Bjørn Sørenssen professor, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU. e-post: bjorn.sorenssen@hf.ntnu.no

Terje Rasmussen og Gunnar Liestøl

Digitale medier. En innføring

Oslo: Universitetsforlaget 2003

Norsk, nødvendig og nyttig

De ikke lenger helt nye mediene som går under samlebetegnelsen «digitale medier» har etter hvert funnet sin plass innenfor grunnutdanningen i medievitenskap, og dermed oppstår også behovet for relevant pensumlitteratur på dette feltet.

Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen har skrevet en lærebok som innbyr til noen innledende spørsmål. Det første gjelder behovet for en innføringsbok i digitale medier på norsk. I forhold til den flom av engelskspråklig litteratur som i løpet av de siste årene er blitt utgitt om det som med et etter hvert noe trett uttrykk blir omtalt som «den digitale revolusjon», dekker en ikke ubetydelig del nettopp den målgruppen forfatterne henvender seg til: studenter på basisnivå. Spørsmålet aktualiseres også av den pågående debatten om støtte til utgivelse av lærebøker på norsk på universitets- og høgskolenivå. Det andre spørsmålet dreier seg om nødvendigheten av akkurat denne boken.

Begge spørsmålene kan besvares positivt. Det skrives og utgis tilstrekkelig mye på dårlig engelsk av norske forfattere med norske studenter som primær målgruppe, og norske studenter er altfor ofte prisgitt litteratur skrevet for og beregnet på studenter ved britiske og amerikanske universiteter. Undertegnede tror ikke at gode norske lærebøker på noen måte underminerer norske studenters framtidige internasjonaliseringsevne. Det er derimot både prisverdig og nyttig at et fenomen som digitaliseringens betydning for medier og kultur blir beskrevet på godt norsk. Med dette skulle svaret på det andre spørsmålet også være klart. Med utgangspunkt i den plass det digitale nå har i medieverdenen, er det ikke bare nødvendig, men også på høy tid med en bok med den målsetning og målretting forfatterne framholder i innledningen. Her hevder de at bokens intensjon er «å redegjøre for hva som kjennetegner digitale medier og Internett som infrastruktur, og for noen av de viktigste genrene og kommunikasjonsformene som har oppstått via disse.» (s. 12)

Forfatterne har valgt en historisk vinklet inngang til problematikken, noe i hvert fall denne anmelder ikke har noen problemer med å slutte seg til. I så måte er da også bokens første kapittel, med tittelen «Datamaskinens utvikling – fra regnemaskin til multimedium», nærmest eksemplarisk i sin fortettede og klart strukturerte form. Her framstilles «datarevolusjonens» utvikling på en oversiktlig og klar måte, samtidig som det gjennom sin fokusering på det multimediale gir et rasjonale for bokens faglige kontekst: det dreier seg om medievitenskap. De to påfølgende kapitelene anvender den samme teknikken på feltene World Wide Web og hypertekst, men mangler noe av den samme klarheten som innledningskapitlet. Særlig kapitlet om webens utvikling blir skjemmet av tendensen til oppramsing av navn og institusjoner på bekostning av hovedlinjer og medievitenskapelig relevans.

Deretter følger fire kapitler som tar for seg ulike formelle og estetiske sider ved de digitale mediene. Kapitlet «Digitale dokumentstrukturer» gir en interessant vinklet oversikt over fellestrekk ved ulike digitale uttrykksformer, der dokument-begrepet blir brukt på en anvendbar og fruktbar måte, og kapitlet fungerer, sammen med det neste kapitlet om multimedialitet, som en fin opptakt til to kapitler om henholdsvis digital kunst og dataspill.

Bokens siste del er viet de digitale medienes samfunnsmessige plassering og skrider logisk fram fra en historisk beskrivelse av de ulike «virtuelle fellesskap» til mer konkrete beskrivelser og diskusjoner av organisasjonsmessige, etiske og legale forhold ved de digitale mediene, der en oppdatert diskusjon rundt opphavsrettsproblematikken finner en naturlig plass. Avslutningsvis presenteres de digitale mediene i en større samtidssammenheng gjennom en introduksjon av relevante teorier til globalisering og modernisering (Giddens og Castells).

For å vende tilbake til det innledende spørsmålet om denne boken dekker det klare behovet for en innføringsbok på norsk om digitale medier, er svaret klart positivt. Digitale medier er en klart oppbygd og vel pedagogisk tilrettelagt innføring i de digitale mediene som i stadig større grad preger vår mediehverdag. Slik sett gir den full dekning for den målsetning forfatterne har satt seg. Undertegnede setter stor pris på måten boken er oppbygd på og finner grepet med å trekke historiske linjer både nyttig og nødvendig. Et område som imidlertid savnes i bokens andre del er en diskusjon av de digitale medienes retorikk. Etter presentasjonen av «digitale dokumentstrukturer» og «multimedialitet» blir det ikke sagt så mye om hva de digitale mediene gjør med formidling av innhold. Kanskje det er noe å tenke på når en ny utgave skal planlegges.

I mellomtiden er det all grunn å anbefale Liestøl og Rasmussens bok som et godt, pedagogisk, nyttig og, ikke minst norsk bidrag til basispensumlisten i medievitenskap.