Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Den offentlige angst
Betraktninger om statlige initiativ mot vold i bildemediene
(side 5-18)
av Ola Erstad
Engelsk sammendrag

As a frame of reference for discussing this issue the article focuses on the Norwegian 'governmental action plan against violence in the visual media" (1995-1997). Through different kinds of activities the steering committee of this plan hoped to create a public debate about media violence and to do something about specific areas (distribution, content, receivership and public awareness). This article is not an evaluation study of the action plan itself, but is trying to problematize what these strategies represent as a public domain. In the first part the author describes one example of how media violence develops as a subject in the public sphere, and how the media themselves play an active role in these developments. Further on, the article looks closer into the use of public campaigns as a strategy against media violence, and how this might be linked to specific Norwegian political agendas. Towards the end of the article one issue is higlighted. That is how different groups of specialists dominate the discourse on media violence and what role media researchers play in this setting. As a conclusion two research areas (our visual culture' and 'self-regulation') are put forward as important issues for further elaboration of media violence as a public and private domain.

Åpen tilgang
(side 19-31)
av Lars Arve Røssland
SammendragEngelsk sammendrag

Identifisering av involverte i kriminalsaker er ein av dei mest debatterte tematikkane i den norske mediedebatten. Det eksisterer verken full identifisering eller full anonymisering i norsk presse. Grensa blir trukken ein stad. Denne artikkelen teiknar opp ein muleg modell for betre å forstå denne grenseoppdraginga.

One of the most debated issues in the Norwegian media debate concerns identification of those involved in criminal cases. Both debates and press ethical theory focus mainly on the level of identification. This article has as its starting point a situation where the media must make choices concerning who they will identify. Which choices are made? Why? What kind of possible crime political consequences can these choices have? The article discusses a model to better understand the identification choice, or the drawing of the line between those identified and those not identified. This model thinks of crime journalists as having a role to expose criminals, and defend the public against them, as a service to the public – and, at least in consequence, to the police and government.

Åpen tilgang
(side 32-53)
av Barbara Gentikow
SammendragEngelsk sammendrag

Pornografi og voldsfilm er meget forskjellige filmuttrykk, men de behandles ofte under ett. Det er ikke minst kulturens voktere som plasserer disse typene tekster i samme kategori, med henvisning til deres farlighet. Artikkelen tar utgangspunkt i tesen om at disse tekstene har eksess som et fellestrekk. Eksess viser seg i overdrivelser og overskridelser, i det spektakulære, i bruddet med konvensjonen om logisk sammenhengende handling, i orgier og close-ups, i “the frenzy of the visible” og lydens vanvittige tale. Det er ikke bare tekstenes overskridelse av moralske tabuer som ligger til grunn for (i hvert falI i Norge) vedvarende forsøk på å forby eller sensurere slike tekster, det er også det eksessive som uttrykksform som sådan. Pornografi og voldstekster artikulerer estetiske og etiske normbrudd som en rasjonell og kontrollert kultur som vår har vanskelig for å akseptere.

Pornography and violence in the media are often treated as if they were the same. It is predominantly their ill effects which seems to unite them. This article claims that these texts are very different, both as different genres, and with great differences within each genre. There is, nevertheless, one common denominator: this is excess. The texts are spectacular, shaking, heavily operating with emotional and sensual appeals, showing orgies, massacres and close ups, articulating “the frenzy of the visible" and pre-civilized sounds. Both ethically and aesthetically these texts represent an alternative to established norms of normality, conformity, orderliness, rationality and the notion of a culture under control.

Åpen tilgang
Rått, rått, rått og innmari godt
Vold som attraksjon i dagens fiksjonsfilm
(side 54-64)
av Anne Gjelsvik
SammendragEngelsk sammendrag

“Rått, rått, rått og samtidig så innmari godt gjort”, skriver Edel Bakkemoen i Aftenposten om Quentin Tarantinos debutfilm Reservoir Dogs (1992). Sitatet pryder for-siden av den norske videoutgaven. Det kan stå som utgangspunkt for drøftelse av vold som attraksjon i fiksjonsfilm. Omslaget illustrerer at vold er en salgbar kategori, en kommersiell attraksjon, og at noen kritikere tenderer mot å betrakte vold som en attraksjon eller en kvalitet ved fiksjonsfilm.

The article discusses violence as an attraction in post-classical fiction films. The author examines how fiction films which contain violence are received by Norwegian film critics. Violence is mainly regarded as a negative element, and the critics often ask if the violence is motivated in the narration. The author compares the violence in Tarantino's Reservoir Dogs with the “attractions" in the early pre-classical cinema. She argues that violence in contemporary movies often lacks narrative motivation, and should be regarded as attractions.

Intervjuet
Åpen tilgang
(side 65-74)
av Signe Brandsæter
Sammendrag

På et filmkritikerseminar arrangert under Tromsø Filmfestival i januar i år, presenterte forsker Hilde Pape en rapport som hun og to andre forskere fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) hadde skrevet om ungdom og vold i bildemediene. Denne rapporten inneholdt resultater og bearbeiding av materiale fra en undersøkelse foretatt blant 1400 ungdomsskoleelever i tre norske kommuner, der ungdommene blir spurt om preferanser, forbruk og oppfatninger omkring medievold. Undersøkelsen ble foretatt på oppdrag fra Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene. Tall i rapporten viser blant annet at høykonsumenter av medievold i langt større grad enn andre unge får lyst til å slåss etter å ha sett voldsscener i mediene. Rapporten forårsaket stor debatt blant filmkritikerne under seminaret og senere i en rekke aviser. I mai publiserte Pape en kronikk i Aftenposten, der hun også presenterte funn fra undersøkelsen. Kronikken ble etterfulgt av to motinnlegg, fra journalist Øystein Hagen og senere medieviter Anne Gjelsvik, som begge – dog på ulikt grunnlag – var kritiske til Papes uttalelser og forskning. Norsk Medietidsskrift har snakket med Pape om selve undersøkelsen og om den etterfølgende aviskronikken.

Klassikeren
Åpen tilgang
(side 75-93)
av Wencke Mühleisen
Engelsk sammendrag

The TV host Synnøve Svabø, directing her entertainment show Baluba (1996), represents one of the female hosts on the public service station NRK, who has attracted attention and gained popularity, and who can say something about the state of gender negotiations in television. Main elements in Baluba are the selfironical embrace of a female spirit of community with low cultural status, the programs play with conventional gender roles, and the deconstruction of the masculine power-facade of the programs' eminent male guests. Elements of the program can relate to the development in feminist aesthetics in the field of film and literature. The notion of postfeminism invite to other meanings than backlash and antifeminism. Instead, postfeminism can point to a staging of feminity that includes some of the insights of postmodernism and poststructuralism.

Åpen tilgang
(side 94-115)
av Svennik Høyer og Øyvind Ihlen
SammendragEngelsk sammendrag

Det finnes mange myter om manglende kunnskaper hos journaliststanden. Noen redaktører har knapt folkeskolen, andre klarte middelsskolen. Artium ble etter hvert mer alminnelig. De fleste journalister er nå halvstuderte røvere med avbrutte studier bak seg — om det ble så meget. Formell utdanning nevnes ikke særlig hyppig i stillingsannonser i fagbladet Journalisten. Tidligere gikk de fleste pressefolk i “livets skole" gjennom strøjobber og mer seriøst arbeide utenfor mediene. Nå endrer dette bildet seg raskt under en utdanningseksplosjon som setter halve befolkningen på skolebenken.

Denne artiklen illustrerer noen av disse påstandene med data og kommer til enkelte overraskende resultater.

Historical data were derived from five comprehensive collections of short autobiographies written by members of the professional Norwegian media organizations between 1930 and 1990. In this article three variables are related: The educational career of journalists and editors, their work experiences outside journalism and their age when entering the media. Also a content analysis was conducted of job advertisements for four volumes between 1956 and 1990 of the membership organ Journalisten for the Norwegian Federation of Journalists.

The length of education for journalists has been gradually rising with a marked increase for the post-war period. From the late 1970s a small majority has lower university degrees or the equivalents. Still the average education among journalists has not yet reached the standard of full fledged university studies, as for the professions. Journalists with formal training in journalism comprised a quarter of the sample in the 1980s. Professional training in journalism was not asked for by owners or editors at all, and other kinds of formal education was seldom in demand. Instead, experience in journalism – paradoxically – is the most frequent asset mentioned in job advertisements, in addition to unspecified knowledge and personal qualifications. Their rising level of formal education, however, has not prevented journalists from collecting job experience outside the media; on the contrary this is more common today than earlier. To a lesser degree this has delayed job start in journalism, but the average age of journalists is still low. Outside jobs are mainly in teaching. PR has sharply decreased in importance as an occupational sideline for journalists.

Åpen tilgang
(side 116-122)
av Svein Brurås
Sammendrag

1997 var året da debatten om sponsing i mediene for alvor brøt løs, i avisspaltene og innad i presseorganisasjonene. 1998 er året da både mediene selv og lovgiverne griper fatt i problemet, i form av nytt yrkesetisk regelverk og revisjon av kringkastingsloven. Norsk Presseforbund vedtok i vår en ny “plakat" om tekstreklame og sponsing. Og i høst har Kulturdepartementet sendt ut på høring et forslag til revisjon av kringkastingslovens bestemmelser om sponsing i radio og tv.

Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 127-129)
av Nils Christie
Sammendrag

Ulf Dalquist (1998) Större våld än nöden kräver. Medievålds debatten i Sverige 1980-1995.

Borea Bokförlag

Åpen tilgang
(side 129-131)
av Barbara Gentikow
Sammendrag

Sigurd Høst (1998) Daglig mediebruk. Oslo: Pax Forlag

Åpen tilgang
(side 131-135)
av Jan Ekecrantz
Sammendrag

Terje Hillesund (1997) Aktörer, talehandlingar og nyhetsdramaturgi: Avisene som handlings-medium, Bergen: UiB

Åpen tilgang
(side 135-137)
av Knut Helland
Sammendrag

Bastiansen, Henrik Grue (1997): “Amerikanske fly av typen B 52… ”. Vietnam i norsk fjernsyn 1963-1975.

Oslo: Institutt for medier og kommunikasjon, UIO.

Åpen tilgang
(side 138-139)
av Erik Hedling
Sammendrag

Gunnar Iversen og Ove Solum (red.) (1997,) Nærbilder – Artikler om norsk filmhistorie, Oslo: Universitetsforlaget

Åpen tilgang
(side 140-142)
av Sara Brinch
Sammendrag

Christa Lykke Christensen, Anne Jerslev, John Thorup (1998): Kroppe, billeder, medier, Valby: Borgen/Medier

Åpen tilgang
(side 142-144)
av Terje Borgersen
Sammendrag

Jorunn Veiteberg (1998) Den norske plakaten, Oslo: Pax Forlag

Åpen tilgang
(side 144-145)
av Rune Ottosen
Sammendrag

Stig Finslo (red.) (1998) ”Ved redaktør forstås…" – Redaktørinstituttets status 1998, Årbok for Norsk Redaktørforening, Oslo: Institutt for journalistikk

Åpen tilgang
(side 145-147)
av Gunnar Iversen
Sammendrag

Ann-Kristin Wallengren (1998) En afton på Röda Kvarn – Svensk stumfilm som musikdrama, Lund: Lund University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon