Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Møter mellom tekster

Førsteamanuensis, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU

Ib Bondebjerg og Helle Kannik Haastrup (red.) (1999) Intertextuality & Visual Media. Copenhagen: Department for Film & Media Studies.

Den 17. januar 1999 kunne man i New York Times Book Review finne en annonse for Salon Magazine's Annual Book Award. Annonsen besto av et stort fotografi av en stabel bøker, og over bildet sto følgende tekst: ”Read them now before HOLLYWOOD gets its hands on them. ” Tydeligere kan ikke forholdet mellom litteraturens og filmens institusjoner i dag beskrives; en situasjon av avhengighet og fiendskap, beundring og misunnelse. Tydeligere kan heller ikke intertekstualitetens betydning i dagens medielandskap illustreres.

Intertekstualitet kommer av latinens inter, som betyr mellom, og textum, som betyr vev. Begrepet er et av poststrukturalismen og den nyere semiotikkens mest sentrale, og ble først utformet av semiotikeren og lingvisten Julia Kristeva i 1967 i artikkelen ”Bakhtine, le mot et le roman” i tidsskriftet Critique. Kristevas etter hvert klassiske artikkel presenterte den russiske litteraturviteren Mikhail Bakhtins bøker om den dialogiske strukturen og den polyfoniske mangestemtheten i Dostojevskijs romaner. Hun videreutviklet først og fremst det intersubjektive dialogbegrepet, som sto helt sentralt hos Bakhtin.

I dag er begrepet intertekstualitet både et intellektuelt moteord, og et kraftig sort hull, som suger til seg omkringliggende energi i stadig økende grad. Det er et mangefasettert uttrykk, som brukes ulikt av forskere og skribenter for å aksentuere ulike aspekter ved møter mellom tekster. Begrepet ble videreutviklet i litteraturteorien av bl.a. Gérard Genette og Michael Riffaterre, og innenfor medievitenskapen av bl. a. John Fiske, som i sin bok Television Culture i 1987 gjeninnførte intertekstualiteten sosiale side, gjennom å skille mellom en horisontal og en vertikal intertekstualitet.

Intertekstualitet, i videste forstand, var temaet for et seminar ved Institut for Film- og Medievidenskap ved Københavns universitet våren 1999, og bidragene foreligger nå også i bokform i instituttets utmerkede årbok-serie Sekvens; under tittelen Intertextuality & Visual Media. Årboken er også denne gang engelskspråklig, og består av 12 artikler. Bortsett fra to avsluttende tekster, én artikkel om kinoenes forhistorie med vekt på show med magisk lanterne, og én artikkel om det rituelle ved mediebruk, er artiklene utforskninger av intertekstualitetsbegrepet.

Boken er organisert i tre hoveddeler. Den første legger det grunnleggende arbeidet, gjennom teoretiske diskusjoner og applikasjoner. Den andre handler spesifikt om filmmediet, og den tredje ser på fjernsynet og enda nyere medier i lys av intertekstualitetsbegrepet. Dette betyr at selve begrepet om intertekstualitet benyttes svært ulikt av forfatterne, noe som både viser begrepets sentrale betydning og anvendbarhet, men som samtidig også viser hvor åpent, vagt og ofte uforpliktende begrepet benyttes i praksis. Den elastiske begrepsbruken forsterker dermed noe av svakheten ved antologien som genre. Intertextuality & Visual Media egner seg best til å leses i korte omganger, da en søker seg til spesielle tekster, mens når man strekkleser den fra første til siste side, blir det sprikende litt irriterende. Ironisk nok er nettopp møtene mellom tekstene i denne antologien noe som oppleves som lite produktivt, og tekstene står seg best lest på egen hånd.

Dette betyr ikke at Intertextuality & Visual Media ikke er en spennende og interessant tekstsamling. Gundhild Aggers innledende artikkel ”Intertextuality Revisited: Dialogues and Negotiations in Media Studies” gir mange interessante oppslag, og går på en befriende måte tilbake til Bakhtin og Lotman i sin begrepsutredning. Mest eksemplarisk som eksempel på intertekstualitetsbegrepets betydning i medieanalytisk praksis er kanskje redaktør Ib Bondebjergs ”Modernism, New Wave and the Danish Musical”. Her analyseres den modernistiske og ”Ny bølge”-inspirerte danske musikalen, med Jeg er sgu min egen (1967) som hovedeksempel. Denne filmen egner seg åpenbart meget godt som eksempel, ettersom den viser hvordan filmmusikalgenren, som selv er et møte mellom europeiske og amerikanske tradisjoner, møter modernismen og kulturradikalismen på 1960-tallet. Resultatet blir en særpreget musikal, som Bondebjerg både kan bruke for å illustrere selve begrepet intertekstualitet, og for å beskrive den konkrete filmteksten som et møtested; for tekster, genretradisjoner og sosiale holdninger.

Ti av artiklene er skrevet av danske film- og medievitere, og disse bidragene er i seg selv en illustrasjon av mangfoldet og bredden i dansk film- og medievitenskap. I tillegg har Jim Collins og William Uricchio bidratt med tekster. Her skiller Collins seg klart ut, i og med at hans artikkel på en forbilledlig måte passer inn i temaet, med sin diskusjon av de litterære filmatiseringene til studioet Miramax i USA og framveksten av en ”cine-literary culture”; en moderne ”kvalitetstradisjon” der filmen helt er avhengig av litteraturen for sin kulturelle anseelse og symbolske kapital.

Intertextuality & Visual Media er en antologi av varierende kvalitet og interesse, men i det store og det hele en bok å bli klok av. Her finnes alt fra nærstudier av Quentin Tarantino og den intertekstuelle ironiske veven i skrekkfilmen Scream til musikkvideoens intertekstualitet og dansk fjernsyns internett-satsninger. En underliggende tråd blir dermed også selve medieutviklingens karakter av vev. Den magiske lanternen går over i film og fjernsyn, som så suppleres med video og internett. Og, som William Uricchio antyder, fører den moderne fjernsynsutviklingen oss tilbake til tiden for camera obscura.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon