Dette nummeret av Norsk Medietidsskrift er litt annerledes. Vi i redaksjonen har konkludert med at vi trengte et boknummer, av flere grunner. Vi vet at mange leser bokstoffet først, det kommer en rekke mediefaglige utgivelser hele tiden og vi mener det er en viktig oppgave å speile og drøfte faglitteraturen på vårt felt. Derfor fylles spaltene denne gangen av i alt ti bokmeldinger. Selv om dette er et høyere antall enn vi vanligvis kan presentere, vil vi med dette markere at Norsk Medietidsskrift tar mål av seg å dekke de viktigste mediefaglige utgivelsene i Norge gjennom seriøs fagkritikk. Gjennom vår omlegging til fire nummer i året vil vi også kunne være mer aktuelle på dette feltet og vi håper det kan bidra til at dette stoffet får enda høyere verdi for våre lesere. Vi tror bokmeldingene er et godt redskap for å holde seg orientert om fagutvikling og forskning. Det siste i en særlig grad representert gjennom doktoravhandlinger innenfor mediefag som også er økende, også i tilliggende fagområder. Den voksende forskningsformidlingen gjør det vanskeligere for oss å dekke alle viktige utgivelser, men dette er likevel vårt mål. Den eneste muligheten vi har for å klare det er gjennom vårt store nettverk av bokmeldere som gjennom sin faglige kompetanse gjør en viktig jobb for oss. Vi benytter anledningen til å takke alle bokmelderne som har bidratt de siste årene. Vi kan i dette nummeret slik presentere to nyere doktorgradsavhandlinger, ny forskning om reklamefilm, lærebøker om medieindustri, mediehistorie, digitale medier, informasjonsarbeid og fjernsynsfortellinger samt bøker om radio og avisa Nordlys. I seg selv et bilde på bredden i norsk medieforskning.

Våre muligheter til å være tettere på gjennom flere utgivelser betyr også andre muligheter for mer aktuelt stoff. Tidsskriftet bringer derfor allerede en artikkel om Tsunami-katastrofen og mediene. Elisabeth Eide gjør seg, på bakgrunn av sin tidligere forskning på journalistiske framstillinger, noen refleksjoner omkring forholdet mellom representasjoner av «de» og «oss» i nyhetsbilde. Hennes artikkel, som ligger i skjæringspunktet mellom den raske offentlige debatten og de utdypende undersøkelsene som må komme, gir også perspektiver på journalistikkens muligheter til å få oss til å føle versus å forstå.

Vi holder også våre spalter åpne for aktuell debatt. I dette nummeret er A-tekst tema for diskusjon. Urszula Srebrowska stiller spørsmål om hvorvidt Mediearkivets database gir studenter og forskere den korrekte informasjonen vi trenger i våre studier. Anders R. Eriksen fra Mediearkivet svarer på påstandene om at arkivet leder oss på villspor.

Av våre to artikler er også den ene artikkelen i en særstilling, i stedet for å være en forskningsartikkel om mediefeltet gir denne debattartikkelen en perspektivering på forskning hvor artikkelforfatteren selv har vært en aktør. Tore Slaatta var selv sentral i Maktutredningens medieforskningsdel, men stiller her spørsmål ved noen av konklusjonene som ble trukket. Slaatta går i sin artikkel gjennom

hovedargumentasjonen i sluttboken Makten og demokratiet (Østerud, Engelstad og Selle 2003) og ser på hvordan medienes makt innskrives i det overordnete resonnementet om «folkestyrets svekkelse». Forfatteren hevder at Maktutredningens egen medieforskning gir grunnlag for mer nyanserte konklusjoner og han presenterer noen av de sentrale bidrag og faglige posisjoner herfra. Dette er et tema redaksjonen synes det er spennende og relevant å få belyst og vi er åpne for reaksjoner og debatt omkring perspektiver som trekkes opp.

Den siste artikkelen er til tross for sitt historiske perspektiv også aktuell. Den kinoaktuelle og Oscar-nominerte filmen Der Untergang om Hitlers siste dager har blitt beskrevet som Tysklands Schindlers Liste. Sara Brinch stiller i sin artikkel spørsmål omkring den historiske fiksjonen som representasjon. Hva karakteriserer de fiktive iscenesettelsene av virkelige hendelser, og hvordan fungerer denne formen for filmatisk historieformidling er tema for denne artikkelen.