I hundre år har filmen trollbundet, gledet og forarget sitt publikum. Siden mediets gjennombrudd som folkelig underholdningsform rundt forrige århundreskifte, har millioner av mennesker hvert år blitt trukket til kinosalene og latt seg fascinere, sjokkere og skremme, blitt revet med i latter, sentimentalitet og tårer. Filmen har gitt opplevelser og den har levert råstoff til fantasier og drømmer, men den har også formidlet kunnskap om verden. Politiske og sosiale bevegelser har brukt filmmediet fil å fremme idéer, og økonomiske interesser har siden pionértiden spilt en vesentlig rolle i filmens utvikling. Filmen er et produkt av modernitetens gjennombrudd, og dens historie på mangfoldig vis vevd sammen med andre dimensjoner i det 19. og 20. århundrets historie.

Jubiléer er tid for feiring, men også for ettertanke. Ikke bare over filmens fortid og framtid, men også over hvordan filmens historie har blitt skrevet og over filmhistorieforskningens stilling og rolle i dag. Norsk medietidsskrift markerer jubiléet med et nummer som både setter søkelys på selve den filmhistoriske forskning og gir smakebiter fra nyere norske bidrag på feltet. Filmens historie, og mer allment de levende bilders historie, er fortsatt en lite beskrevet del av vår kulturhistorie. Forskning på de levende bilders historie er en ung disiplin i Norge og kunnskapene er tilsvarende mangelfulle.

Den historiografiske bolken innledes med den amerikanske filmhistorikeren Janet Staiger som drøfter hvordan filmhistorisk forskning kan drives innenfor en postmoderne forståelsesramme. En ramme som for henne innbefatter forskerens frihet fra å skulle levere den endelige sannheten, men også et etisk ansvar for å holde en kunnskapsproduserende samtale i gang. Vitenskapsfilosofen Søren Kjørup tar for seg fem sentrale filmhistoriske oversiktsverk fra de siste tretti årene og undersøker deres språklige virkemidler og formidlingsformer. Hvordan forsøker de å overbevise leseren om at den historien de forteller er sann? Thomas Elseasser har vært sentral i nyere forskning omkring den aller tidligste filmhistorien. I sin artikkel drøfter han hvordan nye perspektiver og tilnærmingsmåter har endret bildet av den tidlige filmen, og hvordan kunnskap om denne delen av kulturhistorien kan bidra til å belyse nåtidens mediekultur.

Gunnar Iversens artikkel problematiserer vår kunnskap om den første norske spillefilmen, Fiskerlivets farer. Han peker på hvordan denne filmen har imøtekommet behovet for å ha 'noe første' å vise til, f.eks. i jubileumstider. Artikkelen advarer mot lettvint omgang med det historiske kildematerialet, og det viser hvordan en kritisk undersøkelse av kildematerialet kaster nytt lys både over filmen og ettertidens bruk av den. Med Iversens artikkel flyttes fokus fra teoretiske og metodiske problemstillinger, til en bolk med analytisk orienterte artikler. Jostein Gripsruds artikkel undersøker hvordan Mary Pickford og Douglas Fairbanks ble mottatt under deres besøk i Kristiania i 1924. Artikkelen setter besøket inn i en større sosial- og kulturhistorisk sammenheng og drøfter den historiske bakgrunnen for den overstrømmende mottakelsen filmstjerneparet fikk. Særlig vekt legger Gripsrud på hvordan bildet av Pickford og Fairbanks var forbundet med folks forestillinger om USA som modernitetens land.

Hollywood er utgangspunktet også for Tone Kolbjørnsens artikkel. Filmmusikalen har hatt et stort publikum siden 30-tallet, også i Norge. Kolbjørnsen ser nærmere på noen sentrale dimensjoner ved sjangerens fascinasjon, med særlig vekt på dansens rolle.

Filmhistorie er ikke bare filmenes historie. Omtaler av filmer og stjerner sirkulerer i andre medier, og særlig viktige har filmbladene vært. Kathrine Skretting undersøker det norske magasinet Filmjournalen som utkom fra 1942 til 1985. Hun peker blant annet på hvordan bladet i hele sin historie har nektet å 'bare' være populærkultur, med stjernedyrkelse og sladrestoff, men også har henvendt seg til lesere opptatt av film som kunst, lesere som har søkt andre filmopplevelser enn dem Hollywood har tilbudt.

En dimensjon ved filmens estetikk som i liten grad har vært gjenstand for filmforskernes interesse, er lyden. I Arnt Maasøs artikkel om filmlyd problematiseres oppfatningen om lyd som et realistisk element i bildemedienes diskurs. Han peker på hvordan lydbruk i film er preget av konvensjoner – konvensjoner som ikke kan forklares ved å henvise til en aural 'virkelighet'. Den siste artikkelen i nummeret er en analyse av Dennis Potters fjernsynstrilogi, The Singing Detective, Pennies From Heaven og Lipstick on Your Collar. Med utgangspunkt i perspektiver på 'refleksivitet', drøfter Hege Gundersen hvordan Potters serier spiller på kjente sjangerkonvensjoner og setter søkelys på Englands sosialpsykologiske historie.

Med unntak av de to sistnevnte som bygger på hovedoppgavearbeider, er artiklene bearbeidede versjoner av utvalgte foredrag holdt ved Norsk medieforskerlags vårkonferanse i mai i år.

Ved siden av artikkelstoffet bringer nummeret som vanlig ulike typer småstoff og anmeldelser av nye mediefaglige bøker. Et innspill i debatten om medieetikk kommer i kronikken, mens intervjuet denne gang er med Hans Geelmuyden, gründer og medeier av informasjonsbedriften Geelmuyden. Kiese. Nytt i dette nummeret er en debattspalte, der Martin Eide kommenterer Jo Bech-Karlsens artikkel i nummer 1/95. Redaksjonen håper selvsagt at denne spalten blir permanent.

Red.