Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Helgeunderholdning
Åpen tilgang
(side 6-12)
av Espen Ytreberg
Sammendrag

Norsk helgeunderholdning gjennomgår for tiden en utvikling som fører fra monopoltidens nasjonssamlende Erik Bye- og Harald Tusberg-programmer, mot nittitallets vekstsjanger talkshowet. Talkshowene er i dag et hoved-satsingsområde i den stadig mer tilspissede konkurransen mellom de norske kanalene. De plasserer seg på forskjellig måte i spenningsfeltet mellom amerikanske forbilder og egenutviklede konsepter.

Dokumentar
Åpen tilgang
(side 13-19)
av Søren Birkvad
Engelsk sammendrag

Dokumentarismen er ikke vigtig, fordi den er seriøs, men fordi den handler om det, som samfundet til enhver tid tager alvorligt. Spøgelser som den offentlige mening eller sultens slavehær optræder i dokumentarismen ikke i fiktive omskrivninger, men viser sig ved høilys dag. det er dokumentarismens rolle som meningsdanner og folkeoplyser, der gør den sårbar over for alverdens ideologiske projektioner. til genegæld er det også denne rolle, som får os til at stille det centrale spørsgsmål: hvad er det for noget i virkelighedens verden, som vi tager alvorligt? hvad mener NRK? TV2 og TV3?

Krim- og politiserier
Åpen tilgang
(side 20-27)
av Liv Hausken
Sammendrag

Utallige er denne verdens kriminalserier. I hvert fall kan en lett få inntrykk av det når en synker ned i godstolen og zapper mellom kanallandskapets forslitte detektiver, smekre kriminalbetjenter og biljakter i vestlige storbygater. Men lener en seg litt fram i stolen, kan en raskt komme i stuss om antallet kriminalserier kanskje likevel er nærmere fire enn førti. En fornemmelse. En konflikt mellom øye og nese: hva er egentlig en kriminalserie?

Sport
Åpen tilgang
(side 28-33)
av Roel Puijk
Sammendrag

Sport har fra begynnelsen av vært representert i både film og fjernsyn. Var ikke noen av de første norske filmene nettopp dekninger av sportsbegivenheter, og var ikke en av de aller første programmene som flimret over de norske tv-skjermene en overføring fra Bislett?

Intim-TV
Åpen tilgang
(side 34-40)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

De kommersielle fjernsynskanalene har flere programmer som bryter grenser overfor 'privatlivets fred’ og behandler emner av intim karakter. Først og fremst finner vi dette innenfor talkshow-formatet. Hva består fascinasjonen for det intime egentlig i – og hvordan skal vi vurdere disse fenomenene?

Nyheter
Åpen tilgang
(side 41-49)
av Knut Helland
Sammendrag

Den norske debatten om fjernsynsnyheter synes alltid å ha en fem år gammel idealisert versjon av Dagsrevyen som grunnpremiss. Mer fruktbart er det imidlertid å diskutere fjernsynsnyhetene med utgangspunkt i ulike formidlingstradisjoner. Brytningene mellom ulike måter å formidle nyheter på har gitt nye løsninger både når det gjelder innhold og form. Hvilke brytninger ser vi i dagens konkurransesituasjon? Er det grunnlag for å hevde at fjernsynsnyhetene i norge er tabloidiserte?

Kulturprogram
Åpen tilgang
(side 50-53)
av Siri Meyer
Sammendrag

Hva skjer med kunstartene når de møter et massemedium som TV? Blir det god kultur? Og blir det godt TV?

Debattprogram
Åpen tilgang
(side 54-61)
av Ingeborg Olsvik
Sammendrag

– Det er jo en lykke for norsk demokrati, Kaci Kullman Five, at vi har fire kanaler som konkurrerer om å ha det livligste debattprogram om aktuelle samfunnsemner (Hans Fredrik Dahl i Klart Svar 12/5-93)

Situasjonskomedien
Åpen tilgang
(side 62-69)
av Leif Ove Larsen
Sammendrag

Situasjonskomedien er fjernsynets lattermaskin. Komiske elementer finnes mange steder i mediets mangfoldige programflate, men det særlige med denne sjangeren er at den har som sitt overordnede mål å mosjonere seernes lattermuskler. I programoversikten finner vi den under betegnelsene ’komiserie’, ’familiekomedie’ eller ’ungdomsserie’. Snart et halvt århundre etter sjangerens fødsel med ’Burns and Allen-show’ og ’I love Lucy’, Har den en mer sentral plass i billedboksen enn noen gang.

Forbruker og serviceprogram
Åpen tilgang
(side 70-75)
av Martin Eide
Sammendrag
  • Forbrukerfjernsyn i definisjonskampen om allmennkringkasting

  • Journalistisk ideologi og anstendighet i servicefjernsynet

  • Statsborgerens vett og kunden som alltid har rett

Quiz- og game-show
Åpen tilgang
(side 76-86)
av Barbara Gentikow
Sammendrag

Spørrekonkurranser og game show er populære genrer, med røtter i folkekulturen. De forteller eventyret om Askeladden, som ved hjelp av kunnskap, kjapphet og hell, seirer i en rekke prøver og vinner rikdom og kongsdatteren. Men hvordan ser disse prøvene ut i dagens TV-programmer? Og hvilke kvalitetsforskjeller finner vi innenfor genren?

Åpen tilgang
(side 87)
av Einar Økland
Religiøse program
Åpen tilgang
(side 88-92)
av Knut Lundby
Sammendrag

Allmennkanalen NRK1 knytter programmer om religion og religiøsitet til den kristne kalenderen, og til kirken og dens etablerte plass i det norske samfunnet. De kommersielle kanalene søker virkelighetens grenser og det uforklarlige i sin jakt på seere. TV2 balanserer mellom disse to sidene, i tråd med sin posisjon som kommersiell allmennkanal. Det er vilje til å søke nye programformer på dette feltet i norsk allmennfjernsyn.

Fjernsynets filmtilbud
Åpen tilgang
(side 93-100)
av Eva Bakøy og Tove Sivertsen
Sammendrag

Film er best på kino. Eller er ikke det sant lenger? Det økende tilbudet på fjernsynet antyder at film ikke er så verst på TV heller; Til tross for at fjernsynsskjermens flimrende blålys ikke yter filmestetikken full rettferdighet.

Musikkprogrammer
Åpen tilgang
(side 100-105)
av Kate Augestad
Sammendrag

TV er et ’kjølig’, visuelt medium. Men TV ser ut til å ’varmes opp’ ved bruk av ulike auditive virkemidler, primært av musikk. Musikk på TV tjener først og fremst bestemte dramaturgiske funksjoner: musikk skaper kontinuitet og danner overganger mellom program og programinnslag. Musikk produserer stemninger og assosiasjoner. Musikk opptrer som et programs kjennetegn, og bidrar til å skape fortrolighet med programpostene og selve TV-mediet. Bare unntaksvis slipper TV-musikken å tjene hensikter utenfor seg selv. Dette skjer i såkalte musikkprogram. Hvordan ser og høres disse musikkprogrammene ut på de norske TV-kanalene?

Undervisningsprogram
Åpen tilgang
(side 106-110)
av Jan Anders Diesen
Sammendrag

Undervisningsprogram er NRKs spesielle oppgave. Er de bare pliktløp der de pedagogiske pekefingrene får vifte fritt, eller finnes det også formidlerglede og underholdning i innlæringen?

Barneprogram
Åpen tilgang
(side 111-119)
av Marit Haldar
Sammendrag

I TV3s tegnefilmer lærer guttene seg hvordan de skal bli ’helter’. I TV2s barneprogram har jentene hovedrollen. I NRK er guttene og jentene helt like. Det som mangler i alle kanaler er spenningen mellom kjønnene. Hvem kan ivareta dette?

Populærvitenskapelige program
Åpen tilgang
(side 120-126)
av Rune Ottosen
Sammendrag

'Fanden ta forskningsformidling' skrev Bjørn Westlie, journalist i Dagens Næringsliv (Westlie 1995). ’Fanden ta journalismen’, repliserte Margareth B. Berntsen fra forskningstidsskriftet Apollon (Berntsen 1995). Dette dannet opptakten til den siste runden i en av mange debatter mellom forskere og journalister om premissene for forskningsjournalistikk. Denne debatten har også nådd fjernsynsjournalister som jobber med forskningsstoff. Det kan være vanskelig, men nødvendig å foreta en grenseoppgang mellom journalistikk, forskningsformidling og gratisreklame.

Ungdomsserier
Åpen tilgang
(side 127-134)
av Cecilie Kløvstad og Marianne Rønnevig
Sammendrag

Ungdom er en seergruppe alle fjernsynskanaler konkurrerer om. Kanalene lokker med program der livsstil, skjønnhet og kjærlighet er viktige ingredienser. Hva var det som møtte de unge seerne på norske fjernsynsskjermer høsten 1995?

Krisedokumentar
Åpen tilgang
(side 135-140)
av Søren Birkvad
Engelsk sammendrag

Ulykker er ikke nødvendigvis en ulykke for dem, som ser på. Der ligger en godtaget underholdningsværdi i det farefulde og skæbnesvangre, når sådan noget f.eks. optræder i romaner og spillefilm. I et faktaprogram i fjernsynet er fornøjelsen mere tvetydig. De dokumentariske serier om udrykningstjenesterne fikserer på risikoen og alvoren i det virkelige liv, men uden at udsætte seeren for risiko og alvor. I grunden er der ikke noget at være bange for i disse programmer, men hvad gør vi, hvis fjernsynet forulykker?

Vignetter
Åpen tilgang
(side 141-145)
av Anders Johansen
Sammendrag

TV-vignetter til innledning og avslutning er gjerne temmelig komplekse og dynamiske. Det kan dreie seg om et emblem som kommer til syne idet det dreier rundt, farer imot, virvler over skjermen, føyer seg sammen av bruddstykker. Det kan dreie seg om bilder, hvert eneste fullt av bevegelse, som enten myldrer side om side, eller følger hverandre i brå og hurtig vekslende sekvenser, eller også skinner igjennom hverandre i lag på lag. Poenget, ser det ut til, er mindre optimal leselighet for emblemet, enn påkalling av oppmerksomhet, ved selve dét som forstyrrer lesingen. Det er mindre framvisning av et innhold i bildene enn antydning av mest mulig liv og røre i det følgende, ved hjelp av den stadige avbrytelse som hindrer en i å se.

Kritikk
Åpen tilgang
(side 146-156)
av Eva Bakøy, Borghild Gramstad og Trine Syvertsen
Sammendrag

I lederen uttrykte vi håp om at bidragene i dette nummeret kunne fungere som fruktbare tilbakemeldinger til fjernsynskanalene. Nå er selvransakelsens time kommet. Kan vi med hånden på hjertet sl at den akademiske fjernsynskritikken er et viktig og nødvendig korrektiv til den fjernsynskritikken som utøves i andre fora?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon