Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Vietnam i norsk fjernsyn 1963-1975

Førsteamanuensis Institutt for medievitenskap, universitetet i Bergen

Bastiansen, Henrik Grue (1997): “Amerikanske fly av typen B 52… ”. Vietnam i norsk fjernsyn 1963-1975.

Oslo: Institutt for medier og kommunikasjon, UIO.

Mediehistorien var lenge neglisjert iNorge. De siste åra har vi imidlertid fått en rekke viktige bidrag. Problemet er derfor ikke lenger at mediehistorien er neglisjert, men at feltet er så omfattende. Vi mangler fremdeles dyptpløyende historiske analyser på en rekke felt. Problemet er desto større fordi det ikke kun er analysene vi mangler. Vi mangler også den dokumantasjonen som slike analyser produserer. Manglene begrenser mulighetene til å inkludere historiske perspektiver i medievitenskapelige analyser.

For å bruke NRK-Dagsrevyen som eksempel: Til nå er det kun gjort to programhistoriske analyser av Dagsrevyen: Geir Totlands Fra filmavis til dagsrevy, om perioden fra programmets første prøvesendinger i 1958 og fram til 1965, og Henrik Grue Bastiansens Fra referat til reportasje, om perioden fra fjernsynet offisielt startet i 1960 og fram til 1969. Bastiansen står i tillegg bak en studie av den første månelandingen slik den ble dekket av Nyhets- og aktualitetsavdelingen i NRK i 1969. Fra perioden etter 1970 er det ikke gjort studier av Dagsrevyens programhistoriske utvikling.

Dette er en periode som var preget av kontroverser rundt NRK. Da Stortinget i 1975 behandlet NRKs årsmelding for 1973, innledet Arbeiderpartiets saksordfører med å si at pressen gjerne må gi uttrykk for egne meninger, for prinsippielle standpunkt og forfekte politiske oppfatninger. Men, sa han: verken kring-kastingsledere eller medarbeidere [skal] gjøre det. I en monopolsituasjon er medarbeidernes egne oppfatninger ikke bare uinteressante, de er utålelige” (Forh. Storting 1974-75, s. 2875, min utheving).

I den samme debatten truet Stortinget med å vedta bindende retningslinjer for NRKs programvirksomhet.

Stortingsdebatten kom i etterdønningene av studentdemonstrasjonene og radikaliseringen av den norske offentlige debatt mot slutten av 60-tallet og utover på 70-tallet. Det politiske klima var preget av sterke spenninger. En sentral årsak til klimaet, og til kritikken av NRK, var amerikanernes krigføring i Vietnam og mediedekningen av den. Som så mye annen nær samtidshistorie har Vietnam-dekningen i NRK hittil vært uutforsket.

I fortsettelsen av de to nevnte arbeidene presenterer Henrik Grue Bastiansen nå en studie av NRK-Fjernsynets dekning av Vietnamkrigen i perioden 1963-75. Studien er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. Vietnamkrigen var den første “fjernsynskrigen” for norske seere. Fjernsynsmediet og satellitter for overføring av bilder var nettopp tatt i bruk da amerikanerne trappet opp krigføringen fra 1963.

Bastiansen har stått overfor det faktum at ikke før i 1981 ble det oppbevart systematiske opptak av Dagsrevyens sendinger. Studien er derfor blitt til gjennom det han kalier en programhistorisk metode, som ifølge Bastiansen involverer arkeologisk feltarbeid. I sin arkeologi har Bastiansen basert seg på kjøreplaner, manuskripter, fjernsynsarkivets kortkatalog og database, enkeltinnslag lagret som film, loggbok, diverse korrespondanse, samt manus til Dagsrevyen og til Utenriksmagasinet.

Bastiansens framstilling er ganske strengt kronologisk. Han deler nyhetsdekningen inn i fem faser definert av krigens forløp. Den innledende periode fram til 1965 kjennetegnes av at NRKs dekning i sin helthet var basert på sporadiske nyhetsfilmer fra byråene UPI og Visnews: “Frem til 1964-65 var utenriksstoffet preget av små ressurser og liten grad av egenproduksjon. Redaksjonen hadde ikke noen utenriksmedarbeider og NRK heller ingen korrespondenter som kunne supplere nyhetsbildet. Løsningen på dette ble å la journalister fra pressen foreta spesielle utenrikspolitiske kommentarer som separate innslag i Dagsrevyen. ” (s. 12) Den mest omfattende dekningen i denne perioden var en ekstrasending etter amerikanske styrkers angrep mot nordvietnamesiske marinebaser i Tonkin-bukta i 1964. Bilder ble formidlet til Norge fra USA via kommunikasjonssatelitten Telstar som var skutt opp to år tidligere. Dekningen var utelukkende basert på offisielle amerikanske kilder, skriver Bastiansen. Dagsrevyen framstilte aksjonen som en plutselig og spontan hendelse. Dette var helt i overensstemmelse med den amerikanske informasjons – og militærstrategien slik den seinere ble kjent da den hemmelige Pentagonrapporten ble offentliggjort. Bastiansen mener Dagsrevyen dermed spilte rollen som formidler av amerikanske myndigheters apologetiske påstander.

Den andre perioden startet med USAs luftangrep mot Nord-Vietnam i 1965 og går til slutten av 1967. Perioden kjennetegnes, ifølge Bastiansen, av massiv dekning av den økte amerikanske krigsinnsatsen – eskaleringsnyheter. Fremdeles dominerte amerikanske offisielle kilder: "… Dagsrevyens fremstilling av Vietnamkrigens eskalering fikk et uttrykk der det ensidige opphavet hos offisielle og militære kilder i [Syd-]Vietnam og i USA kom til å prege den daglige rapportering av krigens gang… ” (s. 29) Likevel, i 1967 skjedde en opinionsendring, og fjernsynet fokuserte også på debattene omkring, og demonstrasjonene mot, krigføringen. NRK presenterte filmreportasjer, dokumentar-, portrett- og diskusjonsprogram som modifiserte de militære eskaleringsnyhetene. Blant annet ble det sendt et intervjuprogram med den svenske forfatteren Sara Lidman. Hun hadde besøkt Nord-Vietnam og kritiserte sterkt den amerikanske bombingen av landet. Protestene fra konservativt hold i Norge ble ikke svakere av det.

På denne tiden sluttet også fjernsynets første uteniksmedarbeider, Per Øisang. Han hadde vært i stillingen siden 1964, og sto blant annet for innføringen av Utenriksmagasinet i januar 1966. Jahn Otto Johansen overtok. Ifølge Bastiansen fikk personskiftet stor betydning for utenriksdekningen ved at Johansen modifiserte den ensidige fokuseringen på amerikanske interesser.

Den tredje perioden kalier Bastiansen vendepunktsfasen. Eskaleringsperiodens typiske Vietnam-nyheter ble nå erstattet av nyheter om FNLs og Nord-Vietnams nyttårsoffensiv (Tet-offensiven), og av nyheter om fredsforhandlinger. Nyhetsbildet ble også preget av studentopprørene. Fordi fjernsynet nå etter hvert viste et annet bilde av krigen og av samfunnet enn tidligere, ble NRKs dekningen svært kontroversiell.

Den fjerde perioden starter med My Lai-massakren i 1969 og går fram til Parisavtalen i 1973. Perioden karakteriseres av Bastiansen som en langtrukken nyhetsføljetong. Etter nyhetsdekningen om amerikanske soldaters massakrering av sivile i My Lai mot slutten av 1969, ble NRKs dekning tydelig mer kritisk til amerikanerne. Ifølge Bastiansen kom dette av endringer i opinionen, og i forståelsen av hva Vietnam-krigen dreide seg om. Men det kom også av økte ressurser til egenrapportering og til korrespondenter i NRK.

Den femte perioden beskrives som lang og avsluttende; fra fredsavtalen i til amerikanerne forlot Nord-Vietnam i 1975. I 1973 sendte Dagsrevyen sin første reportasje fra Nord-Vietnam, og i 1974 sin første reportasjeserie. Dette var ti år etter de amerikanske angrepene i Tonkin-bukta. Ifølge Bastiansen hadde NRK nå gjort en dristig politisk og journalistisk manøver: “At fjernsynet på en så gjennomført måte selv plasserte sympatien på Nord-Vietnams og FNLs side, brøt totalt med den omfattende nyhetsdekningen som bygde på amerikanske kilder.” (s. 132) Bastiansen viser at manøvren førte til opphetete offentlige debatter om NRKs dekning. Også NRK-Fjernsynet åpnet sin programflate for slike debatter.

I det avsluttende kapitlet drøfter Bastiansen NRKs rolle som nyhetsformidler. Her vurderer han blant annet hvorvidt NRK i dekningen av Vietnamkrigen oppfylte sine daværende programforpliktelser om å være allsidig, balansert, uavhengig og upartisk. Bastiansen finner at allsidigheten var truet av vestlige og amerikanske kilders dominans, balanseproblemet var kronisk fra begynnelse til slutt, og at NRK heller ikke var uavhengig. Han finner også at istedenfor å være upartisk fungerte “… NRKs nyhetsformidling i 1965 nærmest som en apologet for USA. I fungerte NRK nærmest som Nord-Vietnams sympatisør. ” (s. 150)

Bastiansen mener problemer med programforpliktelsene aktualiserer forholdet mellom NRK og de store internasjonale kildene institusjonen er avhengig av: “Vurdert under ett må en si at NRKs deknig av Vietnamkrigen ble preget av at norsk kringkasting internasjonalt sett, var svært marginal og hadde små ressurser. Den internasjonale nyhetsstrømmen la svært bindende føringer på NRKs utenriksdekning. Disse føringene var så sterke at de truet NRKs forpliktelser som public-service kringkasting i en internasjonal konfliktsituasjon. ” (s. 150)

Bastiansen presenterer sitt materiale på oversiktlig og lettlest vis. Det er kronologien og inndelingen i perioder som styrer framstillingen. Dokumentasjonen, slik den framtrer i hovedtekst og fotnoter, virker overbevisende. Men framfor alt synes det å ligge et stort arbeid forut for framstillingen: konstruksjonen av en kronologisk fortelling basert på tidkrevende systematisering av et stort datatilfang fra høyst ulike typer kilder over et ganske langt tidsrom. Bastiansens rapport bærer således preg av ikke kun å være veldokumentert. Den er gjennomdokumentert. Slik sett er Bastiansens bidrag av den typen mediehistorie jeg etterlyste innledningsvis: dokumenterende slik at den gjennom sin framvisning av data kan være berikende for seinere analyser.

Når det er sagt, savner jeg nok noen teoretiske grep som kunne gi framstilillingen mer dybde og perspektiv. Riktignok vurderes NRKs dekning i en sammenfattende diskusjon mot slutten, og den norske dekningen sammenliknes med den svenske og amerikanske. Men det er vanskelig å finne teoretiske perspektiver som ligger til grunn i disse vurderingene. Likevel, Bastiansens rapport har sin styrke og sin funksjon utfra andre kriterier enn teoretisk dybde. Den er rett og slett et svært rikt, nyttig og viktig bidrag!

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon