Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Den trojanske hest:
Om metodebegrepets marginalisering av humanistisk Medieforskning
(side 5-27)
av Arild Fetveit
SammendragEngelsk sammendrag

Siden metodebegrepet står sentralt innenfor samfunnsvitenskapen, er det lett å anta at det også finnes en tilsvarende “metode“ på humanistisk side. Det er imidlertid ikke tilfelle. Som jeg i det følgende vil forsøke å vise, er det ingen humanistisk “metode“.

Forsøk på å gi “tverrfaglig metodeundervisning“ en sentral plass i faget kan derfor lett medføre en marginalisering av humanistisk og annen type forskning som har et perifert forhold til metodebegrepet.

Since the concept of "method" is central to much social science research, it is easily assumed that the concept is as central within the humanities. However, the concept is used only marginally today within the humanities. Thus, attempts to give "method" a strong position within media studies happens at the risk of marginalizing humanist and other research perspectives that have a peripheral relation to this concept.

Åpen tilgang
Er sandheden blot en social konstruktion?
En kritisk præsentation og diskussion af diskursanalysen og især af dens socialkonstruktionistiske grundlag
(side 28-49)
av Soren Kjørup
SammendragEngelsk sammendrag

Er man nødt til at tegne anførselstegn med fagter i luften, hvis man vil tale om virkeligheden? Bør man begynde ethvert akademisk arbejde med at afsværge sin hensigt om at fortælle noget sandt? Må man nødvendigvis anerkende at intet perspektiv på verden er bedre end noget andet? Inden for socialkonstruktionismen synes svaret på alle tre spørgsmål at være ja. Men mens konstruktionismen kan være et inspirerende forskningsprogram, er den uholdbar filosofi.

After a critical presentation of discourse analysis, suggesting that Norman Fairclough's very "scientistic" rhetoric may hide the fact that his general conclusions are not necessarily substantiated by his minute textual analysis, this article is devoted to a discussion of Social Constructionism. It is pointed out that a constructivist perspective may function as a stimulating research programme. Social Constructionism's allegedly anti-essentialist ontology, however, is shown to be often inconsistently presented by its adherents, and Social Constructionism's sceptical epistemological theory is shown to be contradicted by Social Constructionist practice. Truth is more than a social construction.

Kommentar
Åpen tilgang
(side 60-71)
av Hans Fredrik Dahl
SammendragEngelsk sammendrag

Finnes det en egen mediehistorisk metode? En metode som er annerledes enn de andre metodene som gjelder i studier av mediene, deres struktur, utbud og virkemåte? Spørsmålet krever en avklaring av hva disiplinen “mediehistorie“ er, og hvilke særlige utfordringer den stiller forskeren overfor. Dernest forutsetter spørsmålet en avklaring av hva mediefagets gjenstand egentlig er. Kort sagt, metodespørsmålet åpner her som ellers for en grunnlagsdebatt – som kanskje kan finne sin opplysning i den store strid mellom “empirikere“ og “metodikere“ i den klassiske oldtid.

Is there a particular historical method in the study of the media past? This essay argues that media history should be seen as a branch of "normal" media studies, simply as media studies of the past – although characterised by two issues. Firstly, the data ("sources") available for historical studies of the media are quite often fragmented and incomplete, compared with the situation in ordinary research. Secondly, when dealing with the media past, the researcher must him/herself provide the relevant context of the investigation, as there is scarcely any shared context between the "sources" and the reader of the study. These two issues place media history in a position somewhere in between what we normally understand as qualitative and quantitative research methods.

Åpen tilgang
(side 72-89)
av Torill Elvira Mortensen
SammendragEngelsk sammendrag

Dataspill plasserer seg teoretisk mellom en rekke allerede kjente genrer. De inneholder skrift, bilde, animasjon og lyd, samtidig som de har elementer fra spill: konkurranse, framføring, opptreden, ritualer. Hvor andre medier kan sies å kunne realiseres uten brukeren, er dataspillet avhengig av spilleren for å kunne utfolde seg. Dette gjør det nødvendig å nærme seg studiet av dataspill ikke på grunnlag av etablert teori tilpasset ett bestemt medium, men på spillet og ikke minst spillernes premisser.

Computer Games demand a methodically broad base of study, and a theoretically inventive and eclectic approach. This article argues for this need, exemplifying it through the study of multi-user online role-play games in the shape of MUDs. With the original focus on reader-response theory and hyper-text theory, the need for methods of research gathered from other fields is made evident in a discussion of methods for the study of a new medium where the user's independent and creative participation is imperative to the experience.

Questioning the rewards of the player as opposed to those of the reader, this article outlines a way to merge traditional methods to gain new insights both into established theory and into a culture which has not yet been the focus of systematic research.

Åpen tilgang
(side 90-110)
av Anne Krogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Norden blir ofte sett som et likhetslaboratorium når det gjelder politisk representasjon; ingen andre steder i verden har det vært en så stor andel kvinner i topp- politikken over så lang tid. Spørsmålet som reises i denne artikkelen er hvorvidt denne likhetsorienteringen også kan gjenfinnes i nordiske politikeres språk. Artikkelen gir en oversikt – “a state of the art“ – over forskning om politikk, språk og kjønn i Norden.

In terms of political representation, the Nordic countries are often spoken of as a laboratory of equality. If so, does this alleged equality pervade the discourse of female and male politicians? This article includes a broad spectrum of phenomena related to women's and men's political discourse is covered, including debate styles (the use of silence, metaphors/symbols, attacks, references to personal character), working conditions, and voters' evaluations. Most of the research shows that there are few differences in the debating styles of female and male politicians; The similarities in women's and men's style overshadow the differences. The working conditions, however, confirm one of the most robust findings in international research on language and gender. In all the Nordic countries the women are provided with inferior working conditions than the men. Research on voters' evaluations varies. Experimental studies show that the evaluations of female and male politicians are rooted in gender stereotypes and/or ideology. Research which combines the analysis of the communication style of female and male politicians with opinion polls on the voters' evaluations shows, however, that the voters not only accept women in politics generally but also welcome powerful women. For instance, Norwegian voters unanimously give the most prominent and dominant female politicians good records.

Åpen tilgang
Objektivitetsidealets estetiska rötter –
händelseorientering och objektivitet i det tidliga 1800-talets musikkritik
(side 111-124)
av Kristina Widestedt
SammendragEngelsk sammendrag

Avsikten med denna artikel är att tillföra diskussionen om det journalistiska objektivitetsidealets bakgrund nytt stoff med hjälp av en inblick i dagspressens estetiska kritik under första hälften av 1800-talet. Relationerna mellan estetisk kritik och nyhetsjournalistik har inte tidigare studerats av journalistikforskningen, men sätts i det följande in i ett historiskt perspektiv. Artikeln diskuterar också hur den estetiska kritikens förhållningssätt till "sanning" och "verklighet" har påverkat objektivitetsidealet inom nyhetsjournalistiken.

This article deals with the ideal of objectivity in journalism from the point of view of Swedish musical criticism in the newspapers of the 19th century Common traits in critical and journalistic strategies as well as the problem of reality are highlighted and discussed. The final conclusion is that aesthetic criticism in general has been a great influence on the development of modern news journalism's criteria for objectivity.

Åpen tilgang
Når matopplysning blir til opplevelsesmåltid:
om de siste års endringer i NRKs matlagingsprogram
(side 125-138)
av Sara Brinch
SammendragEngelsk sammendrag

Da Lars Barmen debuterte med matprogrammet Barmeny, forklarte han forskjellen mellom Fjernsynskjøkkenet og sitt eget program på følgende vis: "Ingrid Espelid Hovig la vekt på det pedagogiske og oppdragende i sine programmer, jeg vil formidle opplevelse og matglede".1 I dette ligger essensen av den nye strategien NRK valgte å ta i bruk for å få mat ut til folket. Hvordan har denne strategien kommet til uttrykk? Med utgangspunkt i ulike matprogram NRK har hatt på sin meny de siste par årene, ser artikkelen på hvilke formidlings- og henvendelsesformer som preger disse programmene.

During the autumn of 1998 major changes took place in the "culinary department" at the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK). Although these changes were not totally unexpected, they nevertheless marked a reorganisation of the outlook and broadcasting schedules for NRK's cooking programmes. In this article the author discusses the changes within cooking programmes produced by NRK during the last few years. Through textual analysis of two of these – the traditional Fjernsynskjøkkenet (The Television Kitchen) and the newcomer Barmeny (Bar-menu) – the author focuses on discursive strategies at play in order to identify the changes that have taken place. These strategies are furthermore seen as parts of a general tendency within fact-oriented programme formats, where you also find series led by enthusiastic hosts such as Michael Palin, David Attenborough or Keith Floyd, sharing their knowledge in a impressionistic, self-centred manner.

Klassikeren
Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 145-148)
av Sigurd Allern
Sammendrag

Martin Eide (2000) Den redigerende makt – Redaktørrollens norske historie. Oslo: HøyskoleForlaget, IJ-forlaget.

Åpen tilgang
(side 149-153)
av Jo Bech-Karlsen
Sammendrag

Olav Njaastad (1999) TV-journalistikk. Bildenes fortellerkraft. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Åpen tilgang
(side 153-155)
av Bjørn Sørenssen
Sammendrag

Kristin Braa, Per Hetland, Gunnar Liestøl (red.) (1999) netts@mfunn. Oslo: Tano Aschehoug.

Åpen tilgang
(side 155-157)
av Gunnar Iversen
Sammendrag

Ib Bondebjerg og Helle Kannik Haastrup (red.) (1999) Intertextuality & Visual Media. Copenhagen: Department for Film & Media Studies.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon