Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Dette er visst ikke fullt saklig, Anne!
Eller: Lidt om uredelighed og hvorfor det er en dårlig debatstrategi
(side 7-31)
av Jens Elmelund Kjeldsen
SammendragEngelsk sammendrag

Det er en tydelig tendens i norsk medievitenskapelig sammenheng at den i utgangspunktet begrensede fokusering på fjernsynsdebatt overser debattenes egentlige kjerne, som er argumentasjonen. Med utgangspunkt i retorikken drøftes norske eksempler på politisk argumentasjon som inneholder potensielt uredelige strategier. Svarer slike typer uredelighet seg i politiske temadebatter?

The dominant part of the somewhat limited Scandinavian media research on political debate tends to ignore a most crucial element in political television debates, namely the argumentation itself. With examples from televised Norwegian debates on EU membership and from a rhetorical point of view, the article discusses some strategies in political television debates that lack objectivity or are dishonest or unfair. The four main areas of strategies are: 1) ambiguity and vagueness, 2) unfair presupposition and the straw-manfallacy, 3) the grandfallon-technique and finally 4) personal attack and ad hominem argumentation. On the basis of rhetorical theory the author concludes that in televised debates where the viewer is not supposed to choose a political representative or party, but to make a decision about an issue – so-called issue debates – these nonobjective, dishonest or unfair strategies cannot be expected to form an effective debate weapon.

Åpen tilgang
Sosiologen og sosiologien på den offentlige arena
Kunnskap og politikk i innvandringsspørsmålet
(side 33-45)
av Ottar Brox
SammendragEngelsk sammendrag

Samfunnsvitere som påtar seg å produsere planleggings-relevant kunnskap, bør også forplikte seg til å undersøke og reflektere over de implisitte begrensningene som jakt på kunnskap og innsikt er underlagt. Det samme gjelder arbeidet for å formidle resultatene: Jobben er ikke fullført om du ikke også kan forklare hvorfor f.eks. folkemeningen forblir upåvirket av det du har funnet ut. Eller for å vri litt på et kjent sitat: Forestillingen om at vi har et samfunn styrt av kunnskap, er den viktigste grunnen til at vi ikke kan få det.

Social scientists who undertake to produce knowledge relevant to social and political planning, should feel obliged to investigate the implicit limitations with which our quest for knowledge and understanding will at some pointinevitably as well as reflecting on how to meet thischallenge professionally. The same might be said of each scientist's challenge to mediate her or his research findings: The job is incomplete until you are capable of explaining why public opinion remains potentially untouched by what you have found out. Or, to twist a familiar saying: The idea that we have a society based on knowledge, is the main reason why we cannot have one. And this is why it is of paramount importance to develop a better understanding of the discursive processes that shape, maintain and pervert our shared conceptions of society. The author bases his discussion on his experiences in the field of immigration research

Åpen tilgang
Makten og Hernes – i evighet
Maktutredningens medieforskning i et faghistorisk perspektiv
(side 47-82)
av Tore Slaatta og Gunnar Sæbø
SammendragEngelsk sammendrag

Nå som det ryktes at norske samfunnsforskere skal igang med en ny maktutredning, må vi som medieforskere benytte anledningen til å vende blikket bakover. Hva lærte vi egentlig om medier og makt forrige gang? Hva lærte vi om utredning av medienes makt innenfor rammene av et storstilt forskningsprogram? Hvordan ble forskningen organisert og utført? Hvilke ringvirkninger fikk Maktutredningen for norsk medievitenskap?

As the Norwegian field of mass communication and media research was proliferating in the 70s and 80s, a major social science research programme known as Maktutredningen (The Norwegian Power Studies) was launched by the Norwegian Research Council (NFR). The research programme united several academic fields and researchers in an ambitious attempt to analyse the various powers and power relations between the political and economical institutions in the Norwegian society. Media power was singled out as a particular field of interest, and a core group of researchers and assistents in Oslo and Bergen embarked on the task. This essay sketches out the historical background, the theoretical positions and the empirical analyses that were conducted and discusses the general impact of Maktutredningen on the Norwegian media research field. The theoretical and methodological debates on media power are tracked until their fading in the late 80s and discussed in relation to contemporary needs for new empirical research.

Åpen tilgang
Akademisk, kommersiell eller distriktspolitisk?
Journalistutdanningens jakt på identitet
(side 83-108)
av Rune Ottosen
SammendragEngelsk sammendrag

Når det i disse dager utvikles planer for opprettelse av et hovedfag i journalistikk ved Universitetet i Oslo forenes endelig det forskningsbaserte og profesjonsbaserte undervisningstilbudet for journalister i Norge. Det har vært en lang og kronglete vei…

By tracing the historical record of journalist training and academic courses in Norway, the essay shows how conflicting interests of academia, the media profession and politicians obstructed the formation of a strong and independent tradition in journalis tie research and education. Going back to the 19th century, the essay uncovers the conflicts, values and arguments for education in the joumalistic profession. Regular courses in journalism were etstablished after WWII, but became institutionalised outside, rather than inside the academic institutions. Hence, the postgraduate courses in journalism now being planned at the University of Oslo is a historical occasion for rethinking the strong alliance between the journalist profession and media researchers.

Åpen tilgang
(side 109-123)
av Elin W. Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

I stortingsmeldingen om norsk bistandspolitikk fra 1995 er det et uttrykt mål å sikre ytringsfrihet og kulturell identitet i den tredje verden. Men hva betyr det, og hvilke virkemidler bør tas i bruk å støtte en fri presse i den tredje verden?

Through an analysis of the case of the oppositional paper The Daily Gazette in Zimbabwe, the author traces some aspects of Norwegian development funding for media and cultural development. Such support must be firmly rooted in a local knowledge of markets, politics and customs, if it is to succeed. The fate of The Daily Gazette illustrates well how good projects sometimes meet too severe obstacles, the author argues.

Klassikeren
Kommentar
Åpen tilgang
Utilgjengelig mediekritikk?
Refleksjoner rundt mottakelsen av en pamflett om journalistikk
(side 127-133)
av Jo Bech-Karlsen
Sagt om medieforskning
Åpen tilgang
(side 135-152)
av Espen Ytreberg og Kristin Skare Orgeret
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan bruker NRK aktivt overgangene mellom sine programmer til å markedsføre seg selv, etter modell av kommersielle kanaler? Hvordan kan NRKs programflate sees som et resultat av de kryssende forventningene NRK er utsatt for som allmennkringkaster. Foruten analyser av én konkret dags programflate inneholder artikkelen drøftinger av den kvalitative programflateanalysens plass i medieforskningen, og den introduserer et sett av teoretiske og begrepslige redskaper til bruk i slik analyse.

The article aims to show how the NRK is currently using the continuity segments between its programmes to promote itself in the fashion of commercial channels. It discusses how the NRK's schedule may be seen as the result of conflicting expectations toward the institution as a public service broadcaster. In addition to concrete analyses of one day's schedule, the article contains discussions of the place of qualitative schedule analysis in media research, as well as suggesting a set of theoretical and conceptual tools appropriate for such analysis.

Åpen tilgang
(side 153-172)
av Asle Rolland
SammendragEngelsk sammendrag

Det har funnet sted et paradigmeskifte i målingen av fjernsynsseing siden midten av 1980-årene, ifølge forfatteren. Den såkalte "peoplemeter"-metoden er tatt i bruk over hele Europa og kom til Norge i 1991. Via et overblikk på markedskonkurransen i norsk kringkasting presenterer forfatteren metodologiske og tekniske aspekter ved måling av fjernsynsseing, i lys av disse endringene.

The article gives a historical view on the proliferation of quantitative audience research in the broadcast industry in Norway and discusses the methodological difficulties connected to various measuring techniques. The new context of market competition in the Norwegian television industry changed justifications and needs for measuring the distributions of viewers on programmes and channels. The introduction of electronic meters is related to a discussion on the theoretical conceptualisation of the notion of "viewing". Various methods and techniques are offered to the broadcasting industry from professional monitoring companies. The author shows how different definitions of "viewing" gives different assessments of the television audience and suggests ways of coping with the difficulties.

Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 173-175)
av Eli Skogerbø
Sammendrag

Erik Rynning (1996) TV-revolusjonen i Norge: Maktspill og intriger, Oslo: MLI Consultants A.S.

Åpen tilgang
(side 175-177)
av Jon Bing
Sammendrag

Terje Rasmussen (1995) Moderne maskiner. Teknologi og samfunnsteori, Oslo, Pax

Åpen tilgang
(side 177-180)
av Lars Arve Røssland
Sammendrag

NOU 1996: 12. Medieombud

Åpen tilgang
(side 180-182)
av Johan-Magnus Elvemo
Sammendrag

Lennard Højberg (1996) Fortællerteori 1 Audiovisuel formidling, Akademisk forlag

Åpen tilgang
(side 182-184)
av Karl Erik Gustafsson
Sammendrag

Sigurd Høst (1996) Aviskonkurransen. Nye og gamle teorier belyst gjennom A-pressens utvikling, Fredrikstad: Institutt for Journalistikk

Åpen tilgang
(side 184-186)
av Dag Grønnestad
Sammendrag

Trond Lundemo (1996) Bildets oppløsning: filmens bevegelse i historisk og teoretisk perspektiv, Oslo: Spartacus forlag.

Åpen tilgang
(side 186-189)
av Barbara Gentikow
Sammendrag

Pierre Bourdieu (1996) Sur la télévision. Suivi de L'emprise du journalisme, Paris: Liber editions

Åpen tilgang
(side 189-191)
av Terje Rasmussen
Sammendrag

Anders Johansen (1996) Gratie. Og andre forsøk på å finne seg til rette i det moderne, Oslo: Tiden

Åpen tilgang
(side 191-192)
av Tore Helseth
Sammendrag

Øivind Hanche, Gunnar Iversen, Nils Klevjer Aas (1997) 'Bedre enn sitt rykte" – En liten norsk filmhistorie, Oslo, Norsk filminstitutt

Åpen tilgang
(side 192-195)
av Trond Berg Eriksen
Sammendrag

John Willy Bakke/Tom Julsrud (reds.) (1996) Den elektroniske nomade. Med Marshall McLuhan som guide langs den digitale landevei, Oslo: Spartacus

Åpen tilgang
(side 195-200)
av Helge Østbye
Sammendrag

Eli Skogerbø (1996) Privatising the Public Interest. comflicts and Compromises in Norwegian Media Politics 1980-1993, Oslo: Department of Media and Communication (IMK Report No. 20)

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon