Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Blanda drops om nettsamfunnet

Professor, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU

Kristin Braa, Per Hetland, Gunnar Liestøl (red.) (1999) netts@mfunn. Oslo: Tano Aschehoug.

På 1980-tallet hadde vi ved Universitetet i Trondheim et forskningsprosjekt med tittelen Skolen og bildemediene, noe som medførte utstrakt seminarvirksomhet og fortløpende produksjon av artikler og arbeidspapirer. Disse ble gjerne organisert som tematiske antologier med en innledning som forsøkte å vise hvordan de ulike bidragene i antologien forholdt seg til det gitte hovedtema. På slutten av prosjektperioden satt vi igjen med et knippe essays som ikke så lett lot seg tematisere, og som dessuten var av ulik lengde, kvalitet og legning. Men publisere skulle vi, og i mangel av noen omforent samlende tittel endte vi opp med å kalle samlingen Blanda drops.

Årsaken til at jeg kommer til å tenke på dette løselige publiseringsprinsippet, er at jeg sitter med en antologi utgitt på Tano Aschehoug forlag med tittelen netts@mfunn (red. Kristin Braa, Per Hetland, Gunnar Liestøl) som later til å være utgitt etter noenlunde samme kriterier (eller rettere: mangel på kriterier) som ovennevnte trykksak. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom de to publikasjonene; der Blanda drops var en uanselig heimeavla trykksak i kartong og shirting, foreligger altså netts@mfunn på et renommert forlag for forsknings- og undervisningspublikasjoner.

Av den grunn er det også nødvendig å understreke den umiddelbare skuffelse jeg opplevde i forhold til denne boka. Redaktørene har ikke gjort noe forsøk på å presentere kriteriene for sitt utvalg av artikler, og har også avstått fra å tydeliggjøre intensjonen ved antologien gjennom et forord som kunne gjøre rede for dette. I stedet får vi et kort forord av Francis Sejersted som kan fortelle at Universitetet i Oslo i 1996 satte i gang det tverrfaglige innsatsområdet Kommunikasjon: Teknologi og kultur, og at den foreliggende samlingen skal demonstrere fruktbarheten av og mangfoldet i tverrfaglig samarbeid på dette feltet. Dette er vagt og uforpliktende, noe som dessverre også preger dette produktet.

Den eneste form for organisering av materiale og utvalg for antologien er en inndeling i kategorier med titler som Det offentlige rom, Kritikken av nye uttrykksformer, Kjønn og identitet og Digitale skoleveier, som later til å ha vært valgt ut i forhold til de artikler som har vært for hånden, noe som ytterligere understreker et redaksjonsprinsipp etter ”blanda drops”- prinsippet.

Den første artikkelen er heller ikke egnet til å inngi tillit til samlingen. Gisle Hannemyrs Begynnelsen til en historie om Internett understreker problemene ved å bruke artikler utelukkende publisert på World Wide Web som kilde. En sak er at litteraturhenvisningene ikke alltid er etterprøvbare, men når artikkelen dessuten er helt uten ansatser til kildekritikk,

(og faktisk også uten kildehenvisninger i teksten) blir dette forholdet virkelig komplisert. Dette fører igjen til at alle forsøk på å trekke klare linjer drukner i personfiksering og detaljer på anekdotenivå. Det faktum at navnet på en av beretningens ”hovedpersoner” konsekvent blir feilstavet, bidrar naturligvis heller ikke til styrke tilliten til framstillingen. Heldigvis kan vi vise til en grundig og skikkelig framstilling av Internettets historie fra en faghistoriker i Janet Abbates Inventing the Internet (MIT Press, 1999).

Etter denne traurige innledningen blir det neste avsnittet, Teori for medieforståelse, en opptur som viser hva denne antologien kunne ha blitt, hvis kravene til bidragene var blitt skjerpet. Mark Poster, Terje Rasmussen og Lars Qvortrup leverer alle spennende bidrag til en teoretisk diskusjon rundt feltet teknologi/medier. Men også her svikter det redaksjonelle apparatet. For informerte lesere er naturligvis innlemmelsen av en internasjonal kapasitet som Mark Poster på området av stor interesse, men det gis ingen opplysninger om hvorvidt hans essay er spesialskrevet for samlingen eller hentet fra en annen sammenheng.

Antologien inneholder ytterligere 15 bidrag i fem underkategorier. De gjenspeiler den samme kvalitative spriken mellom tekstene som antydet ovenfor, der inklusjonen av tekster som ikke holder mål i forhold til tradisjonelle krav for en antologi av forskningsbaserte tekster, bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra de tekstene som utvilsomt oppfyller disse kravene.

Og det er synd, for redaktørene presenterer mange interessante artikler med høy kvalitet. Jeg tenker da på artiklene om kritikk av de nye uttrykksformene nettsamfunnet har bidratt med, og interessante og perspektivrike bidrag med tanker omkring Nettet som offentlig rom. Disse gode og interessante bidragene er ikke tjent med å presenteres side om side med perspektiv- og teoriløse artikler om nettsex og kyberreisende og en temmelig intetsigende deskriptiv, generell artikkel om mediekonvergens.

Mye av kritikken i det ovenstående er rettet mot redaktørene, som burde ha stilt strengere krav til innhold og form på bidragene, men jeg velger allikevel i dette tilfelle å legge mesteparten av skylden på forlaget. Man burde ha ventet bedre innsats (som for eksempel tilstedeværelsen av en forlagsredaktør) av et forlag som nå skal videreføre Universitetsforlagets oppgaver i forlagsverdenen, og man kan lure på om begrepet kvalitetssikring, som ellers later til å svirre om ørene i kompetansesamfunnet, befinner seg i Tano Aschehougs fremmedordbok og bare der.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon