Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
(side 7-32)
av Kjersti Thorbjørnsrud
SammendragEngelsk sammendrag

Vinteren 2002 var streng for Det norske Arbeiderparti: Meningsmålingene nådde stadig nye bunnoteringer, og maktkampen i partiet foregikk for åpen mediescene. Partimedlem sto mot partimedlem i beste sendetid, avisene flommet over av nyheter om Thorbjørn Jaglands kamp for å beholde makten i partiet Konfrontasjonene ble tatt under regi av journalister som bestemte spørsmålsstillinger og hvem som fikk komme til orde med hva. Både partilederen selv, hans venner og fiender, høy og lav i partiet, stilte opp med sin skittentøyvask.

This article explores the methods and self-understanding of Norwegian political news journalists by analyzing the role played by journalists in the news coverage of the Norwegian labour party and its former leader, Thorbjørn Jagland, during a period dominated by internal conflicts. The three main objectives of this paper are: 1) to describe how some journalists actively and intentionally engage in the construction of news that aims to influence internal party political processes, thereby clearing the ground for further newsworthy events; 2) to show that, even though it is taboo for news journalists to be involved in anything like a political campaign against political leaders, their personal judgements about the capabilities of politicians seem to colour their focus and biases; and 3) to demonstrate how the journalistic profession in certain aspects can be characterized as an autonomous or self-contained field.

Open access
I konflikt med oppdraget?
– et kritisk blikk på kritisk journalistikk
(side 33-53)
av Lisbeth Morlandstø
SammendragEngelsk sammendrag

Journalister mener de har en viktig rolle å spille i samfunnet som kritisk overvåker på vegne av borgerne. Samtidig blir journalister og medier ofte anklaget for å misbruke sin kritiske rolle. De anklages for å trenge seg på, fråtse i private forhold og spisse og polarisere kompliserte saker. Kan denne motsetningen i syn være uttrykk for at journalistene er kommet i et problematisk forhold til sitt eget oppdrag? Artikkelen drøfter pressens samfunnsoppdrag, hvilke krav som stilles til kritisk journalistikk, og hvordan disse krav ivaretas i dagens presse.

Journalists believe they have an important role to play in society, as a critical watchdog on behalf of citizens. At the same time these same citizens accuse journalists and the media of misusing their critical role. They are accused of being importunate and of harassing, for gorging on other people’s private lives, and for oversimplifying and polarizing truly complicated matters. Does this apparent controversy indicate that journalists are in conflict with their public contract? The article discusses the public contract of the press, the requirements of critical journalism, and how the newspapers today meet these requirements. I start by taking a retrospective glance at how the public contract and the role of the press has changed through history, and how this has influenced the legitimacy and content of journalism. Further, I discuss how the press has governed its critical assignment, and how they have lived up to the standards set for such an activity. It is argued that changes within the press, related to changing features in recent modern society, has made journalism less responsive towards claims made about critical practices.

Open access
(side 55-73)
av Terje Rasmussen
Engelsk sammendrag

This article addresses press ethics in a sociological perspective, emphasizing its functional role in the historical development of a self-referential field (or system) of journalism. Rasmussen distinguishes between the ethics legitimated through the public, and the ethics legitimated through what is considered to be the societal role of the media, claiming that the latter perspective appears increasingly problematic. The article suggests a less normative – yet societal – role for the media, called simply ‘publicity’.

Open access
Filmsex og filmsensur
Sengekant-filmene i Skandinavia 1970-1976
(side 75-95)
av Kathrine Skretting
SammendragEngelsk sammendrag

«Familieporno», skriver Dinnesen og Kau lett foraktelig i sin danske filmhistorie om Sengekant-filmene. «Sjove optrin, skøre påfund, glad erotik, komiske scener, søde piger, bare bryster, frække numser; alt i farver», annonserte distributøren. Skandinavisk publikum strømmet til dette danske fenomenet tilsynelatende fornøyde.

This article discusses a genre that had its breakthrough in the 1970s: the sex comedy. The Danish Bedside series played to full houses in Norway, Sweden and Denmark. These films are discussed with relation to the changing film censorship institutions. In Norway, a few of these films were forbidden but later released. Almost every Bedside film had its most explicit sex scenes cut down before screening was allowed. In addition to discussing the censors' reception of the films, the article examines how the Bedside series was reviewed in the press. The films themselves are further discussed as popular culture, and some features explaining their popularity are pointed out. These films, showing happy, guilt-free sex, sex for fun and joy, and with strong, lustful women, represented something new in Nordic film culture. Earlier, representations of sexual activity in films had dealt with the darker sides of sex, such as prostitution, rape and despair, as seen for instance in the films of Ingmar Bergman. His films, however, had documented a strong interest among the mass audience in sexual representations on film. The seven Bedside sex comedies were able to meet audience interests in quite a different way.

Kronikk
Open access
(side 97-103)
av Audgunn Oltedal
Sammendrag

«Pressen har et dilemma den må leve med. Dens formål er ideelt. Det er å bringe vesentlig informasjon fram til leserne slik at enhver kan definere sin egen samfunnsrolle og selv påvirke sin livssituasjon. Det er videre å være et tidsspeil og en markedsplass for tanker og meninger. Endelig skal pressen være kritisk overvåker og løpende korrektiv til alle former for myndighetsutøvelse. Dilemmaet ligger i at enhver avis må forene det ideelle formålet med et formål som også er kommersielt. Enkelt sagt: Avisen må selge for at den skal bestå. I avveiningen mellom de ideelle formål og kampen for å overleve ligger et spenningsfelt hvor de pressetiske normene har sin plass og tjener som veiviser i vanskelige valgsituasjoner.»

Open access
Kunnskapens gjerder
Intellektuell eiendom og akademia
(side 105-120)
av Leif Ove Larsen
Sammendrag

Hvem eier en forelesning? Foreleseren, universitetet eller allmennheten? For noen år siden ville spørsmålet vært absurd. Slik er det ikke lenger. I informasjonssamfunnets økonomi er kunnskap, informasjon og ideer verdifulle produkt. Kontroll over bruken av Mikke Mus er avgjørende for Disneys økonomi. Vil kontroll over akademisk kunnskap ha en tilsvarende rolle for økonomien i et kommersialisert universitet? I begge tilfeller handler det om kontroll over immaterielle produkter, såkalt intellektuell eiendom.

Open access
(side 121-137)
av Thomas Gramstad
Sammendrag

Vi lever i en tid der sterke krefter søker å kriminalisere kopiering. Å kopiere er blitt en strafferettslig handling, en forbrytelse med samme strafferamme som vold og hærverk.

Kopieringen hevdes ikke å bare skade dem som har opphavsretten til et verk, men også å være en form for tyveri – såkalt «piratkopiering?».

Klassikeren
Open access
(side 139-144)
av Martin Eide
Sammendrag

Det er sus over ein tekst som slår fast at Platon er vår viktigaste medieteoretikar. Det er ikkje fåfengt å lesa ein artikkel som legg til grunn at Platon er uomgjengeleg for alle som interesserer seg for moderne massemedium, for så å følgja opp med følgjande parole: «Grundige drøftingar av Platon sitt syn på retorikken og diktekunsten høyrer med til eitkvart seriøst studium i mediefag.»

Bokanmeldelser
Open access
(side 145-149)
av Hanne Bruun
Sammendrag

Gunn Sara Enli, Trine Syvertsen og Susanne Østby Sæther (red.)

Et hjem for oss – et hjem for deg? Analyser av TV2 1992-2002.

Kristiansand: IJ-Forlaget, 2002

Open access
(side 149-152)
av Øystein Sande
Sammendrag

Rune Ottosen, Lars Arve Røssland og Helge Østbye

Norsk pressehistorie

Oslo: Samlaget, 2002

Open access
(side 153-157)
av Peter Dahlén
Sammendrag

Gunnar Hallingsberg

Stockholm-Motala. Radion i Sverige från 20-tal till 50-tal.

Stockholm: Atlantis, 1999

Tidens tusende tungor. Radion i Sverige från 50-tal till 90-tal.

Stockholm: Atlantis, 2000

Open access
(side 158-162)
av Wenche Vagle
Sammendrag

Espen Ytreberg

Selvspill i radio. Mamarazzis ukonvensjonelle populærjournalistikk

Oslo: Unipub, 2002

Open access
(side 162-165)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

Jan Foght Mikkelsen

Formidlingsetik. Bidrag til en etik om strategisk kommunikation.

Roskilde: Roskilde Universitetsforlag, 2002

Open access
(side 165-167)
av Helge Østbye
Sammendrag

Thorolf Helgesen og Terje Gaustad

Medieøkonomi. Strategier, markedsføring, medierettigheter.

Nesbyen: Stølen Media, 2002

Open access
(side 167-172)
av Lars Nyre
Sammendrag

Arnt Maasø

«Se-hva-som-skjer!» En studie av lyd som kommunikativt virkemiddel i TV.

Oslo: Unipub, 2002

Open access
(side 173-175)
av Gunnar Iversen
Sammendrag

Anne Jerslev (red.)

Realism and ‘Reality’ in Film and Media – Film and Media Studies Yearbook 2002.

København: Museum Tusculanum Press, 2002

Open access
(side 175-180)
av Anne Fogt
Sammendrag

Hege Lamark og Lisbeth Morlandstø

Hederlig menneske, god journalist.

Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2002.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon