DEN LOBOTOMERTE TANKEN

Fjemsynsnyheter er 'flaggbærere' i TV-selskaper, og de spiller en strategisk viktig rolle for å tiltrekke publikum. Nyheter har i Norge – fremdeles – en høy status, og seerne betrakter kveldsnyheter som den mest troverdige og pålitelige kilden til politisk bevissthet. Hvordan arter fjernsynsnyheter seg på den andre siden av kloden, i Australia, kommersielle kanalers forjettede land?

Nyheter på kommersielle kanaler blir betalt av annonsørene. Dette betyr at fjernsynsreklamene dukker opp uten forvarsel eller signal mellom nyhetene. En nyhet om bilkollisjon blir fulgt av en bilannonse, der hestekrefter illustreres – nettopp med et bilkrasj mot veggen. Bilannonsen blir en naturlig fortsettelse av nyhetsfortellingen. Nyhet om en ny sykehusbehandling blir fulgt opp av en paracetamol-reklame. Sykehus blir bare erstattet med et laboratorium, der medisinen utvikles.

Kveldsnyheter på de kommersielle kanalene består av en heseblesende blanding av enkeltnyheter, som dukker opp fra nært og fjernt uten sammenheng. (ABC som den 'statsautoriserte' kanalen er et hederlig unntak). Nyhetsformidlingen er basert på enkeltstående hendelser uten bakgrunnsstoff, ikke på en situasjonsanalyse der hendelsen er satt i et perspektiv. Det er et detektivarbeid å prøve å plukke opp nyhetssmuler innimellom reklamene. En halv times nyhetssending er en salig blanding av massakre i Øst-Timor med påfølgende comflakes–reklame, bushbrann med påfølgende forsikringsreklame, og seksualmord med påfølgende rabatttilbud på dametruser. Det er en føljetong der groteske nyheter parer seg usmakelig med reklamer i et heftig tempo.

VÆRMELDING SOM HIP-HOP

Ikke bare i Australia, men overalt i den vestlige verden er det en økende tendens til a regissere og iscenesette virkelighet i nyheter. Grensene mellom underholdning og informasjon, fiksjon og fakta, er i ferd med å viskes bort. Infotainment erobrer også nyhetsscenene. Fjernsynsreportasjer har utviklet seg til tematiske fortellinger og nyhetsnoveller. Ofte blir virkelige voldshendelser dramatisert som et skuespill. Nyheter følger dramaturgiske mønstre, der ulykker biir skildret som et melodrama eller en moralsk fabel med helter og skurker i hovedrollene. En heltehistorie, en voldsom død, personlige tragedier eller konflikter spiller en viktig rolle. Det anvendes samme formspråk og billedløsninger som i fiksjonen og i reklamefilm for å forhøye den emosjonelle ladningen. Lange panoreringer, zoominger, raske klipp, bruk av subjektivt kamera og assosiative detaljer brukes for å øke spenningen. Siden det i Australia ikke brukes signal til a skille nyheter fra reklame, er det en utfordring for seeren å oppdage når nyheten slutter og reklamen begynner, på grunn av felles formspråk.

Værmeldinger, som en del av nyhetssendingen, er på enkelte kommersielle kanaler blitt happeninger og klovneri. Det er ikke lenger nok at presentatøren befinner seg i et traurig studio. Værmelderen kan dukke opp som trollet av esken hvor som helst, i en dyrehage, på et musikkarrangement, i et folkemylder eller i et barneselskap. Værmelderen i hawaiiskjorte "jogler" ut en værmelding, som er en blanding av hipp-hopp og koseprat. Et stykke fra Trægde?

LOLITA-SYNDROMET

Det har vært en diskusjon om nyhetsankrenes alder på norske fjernsynsskjermer. I Norge forsvinner kvinner fra skjermen etter at ungdommens sødme er svunnet hen, mens menn kan vare tyve år lengre før de får et 'radioansikt'. Australske kommersielle kanaler er et skrekkeksempel på mannssjåvinisme. Kvinner rekker ikke a fylle tredve før de biir flyttet fra skjermen, mens mennene med fordel kan runde de sytti. Riktignok er disse eldre herrene patetisk bevæpnet med tupé, ansiktsløftning og tannimplantater. Australske kvinner uten skjørtnhetskonkurranse og perfekt perlerad har ingen sjanser til å få kringkaste nyheter om atomubåter og krig i Øst-Timor. De med fregner og manglende tannregulering må finne seg et annet yrke.

HELIKOPTERJOURNALISME

Helikopterjoumalisme er temmelig nytt i Norge, men også hos oss mobiliserer barnedrapssaker pressedekning fra lufta og fra havet. Det er imidlertid ingenting sammenlignet med inntrenging i privatsfæren i australske nyheter. Kameraet bokstavelig talt klistrer seg inn i ansiktet til pårørende etter et flykrasj, en husbrann eller en bilulykke. Journalisten går omtrent til sengs med AIDS-offeret. Ofte blir pårørende i sjokktilstand bedt skjelvende og gråtende om å appellere til gjerningsmannen om å melde seg. Barna er langt ifra skånet for ubarmhjertige journalister. Jo flere barn som gråter i nærbilde, desto bedre. Journalistene greier ikke å skille mellom diskresjon og privatliv og den etiske betydningen av denne distinksjonen. Markedsbaserte sensasjonsnyheter fremelsker de mest primitive drifter og emosjoner ved å kringkaste nyheter som sjokkerer, forskrekker og pirrer. Sensasjonelle nyheter med blod, sex, melodrama og kriminalitet som ingredienser har alltid solgt bra.

Fjemsynsnyheter presenterer verden som en serie av oppstykkede katastrofer, etniske kriger, rasisme, vold og kriminalitet, som verken kan forstås eller påvirkes. I nyhetene blir verden formidlet som absurde fortellinger, som ser ut som uendelige parader av fattige og krigsherjede land. Hendelsene dukker opp uten forklaring og forsvinner fra skjermen uten løsning. Volden i nyhetene er mer pervertert og påtrengende: Nærbilder av menneskelig smerte, lidelse, lemlesting, blod og død er dagligdags. Invasjon i privatsfæren, bilder av bedrøvede individer og intervjuer av ofre og pårørende i en traumatisk tilstand etter katastrofen er vanlig.

Konsentrasjon av medieeierskap på få hender og kommersialisering av kanalene har ledet til et intenst press blant journalistene til å være den første med nyhetene og det beste 'scoopet'. Dette på sin side 'tøyer' de etiske grensene for å kunne servere publikum den mest effektfulle nyhetsfortellingen. Ofte får den enslige journalisten skylden, mens den rette adressen selvfølgelig er eierne i medieselskapene.

METNINGSPUNKTET I SIKTE

I Australia er nyhetene blitt et hett diskusjonstema og kilde for seernes bekymring. I en undersøkelse, som var gjennomført i fjor av the Australian Broadcasting Authority, mente over halvparten av de spurte at det hadde vært støtende nyheter på fjernsynet i løpet av de tre siste månedene. Mange mente at volden hadde økt betydelig i nyhetene og at de ble 'bombardert' med voldelige innslag. Seerne var først og fremst støtt av bilder av døende eller bedrøvede mennesker i oppskakende situasjoner, og voldsoverflod som ikke var egnet for de unge. Andre klager gjaldt den skeive måten saker ble presentert på, påtrengende reportasjeteknikker, forstyrrelse av privatlivet og sensasjonelt overdrevet innhold. Omtrent halvparten av de spurte mente at fjemsynsnyheter har påtrengende reportasjer som mangler sensitivitet overfor pårørende, overlevende og vitner til traumatiske hendelser. Spesielt bruk av bam som ofre og sannhetsvitner i voldelige nyheter virker støtende også for en nordisk forsker. Som 'øyenvitne' til australske nyheter i et halvt års tid mener jeg at fjemsynsnyhetene er mer brutale, påtrengende og voldelige enn de nordiske. Spesielt skyting av barn på åpen scene under Israel-Palestina-konflikten, intervjuer av pårørende i sjokktilstand etter flyulykker eller intervjuer av hulkende bam, som hadde mistet sitt hjem i brann, overskred etiske normer etter nordisk standard. Fremdeles er norske kveldsnyheter edruelige i sammenligning. Men bare vent – vi kommer etter!

VI TILBYR

  • Kurspakker i filmkunnskap og praktisk videoproduksjon

  • for grunnskolen, videregående skole, høgskole og universitet

  • Opplærings-, informasjons- og dokumentasjonsvideo

  • Produksjon av interaktive totalløsninger med tekst, foto, film, video og animasjon – presentert på cd-rom, dvd og internett

  • Forskninqsrelatert prosjektarbeid/undersøkelser

Moving Image as, Nordre Berggate 2, 7014 Trondheim, 73516647(tif.) 73516648 (fax) movima@online. no Her kan du også bestille videoen og undervisningsheftet "Med og uten filter"om ungdom og voldsfilm-fascinasjon.

Moving Image as leder prosjektet "Utvikling av nettverk", et samarbeid mellom fire mediebedrifter finansiert av Norges Forskningsråd. Vi er medlem av Midtnordisk Filmforum (et Interregprosjekt) med fokus på Mediepedagogikk, Jenter og teknikk og Ny teknologi.

Søknad om tilskot til anvendt medieforsking

Forskarar, journalistar og andre personar med tilknytning til media kan no søkje Statens medieforvaltning om midlar til anvendt medieforsking for år 2002.

Ordninga omfattar forsking som gjeld heile mediefeltet.

Søknadsfristen er 1. oktober 2001

Rådet for anvendt medieforsking gir innstilling til Statens medieforvaltning om fordelinga av midlar til anvendt medieforsking.

Søknadsskjema og nærmare rettleiing om m.a. prioriterte område får ein hos:

Rådet for anvendt medieforsking

Statens medieforvaltning Postboks 444, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 90 30