Den 17. nordiske Mediekonferanse inntok 10.–14. august 2005 den smukke danske byen Aalborg. Riktig nok uten å sette sitt preg på byen i samme grad som det samtidig arrangerte VM i bowling, men med innrykk av over 250 nordiske medieforskere ble det en stor og spennende konferanse. Konferansens vinkel var medieforskningens og dens grenseflater.

Et blikk på de mange ulike temaene som ble tatt opp i de cirka 240 paperne (eller papirene som danskene sier) som ble presentert i de 30 arbeidsgruppene, gjør det høyst betimelig å spørre hva som forener oss som medieforskere. Spennet fra «Dionysiske ritualer i film», via medieundersøkelser i Ulaanbaatar, til journalistikkens bilder av kvinnelige skogseiere er stort. Teoretisk og metodisk er spennet og inspirasjonene mange i vårt tverrfaglige fag. Både kjerne, overflate og berøringspunkter i medieforskningen ble forsøkt belyst i åtte foredrag om medieforskning generelt, og gjennom neddykk i temaer om public service, estetikk og design.

Saskia Sassen og Richard Sennett i fruktbar passiar med tilhørere og hverandre.

Den amerikanske sosiologen Richard Sennett, for tiden knyttet til London School of Economics, åpnet den faglige delen av konferansen i Aalborg med en forelesning om kulturens plass i den nye kapitalismen. Forelesningen trakk opp store linjer i utviklingen av den nye kapitalismen, samt konsekvensene av denne for forholdet mellom foretak og forholdet innenfor foretak. Grunnlaget for forlesningen er tuftet på intervju med folk knyttet til finans, IKT og nye media. I forelesningen lanserte han en metafor der han utnyttet det populære mp3-formatet for å forstå hva som skjer i moderne globale kapitalistiske foretak. Metaforer kan tolkes på flere vis. En tolkning av mp3-metaforen er at Sennett med den vil forstå hvordan informasjon som strømmer opp eller ned i et foretak og som trekker veksler på ulike kanaler, mister nyanser underveis på samme vis som musikk og lyd mister nyanser når det omformes til mp3-formatet. Kulturens plass i moderne kapitalistiske foretak handler også den hans nye bok om. Den kommer ut neste år, og som føyer seg inn i rekken fra den meste berømte The Fall Of Public Man fra 1974.

Magne Lindholm og Paul Bjerke diskuterer innsikter fra Sennetts foredrag.

Saskia Sassen beskrev deretter sin eksperimentelle forskning på brukerne innenfor digitale nettverk i et engasjert innlegg. Hun argumenterte for viktigheten av at forskerens forståelse for det digitale feltet ikke forble fastlåst i faglige feller som «det digitale har enorm innflytelse på medieutvikling og på brukerne» eller «det digitale representere ikke noe fundamentalt nytt, vi har sett alt før». To forståelsesrammer som hun mente preget oss for mye i dag. Denne plenumssessionen utmerket seg med en fruktbar diskusjon i etterkant, hvor ekteparet Sassen og Sennett til fulle bekreftet The Guardians beskrivelse av denne faglige alliansen: «They are a powerhouse, but a very nice, humanist powerhouse».

Det eneste norske plenumsbidraget var Arnt Maasøs foredrag «Mediating Sound and Silence» på lørdag formiddag. Maasø snakket om den økende bruken av lydeffekter i norsk fjernsyn fra 1980-tallet til nå, og påpekte at lyd er like konstruert og designet som video, grafikk og tekstelementer. Maasø hadde en rekke interessante eksempler i sin omfattende audiovisuelle Powerpoint-presentasjon. Særlig slående var hans eksempler på økningen i lydeffekter på sportsoverføringer, der både hopplandinger, stavtak blant langrennsløpere, skudd fra skiskyttere og spark fra fotballspillere nå blir rutinemessig konstruert i kontrollrommet. Til slutt i foredraget påpekte Maasø «the mediation of touch» som noe man må undersøke nærmere i fremtiden. Utover at det knytter seg til SMS-fjernsyn og bruk av trykknapper og følsomme skjermer ble det ikke klart hva han mente med dette.

Den tyske medieforskningen ble løftet fram i et forsøk på å gjøre den nordiske medieforskningen internasjonal i mer enn anglo-amerikansk forstand. Skribenten Barbara Sichtermann (blant annet forfatter av Frauen sehen besser aus. Frauen und Fernsehen, 2005) representerte samtidig det journalistiske blikket på fjernsynsmediets utvikling i et velformulert foredrag om fjernsynsunderholdningens betydning for og sammenheng med samfunnsutviklingen.

Key Note Arnt Maasø og Roel Pujik i et lyttende øyeblikk.

Sichtermann diskuterte sosiale og politiske konsekvenser av den individualiseringstendensen som fjernsynet er en viktig del av. Konkurransementaliteten og tilskurerens betydning var sentrale element i hennes analyse. I følge Sichtermann kan vi skifte ut «The medium is the message» metaforen til fordel for «The user is the medium». Fjernsynet er ikke lenger bare en maskin som selger varer til tilskueren, men tilskueren er en vare som hun tilbyr til fjernsynet.

Klart for konferanse.

Tilskueren får i økende grad sin berømte tid på skjermen, men er også sentral i den andre enden av et fjernsynstilbud mer og mer opptatt av konkurranser. Sichtermann omtalte denne tendensen som «the ranking fever», og løftet fram ZDFs populære kåring av verdens største tysker som et grelt eksempel. Hvordan kan man sammenligne Bach, Beckenbauer, Luther og Einstein? – Fellestrekket er at de har alle vært vist fram på tv. Sichtermanns benyttet Einsteins ord for å poengtere at denne medieutviklingen er til skade både for mediet og tilskueren:

«Everything that can be counted does not necessarily count; everything that counts cannot necessarily be counted.»

Dette er et godt poeng i en tid hvor TV2s forståelse av underholdning er konkurranser om å vite mest om kjendiser, og program som er casting av tilskuere som aktører i fjernsynsstasjonens egen såpe.

Mange mener at den viktigste delen av «nordiske» er arbeidsgruppene. Med i overkant av 80 deltagere herfra var den norske medieforskningen meget godt representert i de mange oppsatte arbeidsgruppene. I løpet av konferansen ble over 70 papers fra norske forskere presentert og kommentert, og tematisk dekket de et bredt og mangfoldig felt. Selv om den utsatte deadline for innlevering av paper kom midt i sommerferien til enkelte, og dermed førte til en hektisk konferanseforberedelse for disse, fungerte opplegget rundt arbeidsgruppene bra. Det å møte kollegaer som en deler faginteresser med for utveksling av idéer, innsikter og kommentarer virker i de aller fleste tilfeller til inspirasjon, enten det er gjennom positive tilslutninger eller konstruktiv uenighet.

Et spørsmål som allikevel kan stilles er om ikke det alt i alt var for mange grupper å velge mellom. Dette gjaldt kanskje spesielt området knyttet til forskning på de nye mediene. Det sier seg dessuten selv at dersom en deltar i én arbeidsgruppe vil en aldri få full anledning til å gå mellom gruppene og «shoppe» blant alle de andre presentasjonene som virker spennende og faglig relevante. Her har imidlertid konferansens dokumentbase fungert som en god kompensasjon. Når en i tillegg til å hente ut papers som presenteres i ens egen gruppe også gis mulighet til laste ned arbeider fra deltagere i de andre gruppene, bidrar dette til at konferansen blir en fagressurs som kan gi ytterligere utbytte, også etter at den er over.

Nordicoms 30-års jubileum ble som seg hør og bør markert på festen, og Ulla Carlsson kunne beskrive en organisasjon med sterk stilling og betydning for den nordiske medieforskningen.

Norsk medieforskerlag benyttet, tradisjonen tro, anledningen til å arrangere sin årlige generalforsamling. Spesielt for årets møte var at styrverv i laget synes mer populært enn på lenge, og alle som var på valg tok gjenvalg. Styret består ved siden av lederen Leif Ove Larsen, av Svein Brurås, Carsten Ohlmann, Barbara Gentikow, Mona Pedersen, Kristin Skaret Orgeret, og Pernille Riise Lothe som observatør for Nordicom. Styret signaliserte blant annet ønske om å styrke arbeidet med nettstedet http://www.medieforskerlaget.no/

Den finske delegasjonen kunne ønske nordiske medieforskere velkommen til Finland i 2007, da den 18. nordiske medieforskerkonferansen går av stabelen. I mellomtiden kan norske forskerne innstille seg på den 12 nasjonale konferanse i Bergen i oktober neste år. Her vil profilen fra konferansen i Trondheim i fjor bli fulgt opp, med arbeidsgrupper, plenumsforedrag og gallamiddag med prisutdelinger.

Alle bilder er tatt av arrangøren.