhåndsredigere kommentarene, eller er moderering nok? Bidrar tekniske hjelpmidler som e-post-verifisering av debattantene til å unngå ulovlige og støtende kommentar i nettdebatten?

For nettavisene er det viktig å få så objektive svar som mulig på disse spørsmålene. Dersom det skulle vise seg at nettdebatten faktisk ikke er så ille som sitt rykte, bør en heller ikke underlegge den unødvendig strenge og mange regler. Et eventuelt krav om forhåndsredigering av nettdebatter har store konsekvenser for nettavisene og deres lesere/deltakere, og bør ikke baseres på inntrykk og synsing.

I mars og april 2008 gjennomførte Dagbladet.no derfor i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo en undersøkelse for å finne mer objektive og faktabaserte svar på spørsmålene over. I denne perioden registrerte Karoline Braadland og Piritta Nyberg, daværende bachelorstudenter ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, 4306 debattkommentar på Dagbladet.no. Dagbladet.no har ikke hatt noe med selve registreringen å gjøre, slik at den skulle bli så uavhengig som mulig. Kodeboka er utarbeidet av undertegnede og er basert på Jens Ulrichs analyse av en dansk kommunenettside .6 Analysen7 av dataene er gjort i samarbeid med Braadland og Nyberg, som også har skrevet en rapport8 om prosjektet under veiledning av stipendiat Audun Beyer.

Positive og negative trekk ved debattkommentarene

Som positive trekk gjaldt om kommentaren var dialogmotiverende (forsøker å starte en debatt, for eksempel ved å spørre de andre debattantene om hva de mener om et gitt emne), argumenterende (argumenterer debattanten for sitt syn i kommentaren sin?) og refererende (om kommentaren viser til eksterne kilder eller referanser).

7,7 % av de registrerte kommentarene (totalt 4306) oppfordrer til debatt ved å be meddebattantene om deres synspunkter. 11,1 % av alle kommentarene argumenterer for sitt syn, mens 3,8 % refererer til ytre kilder, som å legge inn en link eller å vise til en undersøkelse som støtter opp om deres syn. Det er veldig få, men muligens ikke færre enn dem som viser til kilder i andre typer debatter. Antakeligvis vil bedre teknologisk tilrettelegging for linking heve dette tallet.

Deretter ble såkalte negative trekk ved kommentaren registrert. Er kommentaren rasistisk eller fordomsfull? Inneholder den en injurie? Krangler innsenderen? Sporer kommentaren av fra det opprinnelige temaet?

Grunnen til at jeg har brukt både begrepet «rasistisk» og begrepet «fordomsfull» er at det kan være svært vanskelig å skille mellom de to. Det er forbudt etter norsk lov å komme med rasistiske ytringer, mens fordomsfulle utsagn ikke er ulovlige. Men hvor går grensen? Er det rasistisk å si at «alle innvandrere er tyver»? Eller er det «bare» fordomsfullt?

Både rasisme og fordommer kan oppleves som like ubehagelig og som såpasss ødeleggende for debatten at det er viktig å ikke bare bruke den begrensede juridiske definisjonen, men å ta med alle utsagn som er fordomsfulle i en analyse. En av de viktigste anklagene mot nettdebatten og et ofte brukt argument for forhåndsredigering er nettopp slike ytringer.

Injurier, eller ærekrenkelse, er også ulovlig, og forekomsten av kommentarer med injurierende innhold blir også brukt som et argument mot nettdebatt.

Siden rasistiske og ærekrenkende kommentarer faktisk er ulovlige, har det vært ekstra viktig å undersøke hvor ofte de forekommer i nettdebatten.

0,7 % rasisme og 0,7 % injurier

Undersøkelsen viste forsvinnende lite rasistiske og/eller fordomsfulle kommentarer; bare 0,7 % av alle kommentarene falt inn under denne kategorien. Forekomsten av injurier var på samme nivå: 0,7 % av alle kommentarene inneholdt ærekrenkende uttalelser. Her er det verdt å merke seg at disse uttalelsene som regel gjaldt offentlige personer, som politikere og kjendiser. Det er allment godtatt at offentlige personer må finne seg i en større grad av offentliggjøring av sitt privatliv enn vanlige mennesker.9

Det er viktig å nevne at kun 95 kommentarer tilhørende de undersøkte artiklene/debattene er blitt slettet. De kommer i tillegg til de 4306 kommentarene som er blitt undersøkt. Undersøkelsen har bare omfattet publiserte kommentarer som ikke er blitt fjernet. Det lave antallet slettete kommentarer og den lave prosentandelen av kommentarer med rasistisk/fordomsfullt/ærekrenkende innhold viser at det ikke er slik at leserne skriver og publiserer mange kommentarer med slikt innhold – som deretter blir slettet av redaksjonen. Det skrives svært få slike kommentarer i det hele tatt.

Undersøkelsen omfatter artikler med innhold som redaksjonen vet at kan gi fordomsfulle/injurierende kommentarer, som artikler om Muhammed-karikaturene, barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsens avgang og konflikten i Midtøsten.

De få kommentarene som har rasistisk eller fordomsfullt innhold og som ikke er blitt slettet, har stort sett falt inn under kategorien fordomsfull. De kan oppleves som støtende, men er antakeligvis ikke ulovlige, som for eksempel en kommentar om en norsk-afrikansk løper (originaltekst med leserens egne feil): «Alle andre må bo 7 år i Norge før dem for norsk statsborgerskap. Det har ikke den apekatten gjort..Så hvorfor skal han løpe for Norge???»

I slike tilfeller er det opp til redaksjonen å bestemme hvor grensen skal gå.

«Dust!»

7 % av kommentarene ble betegnet som «kranglende». Det er kommentar hvor den største delen består av uttrykk som «du er en dust!» og personangrep (men ikke injurier, som er en egen kategori, som beskrevet ovenfor). Dersom kategorien sport hadde vært med i analysen, hadde denne andelen naturligvis vært mye høyere. Få ting får følelsene til å koke over som når Man U spiller mot Liverpool og fansen fra begge sider samles til debatt på Dagbladet.no. Disse debattene er svært polariserte og preges av at debattanten enten er «for» eller «mot» – naturlig nok.

Vi vet fra studier av deltakelse i nettsamfunn at 90 % av medlemmene leser og konsumerer innholdet (bilder, videoer, tekster lagt ut av andre medlemmer), 9 % deltar innimellom mens så lite som 1 % står for det meste av innholdet.10 Hvis vi går ut fra at denne studien lar seg overføre til nettdeltakelse generelt,11 da vet vi at de som deltar, gjerne er godt over gjennomsnittet engasjerte. Sånt blir det debatt

av, og gjerne litt krangling også! Tenk bare på din egen nettdeltakelse. Hvor ofte deltar du aktivt med å lage innhold? Og når du deltar, hva slags nettsider deltar du på? Og hvorfor deltar du? Er det ting du er spesielt interessert i, eller deltar du fordi du er blitt provosert av noe du har sett der? Forhåndsutvalget av de som deltar kan forklare hvorfor det lett oppstår en kranglete tone i nettdebatter.

OT: Off topic

15,1 % av alle kommentarene som ble undersøkt, handler om noe annet enn det opprinnelige temaet i nettavisartikkelen. I undersøkelsen ble disse kommentarene registrert som et negativt trekk; avsporing. Avsporinger oppleves som irriterende når en debattant poster en kommentar om sjokoladekake midt i en debatt om valget i USA. Noen avsporinger skjer fordi debattanten ikke kjenner teknologien godt nok og poster kommentaren sin på feil sted, mens noen blir gjort bevisst som en provokasjon.

Men en avsporing – eller digresjon – behøver ikke alltid å være noe negativt. Det vi har valgt å kalle en avsporing kan også være en kommentar som tilfører debatten ny kunnskap og nytt innhold. I tillegg er det naturlig at en samtale og en debatt beveger seg, siden begge er dynamiske av natur. Interessant nok fant vi at over 60 % av alle kommentarene som ble registrerte i undersøkelsen var et svar på et foregående kommentar, og over 50 % var en del av en dialog.12 Undersøkelsen viste altså at flertallet nettdebattantene forholder seg til andre debattanters kommentarer, og vi kan slå fast at nettdebatten er en debatt og ikke bare rop i mørket.

– Hvorfor blir ikke alle støtende kommentar bare slettet?

Det er ofte et bevisst valg fra redaksjonens side når fordomsfulle kommentarer ikke blir slettet. Ofte vil nemlig andre lesere komme inn i debatten og korrigere slike kommentarer. Det hersker en viss selvjustis i nettdebattene, og tanken fra redaksjonens side er at det bedre for debatten at leserne korrigerer hverandre enn om Dagbladet.no går inn som en autoritet og fjerner kommentarer. Dessuten kan redaksjonen gi kommentarer gult kort, en funksjon som skyver en kommentar helt bakerst i debatten og gjør at den blir mindre synlig.

Selvjustis blant leserne og moderering fra redaksjonen kan til sammen kan ha en læringseffekt for den som poster støtende kommentarer. Vil man bli lest av mange, lønner det seg å være saklig – og logget på. Velbegrunnede, saklige kommentar, som tilfører debatten noe nytt fra en pålogget debattant, kan få en «stjerne» fra redaksjonen, som gjør at kommentaren blir plassert helt øverst i debatten.

Undersøkelsen viser indirekte at de elektroniske verktøyene som Dagbladet.no har innført sammen med moderering fungerer: Det kommer lite ulovlig innhold inn i debattene (e-postverifisering og pålogging kan virke avskrekkende for dem som vil poste støtende innlegg), og mange av de støtende innleggene som likevel blir

publisert blir slettet i ettertid ved moderering (til sammen ble ca 90 kommentarer registrert som fordomsfulle/rasistiske og ærekrenkende. 95 kommentarer var slettet fra debattene som ble undersøkt). Det er ikke blitt undersøkt når de 95 kommentarene ble slettet. Vi vet altså ikke hvor lenge de ble liggende ute på Dagbladet.no før de ble slettet.

Ytreberg og Ihlebæk skriver at mediebedrifter i konkurranse jobber med å finne balansen mellom nivået på kontrollen av debatten og det ønskede antall brukere. Dagbladet.no er i ferd med å legge om kommentarsystemet, slik at alle debattanter må registrere seg med epostadresse og mobiltelefonnummer. Dette er en redaksjonell avgjørelse for å heve etterprøvbarheten på debatten, som Ytreberg og Ihlebæk etterlyser. Det kan være viktig å vite hvem som har skrevet hva i tilfelle en kommentar får et rettslig etterspill, blir klaget inn til PFU eller hvis en debattant skal omfattes av kildevernet. En regner med at det i alle fall i en overgangsperiode vil komme inn færre kommentarer, men at kvaliteten antakeligvis vil bli høyere. Noe å følge med på for fagmiljøet?

Så er nettdebatten bedre enn sitt rykte? Absolutt! Men den har et imageproblem

Hvor mye er egentlig 7 % krangling? Krangler ikke politikere i tv-debatter like mye? Og er en andel på 0,7 % rasisme/fordommer og 0,7 % ærekrenkelser mer enn man finner i andre debattforum, det være seg en pubdiskusjon eller en tv-debatt? Andelen krangling – og ikke minst rasisme – er liten i forhold til oppmerksomheten problemet får i debatten om nettdebatten. Også blant Dagbladet.nos egne debattanter virker det som om det er en vanlig oppfatning at nettdebatten på Dagbladet.no er preget av mye krangling. Denne undersøkelsen viser at dette ikke er tilfellet, men dissonansen mellom oppfatning og virkelighet kan tyde på at nettdebatten har et imageproblem.

Fortsatt er det mye vi ikke vet om nettdebatten, men som det hadde vært spennende å få vite mer om. For eksempel hvordan moderering påvirker debatten, eller forskjeller på debatten på VGNett, Aftenposten.no og Dagbladet.no – gjerne i sammenlikning med radio- og tv-debatter. Dessuten: Hvordan påvirker tekniske funksjoner som e-post- og mobilnummerverifisering debatten? Det hadde også vært spennende å vite mer om hvem det er som bruker nettet til å debattere: Er det de som allerede er engasjerte? Eller er nettdebattene en helt ny arena for mennesker som aldri før har skrevet leserbrev eller brydd seg om politikk? Finnes det et meningsmangfold blant debattkommentarene på Dagbladet.no? Hva motiverer dem som kan tilføre nettdebatten ny og begrunnet kunnskap til å delta, og hva holder dem eventuelt unna nettdebatten?