Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
(side 5-23)
av Peter Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Man plejer at sige at filmmusikken yder et vigtigt bidrag til filmfortællingen, at musikken har narrative funktioner, at den forankrer billedernes indhold osv. De fleste af den slags formuleringer hviler på nogle temmelig problematiske forestillinger om forholdet mellem musik, narrativitet og semantik. Artiklen prøver at rydde lidt op i sagerne.

It is commonly held that the music used in classical Hollywood movies adds meaning to the images or serves to ″anchor″ the overall narrative meaning. The author, however, argues that the interplay between music, images, and dialogue is usually not a question of traditional semantics. In most cases the interplay may be described more adequately as a construction of synaesthetic equivalencies, i.e. as a matching of structural relations across different material substances (sounds, images, speech). An analysis of a short sequence from Howard Hawks' film The Big Sleep is used to illustrate this point of view and to demonstrate some of the general theoretical consequences.

Åpen tilgang
(side 24-39)
av Arnt Massø
SammendragEngelsk sammendrag

Slår dagens TV-reklamer mynt på en armen seermåte enn fjernsynet gjorde i monopoltiden? Denne artikkelen tar utgangspunkt i betydningen av leppesynk i fjernsyn, og ser på endringer i forholdet mellom lyd og bilde, og mellom seer og skjerm, i løpet av de siste årene i vårt kanalunivers.

This article discusses the tradition of subtitling in Norwegian television, and a new trend towards dubbing of foreign TVads. What consequences does the practices of subtitling vs. dubbing have for the sound/imagerelation and the program/viewer relation? The article discusses the audio-visual ″fused response″ reported by McGurk & MacDonald (1976), and research on the importance of synchronicity in speech perception. It addresses the ″glance-theory″ of John Ellis (1982), and empirical research on modes of viewing performed within social-psychology and communication studies. It also discusses significant differences between vision and audition, and argues that sound plays an important mediating role between ″sender″ and ″receiver″, placing the viewer in a ″continuous″ and ″present″ communicative relationship with the television programme. The new trend of dubbing is viewed as a sign of change in modes of address in Norwegian television.

Åpen tilgang
(side 40-58)
av Birger Langkjær
SammendragEngelsk sammendrag

Glider filmmusik altid udenom bevidstheden og ind ad en mental bagvej for at bemægtige sig tilskuerens følelser? Giver det mening udelukkende at beskrive filmmusikalsk betydning som noget, der opstår mellem musik og billede? I den følgende artikel besvares disse spørgsmål med ″nej″. I stedet argumenteres det for en mere differentieret og tilskuerorienteret forståelse af musikalsk perception og følelser.

The article discusses how viewers perceive and emotionally relate to music in audiovisual fiction. It suggests an alternative to the concept of ″unheard music″, and refutes the idea that meaning in audiovisual fiction is perceived as a relation between music and image: the reference point for music is not the picture, but the viewers' concerns and emotions. These are specified by a four-step model featuring different levels of viewer perception. Furthermore, the article distinguishes between character-emotions and viewer-emotions as well as between emotion, mood and affect in relation to musical perception of diegetic events.

Åpen tilgang
(side 59-73)
av Lars Nyre
SammendragEngelsk sammendrag

Den kvardagslege forståinga av radiotale liknar meir på musikkoppleving enn på lesing av tekstar. Å snakka dreier seg om å utøva ein retorikk der klangen frå stemmer og personlegdomar er fundamentet for samforståing. Å lytta er like mykje eit levande, kroppsleg forhold som ein intellektuell og rasjonell prosess.

Most theories about language use in broadcasting still have linguistic and textual structures as the main focus of interest. However, if talk is to be realistically theorized, attention must also be given to the living momentum of communication. The article argues that the performance (″actio″) of language is fundamental, and that this aspect has largely been ignored by media researchers. In addition to semiotic and structuralist inspiration, the field of media research needs phenomenological attention to the practice and experience of broadcast talk. The article adapts the French philosopher Maurice Merleau-Ponty's concepts of perception and bodily communication to the world of radio production and reception.

Åpen tilgang
(side 74-87)
av Carin Åberg
SammendragEngelsk sammendrag

En djupdykning i vad som skrivits om radio ger vid handen att det inte saknas försök att både beskriva och analysera radio som uttrycksform. Kanske är en av de analytiska svårigheterna istället att radion helt och hållet är en auditiv förmedlingsform och att ″ljud″ som begrepp tycks skapa mer problem än vara till någon analytisk hjälp. Eller ligger problemet just i att det ljudliga hos radion faktiskt lägger tyngdpunkten mer på distributionsformen än på innehåll och uttryck?

The article focuses on the problem of analyzing radio as a means of expression solely using sound. From an overview of jouralistic textbooks and theoretical texts the article discusses the drawbacks of conceptualizing the output of radio as ″sound″ in general, and to regard ″radio″ as the proper level of analysis. The author argues that a more suitable level of analysis is what could be called the level of programme types, constructed from formal characteristics such as, temporal arrangement, and corresponding modes of listening. From that point of departure the analysis gets a generic framework from which the significance of talk, music and non-verbal sounds can be addressed.

Klassikeren
Åpen tilgang
(side 88-92)
av Hans Fredrik Dahl
Kommentar
Åpen tilgang
(side 101-120)
av Knut-Arne Futsæter
SammendragEngelsk sammendrag

Norge får stadig flere TV- og radiokanaler, flere ser på tekst-TV og den enorme magasinfloraen fortsetter å vokse. Samtidig øker populariteten til internett og flere leser elektroniske aviser på nettet. Likevel er nordmenn fortsatt verdens desidert mest avislesende folk. Kampen om folks tid og oppmerksomhet blir altså stadig mer tilspisset, og medielandskapet er blitt fragmentert. Dette stiller høye og nye krav til alle medier, spesielt til allmennkringkasterne.

The paper reviews the development of media use in Norway, with particular emphasis on the 1997 situation. In the introductory part, historie perspectives on media development in Norway are discussed. The author then describes the main trends of access to, and use of, newspapers, weeklies, magazines, radio, TV, as well as internet, in 1997. Finally, future perspectives on Norwegian media use are discussed in the light of the rapid technological developments.

Åpen tilgang
(side 121-138)
av Dag Asbjørnsen og Ove Solum
SammendragEngelsk sammendrag

″Kinoen i fare″ lød overskriften på Dagbladets kronikk 15.2.1996. Forfatteren var Lene Løken, direktør i Kommunale Kinematografers Landsforening. Den pekte på en krise i et system vi alle har tatt som en selvfølge: det kommunale kinosystemet. ″Norge har et unikt system med kommunal kinodrift″, het det til slutt i artikkelen, et system som har ″… sikret visning av verdifull film over hele landet. ″ Skulle vi klare å opprettholde dette systemet, eller ville det bukke under? 5.11.1996 kom det svar fra en av initiativtagerne til private Tønsberg Kino, Jan Mehlum: Vi trenger ikke lenger det norske kinosystemet, ″selv Albania har forlatt den norske varianten″.

The Norwegian system of cinema film exhibition is unique in the world, as over 90 % of the cinemas are owned by the municipalities (city and rural councils). This article traces the foundation of this system and the political reasons for the law ensuring its establishment. The article then examines how the legitimation of the system has changed in times of crisis: first the economic crisis in the 1960s and then the threat of privatisation in the 90s. The article argues that the defenders of the system base their arguments on the idea that cinema is a public service institution; thereby drawing a parallel to the field of broadcasting. Drawing on documentary analysis and case studies, the article demonstrates how the definition of public service in the Norwegian cinema sector changes from the moral-paternalistic, through the cultural-paternalistic to the audience-oriented – a similar development to that of broadcasting.

Intervju
Åpen tilgang
(side 139-144)
Sammendrag

I forbindelse med et seminar om voldsfilm som ble avviklet under Tromsø Filmfestival tidligere i år, oppstod en debatt mellom Statens Filmtilsyn og kinosjefer/filmkritikere omkring aldersgrenser og sensur på filmer som inneholder mye vold. Diskusjonen fortsatte i mediene etter at festivalen var over, og avslutningsvis ble medieviternes rolle blant de filmsakkyndige i Statens Filmtilsyn sterkt kritisert av journalist Per Haddal i Aftenposten i en kommentar den 27. januar under slagordet ″medievitere som bedrevitere″. Medieviterne beskrives av Haddal som arrogante, nyutdannede akademikere som har forlest seg på de til enhver tid riktige teorier, og som noen som lever i et selvoppfunnet ufeilbarlighetsdogme. Dessuten setter han spørsmålstegn ved den kompetansen medievitere har når det gjelder barnesinnets forhold til film og medier, og han konkluderer med at medievitere vet lite om mediene i virkeligheten, samt at de fører barn og unge inn i et filmatisk liberalistisk paradis. I den forbindelse har Norsk Medietidsskrift møtt to av de tre medieviterne som jobber som filmsakkyndige i Filmtilsynet, Camilla Sand og Cecilie Kløvstad.

Sand og Kløvstad avsluttet hovedfag i medievitenskap ved Universitetet i Oslo i 1995 med oppgaver om henholdsvis innringingsprogrammer på NRK–nye henvendelsesformer og ungdom, seksualitet og fjernsyn. Norsk Medietidsskrift har snakket med dem om den kompetansen de sitter igjen med etter endt medievitenskapsutdannelse, og om medieviterens plass eller rolle i den virkelige verden utenfor universitetet.

Sagt om norsk medieforskning
Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 147-148)
av Eli Skogerbø
Sammendrag

Sigurd Allern (1997) Når kildene byr opp til dans, Oslo: Pax Forlag

Åpen tilgang
(side 148-151)
av Gunhild Agger
Sammendrag

Hans Fredrik Dahl, Jostein Gripsrud, Gunnar Iversen, Kathrine Skretting, Bjørn Sørenssen (1996) Kinoens mørke, fjernsynets lys, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Åpen tilgang
(side 151-152)
av Martin Eide
Sammendrag

Ulla Carlsson og Karl Erik Gustafsson (red.) (1996): Den moderna dagspressen 350 år, Göteborg: Nordicom-Sverige

Åpen tilgang
(side 152-154)
av Ingunn Hagen
Sammendrag

Monica Rudberg (1997): Kjærlighetsartikler. Ungdom, kjønn og kjærlighet i forandring Oslo: Tano Aschehoug.

Åpen tilgang
(side 154-158)
av Rune Ottosen
Sammendrag

Are Kalvø (1997) Men fjernkontrollen min får du aldri, Oslo: Det Norske Samlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon