Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
(side 7-17)
av Janet Staiger
Sammendrag

No longer can history writers believe themselves to be on the scene of the Real, writing Truth. Instead of regretting this, the article celebrates the freedom of the new situation. More issues than before are allowed historical treatment, and history can be written in numerous ways. But because histories create and have effect, the performers of history-writing are obliged to perform it ethically, and the article includes proposals on how this can be done.

Åpen tilgang
(side 19-33)
av Søren Kjørup
SammendragEngelsk sammendrag

'Jo ældre filmkunsten bliver, jo mindre sannsynligt er det at nogen vil prøve at skrive en almen 'filmhistorie' eller 'filmkunstens historie' skrev forfatterne af et filmhistorisk oversigtsværk i 1973. De tog skammeligt fejl. En mængde bøger som fortæller om filmhistorien, er sluppet ud på bogmarkedet de sidste årene. Men er de egentlig fortællinger? Og hvilke retoriske virkemidler benytter oversigtsværkerne for at overbevise sine læsere om den versionen af historien som de præsenterer?

By analyzing five introductory texts on film history, the author addresses the question of writing introductory texts from a rhetorics point of view: How do they present film and cinema in a wider societal context of economics, politics, and cultural change? To what extent do they place emphasis on the role of narrative in film history? The textbooks, Gregor and Patalas (1973), Mast (1971), Bohn and Stromgren (1987) [1975], Cook (1990) [1981] and Bordwell and Thompson (1994), all approach these issues in their own way, relying heavily ori logos, pathos and ethos in their attempts at persuading readers of the trustworthiness of their perspective.

Åpen tilgang
Writing and Rewriting Film History
Back to the Future with Early Cinema?
(side 35-48)
av Thomas Elsaesser
Engelsk sammendrag

This article gives a brief overview of the present state of studies in Early Cinema (roughly, the period from 1895 to 1917), emphasizing the differences between the so-called 'New Film History' and more traditional ways of conceptualizing the history of the cinema. It is argued that Early Cinema has become important for several interconnected reasons, both historical and theoretical, and that the study of early cinema is important not only for its own sake, but for our understanding of contemporary -and maybe even future- media culture. What is suggested is that we need to revise our notion of history, where in the case of the cinema, we need besides a history also something like an archeology, and maybe even an archaeology of our future.

Åpen tilgang
Snarveier til fortiden
Kildeproblemer og formidlingsaspekter omkring Norges første spillefilm.
(side 49-55)
av Gunnar Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan har vår første dramatiske film blitt presentert i senere år? I jubileumstider, i klasserommene, og i historiebøkene skildres Fiskerlivets Farer som vår første spillefilm. Hvordan filmen egentlig så ut, når den kom, og lignende spørsmål problematiseres sjelden. Norsk filmhistorieforskning og filmhistorieformidling lider ennå av mange barnesykdommer. I denne artikkelen belyses noen problemer.

This article discusses the first dramatic feature film in Norway. In recent years, a reconstruction of the film Dangers of a Fisherman's Life – An Ocean Drama, has been used in different ways as an example of the early film production in Norway. The article discusses various uses of this film, in film histories and other documentations of early Norwegian cinema, from the point of view that remakes of this kind raise issues of authenticity in documentation beyond this specific film and beyond what has been recognized in the usage of this film.

Åpen tilgang
(side 57-73)
av Jostein Gripsrud
SammendragEngelsk sammendrag

'Det var liksom et pust derutefra'. Slik oppsummerte Morgenbladet Mary Pickford og Douglas Fairbanks besøk i Kristiania i 1924. Skuespillerekteparet fra Hollywood fikk store, entusiastiske oppslag i avisene og folket ga dem en hyllest som var kongelige verdig. Hva var det med Mary og Doug som skapte slik begeistring? Hva betydde de for folk på 20-tallet? Og hva betydde besøket deres for filmens stilling i Norge?1

When Mary Pickford and Douglas Fairbanks visited Norway's Capital in June 1924, thousands of people cheered in the streets and newspapers of all political denominations were enthusiastic in their lengthy reports on the event. The article attempts an analysis of how the reception of these Hollywood stars is to be understood in light of the splits and tensions of the contemporary social, political and cultural situation. Particular attention is paid to the ways in which the star images of Pickford and Fairbanks were tied to the more general images of the U.S. as the glorious land of Modernity, images that had long been widespread among people in Norway.

Åpen tilgang
(side 75-86)
av Tone Kristine Kolbjørnsen
SammendragEngelsk sammendrag

'Film-musikalen synes å være hinsides all intellektuell samtale'. 1 Utsagnet refererer til Hollywood-musikalens totale mangel på hverdags-logikk og realisme. Det er ikke den lineært oppbygde fortellingen som utgjør den primære attraksjonsverdien i musikalen. Den klassiske Hollywood-musikalens evne til å fascinere et publikum ligger fremst i genrens feiring av formålsløs, kroppslig utfoldelse.

The article argues that the main attraction of the classical Hollywood musical lies in its celebration of bodily display. After pointing out the film musical's historicity, three dimensions of the genre's show sequences are discussed: 1. The dancing body's autonomy in relation to the musical's narrative level. 2. The impression of 'meaningless' immediateness conveyed by the musical's dancing style. 3. The styles of music and dance in relation to the competence of the average audience member.

Åpen tilgang
(side 87-99)
av Kathrine Skretting
SammendragEngelsk sammendrag

De populære filmbladene er innrettet mot å skape fascinasjon og gi leserne glede. De presenterer filmstjernebilder og forteller om stjernenes liv og levnet. Så også med Filmjournalen, men dette er ikke den fulle sannheten om bladet, som gjennom hele sin historie har villet fremme en filmkultur som både er nasjonal, populær og seriøs.Er det egentlig mulig å innta en så motsigelsesfull posisjon?

The article discusses the Norwegian magazine Filmjournalen in light of popular culture history, attempting to analyze its appeals to audience pleasures through reliance on film star coverage, reviews of films and interviews. When dealing with Norwegian film, the magazine transgresses the popular – elite border, and also in other respects the magazine addresses readers interested in film art, eager to learn more about the film medium. It proves that the magazine refuses to be either popular or elite, but tries to be both, and the article ends by discussing whether it is possible to hold such a position.

Åpen tilgang
(side 101-117)
av Arnt Maasø
SammendragEngelsk sammendrag

'Only film scholars watch film. The rest of us listen as well'. Ved rundingen av filmens første 100 år står det kanskje ikke riktig så ille til som det Thomas Elsaesser uttrykte på TV-dagene i Bergen i 1992. De siste årene har nemlig ikke bare filmskapere og publikum fått ørene opp for filmen, men også medievitere. Denne artikkelen drøfter noen av de filmlydkonvensjonene som er trukket fram i de siste årenes filmteori, og skisserer noen viktige endringer i bruk av lyd gjennom lydfilmens første 68 år.

Over the past 15 years the role of sound in cinema has been shown a renewed interest in Film Studies. The main body of this work focuses on great movies or authors, and on non-typical sound practices. But some works describe sound's role in film narration in general, and outline some basic sound conventions, and 'rules' governing the mise-en-scéne of sound. This article recaptures some of these accounts (by Altman, Belton, Chion, Williams, and others), puts forth some new perspectives, and provides examples from film history to highlight the role of sound in relation to cinematic time and space.

Åpen tilgang
Populærkultur i refleksivitetens favntak
Dennis Potters fjernsynstrilogi
(side 119-138)
av Hege Gundersen
SammendragEngelsk sammendrag

Dennis Potters fjernsynsdramatikk handler om de mulighetene og begrensningene fiksjonen og populærkulturen gir oss til å danne 'fortellingen om oss selv'. Her henter menneskene sine fantasier og forestillingsformer fra ulike sjangre for å skape, opprettholde og fortolke sin egen identitet, både den individuelle og den nasjonale. De tre seriene Pennies From Heaven, The Singing Detective og Lipstick on Your Collar setter et selvrefleksivt søkelys på Englands sosial-psykologiske historie på 30-, 40- og 50-tallet.

In what way does TV-fiction comment on the genres of popular culture, to fiction and to the reality which it mediates? This question guides this analysis of reflexivity in the TV-serials Pennies From Heaven, The Singing Detective and Lipstick on Your Collar, all written by the late Dennis Potter. The serials form a trilogy, thematizing the potential of popular culture in the forming of individual as well as national identity in Britain in the 30s, 40s and 50s. The article deals with the textual reflexivity (or 'metafiction') and its ambivalence towards popular culture, and seeks to place it in the broader context of the constitutive reflexivity of modernity.

Intervjuet
Åpen tilgang
…om ord og overflødighet, Fader Vår – 67 ord Et EU- direktiv om karamellimport – 26 911 ord
Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese, intervjuet for Norsk medietidsskrift av Oddgeir Tveiten
(side 139-144)
av Oddgeir Tveiten
Kronikk
Åpen tilgang
(side 145-150)
av Terje Rasmussen
Debatt
Sagt om norsk medieforskning
Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 157-161)
av Graham Murdock
Sammendrag

Knut Helland (1995) Public Service and Commercial News: Contexts of Production, Genre Conventions and Textual Claims in Television, Bergen: University of Bergen, Department of Media Studies, Report Number 18.

Åpen tilgang
(side 162-164)
av Leif Ove Larsen
Sammendrag

Berit von der Lippe (1995) Reklame i grenselaus knoppskyting. Kritiske analysar av medietekstar. Oslo: Det Norske Samlaget

Åpen tilgang
(side 165-168)
av Deirdre Day-MacLeod
Sammendrag

Katherine Judith Goodnow (1994) Kristeva in Focus. From Theory to Film Analysis, Bergen: Department of Media Studies.

Åpen tilgang
(side 168-170)
av Gry Scholz Nærø
Sammendrag

Mangfold i media. Om eierkonsentrasjon i massemedia, NOU 1995:3.

Åpen tilgang
(side 170-173)
av Eva Bakøy
Sammendrag

Vibeke Pedersen (1995) Kvinden som ikon. Iscenesætttelse af køn i klassisk film og postmoderne tv, København: Borgen.

Åpen tilgang
(side 173-177)
av Anders Johansen
Sammendrag

Iben Jensen og Hanne Løngreen (red) (1995) Kultur og kommunikation. Interkulturel kommunikation i teori og praksis. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Åpen tilgang
(side 177-179)
av Erling Sivertsen
Sammendrag

Anna Helene Tobiassen (1995) På talefot med fotografiene våre, Oslo: Spartacus forlag

Åpen tilgang
(side 179-183)
av Ien Ang
Sammendrag

Jostein Gripsrud (1995) The Dynasty Years. Hollywood Television and Critical Media Studies, London: Routledge

Åpen tilgang
(side 183-186)
av Ola Erstad
Sammendrag

Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene (1995), Oslo: Kulturdepartementet.

Åpen tilgang
(side 186-189)
av Ulf Lindberg
Sammendrag

Odd Are Berkaak og Even Ruud (1995) Sunwheels. Fortellinger om et rockeband, Oslo, Universitetsforlaget.

Klassikeren
Åpen tilgang
(side 190-196)
av Ingrid Rommetveit
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon