Nr 02 - 1997 - Norsk medietidsskrift

Tema: Fragmentering/differensiering i mediene

(side 3-6)

Egensindighetens rasjonalitet Mediene og modernitetens differensiering

(side 7-24)

av Terje Rasmussen

Hva holder egentlig samfunnet sammen? Dydene i Aristoteles' polis synes forlengst å ha tapt sin autoritet gudstroen er svekket og fliset opp i mangfoldige retninger. Max Weber snakker om 'avmystifisering' av verden, Durkheim om 'anomi', Habermas om 'kolonialisering av livsverden'. Postmoderne tenkere spinner videre: ideologiene oppløses og identiteten desentreres. Smaken er oppløst i en endimensjonal informasjonsflom fra alle hold. Alle henviser til uintenderte virkninger av samfunnsutviklingen, som paradoksalt nok dukker opp i kjølvannet av den moderne trangen til rasjonalitet og sosial kontroll. Det handler om modernitetens differensiering.

The essay addresses the sociological debate on social integration and differentiation as a defining feature of modernity, and the possible significance of the mass media in such theories. The introductory part discusses Durkheim's view on the social division of labour, and Weber's theory of the rationalisation of society. It then goes more closely into Weber's theory of the differentiation of value-spheres, with semi-autonomous norms and forms of legitimation. This then leads to a discussion of Luhmann's theory of the differentiation of social systems. The essay argues that the media should be considered as one such social system, with its own codes and ways of observing its environment. The last part of the essay discusses the principle of 'reflexive tolerance' as an ethical mechanism of integration, mediated by the media system, and compensating for the complexity and differentiation of modern societies.

(side 25-37)

av Martin Eide

En avis ville knytte bånd til den nye og lovende vitenskapen. Den løsnet på båndene og ble populær. Det skal handle om popularisering, løsriving, ekspertsystemer, fragmentering og modernisering.

With reference to Anthony Giddens' analysis of the disembedding mechanisms of modernity, this article explores a newspaper's popularization. The paper's initial affinity to modern expert systems and the following disembedding from the same expert regimes are interpreted as part of a broader journalistic popularization process.

Både kaffekos og sengevarme – refleksjoner over de eldres relasjoner til Reisesjekken

(side 39-59)

av Eva Bakøy

Med utgangspunkt i det TVNorge-produserte programmet Reisesjekken, som ble sendt fra høsten 1990 til våren 1997, reflekterer denne artikkelen over de eldre seernes posisjon på det nye fragmenterte, kommersialiserte og konkurransepregede fjernsynsmarkedet. Det argumenteres for at programmets popularitet hos eldre aldersgrupper delvis er en følge av mangelen på gode alternativer, men populariteten må også ses i sammenheng med programmets upretensi-øse og avdempede 'hverdagsestetikk', dets invitasjon til følelsesmessig involvering samt dets vitale fremstilling av pensjonister. Videre fremheves det at Reisesjekkens anvendelse av såkalte alminnelige mennesker i underholdningsøye-med kan by på etiske problemer, men at dette også innebærer en etablering av nye sosiale møtesteder både for unge og eldre.

With the Norwegian dating game format "Reisesjekken" as a point of departure, the article addresses the position of elderly viewers in the new commercial television market. This program was quite surprisingly most popular among viewers above the age of 55. The article argues that this was the case partly because the program represented an aesthetic alternative to the young and restless television style that increasingly has dominated Norwegian television screen, as television channels battie to attract young viewers with purchasing power. The popularity of the format with the elderly was also due to the faet that senior citizens participated in the program, thereby opening up a social space where pensioners were allowed to display their romantic feelings and their still-vital personalities.

Forholdet mellem kvantitative og kvalitative metoder i medieforskningen

(side 59-80)

av Stig Hjarvard

Skal man tælle eller tolke, når man bedriver empirisk analyse? Dette tilbagevendende metodologiske spørgsmål har ofte skilt våndene i medieforskningen og delt humaniora og samfundsfag. I denne artikel præsenteres en teoretisk ramme, der gør det muligt at forstå kvantitative og kvalitative metoder inden for ét og samme videnskabssyn.

Taking the last decade's qualitative "turn" in media research as its point of departure the article provides an outline of the theoretical presuppositions behind the use of quantitative and qualitative methodologies in media research. The traditional division of media research in quantitative and qualitative paradigms have created an unproductive and theoretically flawed opposition. Drawing on recent sociological theory the article presents a theoretical framework that allows the use of quantitative and qualitative methodologies to be conceptualized within a single explanatory framework.

Intervju

Allmennkringkastingsrådet – medieforskere mellom fortolkning og lovgivning

Jostein Gripsrud intervjuet for Norsk Medietidsskrift

(side 81-86)

av Espen Ytreberg

Medieforskningen som kamparena

En analyse av møtet mellom Akademia og Pressen

(side 87-104)

av Wenche Nag

Medieforskningens legitimitet har aldri stått støtt i norsk presse. Journalister har betegnet medieforskning som en blanding av selvfølgeligheter og virkelighetsfjernt vås. Medieforskere har svart med å karakterisere journalister som selvgode, hårsåre og uten evne til å takle kritikk. Begge parter kan for så vidt være inne på noe, men de berører bare toppen av isfjellet. Diskusjonen handler i bunn og grunn om noe så menneskelig som kampen mot å være underlegen. Det gjelder å verne sin profesjon mot forstyrrende inntrengere. Det gjelder å ha kontroll.

The aim of this article is to identify the conditions under which the debate regarding the legitimacy of media science exists. The purpose is to give a broader understanding of the conflict of interests between practitioners and theorists within the field; a conflict the author considers inevitable. This conflict is analysed from the perspectives of profession theory. The author views the discourse as a source of vitality for the media science, but claims the lack of acknowledged professional self interest, both among journalists and academics, is a barrier to obtain its benefits.

Sagt om norsk medieforskning

Sagt om norsk medieforskning

(side 105)

Film som fortelling, fiksjon og faktisk imitasjon

(side 107-123)

av Jon Arild Olsen

Mens det innen litteraturteori er utbredt enighet om at en roman blir fortalt av en forteller, er fortelleren et omstridt begrep innen filmteori. Fortelleren blir gjerne ansett for å være et spesifikt språklig fenomen. I stedet for å vitne om semiotiske forskjeller mellom forskjellige uttrykksmidler, er fortel lerproblematikken etter min mening resultatet av en utilstrekkelig analyse av forholdet mellom fortelling og fiksjon i film såvel som i roman. Jeg vil innføre et skille mellom ren fiksjon og faktisk imitasjon i begge medier.

The article dicusses how fiction film is narrated. Does film have a narrator that equals the one in literary narratives? The author examines how this question has been answered by well known authors on narrativity, like David Bordwell, Seymour Chatman and Gérard Genette. He argues that the concept of imitation may apply for several kinds of filmic narration, but underlines that imitation also takes place in litterature, thus underlining the similarities between the two media.

Klassikeren

Laura Mulvey: Visual Pleasure and Narrative Cinema

(side 124-126)

av Kathrine Skretting

Ny litteratur

Filmferden i Hardanger

(side 127-129)

av Søren Birkvad

Anne Marit Myrstad (1996) Melodrama, kjønn og nasjon. En studie av norske bygdefilmer 1920–1930, Trondheim: NTNU, Institutt for drama, film og teater.

Uunnværlig bok om journalistprofesjonens historie

(side 129-131)

av Henrik G. Bastiansen

Rune Ottosen (1996) Fra fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn,Oslo: Aschehoug

’I can’t get no satisfaction! ’- populærmusikkhistorie uten trøkk

(side 131-134)

av Kate Augestad

Yngve Blokhus og Audun Molde (1996) WOW! Populærmusikkens historie, Oslo: Universitetsforlaget

Communication technologies and the mediation of social life

(side 134-138)

av Roger Silverstone

Terje Rasmussen (1996) Communication Technologies and the Mediation of Social Life: Elements of a Social Theory of the New Media, Oslo: Department of Media and Communication (IMK Report No 16)

Nordmenn i reklamens speilbilde

(side 138-140)

av Jens E. Kjeldsen

Kathrine Skretting (1995) Reklamefilm. Norsk reklame i levende bilder 1920-1990, Oslo: Universitetsforlaget

Smaksprøver fra Norsk Monitor

(side 140-142)

av Sigurd Høst