Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Dagens Næringsliv: Fra skipsfartsorgan til næringslivsavis søkelys på en redaksjonell snuoperasjon

Dagens Næringsliv. From shipping to financing. The case of an editorial turning

Geir Olav Håland er medieviter og siviløkonom, og forsker ved Telenor Forskning

Hva skjer når en skipsfartsavis har problemer, når næringen den har som formål å dekke strever i motvind mens andre deler av næringslivet blomstrer? Artikkelen ser nærmere på hvordan'Sjøfarten' ble født på ny. Den belyser utviklingen i det redaksjonelle produktet Dagens Næringsliv fra slutten av 70-tallet og frem til i dag.

The Norwegian financial newspaper Dagens Næringsliv had a remarkable success during the 80 ´s, increasing its sales from 13.000 in 1980 to more than 53.000 in 1994. The article focuses on three major changes in the editorial product during this period. First the change from a shipping and industrial newspaper to a newspaper with a broader coverage of all economic issues. Second the change in presentation with a stronger personalization, more visual material and a fancy design. And third, the development of an independent and critical journalism.

En av 80-årenes mest bemerkelsesverdige avishistorier var utviklingen i opplaget til Norges Handels- og Sjøfartstidende. Ved inngangen til jappenes og børsoppvåkningens tiår hadde avisen et opplag på drøye 13. 000. Opplaget hadde vært for nedadgående i siste halvdel av 70-tallet, og avisen var tilsynelatende i ferd med å dø hen i takt med redernes utflagging. Femten år senere seiler avisen under navnet Dagens Næringsliv, er Norges åttende største avis med et opplag på drøye 53. 000 eksemplarer, og hører til blant de aviser som hyppigst siteres i fjernsyn, radio og øvrige medier når såvel forhold i finansverdenen som næringslivet forøvrig står på dagsorden.

I artikkelen har jeg valgt å fokusere på tre spesielle sider ved det redaksjonelle produkt: for det første endringer i Dagens Næringslivs tematiske dekning, fra 70-tallets shippingstoff til en bredere anlagt næringslivsjournalistikk ved begynnelsen av 90-tallet. For det andre vil jeg belyse endringer i avisens presentasjonsform med vekt på faktorer som personfokusering, økt billedbruk og vekt på det grafiske design som er beskrevet som viktige utviklingstrekk i norsk journalistikk de siste tiårene. Sist, men ikke minst, vil jeg komme inn på avisens posisjon som en mer uavhengig, undersøkende, og kritisk avis. I denne forbindelse vil jeg også gi en kortfattet vurdering av de endringer som skjedde i Dagens Næringslivs journalistiske idealer på slutten av 80-tallet gjennom et stort antall nyansettelser og kommentere graden av bevissthet i den snuoperasjonen som har skjedd.

Analysen bygger på en kombinasjon av leserundersøkelser og kvantitativ innholdsanalyse av avisen i 1978, 1985 og 1992, samt en mer usystematisk lesning av layout og presentasjon i enkelte utgaver av avisen de nevnte årene. Metode for innsamling og behandling av data i innholdsanalysen er redegjort for i min hovedoppgave (Håland 1994). Leser-undersøkelsene er gjennomført av Dagens Næringsliv. 1

FRA SJØFART TIL FINANS- OG NÆRINGSLIVSAVIS

Dagens Næringsliv preges av relativt stor tematisk stabilitet i perioden fra 1978 til 1992 dersom man studerer hovedkategoriene økonomi/næringsliv, kultur og underholdning, generelt samfunnsstoff og sport. Sjøfarten anno 1978 og 1985 er, i nesten like stor grad som Dagens Næringsliv i 1992, en tung økonomi-og næringslivsavis med litt politikk, generelt samfunnsstoff og kultur/underholdning som garnityr. De mest særpregede endringene er at sportsdekningen forsvinner fra 1978 (1 %) til 1985, mens det generelle samfunnsstoffet nesten halveres i omfang fra 12 % av den totale redaksjonelle stoff-flate i 1985 til 7 % i 1992. Ser man på kategorien økonomi og næringsliv skjer det en mindre reduksjon fra 73 % i 1978 til 72 % i 1985. Deretter øker omfanget til 78 % i 1992.

Disse resultatene er interessante. For det første forteller de at Dagens Næringsliv i hele perioden fra 1978 til 1992 fremstår som en rendyrket avis om økonomiske forhold. Den mikroskopiske sportsdekningen på drøye 1 % i 1978, sammen med mangelen på sportsdekning i såvel 1985 som 1992, er i seg selv tilstrekkelig til å gjøre avisen spesiell i forhold til nesten hele den øvrige pressen. Ser man de tilsvarende tallene for en avis som Dagbladet, viser det seg for eksempel at det økonomiske stoffet i denne avisen opptar anslagsvis 3-4 % i perioden fra 1969 til 1983, mens sportsdekningen ligger stabilt rundt 15 % (Aas 1987). Den eneste norske avisen som kan måle seg med Dagens Næringsliv i spesialisering er Finansavisen som ble etablert i 1992. I en innholdsanalyse gjennomført av Sigurd Høst på oppdrag for Kulturdepartementet viser det seg at det økonomiske stoffet i 1993 utgjorde hele 95 % av den redaksjonelle flaten i Finansavisen (Høst 1994).

Videre indikerer dataene at Sjøfarten, på tross av at avisen allerede på begynnelsen av 80-tallet begynte å profilere seg som et næringslivsorgan, først i perioden fra 1985 til 1992 videreutviklet denne spesialiseringen. Nå hadde avisen riktignok fjernet sportsdekningen i 1985, men det skjedde tilsynelatende ingen opptrapping av økonomi- og næringslivsstoffet. I stedet økes dekningen på generelt samfunnsstoff, kultur og underholdning. Et illustrerende eksempel finnes i underholdningsstoffet: i 1985 fantes det fremdeles radio- og tv-programoversikter. I 1992 er dette borte. Produktet er strammet inn gjennom en sterkere satsing på økonomi/næringsliv og politikk, kulturdekningen er uforandret, mens det generelle samfunnsstoffet er redusert i omfang, relativt sett. Det kan se ut som om Dagens Næringsliv først etter 1985, med den oppbyggingen som skjedde i redaksjonen fra drøye 30 journalister til mer enn 60 journalister i 1992, får ressurser til å rendyrke næringslivskonseptet.

Betyr så dette at det ikke skjedde nevneverdige endringer i den tematiske sammensetningen i avisen fra 1978 til 1985? Slett ikke. Man ser allerede i 1985 konturene av en ny avis når det gjelder det økonomiske stoffet. Figur 1 illustrerer utviklingen i perioden fra 1978 til 1992.

I perioden fra 1978 til 1985 er de mest karakteristiske trekkene at det ble relativt mindre dekning av industri, skipsfart, olje/energi, samfunnsøkonomi, primærnæringene og offentlig tjenesteyting. Samtidig økte dekningen på områdene marked og finans, varehandel og servicenæringen, samt generelt stoff om næringslivet. Særlig er økningen innenfor finansstoffet markant fra 16 % i 1978 til 31 % i 1985. Shipping og industri var bærebjelkene i Sjøfarten i 1978, parallelt med en relativt god dekning på de øvrige økonomiske feltene. I 1985 inneholder avisen, i takt med datidens virile kredittmarkeder, heftige kjøpefest og sysselsettingsvekst innenfor tertiærnæringene stadig mer stoff om marked og finans, industri, varehandel og servicenæringen. Fra å være en industri/skipsfarts og tildels finansavis utvikler Sjøfarten seg på midten av 80-tallet til å bli en finans/industri/ varehandelsavis.

Fig. 1

Tematisk sammensetning av stoffkategorien økonomi og næringsliv i Dagens Næringsliv 1978-1992. Prosentueringsgrunnlag: totalt redaksjonelt stoff.

Endringene fra 1978 til 1985 er altså store. På den annen side fremstår Sjøfarten fremdeles i 1985 som en umoden blanding av gammel og nytt, på samme tid både bredere og smalere. Den er bredere ved at skipsfarten fremdeles ser ut til å henge igjen i spaltene samtidig som redaksjonen tilsynelatende forsøker å tilby et tidsriktig innhold tilpasset nye lesergrupper. På den annen side er avisen smalere ved at man, i forsøket på å bryte med fortidens skipsfarts- og industrielle orientering, ser ut til å ha blitt så konsentrert om å øke dekningen av finans og varehandel at det midlertidig har gått på bekostning av bredden. Eksempler finner man i reduksjonen av samfunnsøkonomisk stoff og dekningen av offentlig sektor.

