Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
(side 6-29)
av Johansen Anders
Sammendrag

Det er mer enn ti år siden sist jeg holdt en innledning på Norsk medieforskerlags vårkonferanse. Den gang var tittelen: 'Hva skal vi med historie? ' (1990). Som et ekko til dette forrige innlegget spør jeg altså i dag:

'Hva skal vi med virkelighet? ‘

Spørsmålet om historien var vanskelig å besvare. Jeg tror jeg konkluderte, etter et altfor langt manuskript, med 17 punkter. Spørsmålet om virkeligheten er mye enklere. Hvis den går tapt for oss, er vi enten døde eller gale. Jeg kan altså konkludere allerede nå med bare ett punkt: Virkeligheten trenger vi for å leve. Slik er det for alle. Hvis folk som studerer kommunikasjon, spør seg hva vi skal med virkelighet, kan jeg tilføye at virkeligheten er et resultat av felles anstrengelser. Ingen kan klare å holde fast ved den helt alene. Kommunikasjon er – blant annet, men kanskje i bunn og grunn – samarbeid om å sikre denne virkeligheten som vi trenger for å leve.

Open access
(side 30-50)
av Tore Helseth
SammendragEngelsk sammendrag

I Norge tenker vi gjeme på filmrevyen som et etterkrigsfenomen, som et erketypisk uttrykk for etterkrigstidens gjenreisningsoptimisme. Men faktum er at den første norske filmrevyen ble lansert allerede i august 1941, som en del av Nasjonal Samlings propagandaapparat. Norsk Film A/S var produsent, og redaksjonsansvaret lå i det nyopprettede Statens Filmdirektorat. Den norske filmrevyen var med andre ord et ektefødt barn av den norske okkupasjonsvirkeligheten, igangsatt for å markedsføre den nyordningen av landet som Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten arbeidet for. Denne artikkelen vil se nærmere på produksjonen av disse revyene. Fokus ligger på filmrevyens funksjon som propaganda. Som en del av partiets propagandaapparat hadde den til hensikt å vinne tilhengere for nasjonalsosialismen og medlemmer for NS, og et sentralt spørsmål må derfor bli hvordan revyene faktisk fungerte i forhold til denne målsettingen. S1

A presentation of the history of the Norwegian Nazi newsreel, produced from 1941 to 1945. This newsreel was an integral part of the propaganda apparatus of the Norwegian Nazi party "Nasjonal Samling" (NS), the only political party allowed by the occupying forces. Through these newsreels the party presented a world-view and a representation of everyday life under German occupation that was meant to legitimatise their privileged position in the Norwegian war-time society. The propaganda effect of these newsreels seems, however, to have been limited. In spite of absolute media control, the NS propagandists were unable to convince more than a small part of the population of the advantages of fascism.

Open access
The animated documentary
– a performing tradition
(side 51-65)
av Gunnar Strøm
Engelsk sammendrag

The term 'animated documentary' may seem like a contradiction. While documentary films endeavour to depict 'real life' and 'the truth', animation is associated with humour, exaggerations and visual fantasy. But despite their apparent differences, animation and documentary have often appeared side by side throughout film history. Many directors have made both documentaries and animation. Many documentaries have contained animated sequences, and many animated films can in my opinion best be classified as animated documentaries.

Open access
Virkeligheter på liksom
Fiksjon som forståelsesform
(side 66-83)
av Elise Seip Tønnessen
SammendragEngelsk sammendrag

Når den offentlige bekymringen omkring barns mediebruk blusser opp med jevne mellomrom, er det ganske vanlig å reise spørsmålet om barn kan “skille mellom film/ fjernsyn og virkelighet“. Man ser ut til å tro at et slikt skille, som framstilles som hovedsakelig intellektuelt, er det som beskytter mottakeren mot å leve ut sine medieerfaringer i det virkelige liv. Selv om dette er et viktig skille, avslører en enkel todeling et syn på både fjernsynsteksten og virkeligheten som blir for enkelt hvis hensikten er å få innsikt i hva folk gjør med sine fjernsynserfåringer, og hva fjernsynsopplevelsen gjør med folk.

This article problematises the supposed need to distinguish between reality and fiction in the media. Theories of fiction as play shed light on questions about what people do with their TV-experiences, and what TV texts do with people. These theories are applied to examples from a study of the reception of the Norwegian version of Sesame Street by four and six year olds, and a follow-up study of media preferences and fascinations five years later, concluding that readers and texts create and shape realities as much as the other way around.

Open access
(side 84-99)
av Magne Lindholm
SammendragEngelsk sammendrag

Nyhetene er en privilegert sjanger i norsk offentlighet. Nyhetene er ikke bare befolkningens viktigste informasjonskilde om politiske og sosiale forhold. Posisjonen blir aktivt opprettholdt av politiske og økonomiske privilegier, fra kildevern til momsfritak og pressestøtte. De mer uformelle privilegiene spenner fra nyhetsjournalistenes adgang til lukkede sosiale felt til nyhetenes innmarsj i skolen. Nyhetsverdi er i ferd med å bli et premiss for at et fenomen skal få offentlig oppmerksomhet overhodets.

The article discusses the relationship between narrative structure and the law of causality in news. Narration and causality are seen as different principles for ordering our concepts of reality. The modern project has to a great extent been based on replacing narration with causality, and the news has been an interesting cultural mix of these two principles. The author argues that the news is composed of narrative logical structures. This leads to the conclusion that news organisations must be understood as ideology-producers, and not mainly as information suppliers.

Open access
Henie i Hollywood
Fra idrettsstjerne til filmstjerne
(side 100-118)
av Mona Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Jeg må […] tenke på Sonja Henie som hun var før og som hun er nå. Før hun reiste til Amerika var hun strålende, naturlig og frisk, åpen og inntagende. I dag er hun forandret til ugjenkjennelighet med nye øyenbryn, påklistrede øyenvipper og malte lepper. Utseendet er banalisert, det karakteristiske ved henne er utvisket. Det er bare det at en filmdiva har ikke så mange år, det er ikke så farlig. Men naturen har litt av det evige i seg. (Harald Aars' dagboknotater 1938)

This article focuses on the famous ice skater Sonja Henie, who in the late thirties and early forties had a huge success as a film star. In this article the author studies the construction of Henie's star image, in the process of transformation from sport star to film star in her two first Hollywood productions One in a Million (1936) and Thin Ice (1937). With the theories of Richard Dyer, Barry King, Greg Faller and Rick Altman as a starting point for the discussion, the article concludes that Henie's star image is drawn between opposite positions. This becomes emphasised by the musical genre's duality in its levels of narrative and number. The era during which she operated was also a time of struggle between different feminine ideals, and this is seen in relation to her complex star construction.

Open access
Brobygging
Antropologisk film i spenningsfeltet mellom humaniora og samfunnsvitenskap
(side 119-137)
av Toril Synnøve Jenssen
SammendragEngelsk sammendrag

– bruke film som et redskap i antropologisk feltarbeid er utfordrende for tradisjonelle måter å tenke om vitenskapelig forskning på.

Ikke desto mindre har dokumentariske filmopptak av informantene i deres kontekst vist seg å være et interessant supplement i oppdagelser av hva forskningsfeltet rommer. Samtidig stiller filmen forskerne overfor estetiske sider ved formidling som ikke er kunnskapsmessig vel ivaretatt innen samfunnsvitenskapen. Med filmen "Heftig og begeistret" som eksempel belyser denne artikkelen sentrale problemstillinger i det faglige grenselandet der visuelle kulturstudier foregår.

Using film as a tool in anthropological fieldwork is a challenge to traditional ways of thinking about scientific research. Such filmwork is theoretically placed in two different research traditions where the relation between researcher and "objects" of research demands different considerations concerning mediation. The philosopher Walter Benjamin provides a background for discussing important problems raised by bringing together art and science through visual studies of culture. The film "Cool and crazy" is an example of how a documentary film produced by methods appreciated in anthropological film, can succeed in reaching the "masses" and in realising intellectual, aesthetical and political aims

Intervju
Open access
Virkelighets-tv
Intervju med Styrk Jansen
(side 138-145)
av Susanne Østby Sæther
Sammendrag

Høstens sendeplaner på norske kommersielle fjernsynskanaler sier mye om tidens interesse for virkeligheten. Med premiere på tre nye virkelighetsprogrammer og flere gjentagelser av allerede utprøvde suksesser er interessen for det dokumentariske og for utforsking av det John Ellis har kalt "the rhetoric of liveness", bekreftet. Styrk Jansen er produsent for tv-programmene Baren og Harem på TV3. Han er en av dem som velger ut hvem som skal få delta i et bestemt antall uker med iscenesatt virkelighet, en av dem som skaper fortellinger av denne virkeligheten, som arrangerer konkurranser underveis, og som bestemmer hva slags innhold som skal distribueres på henholdsvis Internett, web-tv og "vanlig" tv.

Klassikeren
Open access
(side 146-149)
av Arild Aspøy
Sammendrag

For en norsk TV-produsent som er sultefôret på diskusjoner om de teoretiske rammene for sitt arbeid og de praktiske implikasjonene av teoriene, er Peter Harms Larsens Faktion som udtryksmiddel en av de bøkene man føler man har savnet lenge når man finner den. Harms Larsen gir oss praktiserende i TV-faget en dybde og en frihet som er forfriskende. Han analyserer det moderne TVs språk med en inspirerende og beroligende blanding av pragmatisme og kunstneriske ambisjoner på vegne av TV-faget.

Kronikk
Open access
Å skape en kronprinsesse
Merkevaren Mette-Marit – fra anonym alenemor til ikon og prinsesse
(side 150-154)
av Hedvig Skonhoft Johannesen
Debatt
Open access
Tekstens status
–en kommentar til Hans Fredrik Dahls artikkel "Å lese fjernsynstekster"
(side 155-158)
av Roel Puijk
Ny litteratur
Open access
(side 159-161)
av Eva Bakøy
Sammendrag

Espen Ytreberg (2000) Brede smil og spisse albuer. Hvordan fjernsynet overtaler. Oslo: Aschehoug.

Open access
(side 162-164)
av Fritz Breivik
Sammendrag

Sigurd Allern (2001) Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser. Kristiansand: IJ-forlaget.

Open access
(side 165-167)
av Kate Kartveit
Sammendrag

Reidar Jensen (2000) Den forfulgte journalist. Kristiansand: IJ-forlaget.

Open access
(side 168-169)
av Terje Rasmussen
Sammendrag

Frank Henriksen (red.) Sekvens 2000 – Mediesociologi. Årbok for Institut for Film- og medievidenskap. København: Københavns Universitet.

Open access
(side 169-172)
av Vebjørg Tingstad
Sammendrag

Elise Seip Tønnessen (2000) Barns møte med TV. Tekst og tolkning i en ny medietid. Oslo: Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon