Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
Diaspora-ungdom i dansk tv-dokumentarisme
Om transnational identitet på de nationale kanaler
(side 6-27)
av Randi Marselis
SammendragEngelsk sammendrag

Identitetsmæssige tilhørsforhold, der går på tværs af nationale grænser, som f.eks. diaspora-identitet, udgør en særlig udfordring, når de nationale tv-kanaler sætter sig for at repræsentere det multietniske samfund. Artiklen viser med udgangspunkt i et konkret analytisk eksempel fra ny dansk tv-dokumentarisme, hvordan programmagerne fortolker de medvirkendes hybride identiteter som udtryk for splittelse og rodløshed. Hermed fastholdes entydig national tilknytning som en naturliggjort norm.

This article discusses the representation of diaspora-identity on national Danish television. Identities that cut across national borders constitute a special challenge when the multiethnic society is represented. Based on an analysis of a documentary series about young Danes with Alevi-Turkish minority backgrounds, the article shows how hybrid identities are represented as signs of rootlessness and split identities, thus maintaining unambiguous national belonging as the naturalised norm.

Åpen tilgang
'Dancing with postcolonial theory':
digital scenography and the performance of local culture
(side 28-56)
av Andrew Morrison
Engelsk sammendrag

The paper presents a collaborative student-based project involving a medley of choreographic and communication design. On the theme 'extended' – culture, media, performance – a digital dance work is presented as an experimental design. An interplay of local, historical cultural knowledge from contemporary Zimbabwe was combined with digital scenography. Theoretically, Activity Theory provides a frame for understanding the creative co-construction of mediating artifacts; Postcolonial theory provides a backdrop for the discussion of voice and representativity. A description of the performance work is given. Discussion centres on implications for postcolonial theory, mediation in digital environments and media education.

Åpen tilgang
(side 57-78)
av Elisabeth Eide
SammendragEngelsk sammendrag

Noen reportere har strukket seg langt for å få tak i sine historier. De har risikert liv og helse, de har tatt avstand fra egne navn og identiteter. En reporter ble nesten voldtatt, en annen prøvekanin for den kjemiske industrien. De fleste vant berømmelse da de vendte tilbake til sine tidligere, privilegerte liv. De fikk mange lesere og til dels stor innflytelse i samfunnet. Men hva lærte de egentlig i sin Andre-identitet? Eller er det riktigere å spørre: Var arbeidet deres del av en avlæringsprosess? Fikk rollebyttet noen konsekvenser for dem som ble forlatt og fortsatt befant seg i en ikke-privile- gert posisjon?

This article discusses 'role reportage', i.e. reporters taking on another identity in order to be able to document the lives and experiences of other people, such as Jack London's People of the Abyss (1903) and Gunter Wallraff Lowest of the Low (1985). Five reporters (among them two women) are examined, and the article links their experiences to Gayatri Spivak's and Ashis Nandy's suggestions of unlearning one's privilege as one's loss, as well as Emmanuel Lévinas' ethical imperative of the Other. To what extent is such cross-identification possible? The article also raises the aspect of the role reporter overshadowing the people (s)he is trying to represent, due to media conventions.

Åpen tilgang
Filmen som minnenes medium
En artikkel om tid og minne – fra mimesis av psyken til Odyssevs' blikk
(side 79-99)
av Anne-Lise With
SammendragEngelsk sammendrag

I gresk mytologi innehar minnet en viktig posisjon. Gudinnen Mnemosyne (minnet) er basis for alt liv og all kreativitet, det er hun som er moren til de ni muser, gudinner og beskyttere av kunst, diktning og vitenskap. Motsatsen til Mnemosyme er mytologiens elv Lethe, glemselens og dødens elv. Minnet er også sentralt hos kirkefaderen Augustin, i hans «Bekjennelser» (ca. 400 e.Kr.), hvor han hyller erindringens mangfold og kraft. Augustin omtaler minnet som helligdom, natur, og i Tiende bok, vers 14, skriver han: «Erindringen er jo likesom sjelens mage! »

Filmteorien befinner seg tidsmessig og genremessig langt fra en slik mytologi og retorikk, men oppviser likefullt tradisjon for å gi minnet en fremskutt betydning. Denne artikkelen tar for seg minnets posisjon i filmteorien slik det er blitt knyttet an til filmmediets egenart. Den redegjør for og drøfter sentrale begreper om tid og minne i filmen, fortrinnsvis hos psykologen Hugo Münsterberg (1863–1916) og filmskaperen Andreij Tarkovskij (1932–86), samt avslutningsvis Gilles Deleuze (1925–95).

Artikkelen belyser i hovedsak minnet utfra ulike idéer og begreper om tid og virkelighet, med henblikk på paralleller og forskjeller mellom de tre teoriene. Den fokuserer også på hvorledes selve minnebegrepet og representasjonen av minnet har endret seg siden flashbacket på Münsterbergs tid.

The subject is how film theories focus upon time, memory and recollection. The article mainly discusses the theories of psychologist Hugo Münsterberg, film director Andrey Tarkovsky and philosopher Gilles Deleuze. Drawing on their works, the article compares notions of reality and time, in a perspective of memory/recollection. Simultaneously, it tries to explain how the notion of 'memory' and representation of memory in film has changed throughout film history, from the early flashback to a more complex manifold of subjectivity, history and time.

Debatt
Åpen tilgang
(side 102-107)
av Barbara Gentikow
Åpen tilgang
(side 108-110)
av Elise Seip Tønnessen og Martin Engebretsen
Åpen tilgang
(side 111-115)
av Kathrine Skretting
Åpen tilgang
(side 115-118)
av Roel Puijk
Åpen tilgang
(side 118-120)
av Torill Elvira Mortensen
Åpen tilgang
(side 123-125)
av Lisbeth Morlandstø
Åpen tilgang
Visjoner på avveie
– noen problemer med Thomas Gramstads syn på copyright
(side 126-131)
av Terje Gaustad
Klassikeren
Åpen tilgang
(side 132-137)
av Tone Kristine Kolbjørnsen
Bokanmeldelser
Åpen tilgang
(side 138-141)
av Bengt Engan
Sammendrag

Martin Engebretsen

Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk.

Kristiansand, IJ-forlaget, 2002.

Åpen tilgang
(side 141-144)
av Jo Bech-Karlsen
Sammendrag

Jon Peder Vestad og Bjarte Alme

Mediespråk. Form og formidling i journalistikk.

Oslo: Det Norske Samlaget, 2002.

Åpen tilgang
(side 145-147)
av Jan Anders Diesen
Sammendrag

Einar Nistad

Det magiske rommet – en reise gjennom den norske film- og kinohistorien.

Oslo: Norske Kinosjefers Forbund i samarbeid med Norsk Filminstitutt, 2002.

Åpen tilgang
(side 148-152)
av Christian Kock
Sammendrag

Jens E. Kjeldsen

Visuel Retorik.

Bergen: Institutt for medievitenskap, 2002

Åpen tilgang
(side 152-155)
av Gunnar Iversen
Sammendrag

Mark B. Sandberg

Living Pictures, Missing Persons – Mannequins, Museums, and Modernity.

Princeton: Princeton University Press, 2003

Åpen tilgang
(side 155-159)
av Robin Mansell
Sammendrag

Tanja Storsul

Transforming Telecommunications: Democratising Potential Distributive Challenges and Political Change.

Oslo: UniPub, 2002.

Åpen tilgang
(side 159-165)
av Roel Puijk
Sammendrag

Knut Helland

Sport, medier og journalistikk. Med fotballandslaget til EM.

Bergen: Fagbokforlaget, 2003.

Åpen tilgang
(side 165-167)
av Helge Østbye
Sammendrag

Hans Fedrik Dahl og Rolf Høyer

Spillet om TV2. Da Norge fikk kommersielt fjernsyn.

Oslo: Damm, 2003.

Åpen tilgang
(side 168-171)
av Tone Kristine Kolbjørnsen
Sammendrag

Mona Pedersen

Henie i Hollywood.

Norsk filminstitutts skriftserie 16. Oslo: Norsk filminstitutt, 2002.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon