Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Sex som nyhetskriterium

Høgskolelektor i journalistikk, Høgskolen i Bodø.

Elisabeth Eide (red.) (2000) Nar-respeil. Kjønn, sex og medier. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hva? Satt jeg nettopp ved møtebordet og snakket om kvinner i mediene? Det har ikke skjedd før. Emnet er for lengst arkivert som "ferdigdrøftet", sammen med de andre stiloppgavetraverne fra videregående. Likevel. Det var pensumrevisjon på journalistutdanningen, og det var vitterlig jeg som la artikkelsamlingen Narrespeil på bordet.

– Er den god?

Den er skapt av en entusiasme som kom inn på kontoret, skriver Elisabeth Eide, samlingens redaktør. Hun skulle oppdatere en ti år gammel undersøkelse om kvinnebildet i dagspressen, men takket være journalistikkstudenter som tente på temaet, ble planen mer. ambisiøs. Artikkelforfatterne, de fleste av dem, er altså nokså ferske journalister, hvorav flere også var bidragsytere til Råtekst. Gjennom tretten artikler dokumenteres narrespeileffekten med hensyn til kjønn. Narrespeil? At mediene gir et vridd bilde av det samfunn man foregir å speile. Julie Gjørven, Margunn Grønn og Helle Vaagland gir oversiktsbildet, de står for den nevnte oppdateringen av Elisabeth Eides undersøkelse fra 1991. Resultatet, som har vakt i det minste noe av den oppmerksomhet det fortjener, oppsummeres med tittelen "Det tapte tiåret". (kvinnerepresentasjonen står fast på ca. 20 prosent.) Her er kvantitative undersøkelser også av mer avgrensede felt: Hvem blir portrettert? Hvor mye plass gir "sporten" til kvinneidrett? Hvilke stoffområder dekker kvinnelige journalister? Hva formidler bildet av innvandrerkvinner? Svarene dokumenterer med oppsiktsvekkende entydighet at det er behov for "å gidde å holde på med de kvinnegreiene fortsatt". Men om arbeidet er viktig og resultatene er vederheftige, betyr det at boka er god? (Statistisk sentralbyrå leverer også nyttige tall.)

Redaktøren Eide har åpenbart stilt seg selv samme spørsmål da hun satte seg ned for å skrive forord."I noen av artiklene vil dere lesere møte mange tall, " advarer hun. Forsvaret kommer umiddelbart: Dette er tall som ikke er samlet mellom to permer i Norge før. Godt. Men denne leser finner like fullt at Narrespeil er en riktig anledning til å ri en kjepphest: Vi bys altfor ofte fagbøker hvor den vitenskapelige rapporten er valgt som fremstillingsform. Fremfor selv å måtte lese samvittighetsfulle redegjørelser for metodiske valg –"stoffet ble delt inn i fem kategorier" – ville jeg i de langt fleste tilfeller foretrukket å stole på forlag og forfatter i det metodiske. (Er tellemåten ny og uprøvd, eventuelt banebrytende, stiller saken seg annerledes.) Som de journalister de er, har flere av forfatterne åpenbart følt ubehag ved den gørr kjedelige teksten de var i ferd med å skrive. Her er nemlig flere hederlige forsøk på å gjøre noe språklig med sjangeren. I "Hvor var du da Marit Myrmæl brakk staven" prøver Bjørn Oskar Haukeberg og Stein Erik Syrstad seg med en konsekvent sportsjournalistsjargong. Maniert eller ei: Det gikk unna! Vel så interessant som formeksperiment er Elisabeth Hagens essayistiske refleksjon over sine funn. Hennes undersøkelse av innvandrerkvinnene i mediebildet taper ingenting i troverdighet av den grunn, viser det seg.

Men om det aldri så mye er åpent erkjent og stedvis søkt overkommet, så lider denne artikkelsamlingen fortsatt sterkt under den samfunnsvitenskapelige prosas problem.

Et annet problem enn tørrheten, et nesten motsatt problem, møter leseren i bokas lengste artikkel, skrevet av Berit von der Lippe, førsteamanuensis ved Bl/Markedshøyskolen. "Reklamens kokte kjønnsretorikk" er tittelen på hennes semiotiske tilnærming. Flittige brukere av tegnteori og postmoderne begreper er blitt møtt med atskillig surhet helt siden tidsskriftet Profil åpnet ballet i Norge tidlig på åttitallet. Jeg ville nødig, men stod stadig i fare for selv å surne under lesningen, for illustrasjonene til tross (de er uhyre presise), forble emnet bare dunkelt belyst. Det er mulig det ikke kan være annerledes, von der Lippe er nemlig den som tar for seg det man higer etter å forstå mer av etter å ha lest om medienes absurde sexfiksering: Når det er så ufattelig teit, hvorfor hender det likevel at reklameuttrykket "treffer" noe i oss? Hvorfor ler vi ikke alltid? von der Lippes analyse, ved hjelp av psykoanalytisk teori om begjær, er uomtvistelig interessant og bidrar noe til nærmere forståelse også av det lumre i oss.

Dermed står hennes bidrag utmerket til bokas åpningsartikkel, "Det sjette nyhetskriteriet. Om sex i løssalgspressen" av Margunn Grønn. Denne artikkelen er årsaken til at jeg brakte boka på bane i forbindelse med pensumrevisjon på journalistutdanningen. Er da ikke VGs forsider gjennomdrøftet? Orker vi å delta når en eller annen øser seg opp over Dagbladets nakne helsemodeller? Av sine 362 tabloidforsider har Margunn Grønn fått noen særdeles stimulerende tanker. Hun nøyer seg ikke med å fastslå i hvilken grad våre store tabloider er sexfikserte, men viser hvordan de er det, og fremfor alt: Vi får en overbevisende analyse av hvordan det som kan synes som et liberalt, dagbladsk (?) frisinn hva seksualitet angår, jo egentlig spiller på de lumreste fordommer og tabuer. Homosønn! "I verste fall formidles bare fordommene mer eksplisitt enn før", sier hun, og fortsetter: "Vi kan derfor undres på om avisenes sexfiksering bidrar til større åpenhet og mindre fordommer, eller om den bidrar til det motsatte".

Med tittelen "Det sjette nyhetskriteriet" sikter for øvrig Grønn til en journalistikklæreboks fem nyhetskriterier (vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet, konflikt). Hun føyer altså til sex. Så gjenstår da å se hvor lenge det går før et poeng i en deskriptiv artikkel tas i bruk normativt i undervisningen av journalister, slik det skjedde med Gudmund Hernes’ "Det Mediavridde samfunn". "Dere må tilspisse, her må forenkles, polariser!" osv.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon