Til tross for enkelte betydelige unntak er fjernsynshistorie og fjernsynsanalyse forsømte felt i norsk medievitenskap. Vi mangler et sterkere fokus på innhold og historie knyttet til fjernsynet. Riktignok har vi fått en del doktoravhandlinger i de siste årene, og noen fjernsynshistoriske studier er også utgitt i senere år, men mye gjenstår å gjøre. Siden starten har Norsk medietidsskrift satt søkelyset på fjernsynsanalyse. Vårt aller første nummer, våren 1994, hadde som tema Nytt fjernsyn – gammel offentlighet?, og senere har vi blant annet viet et helt nummer til TV-kritikk (1/1996). I dette nummeret fører vi videre denne tradisjonen gjennom eksplisitt å diskutere temaet Fjernsynshistorie og fjernsynsanalyse. Temaet belyses fra ulike vinkler, gjennom mindre empiriske studier så vel som gjennom et metaperspektiv der metode- og designspørsmål knyttet til historiske og analytiske fjernsynsstudier diskuteres.

Dette nummeret åpner med en artikkel der Leif Ove Larsen under tittelen Respektløs moro? diskuterer satire og parodi i 1960-årenes tv-komedie. Hans utgangspunkt er internasjonalt. Den britiske "satireboomen" på 1960-tallet er vel beskrevet, og fikk i manges øyne en parallell i det nye norske fjernsynet. Sketsjer som harselerte med kongehuset og 17. mai, vakte offentlige reaksjoner, noe også Hans Fredrik Dahl og Henrik Bastiansen peker på i sin bredt anlagte NRK-historie Over til Oslo i 1999, men hvor overskridende, tøff og ondskapsfull var egentlig den norske tv-humoren? Dette ønsker Larsen å besvare, både gjennom å trekke opp et historisk riss av de tidligste moroprogrammene i NRK, og å analysere nærmere 1960-tallets humormagasin Kunden har alltid rett, I skjermbildet og Og takk for det. Spesielt Wesenlunds rolle som krenker av fedrelandskjærlighet og nasjonalfølelse er interessant, og kaster et lys over dagens debatter om stadig nye og uærbødige fjernsynskomikere som går "over streken".

I artikkelen Å lese fjernsynstekster – Fem norske forsøk sett i perspektiv diskuterer Hans Fredrik Dahl mange av de grunnlagsproblemene som oppstår i arbeidet med historisk programanalyse. Hva skjer når et fjernsynsprogram, en del av det flyktige og samtidige fenomenet fjernsynssendingen, blir en tekst? Utgangspunktet er et knippe doktoravhandlinger innen feltet, og med spesiell I vekt på Eva Bakøys avhandling om barne-tv, som gir anledning til å diskutere sentrale spørsmål omkring utvalgsproblemer, representativitet og generalisering.

Dette er spørsmål som også angår John Corner, Peter Goddard og Kay Richardson i artikkelen Television history: Issues of research design and method. Forfatterne ønsker å ta opp ulike historiografiske spørsmål, spesielt knyttet til deres fjernsynshistoriske prosjekt om historien til dokumentarmagasinet World in Action (ITV, 1963–1998). Dette magasinprogrammet har hatt betydning også for norsk fjernsyn, men mer enn å skildre denne programtypen, eller magasinprogrammets historie, er utgangsspørsmålet det bredest mulige: Hvorfor studere fjernsynshistorie?

Et konkret problem Corner, Goddard og Richardson diskuterer, er knyttet til datamaterialet og betydningen av en "programlogg". Betydningen av arkivmaterialets status og tilgjengelighet i medieforskningen gjelder ikke bare programmer, men også det skriftlige omkringmaterialet som gir forskeren et perspektiv på programtekstene. Øystein Meland har i artikkelen Fra bytte til butikk sett på Nordvisjonens teaterutveksling i perioden fra 1960 til 1990. Til tross for problemer med ufullstendige kilder kan Meland gi et detaljert bilde av teaterutvekslingen. Spesielt de organisatoriske sidene ved samarbeidet diskuteres.

At fjernsynsanalyse er mer enn kvalitativ programanalyse, viser Roel Puijks artikkel Nederlandske skjermbilder sett med norske øyne. Her utvides perspektivet til en komparativ studie av programtilbudet på de offentlige og kommersielle kanalene i Nederland og Norge. Dermed får vi et glimt inn i en svært annerledes fjernsynsorganisatorisk virkelighet i Nederland, samtidig som vi får perspektiver på norsk fjernsyn. Ikke minst spørsmål knyttet til hvilke effekter konkurransesituasjonen vil få for det framtidige norske fjernsynslandskapet vil kunne berikes gjennom denne type komparativ tilbudsanalyse.

Dette nummeret bringer også to artikler som ikke drøfter temaet fjernsynshistorie og fjernsynsanalyse. Marius Oseland gir i sin artikkel Rolleveksleren som smittebærer en teoretisk og empirisk tilnærming til studiet av rolleveksling, dvs. hvilke problemer som oppstår når journalister tar permisjon fra sine stillinger for å inngå i andre stillinger, for eksempel i statsadministrasjonen. En annen type konflikt knyttet til journalister tematiseres i Soilikki Vettenrantas artikkel Konflikter mellom forskere og journalister i en katastrofesituasjon. Her er det konfliktene mellom forskere og journalister i en krisesituasjon som er temaet. Ulike arbeidsmetoder og forskjellige profesjonskrav kan skape konflikter, som blir svært tydelige når en krise skal håndteres.

Temaredaksjonen