Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Nederlandske skjermbilder sett med norske øyne

– fjernsynstilbud og seeroppmerksomhet i to europeiske land
Dutch screens through Norwegian eyes – Television supply and audience attention in two European countries

Roel Puijk er førsteamanuensis, Avdeling for kultur-, medie- og samfunnsfag, Høgkolen i Lillehammer.

Europeisk fjernsyn dras stadig mer inn i den globale økonomien. De tradisjonelle public service-kanalene må i dag konkurrere med de kommersielle om seernes gunst. Hva innebærer kommersialiseringen og konkurransen for det programtilbudet som befolkningen får? I denne artikkelen sammenlignes programtilbudet på de offentlige og de kommersielle kanalene i Nederland med det tilsvarende tilbudet i Norge. Den offentlige kringkastingen i de to landene har tradisjonelt vært organisert forskjellig – mens Norge har hatt en semi-statlig kringkastingsorganisasj on, har medlemsbaserte foreninger vært basis for det nederlandske systemet. Selv om de ideologiske begrunnelsene som lå til grunn for disse systemene er svekket, gir de seg også i dag utslag i ulike programmer.

Artikkelen sammenligner også programkategoriene som blir tilbudt med den oppmerksomheten seerne gir dem.

European broadcasting is increasingly drawn into the global economy. Today the traditional public service channels have to compete with commercial channels. This means that they must adjust to the wishes of the viewers. The article compares the total output of television programs during one week in 2000 on the main Dutch and Norwegian television channels and analyses the differences and similarities of public and commercial channels. In addition, the output of different program categories is compared with the amount of viewer attention such output received in the two countries.

Som blant annet rapportene fra Euromedia Research Group tydelig har påvist, har satellitt, kabel og parabol endret fjemsynskartet i Europa fundamentalt de siste 20 år (The Euromedia Research Group 1992, 1997). Public service-monopolene er oppløst og supplert med kommersiell kringkasting. Konkurransen fører til at de offentlige kringkastingene må legge om til mer omfattende og mer publikumsvennlig programmering, ofte uten dermed å få større inntekter. I Ifølge Syvertsen og Skogerbø (1998) går globaliseringsprosessene spesielt utover de nasjonale fjernsynssystemene i de små europeiske land, spesielt Nederland og Belgia.

[…] the location of the Netherlands and Belgium at the heart of Europe and the ubiquity of cable networks, have given rise to questions about whether their national services will survive. In contrast, the Scandinavian countries are somewhat more protected by their language barriers and their location in the periphery of Europe. (Syvertsen og Skogerbø 1998:233.)

At perifer geografisk posisjon skulle ha stor betydning i den globaliserte fjemsynsvirkeligheten, virker som et paradoks. Det er imidlertid en del forskjeller mellom situasjonen i for eksempel Norge og Nederland, ikke minst når det gjelder organisering av de offentlige kringkastingene. Mens Norge har én semistatlig kringkasting (NRK), er den offentlige kringkastingen i Nederland basert på en rekke kringkastingsforeninger. Begge disse tidligere monopolene har måttet tilpasse seg konkurransen fra kommersielt fjernsyn. Et spørsmålet som reiser seg, er hva de ulike public service-modellene betyr i dagens konkurransesituasjon, dvs. om tilbudene i de to landene er forskjellige? Er det også forskjeller mellom de kommersielle tilbudene i de to landene, og hva er det folk ser på? Er det snakk om at det utvikler seg et globalt fjemsynsfellesskap, eller styrker utviklingen nasjonale fellesskap?

I denne artikkelen vil jeg sammenligne programtilbudet i Nederland med det i Norge, både på de offentlige kanalene og de viktigste kommersielle kanalene, og se om det er forskjeller i programtilbudet og i den oppmerksomheten som de ulike kanalene får blant seerne. Jeg har valgt å sammenligne det totale programtilbudet i Nederland og Norge i en utvalgt uke i 2000. En slik tilnærming kan sjølsagt ikke gå særlig langt inn i de enkelte programmene, men må betraktes som et første forsøk på å finne noen interessante punkter som er verdt en nærmere kvalitativ oppfølging.

KRINGKASTING I NEDERLAND

I mange sammenhenger blir kringkastingssituasjonen i Nederland sett på som noe spesielt. De tre offentlige fjernsynskanalene i Nederland sender programmer fra en rekke medlemsbaserte kringkastingsorganisasjoner. Disse er, i alle fall opprinnelig, knyttet til såkalte livssynssøyler. dvs. samfunnssegmenter basert på ulike livssyn (se Ettema 1981, Browne 1989, Wijfjes 1994, Syvertsen og Skogerbø 1998). De fire eldste ble grunnlagt på 1920-tallet og omfatter en katolsk forening (KRO), en protestantisk (NCRV), en forening knyttet til arbeiderbevegelsen (VARA) og en mer liberal forening (AVRO). Den litt mindre frisinnete protestantiske kringkastingsforeningen (VPRO) brøt med sitt opphav på 60tallet og utviklet seg etter hvert i avantgarde-retning (Brants og McQuail 1992:158).

På 1960-tallet førte konkurranse fra piratsendere til at det ble åpning i det lukkede systemet, og flere foreninger som ikke var basert på livssyn, fikk innpass i kringkastingen. Allerede da den første (TROS – med utspring i piratfjernsyn) ble etablert i 1966, ble det snakket om at kringkastingen hadde et mer populært programtilbud.1 Også den populære piratsenderen Radio Veronca ble innlemmet i systemet i 1975, men brøt ut igjen i 1993 da det ble mulig for kringkastingsforeningene å bli kommersielle. En avlegger av Veronica, spesielt rettet mot ungdom, ble stiftet i 1998 under navnet BNN, og var i 2000 del av den offentlige kringkastingen, med kategori C-status.2 Men utviklingen gikk ikke bare i retning av mer populære foreninger. Også en ny religionsbasert forening (EO) så lys tidlig på 70-tallet, og har A-kringkastingsstatus.

Sendetiden på de tre offentlige kanalene er delt mellom kringkastingsforeningene og de to offentlige organisasjonene NOS og en avlegger av den, NPS. NOS tilbyr hovedsakelig nyheter og sportssendingene, mens NPS ivaretar de smalere kulturelle programmene og minoritetsprogrammene.

I tillegg til disse større organisasjonene har også en rekke stiftelser, religiøse organisasjoner, regjeringen og politiske partier sendetid til disposisjon. Bortsett fra stiftelsen TELEAC, som sender undervisningsprogrammer, er det imidlertid snakk om lite sendetid.

De tre kanalene har hver sin profil, sjøl om dette ikke er rendyrket – Nederland 1 framstår som en forholdsvis tung og religiøs kanal (med KRO, NCRV og AVRO), på TV 23 dominerer sport og utdanning (NOS og TELEAC), men også programmer fra den religiøse foreningen EO, og fra den mer underholdningspregede TROS. Nederland 3 er den 'progressive' kanalen, med VARA, NPS og VPRO. Ettersom hver av foreningene er pålagt å sende minst 20 % kulturelle og minst 30% informasjons- / utdanningsprogrammer, har alle sendere en viss blanding av programinnhold.

Konkurransen med de kommersielle kreftene i Nederland tok altså en helt annen form enn den man hadde i Norge. Vi kan si at systemet har absorbert konkurransen og gjort det til en del av sitt eget system i første omgang (jfr. Bardoel 1994). Inntekstmessig har nederlandsk kringkasting fjernet seg stadig mer fra det som kjennetegner den norske, nemlig lisensfinansiering. Det ble innført reklame i 1968,4 og lisensen ble avskaffet og erstattet med regulært statstilskudd i 2000.

Men der er også likheter mellom nederlandsk og norsk fjernsyn. Satellitt og kabel har i begge land åpnet for flere utenlandske kanaler, og nasjonale kommersielle sendere finnes i begge land. 11989 ble den nederlandsk-språklige senderen RTL-Veronique (nå RTL 4) tillatt. Den er, i likhet med dets lillebror RTL 5 og Veronica, i dag er del av Holland Media Group. SBS 6, som startet i 1993, er del av det amerikansk eide Scandinavian Broadcasting System, som utvidet med senderen NET 5 i 1999. RTL 4 er den bredeste av disse med mest variert dekning og egen produksjon, mens SBS 6 og Veronica heller retter seg mot ungdom. Slik sett minner disse kanalene om TV2 respektive TV-Norge og TV3 i Norge.

I store trekk er sendeskjemaet i Nederland nokså likt det norske: horisontal programplanlegging om dagen, og mer variasjon – gjeme ukentlige programmer – i beste sendetid. Nederland 1 har frokost-tv og RTL 4 barneprogrammer om formiddagen. De fleste kanalene har reprisesendinger fra prime time seinere på dagen, bortsett fra Veronica som ikke begynner sendingene før ca. kl. 16. TV 2 sender også utdanningsprogrammer om dagen. De tre offentlige nederlandske kanalene har alle et opphold på dagtid (foreller ettermiddag) og har et fast enkelt quiz-program som overgang til kveldens beste sendetid. Helgeprogrammene bryter ukedagenes faste skjema, ved at det sendes mer, både av fiksjon, underholdning, sport og 'fritidsprogrammer' (hage, hus), og på søndagen også en god porsjon religiøse programmer og livssynsprogrammer.

Å SAMMENLIGNE FJERNSYNSTILBUDET

Å sammenligne kringkastingssystemene og fjernsynstilbudet i forskjellige land involverer en rekke problemer og valg – valg som også influerer på de resultatene som man får ut av sammenligningen. Som empirisk sammenligningsmateriale har jeg valgt ut en ukes sendinger på de viktigste kanalene i Nederland og Norge. De fem norske kanalene (NRK 1, NRK 2, TV2, TV3 og TV Norge) dekket 90 % av det norske fjemsynsmarkedet i 2000 (NRK-2000). I Nederland har jeg valgt de seks største kanalene: de tre offentlige senderne Nederland 1, TV 2 og Nederland 3, samt de tre største kommersielle nederlandskspråklige senderne RTL 4, SBS 6 og Veronica. Til sammen dekker disse seks kanalene også brorparten av det nederlandske markedet (73 % i 2000).5

Valget av en uke med sendinger er begrunnet i at fjernsynet i begge land i stor grad er basert på faste daglige eller ukentlige programskjemaer, slik at programtilbudet varierer lite fra uke til uke. Sjølsagt fanger en slik utvelgelse ikke opp månedlige og sesongmessige variasjoner, som også gjør seg gjeldende i fjernsynet – spesielt i forbindelse med sommeren og høytider som påske og jul awiker man fra det vanlige skjemaet, og det samme gjelder dager da større idrettsarrangementer gjennomføres.

Undersøkelsen tar for seg uke 12 (20.–26. mars) 2000, og omfatter i alt 1166 timer fjernsyn, 643 timer på nederlandsk og 523 timer på norsk fjernsyn. Nattlige reprisesendinger, automatiske spill og timelange TV-shop-sendinger er ikke regnet med.6 Utgangspunktet for klassifiseringen har vært programmer og ikke segmenter. Det at nåtidens fjernsyn kan sies å være organisert som en I konstant flow av segmenter (Williams 1975, Ellis 1982), innebærer ikke at programmene blir en uviktig kategori: Både produsenter og publikum oppfatter kontinuitet og sammenheng mellom de ulike delene av programmene.

A sammenligne og kategorisere fjernsynsprogrammer kan delvis oppleves som å sammenligne epler og appelsiner. På et overordnet nivå (som frukter) har de likhetstrekk, men de har også framtredende forskjeller. For å få en oversikt over nærmere 120 timer fjernsyn er det nødvendig å kategorisere programmene i håndterbare kategorier.

Genreblanding er ett trekk ved mange fjernsynsprogrammer, noe som innebærer at klassifiseringen nødvendigvis må basere seg på en del skjønn.71 kommentarene til tabellene vil jeg derfor i en del tilfeller presisere hvilke programmer jeg regner med under kategorien. Også når en type programmer bidrar spesielt til kategorien, vil dette bli kommentert i teksten.

Ettersom intensjonen er å sammenligne to typer aktører i to forskjellige land, er alle de offentlige og alle de kommersielle kanalene gruppert sammen i framstillingen. Variasjonen innenfor disse kategoriene kommer dermed ikke fram. Særlig problematisk er det kanskje at TV2 (Norge), som av myndighetene er blitt definert som 'allmennkringkaster', og dermed har fått en del forpliktelser når det gjelder programmene som tilbys,8 slås sammen med de kommersielle kanalene TV 3 og TV Norge (se også Syvertsen 1999).

PROGRAMTILBUDET I NEDERLAND OG NORGE

Nyheter/aktualiteter

Når vi ser på nyhetsog aktualitetssendinger, er det en del forskjeller mellom Nederland og Norge, og mellom de offentlige og kommersielle kanalene. Det er de offentlige kanalene som har et bredt tilbud av nyheter og aktualiteter. Bortsett fra TV3 og Veronica har de kommersielle kanalene også nyhetssendinger, men tilbudet av slik samfurinsinformasjon i disse kanalene er begrenset. De norske myndighetenes pålegg om at TV2 skal ha en fullverdig nyhetsredaksjon, har nok også bidratt til at denne kanalens nyhetssendinger er langt mer omfangsrik og fyldig enn de andre kommersielle kanalenes. TV Norge er den eneste kommersielle kanalen som har regionale/lokale nyheter gjennom 'vinduer' for lokale stasjoner i noen deler av landet. Nyhetstilbudet i de kommersielle nederlandske kanalene er størst på RTL 4, som har omtrent like stort nyhetstilbud som hver av de offentlige kanalene.

Tabell 1

Prosentvis fordeling av nyheter og aktualiteter – førstegangssendinger – etter sendetid.9

Nederland OffentligKommersiell Norge OffentligKommersiell
Nyheter 44 82 33 81
Regionale nyheter/aktualiteter 8 0 34 12
Nyheter for svakthørende 4 0 1 0
Nyheter for innvandrere 0 0 1 0
Nyheter for barn 3 0 0 0
Jordbruksnyheter 2 0 0 0
Aktualiteter 40 18 6 7
Nyhetsmagasin 0 0 25 0
Totalt 1. gangs sending nyheter/101 %100%100%100%
aktualiteter (minutter)188597918961012

Til sammen har de to NRK-kanalene like mye nyhets- / aktualitetsstoff som de tre offentlige kanalene i Nederland.10 Men mens nyheter og aktualiteter er de store kategoriene i Nederland, er det nyheter, regionale nyheter (distriktssendinger) og nyhets- / aktualitetsmagasinet som dominerer i NRK (Morgennytt).

I nyhetene for spesielle kategorier seere er det forskjeller mellom de offentlige kanalene. Mens de nederlandske kanalene har både regionale og egne jordbruksnyheter, nyheter for barn og for hørselshemmede, har NRK i tillegg til regionale nyheter også egne tilbud for hørselshemmede og innvandrere.

I de nederlandske aktualitetsprogrammene finner vi en programtype som man ikke har klare paralleller til i Norge – jeg har bare inkludert Redaksjon 21 og Sentrum i denne kategorien i Norge. De nederlandske aktualitetsprogrammene kan sies å være barn av kringkastingssystemet. Mens den norske monopolkringkastingen forutsatte en nøytral og upartisk nyhetsdekning, var nettopp aktualitetsprogrammene i nederlandsk kringkasting tenkt som et supplement til de 'objektive' nyhetene, hvor de forskjellige kringkastingsforeningene (søylene) kunne fortolke løpende aktuelle saker ut fra sin vinkel. Også etter at andre enn livssynsbaserte kringkastingsforeninger kom til, har man opprettholdt dette. Hver av de tre offentlige senderne har nå daglig et aktualitetsprogram – i noen tilfeller en felles redaksjon, i andre tilfeller et felles navn for et program produsert av to forskjellige redaksjoner tilhørende forskjellige foreninger. Disse programmene har en nyhetsform med studiopresentasjon og reportasjer, men bruker gjennomsnittlig ca. 10 minutter per innslag. En nylig utført undersøkelse av disse programmene viser at programmenes påtenkte mobiliseringfunksjon ikke er spesielt stor – rundt halvparten av innslagene kan karakteriseres som informasjonsspredning, resten bidrar til agendaforming og fortolkning, mens svært få oppfordrer til handling (Kleinnijenhuis et al. 2000: 9).

Faktaprogrammer

Jeg har brakt en forholdsvis vid avgrensing av faktaprogrammene. Under samtale/diskusjonsprogrammer er også de mer informative talkshows plassert som tar opp problemer av personlig eller mer samfunnsmessig art noenlunde seriøst. Tilsvarende er blandete informasjonsprogrammer (for eksempel frokostmagasiner, forbrukerprogrammer og informative temaprogrammer) klassifisert under kategorien magasin/rubrikk.

Tabell 2: Prosentvis fordeling av faktaprogrammer etter sendetid

NederlandNorge
Offentlig Kommersiell Offentlig Kommersiell
Dokumentar/rep.39404843
Samtale/debatt1722139
Magasin/rubrikk29372745
Utdanning150120
Annet_01_03
SUM100%100%100%100%
(minutter)6658352832131874

Den totale mengden av faktaprogrammer er omtrent dobbelt så stor i Nederland som i Norge. Sjøl om vi tar hensyn til at det er en kanal mindre i det norske utvalget, så veier dette ikke opp forskjellen. Også de nederlandske kommersielle kanalene har et forholdsvis stort innslag av faktaprogrammer.

Dokumentar- / reportasjeprogrammene finnes det mange av på alle kanalene, sjøl om de innholdsmessig kan variere fra tyngre opplysningsprogrammer til naturfilmer eller lett informasjon om ulike temaer.

Ulike typer prate-, samtale- og diskusjonsprogrammer er svært ulikt fordelt på de enkelte kanalene. Verken Veronica, TV3 eller TV-Norge hadde denne kategori programmer i den aktuelle uken, mens to talkshows på RTL 4 (Cathrine og Oprah Winfrey) sto for brorparten av disse programmene blant de kommersielle nederlandske kanalene. Til gjengjeld har de offentlige nederlandske kanalene flere samtaleprogrammer hvor hensikten ikke er en hissig debatt styrt av journalister, men samtaler hvor samtalepartneren får tid til å utvikle resonnementer og lære av hverandre.

Norske magasiner på kommersielle kanaler består hovedsakelig av TV2s morgenmagasin God morgen Norge.11 Også i Nederland består magasinprogrammene hovedsakelig av blandete programmer sendt på dagtid (frokost-, kaffe- og lunsjprogrammer), både i offentlige og kommersielle kanaler, men også en del av disse er informative magasiner rettet mot barn og unge.

Utdanningsprogrammer sendes bare på de offentlige kanalene. Skolefjernsyn og utdanningsprogrammer rettet mot voksne stammer i Nederland hovedsakelig fra stiftelsen TELEAC. Disse programmene var stort sett på TV2, hvor de til gjengjeld ble vist alle dager, mens undervisningsprogrammene i NRK 1 begrenset seg til mandag og lørdag. NRK 2 derimot hadde flere undervisningssendinger gjennom uken.

Tabell 3

Prosentvis fordeling av innhold i faktaprogrammer etter sendetid

NederlandNorge
OffentligKommersiellOffentligKommersiell
Samfunn/politikk21312331
Kultur/media144230
Natur/miljø10566
Andre kulturer/reiser/u-land41109
Konsument72465
Celebrity0518
Livssyn/religion/personlig utvikling13022
Minoriteter*2030
Språk, historie, filosofi, vitenskap70130
Blandet1620736
Annet61063
Total fakta100%100%100%100%
(minutter)6658352832411942
12

Tabell 3 viser hvilke tema faktaprogrammene dekker. Kategorien samfunn/ politikk utgjør en betydelig andel i alle kanaler. Men innenfor denne kategorien finner vi også nokså store forskjeller. Mens de offentlige kanalene dekker tradisjonelle politiske og samfunnsmessige problemstillinger, er innholdet i dokumentarene på de kommersielle kanalene i langt større grad rettet mot sensasjonelle tema med tilknytning til sex-industrien, ulykker/katastrofer og kriminalitet. Talkshowet Cathrine, som tar opp interpersonlige problemer, illustrerer en annen utvikling innenfor de kommersielle kanalene, utviklingen mot personifisering av sosiale problemer.

Som oversikten viser, har NRK en forholdsvis stor andel kultur- og mediaprogrammer – både portrettprogrammer av kunstnere og faste kulturposter, mens programmer med slikt innhold er fraværende i de norske kommersielle kanalene. Også på området 'andre kulturer' har NRK forholdsvis mange programmer. Mens de offentlige kanalene i Nederland tilbød flere problematiserende programmer om u-landsproblematikk, var de norske programmene imidlertid stort sett reiseprogrammer, bl.a. Lonely Planet (NRK) og TV Norges Silje & Sigurd.

Naturog miljøtemaet er representert innenfor alle kategoriene, men mest på offentlig nederlandsk fjernsyn, som ikke bare har naturprogrammer, men også programmer som tematiserer miljøproblemer. Slike problematiserende naturprogrammer var fraværende på de andre kanalene i den aktuelle uken.

Konsumentprogrammene består stort sett av faste rubrikker (forbruker-, helse- og matprogrammer f.eks.). Disse er spesielt populære på SBS 6, som har en rekke forskjellige programmer av denne typen, deriblant egne lette informasjonsprogrammer rettet mot studenter på hverdagene.

Celebrity er et typisk tema for kommersielt fjernsyn. Disse programmene finnes på kommersielle kanaler både i Nederland og Norge. At andelen av slike programmer er forholdsvis høy i Norge, skyldes at en del reportasjeprogrammer i forbindelse med Miss Norge-konkurransen på TV Norge også er kategorisert under dette temaet.

Ikke uventet er det de offentlige nederlandske kanalene som oftest har religion/livssyn som tema for sine programmer. I og for seg er det ikke så mange direkte religiøse programmer det er snakk om, men heller reportasjer som viser en personlig utvikling hos 'vanlige' ukjente mennesker, og lengre samtaleprogrammer hvor mer eller mindre kjente nederlendere snakker om eksistensielle og filosofiske tema.13 Denne type programmer er fraværende i nederlandske kommersielle kanaler og nesten fraværende på norsk fjernsyn.

Språk, historie, filosofi og vitenskap er stort sett tema for undervisningsprogrammer samt populærvitenskapelige rubrikker av type Schrödingers katt.

Under kategorien programmer som har blandete tema, kommer først og fremst infotainmentprogrammene, men også 'human touch'-programmer som Norge rundt, TV-Norges svar på dette, Norge på kryss og tvers, samt den tilsvarende 'gamle traver' på Nederland 3 Van gewest tot gewest. Også det daglige programmet Man bijt hond på Nederland 1 er plassert under denne kategorien.

Fiksjonsprogrammer

Sammenligner vi det totale tilbudet av fiksjonsprogrammer, så er det noen slående forskjeller mellom de ulike kategoriene sendere. Ikke uventet er det de kommersielle kanalene som har størst tilbud av slike programmer – spesielt de tre norske kanalene tilbyr mye, hovedsakelig USA-produsert, fiksjon. Men mens hovedtilbudet for de norske kommersielle senderne er på området komedieog aksjonsserier, tilbyr de nederlandske kommersielle kanalene forholdsvis flere såpeserier. De offentlige kanalene i Nederland har forholdsvis flere komedieserier, men det er allikevel andre dramatiske, delvis egenproduserte serier og føljetonger som dominerer.

Forskjellen mellom tilbudet av kino-film på de offentlige kanalene i Nederland og Norge er også påtakelig – mens halvparten av NRKs tilbud på fiksjonssiden består av kino-film, er det tilsvarende tallet på de offentlige nederlandske kanalene bare 9 %. Til gjengjeld sender de offentlige nederlandske kanalener oftere kortere (tv-)filmer.

Tabell 4

Prosentvis fordeling av fiksjonsprogrammer etter sendetid

NederlandNorge
OffentligKommersiellOffentligKommersiell
Såpe7241016
Føljetong/miniserie64155
Komedier139224
Aksjon/detektime827321
Andre serier32787
Kino-film9235013
Animasjon1471111
Kortfilm/tv-film11020
Total fiksjon100%100%100%100 %
(minutter)35038195326911174

Ettersom det særlig på fiksjonsområdet er snakk om valg mellom serier og filmer produsert i eget land eller produksjoner fra utlandet, viser tabell 5 hva slags land disse programmene kommer fra. Mens to av de tre norske kommersielle kanalene ikke har egen fiksjonsproduksjon, har alle tre de nederlandske det – i form av såpe, føljetong eller komedieserier.

Tabellen viser videre med all klarhet at det er amerikanske serier og filmer som dominerer på de kommersielle kanalene i begge land, mens de offentlige kanalene tilbyr en langt mer variert meny mht. opprinnelsesland. Ikke bare er andelen av sendetid viet fiksjonsprogrammer fra eget land større, det vises også langt flere fiksjonsprogrammer fra andre land enn USA.

Tabell 5

Prosentvis fordeling av produksjonsland for fiksjonsprogrammer, etter sendetid

NederlandNorge
OffentligKommersiellOffentligKommersiell
Innenlandsk produsert151093
Produsert i USA32803478
Produsert i andre land53105719
Total fiksjon100%100%100%100%
(minutter)*34167916321510888
14

Underholdning

Tabeli 6 viser fordelingen av ulike typer underholdningsprogrammer. I Norge er omfanget av denne type programmer forholdsvis beskjedent. Det som dominerer i de offentlige nederlandske kanalene er spill/quiz programmene – særlig de forholdsvis enkle quizene som åpner fjemsynskvelden, og som går i reprise neste dag, bidrar til den høye prosenten.

Tabell 6

Prosentvis fordeling av underholdningsprogrammer etter sendetid

NederlandNorge
OffentligKommersiellOffentligKommersiell
Spill/quiz39171811
Reality spill019012
Musikk/ballett337249
Kabaret/satire9063
Talkshow118534
Blandet underholdning1726454
Erotikk0200
Annen underholdning111227
Total underholdning100%100%100%10
(minutter)2470390215611571

En god del av underholdningsprogrammene på de offentlige kanalene, både i Nederland og i Norge, består av musikkprogrammer. Særlig i Nederland dreier det seg om hele spekteret fra populær musikk, musikkvideo og talentkonkurranse til klassisk og religiøs musikk, og de populære genrene er bare litt sterkere representert enn de klassiske. Også i NRK er de populære genrene dominerende, klassisk musikk var i den aktuelle uken representert bare ved en overført ballettforestilling på NRK 2.

Reality-spill15 er en typisk programform for kommersielt fjernsyn. I den utvalgte uken var det mye omtalte programmet Big Brother ferdig på SBS 6, men en 'verdig' variant, De Bus, hvor deltakere reiser sammen i en buss, ble sendt hver kveld bortsett fra søndagen. I Nederland er det faktisk bare på SBS 6 at slike reality-spill har vært sendt, men til gjengjeld opptok programmet mye av prime-time-tilbudet på kanalen, samtidig som det ble sendt i reprise både samme dag og dagen etterpå.

Satiriske programmer er det hovedsakelig de offentlige kanalene som sender – i Nederland særlig på den mer progressive kanalen Nederland 3. Det mest omtalte programmet i den aktuelle uken var VPROs satiriske program Waskracht. Den viste programlederen som, i anledning Haiders tilfreden til den Østerrikske regjeringen, var reist til Wien. Utkledd som Hitler intervjuet han politikere og folk på gata, gikk i hanemarsj fram og tilbake foran parlamentsbygningen, og ble til slutt arrestert for å ha forstyrret offentlig ro og orden.16

De blandete underholdningsprogrammene består hovedsakelig av barneprogrammer – f.eks. Etter skoletid, Smørøyet på NRK, SBS6 Kids Club og Sesamstraat på Nederland 3. I tillegg er det enkle søndagsunderholdningskonseptet til RTL 4, RTL-Live, og to varierte showprogrammer omkring lotto-trekning på Nederland 2 og RTL 4 med i denne kategorien.

Brorparten av kategorien 'annen underholdning' består av ulike skjultkamerakonsepter, som sendes spesielt i de kommersielle kanalene. I Norge sendes disse programmene både på TV3 og TV Norge, i Nederland er det SBS 6 og Veronica som sender dem. Det er også de sistnevnte kanalene som har et mykpomo-tilbud, spesielt fredags kveld.

Sport

I den utvalgte uken var det beskjeden sportslig aktivitet å se på skjermene både i Nederland og Norge. Verken NRK eller de kommersielle nederlandske kanalene hadde særlig mange sportssendinger. Flere hele fotballkamper ble imidlertid overført i den aktuelle uken – tre kamper fra UEFA-cup ble dekket av NOS i Nederland og tre andre av TV3 i Norge, mens norske TV 2 sendte kampen mellom Celtic og Rangers. Mens TV2 i Norge også sendte to håndballkamper, var det ingen annen direkte overføring fra andre idretter i Nederland. Fotballens dominerende rolle ses også av det faktum at både offentlig og kommersielt fjernsyn i Nederland har egne fotballmagasiner som, særlig på de kommersielle kanalene, dominerer idrettsdekningen.

Tabeil 7

Prosentvis fordeling av sportsprogrammer etter sendetid

NederlandNorge
OffentligKommersiellOffentligKommersiell
Overføring fotball260060
Fotballmagasin136400
Overføring annen sport00018
Blandet sportsmagasin38127610
Én-idrettsmagasin19242412
TV-gymnastikk4000
Total sport100%100%100%100%
(minutter)1759218102981

Også de blandete sportsmagasinene, både i Norge og Nederland, inneholder en god del fotball og viser utdrag fra kampene. Det kan virke merkelig at en kvart av NRKs sportsdekning utgjøres av et spesialisert magasinprogram. Dette skyldes at en del av den daglige dekningen av sport i NRK er trykket inn nyhetssendingen og dermed ikke kommer fram i tabeil 7. Dessuten var uke 12 en særdeles sportsfattig uke for NRK, med det resultat at et knapt halvtimes program om motorsport utgjorde hele 24 % av dekningen.

Reklame og andre programmer

Kanalenes omfang av reklame og egenreklame varierer. Det reklamefrie NRK brukte 4 % av sin sendetid på denne typen innslag, og de offentlige nederlandske kanalene 9 %. De norske kommersielle kanalene brukte 20 % av sin tid til (egen-)reklame, mens de nederlandske kommersielle kanalene brukte 15 %. Hvordan disse tallene fordeler seg på rene reklamebolker og egen reklame i form av trailers, annonseringer o.l., mangler jeg opplysninger om.

Noen få programmer – noen flere i Nederland enn i Norge – faller utenom de kategoriene som er gjennomgått overfor, og er klassifisert som 'annet'. Jeg har klassifisert forkynnende programmer (overføringer av gudstjenester og andre forkynnelsesmøter) i begge land her. Disse ble bare sendt på de offentlige kanalene. Når det gjelder overførte gudstjenester, hadde Nederland omtrent dobbelt så mye av slikt som Norge (108 mot 56 min.). Også andre forkynnende programmer ble det sendt en del av i Nederland, nemlig 88 min., mens NRK ikke hadde noen slike.

En annen kategori programmer som er klassifisert under 'annet', er programmer for regjeringsinformasjon. Mens NRK sendte regjeringsinformasjonsprogrammet Fulle 5 som varte i 4 minutter, ble regjeringsprogrammene i Nederland sendt som mange innslag av ca. 1 minutts varighet under navnet Postbus 51 (PB 51), som også er adressen til regjeringens informasjonskontor. Disse programmene ble sendt ikke bare på de offentlige kanalene (snaut en halvtime til sammen i uke 12), men også på de kommersielle kanalene (sammenlagt omtrent et kvarter).

Mens politiske partier ikke har adgang til å bruke fjernsynsmediet i Norge, stiller de offentlige kanalene sendetid til disposisjon for disse. Det dreier seg om 3 – 4 minutters innslag – i uke 12 var det 9 slike innslag fordelt på de tre offentlige kanalene.

En annen type innslag på nederlandsk fjernsyn går under navnet 'ideell reklame' – her dreier det seg om små innslag (2–3 minutter) for et eller annet ideelt formål, f.eks. Wilde Ganzen som oppfordrer til å støtte u-landsprosjekter.

SEEROPPSLUTNING OM DE ULIKE PROGRAMKATEGORIENE

Så langt har vi sett på det totale programtilbudet i de to land. Nå er det sjølsagt store forskjeller mellom programmer når det gjelder seeroppslutning. Omfanget av dagssendinger er økt. Seeroppslutningen på de forskjellige tidene på døgnet varierer mye, og er høyest for prime-time-sendingene. Skal vi undersøke videre hva som får seernes oppmerksomhet, så kunne vi skilt ut programmene som går i den beste sendetiden. Jeg har imidlertid valgt en litt annen måte, og kombinerer heller tilbudstallene med seertallene. Ved å multiplisere programmets lengde med den prosentvise seeroppslutningen (rating), får vi et uttrykk for hvor mye oppmerksomhet det enkelte program har fått i befolkningen.17 I tabeli 8 er dette gjort for programkategoriene – bortsett fra reklame som det mangler opplysninger om.

Den første kolonnen for hvert land viser hvordan programtilbudet fordeler seg på ulike kategorier, mens den andre kolonnen viser den relative oppmerksomheten som disse får blant alle seerne. Den tredje kolonnen viser tilsvarende tall for seere i aldersgruppen 20 til 35 år. Prosenttallene viser her til det totale tilbudet av programmer fra både offentlige og kommersielle kanaler og ikke, slik som i de andre tabellene, fordelingen innenfor hver kringkastingskategori.

Tabell 8

Prosentvis tilbud og oppmerksomhet for programkategoriene (andel av den totale sendetiden/oppmerksomheten)

NederlandNorge
tilbudoppmerkoppmerkoppmerkoppmerk
Offentligsomhetsomhettilbudsomhetsomhet
alle20–35alle20–35
Nyhet/aktualitet6,010,46,49,014,29,9
Fakta20,113,411,511,69,78,6
Fiksjon10,06,87,111,812,911,6
Underholdning7,37,26,35,610,09,7
Sport5,213,210,10,40,80,8
Annet0,80,40,20,20,10,0
SUM offentlig49,451,441,738,647,734,5
Kommersiell
Nyhet/aktualitet3,14,94,73,95,57,0
Fakta10,510,412,36,86,78,4
Fiksjon24,320,225,341,324,831,3
Underholdning11,612,215,05,74,75,7
Sport0,50,60,73,55,16,9
Annet00,20,20,10,00,1
SUM kommersiell56,648,658,361,352,365,5

Tallene kan tale for seg selv, og jeg vil bare kommentere de største awikene. Tabellen viser at den relative oppmerksomheten omkring nyheter/aktualitetssendingene er større enn det relative tilbudet. Dette gjelder spesielt for de offentlige kanalene. Samtidig viser tabellen at oppslutningen om nyheter i den yngre generasjon voksne er betydelig lavere for de offentlige kanalene. For de kommersielle kanalene er nedgangen i Nederland beskjeden, mens det faktisk er en økning i Norge. Kort sagt ser ganske mange norske 20–35-åringer på nyhetene på TV2.

For faktaprogrammene er bildet et annet. Den relative oppmerksomheten som disse programmene får, er lavere enn deres tilbud, en tendens som forsterkes når det gjelder yngre seere. Sammenlagt ser vi at det relativt større nyhets/ aktualitetstilbudet i Norge sammenfaller med større oppmerksomhet, mens vi i Nederland finner tilsvarende når det gjelder fakta.

Det som er mest påfallende i tabellen, er at det store tilbudet fiksjon på de norske kommersielle kanalene har relativt sett få seere. Også i Nederland er oppmerksomheten om fiksjonsprogrammene mindre enn tilbudet skulle tilsi, men avviket er likevel langt mindre. At de yngre seerne generelt ser mer fiksjon og underholdning enn gjennomsnittet i befolkningen, gjelder for begge land.

Som tidligere bemerke, t var sportstilbudet på NRK den utvalgte uken spesielt, men tallene fra Nederland antyder at sport er en skikkelig seermagnet for den offentlige kringkastingen. I mindre målestokk viser tallene fra de kommersielle norske kanalene den samme tendensen.

AVSLUTNING

Globaliseringsprosessene er verken entydige eller like omfattende på alle samfunnsområder. Flere har påpekt forskjellene mellom globalisering på det økonomisk-finansielle området og på det kulturelle området (Hannerz 1992, Johansen 1999). I forlengelsen av denne debatten ligger spørsmålet om nasjonalstatens og den nasjonale kulturens posisjon. Mens nasjonalstaten tydelig kommer til kort i forhold til de stadig mer globale økonomiske nettverkene og aktørene, synes nasjonen fremdeles å spille en viktig, om enn forskjellig rolle, på det kulturelle området. Utviklingen på fjernsynsområdet illustrerer disse utviklingene. Inntoget av kommersielle kanaler, eid av bedrifter som SBS, Holland Media Group og Schibsted, har ført til at fjernsynet i Europa er blitt innlemmet i den globale kapitaløkonomien. Men sjøl om de samme kapitalkreftene kan stå bak fjernsynskanaler i flere land, så har spådommene fra begynnelsen av 80-tallet om at satellittfjernsyn fører til at vi ser på de samme transnasjonale kanalene – bare med ulik teksting eller ulike kommentatorer, som i Eurosport – ikke slått til. Sendingene i fjernsynet er fremdeles først og fremst organisert på nasjonsnivå.

Delvis kan dette forklares med språkforskjeller, men forsøk på å lage kanaler som dekker samme eller lignende språk på tvers av landegrenser har heller ikke vært spesielt suksessfulle. For eksempel har verken BVN ("Det beste fra nederlandsk og flamsk fjernsyn") eller 3 Sat (kombinasjon av offentlig tysk, sveitsisk og østerriksk fjernsyn) store seertall, mens det nordiske forsøket, Norsat, aldri ble realisert (se Østbye 1995: 111–115).

Går man nærmere inn på programmene i de ulike land, finner man også en motsetningsfyllt kombinasjon av globale og nasjonale trekk. Fjernsynet har bestandig vært internasjonalt, både i den forstand at utenlandske programmer blir innkjøpt og at man adapterer programkonsepter fra andre land. Visning av utenlandske, spesielt amerikanske, programmer har vært vanlig fra fjernsynets barndom, og har gitt folk i forskjellige land et felles kulturelt repertoar. For å sette det på spissen: Ungdom i Nederland og Norge ser på de samme episodene av Seinfeld, Friends og Heartbreak High, menn ser på VM-fotball, OL og UEFA-cupen, mens kvinner ser på Falcon Crest, eller The Bold and the Beautiful. Og alle ser de samme Cola- og Volvo-reklamene. Likevel har flere studier vist at de samme programmene eller dekning av globale begivenheter ikke nødvendigvis fortolkes likt overalt (Liebes & Katz 1992, Puijk 1997). Når de utenlandske programmene biir sendt på 'nasjonale' kanaler, biir de rammet inn av nasjonale kontekster – bestående av andre programmer, undertitling og hverdagsliv.

Også sirkulasjon av programkonsepter har vært utbredt siden fjernsynets barndom. I de første fasene var det rom for lokale (dvs. nasjonale) tilpasninger. Kvitt eller dobbelt i NRK var unektelig ganske forskjellig fra dets forbilde The $ 64.000 Question (Theisen 1993). Også dagens nyhetssendinger i norsk og nederlandsk fjernsyn er innholdsmessig forskjellige, sjøl om programmene ligner hverandre formatmessig og til dels omhandler de samme begivenhetene. Det samme kan sies om nasjonalt produserte såpeoperaer, som f. eks. Hotell Cæsar og Goede tijden – slechte tijden (jfr. O'Donnell 1999). I senere år har det, spesielt for underholdningsprogrammer, vært en utvikling i retning av at populære patenterte konsepter sprer seg raskt fra land til land (f.eks. Big Brother, Muldvarpen, Fangene på fortet, Vil du bli millionær). Igjen er dette en globaliserende tendens som samtidig skaper nasjonale forskjeller – Muldvarpen og Big Brother skaper begge sine kjendiser. Men disse er, på linje med de fleste fjemsynspersonlighetene, nasjonale og ikke internasjonale skikkelser. Selv om de kommersielle kanalene bidrar sterkt til et mer fragmentert publikum, er publikumssegmentene geografisk avgrenset til nasjonen.

Det nederlandske og det norske kringkastingssystemet har likevel sine særtrekk som gjør at programtilbudet på en del viktige punkter også avviker fra hverandre. Det nederlandske offentlige systemet er basert på en pluralitet i tilbudet. Programspekteret kan derfor sies å være bredere enn det norske – både når det gjelder konservativ-religiøse og progressive programmer er variasjonen blant de offentlige nederlandske programmene større enn blant programmene i NRK. En kan sjølsagt innvende at det nederlandske markedet er omtrent fire ganger så stort som det norske, og at man på tre offentlige kanaler har mye større spillerom enn på éen hovedog én avlastningskanal som man har i NRK. Ressursene som man setter av til offentlig kringkasting i Nederland, er også noe større enn i Norge, sjøl om det på langt nær tilsvarer forskjellene i befolkningsgrunnlaget.18 Likevel er det ingen garanti for at mer sendetid også innebærer et større spekter av programmer – mange av de mer ekstreme programmene på nederlandsk fjernsyn er om ikke utenkelige, så i alle fall fremmede for den norske programideologien.19

En av de klareste forskjellene vi fant, gjelder områdene aktualitetsnyheter og regionale nyheter. Aktualitetssendingene på de offentlige nederlandske kanalene opptar mye sentral sendetid, og disse programmene blir gjeme betraktet som sentrale for å vise kringkastings foren ingens livssynsideologi. Etter hvert har den misjonerende funksjonen avtatt, men fremdeles opprettholdes disse programmene som sentrale – om ikke annet gir de en mulighet til å gå dagens nyheter nærmere etter i sømmene. Ikke uventet gir NRKs store satsing på distriktskontorene seg også utslag i programstatistikken. At dette gjenspeiler forskjellene i avstander og geografisk variasjon er opplagt, men det kan også sies å gjenspeile NRK som et felles nasjonal prosjekt. Den samme orienteringen mot henholdsvis aktualitet i Nederland og regionale sendinger i Norge finner vi, i svekket form, igjen i programtilbudet til de kommersielle kanalene.

De kommersielle kanalene i Nederland og Norge ligner hverandre i flere henseende. I begge land er det en viss spesialisering mellom kanalene – enten som generell familiekanal eller mer rettet mot ungdom. Programmene på de kommersielle kanalene er generelt mer populære, mer personlige og til dels mer spekulative enn programmene på de offentlige kanalene. Felles for begge land er også at de kommersielle kanalene har store mengder amerikanske fiksjonsprogrammer, og at de er mest populære hos de yngste voksne seerne. De foretrekker også underholdningsprogrammer i større grad enn gjennomsnittet i befolkningen. Blant forskjellene vi fant i sammenligning mellom de nederlandske og de norske kommersielle kanalene, er at de norske har store mengder fiksjonsprogrammer, mens andelen egenprodusert underholdning og faktaprogrammer er større i Nederland.

Sjøl om konkurransen er større i Nederland enn i Norge, og sjøl om oppslutningen om nederlandsk offentlig kringkasting er noe lavere enn i Norge, er det vanskelig å tro at den offentlige kringkastingen vil bli awiklet i nærmeste framtid. Den offentlige kringkastingen både i Norge og i Nederland står for en rekke utfordringer. De siste endringene i Nederland er at de tre kanalene i større grad profilerer seg. Siden høsten 2000 er det mulig for kanalredaktørene å 'plukke' programmer også fra foreninger som vanligvis sender på nabokanalen. Om dette fører til at det biir vanskeligere å opprettholde grensene mellom de forskjellige foreningene, og dermed vil føre til at de smelter sammen på en eller annen måte, vil tiden vise.

LITTERATUR

Bardoel, J. (1994) "Om Hilsersum valt geen hek te plaatsen. De moeizame modernisering van de Nederlandse omroep", i Wijfjes, H. (red.) Omroep in Nederland. Vijfenzeventig jaar medium en maatschappij, 1919–1994.Waanders Uitgevers: Zwolle.

Boef, C. (1982) "Vertrossing", i Stappers, J.G. (red.) Massa-communicatie en samenleving.Van Gorcum: Assen.

Brants, K. og McQuail, D. (1992) "The Netherlands", i Euromedia Research Group, The Media in Western Europe. The Euromedia Handbook. Sage: London / Newbury Park / New Delhi.

Ellemers, J.E. (1981) The Netherlands in the Sixties and Seventies, i The Netherlands Journal of Sociology. Vol. 17, nr. 2, pp. 113–135.

Ellis, J. (1981) Visible Fictions. Cinema, Television, Video.London / New York: Routledge.

Euromedia Research Group (1992) The Media in Western Europe. The Euromedia Handbook.Sage: London / Newbury Park / New Delhi.

Euromedia Research Group (1997) The Media in Western Europe. The Euromedia Handbook.Sage: London / Newbury Park / New Delhi.

Goede, P. de (1990) "Commerciële omroep en de val van het kabinet Marijnen in 1965, i Jaarboek Media Geschiedenis 2. Amsterdam: SDU uitgeverij.

Hannerz, U. (1992) Cultural Complexity.New York: Columbia University Press.

Johansen, A. (1999) Medier – kultur og samfunn. Bind 4 i Larsen, P. og Hausken, L. (red.) Medievitenskap. Bergen: Fagbokforlaget.

Kleinnijenhuis, J., Peeters, A., Hogenkamp, B., Berndsen, F. og Heerma, P. (2000) "Presentatoren, actoren en publiek. Een vergelijking van de formules van Netwerk, 2 Vandaag en NOVA". Paper.Amsterdam: KLO/Umv.

Liebes, T. og Katz, E. (1990) The export of meaning: cross cultural readings of Dallas.New York: Oxford University Press.

O'Donnell, H. (1999) Good Times, Bad Times. Soap Operas and society in Western Europe.London / New York: Leicester University Press.

Puijk R. (red.) (1997) Global spotlights on Lillehammer. How the world viewed Norway during the 1994 Winter Olympics.Luton: Luton University Press.

Syvertsen, T. (1999) Den store TV-krigen.Norsk Allmennfjernsyn 1988–96.Bergen: Fagbokforlaget.

Syvertsen, T. (2000) "Fjernsyn", i Bjømstad, N. (red.) Medienorge. 1999 Fakta om norske massemedier.Bergen: Fagbokforlaget.

Syvertsen, T. og Skogerbø, E. (1998) "Scandinavia, Netherlands and Belgium", i Smith, A. (red.) Television. An International History. (Second edition).Oxford/New York: Oxford University Press.

Theisen, S. J. (1993): Underholdning på norsk. "Kvitt eller Dobbelt" og andre internasjonale underholdningsformateriNRK fjernsynet 1959–69.Hovedoppgave. Oslo: IMA.

Williams, R. (1975/90) Television. Technology and cultural form. (Second edition edited by E. Williams). London: Routledge.

Østbye, H. (1995) Mediepolitikk. Skal medieutviklingen styres?Oslo: Universitetsforlaget.

1Piratfjemsynsspørsmålet førte til regjeringens fall i 1965 (de Goede 1990). Det at kringkastingene tar mer liensyn til programmenes popularitet gikk under betegnelsen TROS-ifisering ('vertrossing', se Boef 1982).
2Kringkastingsforeningene er klassifiserte i tre kategorier etter størrelse: A (minst 450.000 medlemmer), B (minst 300 000) og C (minst 150 000). Nykommere med mist 60.000 medlemmer kan få en tidsbegrenset aspirantstatus. Foreninger av samme kategori får lik økonomi og sendetid (radio og fjernsyn).
3I begge land fins en sender som heter TV 2. Det vil framgå av konteksten hvilken sender det er snakk om.
4En egen stiftelse STER selger fjernsynsreklamen på alle kanalene og inntektene blir fordelt slik at alle kringkastingsforeningene med samme status får like mye. En del av STER inntektene går også til aviser som kompensasjon for tapte reklameinntekter.
5Tallene stammer fra KLO, og gjelder markedsandelen mellom kl. 18.00 og 24.00.
6I analysen av programtilbudet er disse programmene utelatt. På Nederland 1 og TV2 (NL) blir nyheter og aktualiteter sendt i konstant reprise hele natten, mens den norske TV3 har lange strekk med TV shop-sendinger både om natten og formiddagen. Andre kanaler har gjerne automatiske spill natterstid. Disse lite sette programmer vil etter min mening forrykke bildet av programtilbudet, og er derfor utelatt.
7I tillegg til generell kjennskap til programtilbudet har jeg i klassifiseringsareidet benyttet meg av Programbladet, VARA Gids, Humo, og det nederlandske audiovisuelle arkiv (NAA). Forskningsavdelingene ved NRK og NOS (KLO) har også velvillig stilt programopplysninger og seertall til disposisjon.
8Se http://www.tv2. no/omtv2/r>
9I motsetning til de senere tabellene har jeg bare tatt med førstegangssendingene for disse programmene. Ettersom Morgennytt-sendingen inneholder en god porsjon gjentakelse innenfor samme program har jeg regnet med halvparten av sendetiden som førstgangssending for dette programmet.
10Ettersom jeg ikke har regnet med de (nattlige) reprisesendingene av nyheter og aktualiteter biir det nederlandske tilbudet på dette området større enn tabellene gir uttrykk for. Seertallene for disse sendingene er imidlertid ikke store.
11Selv om nyhetene og barne-tv delene av God morgen Norge ikke er regnet med i faktaprogrammene gir dette programmet (som sendes i reprise noen timer seinere) mange timers sendetid. Man kan spekulere i om dette hovedsakelig er begrunnet i behovet for å imøtekomme konsesjonskravet om 50 % norsk produksjon.
12* I likhet med NRKs programmer på samisk har nederlandsk fjernsyn programmer på frisisk. I begge tilfellene gjelder dette andre programtyper enn faktaprogram (barne-tv, fiksjon etc.), og de er ikke regnet med under etniske minoriteter her.
13Rene overføringer av gudstjenester er ikke klassifisert under faktaprogrammer, men under 'andre programmer'.
14* 3,1 % av de nederlandske og 4,1 % av de norske programmene har det ikke vært mulig å kategorisere. Det dreier seg stort sett om barne-/animasjonsserier.
15For å gjøre oppmerksom på de spill-lignende strukturelle begrensninger som ligger til grunn for programmene som vanligvis betegnes som reality-tv bruker jeg termen reality-spill for programmer som Muldvarpen, Big Brother og Robinson ekspedisjonen.
16Ikke uventet førte programmet til mange diskusjoner. VPRO ledelsen, som heller ikke var helt begeistret for programmet, gikk med på å forsøke å begrense spredningen av programmet. Mens andre programmer fra Waskracht er til salgs på video ble dette programmet derfor ikke utgitt.
17Ettersom de generelle rating tallene fra nederlandsk fjernsyn tar utgangspunkt i 6 år og eldre, mens de norske opererer med 12 år og eldre, er det en viss skjevhet i tallmateriale.
18Budsjettet for offentlig kringkasting (radio og fjernsyn) i Nederland er på ca. 1,3 milliard NFL (ca. 4, 8 milliard NOK), hvorav reklame bidrar med ca. 35 %. Til sammenligning var NRK budsjettet i 1999 på ca. 3,1 milliarder NOK.
19Forsøket med organisasjonstfjernsyn som Bjartmar Gjerde gjennomførte i 1985 er et artig eksperiment i den sammenheng men fikk aldri fotfeste i norsk offentlig kringkasting.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon