Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Fra kulturelt forsvar til politisk kultur?
Den europeiske union og mediepolitikken
(side 7-31)
av Philip Schlesinger
SammendragEngelsk sammendrag

EU bruker et økonomisk argument med et kulturelt ansikt. Jeg mener ikke at referansene til kultur bare er elementer i et kynisk spill. Jeg mener at de faktisk uttrykker noe relativt grunnleggende, en offisielt definert følelse av hvor grensene for kollektiv identitet burde ligge dersom en europeisk politisk enhet på en eller annen måte skal kunne dannes. Men samtidig svarer de til det opplevde behovet i Brussel om å beskytte og fremme industriproduksjonen og distribusjonen av levende bilder på denne siden av Atlanteren. EU har ingen overskridende felles kultur og identitet som er analog til de nasjonale kulturene og identitetene i medlemsstatene.

This article addresses the complicated relations between cultural identity and democracy by taking audiovisual policy developments in the European Union as the illustrative case. First, the EU's attempts to define a 'European' cultural identity have taken place in the context of global industrial competition, most especially with the United States of America. It raises questions about the extent to which recent developments in the globalisation of communication have increasingly transformed notions of what constitutes communication sovereignty; it also raises questions about the uses and effectiveness of media and cultural policy to secure collective identity.

Åpen tilgang
(side 33-57)
av Eli Skogerbo
SammendragEngelsk sammendrag

Dei tre siste åra har omgrep som 'the information superhighway', 'elektroniske motorvegar' og andre meir eller mindre misvisande metaforar gått inn i vokabularet vårt. Alle regjeringar med respekt for seg sjølve, har lansert eigne, nasjonale 'IT-planar' der dei diskuterer korleis informasjonsteknologien kan nyttast til å løysa problem, møta utfordringar og, ikkje minst, forhandla fram politiske reformer. Desse planane er derfor strategiske dokument som gir viktige signal både til det nasjonale og det internasjonale miljøet.

The article discusses three national IT-, or 'information superhighway'-plans. The question posed is whether the plans should be regarded as indications of the adaptation to the European environment, or as indications of national strategies. The plans are placed, on the one hand, in the context of technological change, liberalisation of the international economy and Europeanisation of political authority, and, on the other, regarded as expressions of how national policies are formed by the national political history and national political structures.

Åpen tilgang
Internett i den offentlige informasjonens tjeneste?
Kommunikasjonsprinsippet på prøve
(side 59-75)
av Per Hetland
SammendragEngelsk sammendrag

World Wide Web tilførte Internettet multimedieegenskaper i tillegg til et grafisk brukergrensesnitt. Framveksten av datagrafikk er et godt eksempel på at synssansen utgjør en av teknologiutviklernes viktigste referanserammer ved utviklingen av mer ʺbrukervennlige" grensesnitt. Økt ʺbrukervennlighet" kan derfor lett gjøre Internett mindre brukervennlig for synshemmede.

Blind and weak sighted users do not have easy access to public information. About 80 users have participated in a project disseminating information by the Internet. Blind and weak sighted users experience communication problems by 1) graphic interfaces, 2) not being informed of available information, 3) senders' lacking insight in the necessary arrangement and availability of information, 4) the exclusion of blind and weak sighted users as a relevant target group, 5) the delegation of problem solutions, 6) the sender lacking copy right to the original documents and finally the growing privatisation of the public room.

Åpen tilgang
(side 77-90)
av Helge Østbye
SammendragEngelsk sammendrag

Skiftende norske regjeringer har sett eierkonsentrasjon i media som et problem. Lokal monopolisering i pressen har vært et problem i hele etterkrigstida, men fram til et stykke ut på 1980-tallet hadde de fleste mediebedrifter i Norge sine spesifikke eiere, og disse eierne kontrollerte bare en bedrift. Etableringa av nærradio og lokal-tv brakte inn helt nye eiere. Men da private etermedier fikk bringe reklame, skjøt eierkonsentrasjonen innen de enkelte mediene fart, og framfor alt har utviklinga ført til at en gruppe på 6 – 7 eierselskaper er kommet tungt inn på tvers av de enkelte mediene.

The article discusses the developments in Norwegian media policy and media structure with a particular emphasis on the increasing concentration of ownership and crossownership in the media sector. The licensing process of local radio stations in 1996 serves as an ilustration of these processes.

Sagt om medieforskning
Klassikeren
Åpen tilgang
Carol J. Clover: Men, Women and Chainsaws
Princeton University Press 1993 (1.utg BFI 1992)
(side 100-103)
av Tonje Hardersen
Åpen tilgang
(side 105-120)
av Odd Raaum
SammendragEngelsk sammendrag

Er presseetikkens verdier noe mer enn moralfilosofi og alminnelig folkeskikk? Kanskje er det fruktbart å søke i journalistikkens historiske egenart etter fagspesifikke verdier som kan inngå i en journalistisk pliktetikk. Artikkelen drøfter tre faglige prinsipper med utgangspunkt i begrepene Reportasje, Åpenhet og Konsekvens.

Wishing to avoid the conventional compilation of ethical norms drawn from moral philosophy the author attempts to find moorings for journalistic duties (deontology) in the historical characteristics of journalism as such. From the quasi-contractual relationship between journalism and society he draws three sets of norms, based on the principles of Reportage, Openness (transparence) and Consequence. He finds, however, that all of them are under attack, mainly from the forces of the market.

Åpen tilgang
Det person-fokuserte avisbildet
Et blikk på bildebruken i nyere avisjournalistikk
(side 121-131)
av Øystein Sande
SammendragEngelsk sammendrag

Journalistikken er under forandring. I en tid med raske samfunnsendringer på mange områder er ikke dette så unaturlig. Jeg skal i denne artikkelen gripe fatt i to tydelige utviklingstrekk som gjelder alle aviser, og som i seg selv verken er entydig positive eller negative. Det gjelder endringer i bildebruken, og den økende person-fokuseringen.

The article diskusses various ways of applying the press photo in Norwegian news journalism. It presents a study of changes of photo journalism during the last three decades, which investigates the frequent accusations of a more tabloid-oriented journalism. The investigation confirms a more person oriented practice with regard to photo journalism, a practice that however not in itself should be seen as evidence of a more tabloid-oriented press.

Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 132-136)
av Tore Slaatta
Sammendrag

Klaus Bruhn Jensen (1995) The Social Semiotics of Mass Communicatiton, Sage.

Åpen tilgang
(side 136-137)
av Odd Raaum
Sammendrag

Arild Aspøy (1995): Kjæresten fridde på dopapir. Se og Hør og kampen om privatlivet, Oslo: Aschehoug

Åpen tilgang
(side 138-140)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

Peder Grøngaard (red.) (1995) Nordisk filmforskning 1975-1995. En bibliografi & 10 essays i anledning af filmens 100 år 1895–1995, Århus: NORDICOM-Danmark

Åpen tilgang
(side 140-144)
av Lennart Weibull
Sammendrag

Svennik Høyer (1995) Pressen mellom teknologi og samfunn, Oslo, Universitetsforlaget

Åpen tilgang
(side 145-148)
av Arnt Maasø
Sammendrag

Birger Langkjær (1996) Filmlyd & Filmmusik: Fra klassisk til moderne film, København, Museum Tusculanums Forlag.

Åpen tilgang
(side 148-150)
av Trine Borgersen
Sammendrag

Hans Fredrik Dahl (1995) Mediene og det moderne, Oslo: Universitetsforlaget

Åpen tilgang
(side 150-152)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

Amstein Bjørkly (red. ) (1995) Filmkunstnere om film. Fra Lumiére til Greenaway, Oslo: Oktober

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon