Det første kvartalet i et nytt forskningsår er snart til veis ende, og i disse månedene har forskeren kunnet gjøre opp regnskap med fjoråret gjennom registrering av arbeider og beregning av poeng. Med tallenes klare tale lysende mot seg står hun eller han nå rustet til å ta opp kampen med seg selv, eller med kollegaen på kontoret ved siden av, og satse på en ny forskningsmessig bestenotering i 2007.

I Norsk medietidsskrift har vi for tidsskriftets del kunnet se tilbake på et interessant og utbytterikt år. Vi har registrert en solid økning i antallet artikler sendt inn for vurdering, særlig mange i løpet av de siste månedene før jul. Dette er vi selvsagt veldig glade for, og vi ser klart at en jevnt høy tilstrømning av artikler utgjør den positive effekten av det nye poengberegningssystemet. Samtidig er vi også forskere og forelesere, og vet hvilke utfordringer som ligger i det å få anledning til å gjøre egne arbeider. Dette gir perspektiv til økningen vi har sett i artikler – hvor tar forskere tiden sin fra?

De tre forskningsartiklene i dette nummeret av Norsk medietidsskrift viser med sin innbyrdes forskjellighet at forskningsfeltet vårt er stort. Det de har til felles er kjennetegnet på god forskning: at de alle bidrar med nyanseringer og nye refleksjoner til eksisterende forestillinger, enten det er om innvandreres mediebruk, forståelsen av hvordan filmopplevelsen er satt sammen, eller på hvilken måte tradisjonelle kringkastingsmedier må tenkes på nytt, i møtet med nye distribusjonssystemer.

I artikkelen Ressurs eller flukt? tar Eiri Elvestad norsk-vietnameseres bruk av det hun velger å kalle «hjemlandsmedier» nærmere i øyesyn, gjennom en kvalitativt orientert undersøkelse. På hvilken måte kan man definere medier som «hjemlandsmedier», og fungerer disse som en ressurs for norsk-vietnamesere, som ofte har et anstrengt forhold til Vietnam og til vietnamesiske medier? Elvestads poeng er også å nyansere eksisterende arbeider på innvandreres bruk av hjemlandsmedier, ved å presisere mulighetene for forskjeller mellom innvandrergrupper i deres forhold til disse mediene.

Margrethe Bruun Vaage viser i sin artikkel Levende bilder hvilken betydning man kan tillegge «empati» for tilskuerens filmopplevelse, gjennom innlevelsen i fiksjonsfilmen. Hun presenterer med det et perspektiverende bidrag til teorifeltet omkring film og følelser. På grunnlag av denne emosjonens grunnleggende kjennetegn argumenterer hun for at empati spiller en stor rolle både for forståelsen av karakterene, for de forventningene tilskueren skaper seg om fortellingens framdrift, og for hva som oppleves som å ha særlig betydning i filmen.

Kringkastingens tradisjonelle funksjon har vært å formidle informasjon og underholdning til fjernsynsseere og radiolyttere fra en sentral instans til mange mottagere – samtidig. Hva skjer når det grunnleggende prinsippet ved kringkasting bortfaller, spør Barbara Gentikow i Kringkasting. En kulturteknikk i endring. Hva skjer med vår forståelse av tv og radio når de tar form av å være databaser for personalisert bruk? Gentikows ramme om disse spørsmålene er en presentasjon av tenkning omkring kringkasting forstått som «kulturteknikk».

Etter fem år med samme effekt på tidsskriftets forside legger vi om utseendet på omslaget fra dette nummeret av. Vi mener tiden er inne for å gjøre en fornyelse av det visuelle uttrykket, og har valgt en klarere, renere stil, samtidig som vi har beholdt hovedlinjene fra det forrige. Vi håper dere er like godt fornøyd med resultatet av omleggingen som det vi er. Hva så med innholdet? Har vi noen tanker for det framover, er det noe vi ønsker annerledes? Vår hovedsatsningsområde vil alltid være den gode forskningsartikkelen. Norsk medietidsskrift er et tidsskrift som skal vise fram mangfoldigheten i det norske medieforskningsmiljøet, representert med 12 artikler årlig. 12 artikler som virkelig skiller seg ut kvalitetsmessig sett. Vi bør være varsomme med å ønske oss spesifikke tema, medier eller metoder, for den virkelig enestående artikkelen vil uansett være en som overrasker. Allikevel er det visse typer av prosjekter vi gjerne ser mer av – slik som forskning basert på empirisk materiale. Vi ser også gjerne at større forskningsprogrammer og forskernettverk griper muligheten som ligger i å publisere delresultater gjennom tidsskriftet. Her ser vi muligheten til å motta artikler som tar for seg IKT, fotografi, dataspill og spillkultur, journalistutdanningen, globalisering, så vel som ytterligere artikler som kretser om medier og det transnasjonale.

Norsk medietidsskriftet har også et ansvar for å rette fokus på nye publikasjoner. Fagbøker blir altfor sjeldent anmeldt i pressen, og vi ser det derfor som en viktig oppgave å drøfte nyankomne publikasjoner. Tidsskriftets bokanmeldelser skal gi leseren solide vurderinger av utgivelser innenfor det norske medievitenskapelige forskningsfeltet. Sist, men ikke minst ønsker vi forskere som engasjerer seg i forskningsfeltet, som stiller spørsmål knyttet til fag eller medier, og som sender tidsskriftet forslag til debattinnlegg. Vår målsetting er å være et vitenskapelig tidsskrift med en klart aktuell profil.

Med våre satsningsområder og ønsker for 2007 lagt fram på bordet, vil neste trekk komme fra forskningsmiljøene. I mellomtiden ønsker vi velkommen til en ny årgang av Norsk medietidsskrift!

Sara Brinch