Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Respektløs moro?
Satire og parodi i 1960-årenes tv-komedie
(side 5-24)
av Leif Ove Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sommeren 1965, i et portrettintervju i VG under overskriften "Med venstrevri og det onde øyet", lanserte Rolv Wesenlund sitt program for en fornyelse av norsk revyhumor: tøff, ondskapsfull og tabuoverskridende. Ett år senere viet Stortinget en hel dag til en interpellasjon om NRKs programvirksomhet. Sentralt i debatten sto en Wesenlund-sketsj som interpellanten hevdet på det groveste krenket så vel fedrelandskjærlighet og nasjonalfølelse som kongehuset.

What was the role of satire and parody in the early years of Norwegian television? This article examines the aesthetics and humour of the sketch-based comedy programme, discussing how artists explored the comic potential of the new medium. Applying a distinction between social and political satire, the study finds a predominance of the social. Politicians and political institutions were seldom targets of jokes. In the field of parody, the article shows how television within a few years became the main object of TV-parody. Another aspect discussed is parody as a negotiation between high and low art and genres, not only mocking serious art but also the new popular culture of the sixties.

Open access
Å lese fjernsynstekster
Fem norske forsøk sett i perspektiv
(side 25-37)
av Hans Fredrik Dahl
SammendragEngelsk sammendrag

Vi begynner å få en del tunge arbeider innen norsk medieforskning nå, der fjernsynets programmer underkastes vitenskapelig analyse. Disse arbeidene omfatter foruten et dusin hovedfagsoppgaver i alle fall fem doktoravhandlinger, som dels behandler programmene fra produksjonssiden, dels ut fra tekstanalytisk perspektiv. Felles for dem er at de tar for seg utviklingen av fjernsynets flater og formater i et diakront perspektiv. Denne artikkelen tar opp noen sentrale metode- og designspørsmål i disse arbeidene til nærmere drøfting.

A total of five doctoral thesis have recently been submitted in Norway with the explicit aim of reading TV texts in the context of the production set-up, the "programme department" in question. The majority address the Norwegian Broadcasting Corporation, both before and after its loss of the national TV monopoly in 1992, and the programmes scrutinised are news, general "enlightenment" programmes, entertainment and children's programmes. The present article examines the methodological approaches and research designs applied in the five theses, so as to discuss the pro's and cons of the various ways in which the reading of TV texts may be incorporated into a major programme study. It turns out that the reading of texts sometimes serves as a "case", an illumination of a point already made from the department's policy statements, but sometimes also as an item carrying a more independent meaning. The argument goes that textual readings serve their purpose most successfully when applied in a multi-layered analysis, encompassing both the text and its various environmental surroundings in toto.

Open access
Television History
Issues of Research Design and Method
(side 38-49)
av John Corner, Peter Goddard og Kay Richardson
Engelsk sammendrag

In this article, we want to develop a discussion about research into television history. In so doing, we are attempting to raise some questions concerning the historiography of television and to place our present project in a theoretical and methodological context. As a team, we are currently engaged in research into the history of World in Action, the long-running and widely praised British 'current affairs' series, and our comments are largely informed by our experiences in undertaking this inquiry. Later in the article, we look at the specific questions raised by research in this area of television output and give some indication of the nature and success of our own studies. However, we hope that our remarks will offer some insight that will prove valuable in a broader setting – for historical research of a range of television forms and in a variety of national circumstances. With this in mind, we open with a more general discussion of aims and methods relevant to historical research of television, beginning with the overriding question of purposes.

Open access
Fra bytte til butikk
Nordvisjonens teaterutveksling 1960 til 1990
(side 50-69)
av Øystein Meland
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenterer forfatteren en historikk over teaterutvekslingen i det nordiske fjernsynssamarbeidet, Nordvisjonen. Artikkelen tar for seg de tredve årene fra 1960 til 1990, og fokus er på de lange linjene og de organisatorisk sidene ved samarbeidet. Artikkelen baserer seg på forfatterens egne undersøkelser i Nordvisjonens arkiv.

The author presents new and never before published research on the drama section of the trans-national Nordic television programme exchange, Nordvisjonen. The article is based on the author's research on the source material in the archives of the organisation.

Even though the conventional wisdom of media researchers, and other persons previously involved in the Nordvisjonen organisation, has stressed the slow degradation of the idealistic and non-commercial aspects of the exchange, this article finds that the drama exchange went through gradual changes, from being an idealistic organisation formed between non-commercial public broadcasters to becoming an organisation based on commercial premises but still able to develop through dynamic processes of adjustment to changing conditions for public broadcasting in the Nordic countries. Nordvisjonen remains today a force to be reckoned with, and the number of programming hours exchanged between the Nordic countries is today greater than ever before.

Open access
Nederlandske skjermbilder sett med norske øyne
– fjernsynstilbud og seeroppmerksomhet i to europeiske land
(side 70-88)
av Roel Puijk
SammendragEngelsk sammendrag

Europeisk fjernsyn dras stadig mer inn i den globale økonomien. De tradisjonelle public service-kanalene må i dag konkurrere med de kommersielle om seernes gunst. Hva innebærer kommersialiseringen og konkurransen for det programtilbudet som befolkningen får? I denne artikkelen sammenlignes programtilbudet på de offentlige og de kommersielle kanalene i Nederland med det tilsvarende tilbudet i Norge. Den offentlige kringkastingen i de to landene har tradisjonelt vært organisert forskjellig – mens Norge har hatt en semi-statlig kringkastingsorganisasj on, har medlemsbaserte foreninger vært basis for det nederlandske systemet. Selv om de ideologiske begrunnelsene som lå til grunn for disse systemene er svekket, gir de seg også i dag utslag i ulike programmer.

Artikkelen sammenligner også programkategoriene som blir tilbudt med den oppmerksomheten seerne gir dem.

European broadcasting is increasingly drawn into the global economy. Today the traditional public service channels have to compete with commercial channels. This means that they must adjust to the wishes of the viewers. The article compares the total output of television programs during one week in 2000 on the main Dutch and Norwegian television channels and analyses the differences and similarities of public and commercial channels. In addition, the output of different program categories is compared with the amount of viewer attention such output received in the two countries.

Open access
(side 89-106)
av Marius Oseland
SammendragEngelsk sammendrag

"Roger'n hopper igjen" rapporterer fagbladet Journalisten (nr. 6 – 31. mars 2000: 11). Det handler om Roger Ingebrigtsen som har fått permisjon fra sin stilling som nyhetsredaktør i avisen Nordlys, for å bli statssekretær i Kulturdepartementet under Ellen Horn. Hva skjer når han skal tilbake til redaktørjobben? spør Journalisten."Uproblematisk", sier hovedpersonen selv."Så problematisk at jeg anbefaler ham et par år på sporten når han kommer tilbake," mener generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

The article discusses professional and personal aspects related to job-transfers between public relations and journalism. The Norwegian journalist organisation (Norsk Journalistlag) has tried to regulate the job market by invoking the principle of quarantine. I see the quarantining of job seekers as an element in the professionalization of journalism. I conclude, on the basis of interviews with journalists and public relations practitioners, that the quarantine is an effective device on a symbolic level, while the practical gains are much more uncertain. The discussion is linked theoretically to Erving Goffman's theory of stigma.

Open access
(side 107-121)
av Soilikki Vettenranta
SammendragEngelsk sammendrag

Det oppstår lett konflikter mellom forskere og journalister i en krisesituasjon på grunn av ulike arbeidsmetoder og forskjellige profesjonskrav. Konflikter kulminerer ofte i kriser som har politiske undertoner, for eksempel i miljøkatastrofer. Tsjernobyl-ulykken illustrerte det betente forholdet mellom eksperter og journalister på en karakteristisk måte. Konflikter bunner ikke bare på faglige uenigheter, men gjenspeiler også et paradigmeskifte i forskningsformidling. Det kritiske paradigmet har siden midten av 1980-tallet utfordret det tradisjonelle formidlingsparadigmet, som er basert på den forutsetning at mediene sk al formidle "fakta" og "sannhet". Det kritiske paradigmet understreker at det finnes mange konkurrerende sannheter, og at vitenskapelige fakta er konstruksjoner som skapes og fortolkes forskjellig i nye kontekster. I kriser kommer konkurrerende sannheter tydelig til overflaten.

Even though scientific data about the relationship between science and the media is scant, results thus far indicate that conflicts easily develop between researchers and journalists in a crisis situation. Primarily, the tension is based on two main components, the question of professionalism and the production of knowledge. Since the mid-1980s the critical approach has challenged the traditional popularising paradigm, based on the idea that the media should mediate the "facts" and "the truth". According to the critical paradigm, there are many rivalling "truths"; scientific facts are perceived as constructions created and interpreted differently in new contexts.

Kronikk
Open access
(side 122-126)
av Soilikki Vettenranta
Ny litteratur
Open access
(side 127-131)
av Bjarte Alme og Jon Peder Vestad
Sammendrag

Jo Bech-Karlsen (2000) Reportasjen. Oslo: Universitetsforlaget.

Open access
(side 131-134)
av Roel Puijk
Sammendrag

Hanne Bruun, Kirsten Frandsen og Henrik Søndergaard (red.) (2000) TV 2 på skærmenanalyser af TV 2's programvirksomhed. Frederiksberg: Samfundsliteratur.

Open access
(side 134-137)
av Lars Nyre
Sammendrag

Birger Langkjær (2000) Den lyttende tilskuer. Perception af lyd og musik i film. København: Museum Tusculanums Forlag.

Open access
(side 137-139)
av Håkon Gundersen
Sammendrag

Elisabeth Eide (red.) (2000) Nar-respeil. Kjønn, sex og medier. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Open access
(side 139-143)
av Terje Borgersen
Sammendrag

Kari Andén-Papadopolous (2000) Kameran i krig – den fotografiska iscensättingen av Vietnamkriget i svensk press. Stockholm: Brutus Östlings Bokförlag Symposion.

Open access
(side 143-147)
av Erling Sivertsen
Sammendrag

Roger Erlandsen (2000) Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!: Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839–1940. Våle: Forlaget Interview i samarbeid med Norges Fotografforbund.

Open access
(side 147-151)
av Murray Smith
Sammendrag

Per Persson (2000) Understanding Cinema: Constructivism and Spectator Psychology. Stockholm: Department of Cinema Studies, Stockholm University.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon