I sommer, mens det politiske Norge var i feriemodus eller på Sommeråpent, gikk stortingspresident Thorbjørn Jagland ut og ønsket de politiske debattene tilbake til Stortinget. – Stortingets sal bør styrkes som debattforum, uttalte Jagland. Dersom man på nytt kunne få knyttet status til talerstolen i salen, også i politikernes øyne, var hans håp at stortingsdebattene igjen kunne gjøre Stortinget til sentrum for landets politikk. Nå syntes statusen i større grad å være knyttet til deltagelse i fjernsynskanalenes mange debattprogram og talkshows.

Stortingets partigrupper har i løpet av høsten sluttet opp om Jaglands forslag. Ideen er at gjennom en mer allsidig bruk av talerstolen – ikke utelukkende til spørsmål, men også til kunngjøringer, orienteringer og kommentarer – vil salen bli et rom for aktualiteter og diskusjon. Dette vil kunne bidra til å gjøre Stortinget som til et mer aktiv debatterende fellesskap, på en arena som er politikernes egen. Ønskene går med andre ord i retning av et sterkere parlamentarisk grep om den politiske meningsutvekslingen, og med det føre noe av den kontrollen som mediene tilsynelatende har hatt over samfunnsdebatten tilbake til de folkevalgte selv. Det vi med dette ser er et mottrekk til den medialiserte politikkens dominans, det som gjenstår å se er hvordan mediene vil følge opp dette mottrekket. Intensjonen må være at innholdet i den ansiktsløftede Stortingsdebatten skal nå ut til velgerne, men i hvilken form dette vil bli formidlet, vil være medienes valg.

At mediene gir viktige bidrag til å forme vår forståelse av verden, av virkeligheten, er allment kjent. Når det gjelder hvilke saker som vi bryr oss særlig om, forklarer vi det gjerne som et resultat av nyhetsmedienes dagsordenfunksjon, og vi er ofte villige til å utdype med teorier om portvakter så vel som nyhetskriterier. Når det videre gjelder prosessen som ligger til grunn for de meningene vi danner oss om sakene vi får formidlet, synes den å være svært kompleks. At måten sakene blir framstilt på er av betydning for hvordan vi oppfatter dem, er imidlertid hevet over enhver tvil. Dette gjelder både medienes logikk, og journalistenes taktikk.

Årets siste nummer av Norsk medietidsskrift presenterer tre vitenskapelige artik-ler som alle berører dette, med utgangspunkt i avismedienes journalistikk. Hvilke innganger velger journalisten til en sak – er det slik at negative vinklinger selger mer eller får større oppmerksomhet enn positive? Hva gjør han eller hun når temaet tilsynelatende trenger ekspertkunnskap for å kunne presenteres forståelig eller korrekt – velger man da å bli en ukritisk formidler av kildene som har kunnskapen? Med felles basis i avisartikler som materiale, gjør forfatterne Anne Birgitta Nilsen, Hanne Hestvik og Hans Petter Saxi tre forskjellige nedslag, både når det gjelder tematiske perspektiver og metodiske tilnærminger.

Journalisten har en svært viktig rolle med hensyn til utvalg og utforming av saker, og til gjengivelse av kilder og kildemateriale. Den journalistiske institusjonen har sine vurderingskriterier og prinsipper for hva som kan regnes for godt og mindre godt arbeid. Forskningen på sin side kan gi supplerende vurderinger av den journalistiske praksisen, vurderinger som har mulighet til å gi utfyllende kunnskap om praksisens ulike sider, og som med det legger grunnen for en mer bevisst journalistikk. Artiklene i dette nummeret at Norsk medietidsskrift bidrar med slik kunnskap.

Det nærmer seg slutten på 2007-kalenderen, og redaksjonen i Norsk medietidsskrift kan se tilbake på et godt tidsskriftår: 12 vitenskapelige artikler, 4 kommentarer signert Anders Johansen, flere intervjuer og kommentarer – i tillegg til en rekke bokanmeldelser. Vi er meget godt fornøyd med resultatet, og vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til at årgangen har blitt som den har blitt: alle de skrivende som har kommet på trykk, men også alle våre konsulenter som har lest, kommentert og gjort seg opp sin mening om tekstene de har fagfellevurdert – og som av den grunn vil forbli anonyme bidragsytere i prosessen. Tusen takk alle sammen!

Når røyken etter nyttårsrakettene har lagt seg går NRK inn i et jubileumsår som kringkastingsinstitusjon. Norsk medietidsskrift ønsker i samarbeid med NRK å markere dette 75-årsjubileet med en artikkelkonkurranse. En presentasjon av konkurransen vil du finne på Norsk medieforskerlags hjemmesider: www.medieforskerlaget.no

Sara Brinch