I 1992 opprettholdes finansstoffets dominerende posisjon i avisen. Shippingstoffets andel synker til ca. 5 % mens dekningen av industri, samfunnsøkonomi og offentlig sektor igjen vokser i omfang. Omtalen av olje og energi fortsetter å synke, mens stoffet om varehandelen og servicenæringen viser tilbakegang etter veksten fra 1978 til 1985. Med unntak av finansstoffet på 34 % og industridekningen på 15 %, ligger dekningen av de øvrige feltene på et middelnivå rundt 4-6 % av den redaksjonelle flaten. Det betyr at avisen i 1992 fremstår som en finans/industri/næringslivsavis med litt kultur, underholdning, politikk og generelt samfunnsstoff. Navneskiftet som ble gjennomført i 1987 fremstår således i ettertid ikke bare som et markedsførings-fremstøt, men også som en ganske så reell beskrivelse av avisens redaksjonelle innhold. Når det gjelder shippingstoffet skal man forøvrig ikke glemme at konsernselskapet Norges Handels og Sjøfartstidende, hvor Dagens Næringsliv inngår som datterselskap, etablerte den engelskspråklige shipping-avisen Trade Winds i 1990. Reduksjonen i dekningen av skipsfarten i Dagens Næringsliv er i så måte ikke overraskende.

Det er forøvrig viktig å merke seg at tallene over er relative. I absolutte tall øker dekningen på de aller fleste områdene fordi det redaksjonelle stoffet er mye mer omfattende i 1992 enn 1978 og 1985. Mens avisen hadde gjennomsnittlig 22 tabloidsider redaksjonelt stoff i undersøkelsesperioden i 1985 hadde den i gjennomsnitt 27 sider i 1992.

PRESENTASJONSFORM – INNSKUTTE JULEDRAMMER OG ROSA AKSJEKURSER

Hva skjer så med måten stoffet presenteres på? Man skal ikke studere mange eksemplarer i perioden fra slutten av 70-tallet og frem til begynnelsen av 90- tallet for å se at Dagens Næringsliv anno 1992 er en helt annen avis enn Sjøfarten anno 1978. Ikke bare hva angår tematisk sammensetning. Mest iøynefallende er endringen i format fra bredformat til tabloid som ble gjennomført i 1980, endringen i navnet som ble gjennomført i 1987 og endringen i fargen til rosa i 1989.

Men her finnes også andre iøynefallende endringer: de mikroskopiske notisene om juledrammen som har ankommet Svalbard og om gamlehjemmet i Lurøy som har fått en bevilgning fra Staten, er i 1978 spredt på ledige plasser i avisen i et mønster som i ettertid fremstår som dårlig lappeteppeteknikk. I 1985 og 1992 er dette erstattet med velordnede seksjoner for korte meldinger. Sakene er klarere atskilt, og i 1992 benytter avisen også spesielle logoer for å merke de ulike sakene; kommentar her, nyheter der. Børskurslister og annet er plassert bakerst ledsaget av grafer og søylediagrammer. Større saker, gjerne stoff avisen er opptatt av og anser som viktig, får egne merkelapper, og det hele er gjerne ledsaget av et fokus på personer, særlig gjennom billedbruken. I tillegg til dette later det til at bildene vokser i omfang på bekostning av teksten. Størst virker endringene i billedbruken å være fra 1978 til 1985.

Den kvantitative innholdsanalysen bekrefter dette inntrykket. Utviklingen i tekstens andel av nyhets- og reportasjestoffet i Dagens Næringsliv viser en klar tendens i perioden. Teksten utgjør 56 % av den redaksjonelle flaten i 1978, synker til 51 % i 1985 og videre til 48 % i 1992. Mens grafikk og bilder utgjør 44 % av stoffets areal i 1978 utgjør altså de samme elementene 52 % i 1992. Denne utviklingen er i samsvar med tendensen i Dagbladet i perioden fra 1969 til 1983. Harald Aas (1987) finner at tekstandelen i det redaksjonelle stoffet i Dagbladet faller fra 50 % i 1969 til 39 % i 1983.

Når det gjelder person- eller saksfokuseringen ser man også store endringer i perioden. Med personfokusering defineres i denne sammenheng saker hvor enkeltpersoner på grunn av sine handlinger eller egenskaper utgjør hovedfokus i bilde eller overskrift, kombinasjonen person-sak er stoff hvor bilder av personer ledsager et mer saksorientert oppslag såsom en nyvunnet kontrakt, mens rene saksorienterte oppslag er karakterisert ved at stoffet verken i bilde eller overskrift inneholder fokus på personer.

Figur 2 viser utviklingen i forholdet mellom person- og saksfokusering i nyhets- og reportasjestoffet i perioden fra 1978 til 1992.

Fig. 2

Person eller saksfokusering i Dagens Næringsliv 19781992. Prosentueringsbasis: Nyhets- og reportasjestoff

Den største endringen finner man i det saksfokuserte stoffet som reduseres i omfang fra 80 % i 1978 til 44 % i 1985. Samtidig øker det personfokuserte stoffet og det person/sak- fokuserte stoffet til henholdsvis 18 % og 39 % i den samme perioden. Denne utviklingen finner man også i Aas' (1987) undersøkelse av Dagbladet: mens det personfokuserte stoffet i andel av totalt redaksjonelt stoff stiger i Dagbladet fra 8 % til 35 % i perioden fra 1969 til 1983, reduseres andelen av saksfokusert stoff fra 79 % til 40 %. 2

Kan man så trekke andre slutninger når det gjelder den økende personfokuseringen i avisen? Jeg har så langt knyttet fokuseringen til presentasjonsformen i Dagens Næringsliv. Det er ikke nødvendigvis den eneste relevante tolkning av resultatene. Økende fokus på personer berører også andre sider ved den redaksjonelle rekonstrukjon og fortolkning av nyhetsbildet, for eksempel en endring i retning av et mer kritisk, undersøkende og uavhengig produkt. Det er tema for neste avsnitt.

STADIG MER UNDERSØKENDE, KRITISK OG UAVHENGIG?

Dagens Næringsliv avslører kritikkverdige forhold i shipping, stiller seg kritisk til Jan Erik Langangen og Uni Storebrands forsøk på å kjøpe opp det svenske forsikrings-selskapet Skandia, og plager embetsverket på grunn av det man oppfatter som overdreven hemmeligholdelse i EU-saken. Avisen som en gang ble sett på som skipsfartens organ, som forsvarte Hilmar Reksten under og etter rettssaken mot ham, fremstår i dag tilsynelatende som en uavhengig, kritisk og undersøkende næringslivsavis. I hvilken grad dekker disse inntrykkene særtrekk ved de redaksjonelle endringene som har skjedd i Dagens Næringsliv?

Det er åpenbart vanskelig mange vil sikkert karakterisere det som umulig – å belyse elementer som kritisk, undersøkende journalistikk og uavhengighet gjennom en kvantitativ innholdsanalyse. En måte å omgå problemstillingen er å søke etter indikatorer på at Dagens Næringsliv kan karakteriseres som mer kritisk, mer uavhengig eller mer undersøkende enn avisen engang var. Jeg vil konsentrere oppmerksomheten om de redaksjonelle idealene i avisen i overgangen til 90-tallet, samt resultatene fra ulike leserundersøkelser som berører de ovennevnte begrepene.

Det er ikke vår jobb å forgylle næringslivet eller male fanden på veggen. Det er vår jobb å finne sannheten så godt vi bare kan. Konsekvensen av den sannheten må andre ta, skifteretten inkludert

Administrerende direktør og ansvarlig redaktør Kåre Valebrokk til Dagens Næringsliv 5/1-90.

Kåre Valebrokks uttalelse reflekterer mange av de redaksjonelle idealene i Dagens Næringsliv mot slutten av 80-tallet. Avisen hadde vært preget av redernes interesser, og en stilltiende aksept om at man ikke skulle trå skipsfarten for nære, helt frem til slutten av 70-tallet. I takt med nedtoningen av skipsfartsstoffet og oppbyggingen av de redaksjonelle ressursene, forsvant imidlertid denne bindingen. Utover på 80-tallet skulle avisen fremstå som uavhengig – eller som den selv profilerer seg – en fri dagsavis. Samtidig stod interessen for undersøkende, kritisk journalistikk sterkt i redaksjonen. I januar 1990 ble det opprettet en gravegruppe. Opprettelsen var riktignok et resultat av en stillingskrig mellom nyhets- og featureavdelingen som ble ledet av henholdsvis Arne O. Holm og Svein Thompson. Ettersom featureavdelingen også drev undersøkende journalistikk, opprettet Holm sin egen gruppe for å trekke til seg ressurser. Det lå imidlertid også i tiden med grave – grupper, ikke minst etter SKUP-seminaret (Sammenslutningen for en Kritisk og Undersøkende Presse) i 1989 der journalister fra Dagens Næringsliv deltok i fremste rekke. Dessuten inspirerte den kjente grave-journalisten Jim Savage fra Miami Herald, som var på besøk i Dagens Næringsliv forut for opprettelsen av gravegruppen. Gruppen fungerte riktignok aldri tilfredsstillende. En viktig årsak var at det allerede var en rekke journalister som gravde på egen hånd, skriver Erlend Kinn og Roy Thorvaldsen i en seminaroppgave ved Norges Journalisthøgskole (1992). Men gav det seg utslag i et mer kritisk, undersøkende produkt? Leserundersøkelsene kan gi noen svar.

Dagens Næringsliv gjorde i april 1993 en leserundersøkelse av blant annet avisens evne til å levere troverdige, frittalende og uredde nyheter i forhold til Aftenposten, Kapital, Farmand (i 1987), Økonomisk Rapport og Finansavisen (i 1993). Undersøkelsen ble gjennomført på Norsk Gallup Institutts (NGI) næringslivsomnibus, og kan direkte sammenlignes med en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i oktober 1987. Undersøkelsene viser at det skjedde store endringer i perioden dersom man sammenligner tallene for Dagens Næringsliv og Aftenposten. I 1987 anså 5 % av dem som ble spurt, Dagens Næringsliv som den avisen/tidsskriftet som skrev mest frittalende og uredd om næringslivsstoff, mens 4 % fremholdt Aftenposten som den mest uredde og frittalende (Kapital er i begge undersøkelsene den mest frittalende). De tilsvarende tallene for Dagens Næringsliv og Aftenposten var i 1993 henholdsvis 29 % og 4 %. Med andre ord en dramatisk økning som spesielt indikerer at konkurranseforholdet mellom Aftenposten og Dagens Næringsliv endret seg betydelig i denne perioden. 3

Men kan man på grunnlag av resultatene fra undersøkelsen hevde at det er avisens evne til å drive en mer kritisk, undersøkende journalistikk som ligger bak de store endringene? Det ligger i begrepene frittalende, uredd og troverdig en rekke muligheter for tolkning. Noen kan legge avisens nyhetsjournalistikk til grunn når de mener at avisen er blitt mer uredd og frittalende, andre tenker kanskje på avisens ledere og kommentarer. Atter andre kan være styrt av høyst personlige erfaringer med avisen hvor troverdigheten er svekket, mens man til nød vil kalle den frittalende. Her er det problematisk at spørsmålene er stilt til næringslivsledere, mennesker som kanskje i større grad enn andre utsettes for medias søkelys, og som derfor vil basere sine svar på personlige oppfatninger. Det må imidlertid være grunn til å tolke svarene − spesielt knyttet til begreper som uredd og frittalende - som en indikasjon på at avisen har klart å sette idealene om en kritisk, undersøkende journalistikk ut i praksis, og at dette har vært viktig for avisens posisjon på avismarkedet. Det er i så måte interessant å merke seg at når Dagens Næringsliv i en spørreundersøkelse i 1990 stiller et åpent spørsmål til et representativt utvalg av lesere, er svært mange opptatt av faktorer som objektivitet, seriøsitet, saklighet og troverdighet. Videre fremheves avisens oppsøkende journalistikk, kritiske journalister og evne til å skrive gode ledere og kommentarer.

Studerer man innholdsanalysens resultater for debattinnleggenes omfang, forsterkes inntrykket av at avisen har ført en journalistisk linje som i økende grad har vakt debatt, inspirasjon, kritikk og harme. Dagens Næringsliv har blitt en stadig viktigere meningsarena siden 1978. Veksten i omfanget på leserinnleggene var sterk fra 1985 (2 %) til 1992 (3 %). Tar man i betraktning at den absolutte veksten i redaksjonelt stoff var markant i perioden har omfanget på leserinnleggene økt betydelig.

En forklaring på denne økningen kan være at avisen utfører en stadig mer kritisk undersøkende og engasjerende journalistikk. På den annen side skal man ikke glemme at 80-tallet var preget av mye turbulens rundt fusjoner, oppkjøp og kredittliberalisering med påfølgende problemer i banknæringen. Dette kan ha hatt betydning for debattstoffets omfang. Dessuten kan man tenke seg at veksten skyldes at avisen har fått flere lesere. Omfanget på leserinnleggene behøver dermed ikke å ha noen sammenheng med endringer i avisens profil med hensyn til den kritiske og undersøkende journalistikken. Når alt dette er nevnt antyder likevel sammenhengen mellom genre og kildehenvisninger at journalistikken engasjerer. Dagens Næringsliv danner i mye større grad utgangspunkt for leserinnleggene i 1992 enn situasjonen var i 1978 og 1985. Mens 25 % av leserinnleggene hadde Sjøfarten som kilde i 1978, var de tilsvarende tallene for 1985 og 1992 henholdsvis 33 % og 61 %.

Når det gjelder henvisningene til Dagens Næringsliv skal man imidlertid være varsom med å trekke bastante konklusjoner ettersom antall kodede leserinnlegg er lite. Særlig gjelder dette i 1978 og 1985 hvor det totale antallet innlegg i undersøkelses-perioden er henholdsvis 8 og 6 av 500 enheter hvert år, mens antallet øker til 23 i 1992. Man skal heller ikke glemme at de ovenstående tallene ikke forteller noe om hvor mange leserinnlegg som har kommet til redaksjonen de enkelte år og er blitt forkastet. De forteller heller ikke noe om eventuelle endringer i redaksjonell politikk, for eksempel at man i 1992 bare tar inn leserinnlegg som refererer til saker som avisen selv har tatt opp. På den annen side er økningen i 1992 så markant at det åpenbart skjer noe med innholdet i Dagens Næringsliv som vekker engasjement og oppmerksomhet.

BEVISST POLITIKK – ELLER RENE TILFELDIGHETER?

Verktøy som leserundersøkelser og markedsanalyser er kjøpt inn også i Dagens Næringsliv, men tillegges sjelden eller aldri avgjørende vekt i strategiske beslutninger som har med den konkrete utformingen av produktet å gjøre… evolusjonen i et avishus foregår ofte etter 'mavefølelsemetoden'

Journalist Hugo Lauritz Jenssen 1992: 38

I hvilken grad er de produktmessige endringene som er beskrevet så langt et resultat av en bevisst redaksjonell linje? Er snuoperasjonen en konsekvens av tilfeldigheter, prøving og feiling eller et resultat av de endringer som skjer i samfunnet og innenfor journalistikken på 80- og 90-tallet? Det ligger utenfor denne artikkelens målsetting å gi en fullverdig analyse av disse spørsmålene. Jeg har imidlertid berørt problemstillingen i denne artikkelen i en slik grad at det er mulig å peke på visse interessante sammenhenger.

Med 80-tallets vekst i sysselsettingen innenfor finanssektoren, økende interesse for børs- og finansmarkedene og nesten daglige fusjoner, oppkjøp og bankskandaler, er det ikke overraskende at Dagens Næringsliv tematisk etter hvert utvikler seg til å bli en finansavis. Men det er ikke bare et resultat av at nyhetsbildet endret seg. Allerede i 1979 satte Sjøfarten ned en styringskomité som la frem en rekke forslag til endringer som kunne bringe avisen ut av den negative trenden med stadig lavere opplag. Et av disse forslagene var å nedtone forholdet til shipping til fordel for en bredere tematisk dekning. De senere endringene i tematisk sammensetning var således ikke bare et resultat av tilfeldigheter, men også av bevisste redaksjonelle prioriteringer i retning av større bredde når det gjelder de store linjene. Dette betyr imidlertid ikke at redaksjonen og redaksjonsledelsen i det daglige har fokusert på markedsundersøkelser og leserpanel. Det har, som journalist Hugo Lauritz Jenssen understreker det, også i Dagens Næringsliv vært plass for den gode journalistiske intuisjon – innenfor rammen av en bevisst redaksjonell linje.

Oppmerksomheten i staben om Dagens Næringslivs rolle som en uavhengig, kritisk og undersøkende næringslivsavis, ser i høyeste grad ut til å ha vært levende i avisen. Denne utviklingen må sees i sammenheng med de generelle journalistiske idealene som utviklet seg innenfor pressen på 70- og 80-tallet.

Som Ivar Steen-Johnsen skriver i 1988: 'den økonomiske journalistikken har i løpet av noen ganske få år lagt silkehanskene på hylla og grepet til øksen. Hoderullingen som foregikk for åpne spalter og mikrofoner i 1987 og 1988 (Arve Johnsen i Statoil og Leif Terje Løddesøl i DnC, for eksempel) hadde ikke skjedd for 20 år siden, den hadde neppe skjedd for 15 år siden, og kanskje bare for 10 år siden' (s. 35). I 1989 begynner Oslo-korrupsjonen å rulle i pressen etter at Arbeiderbladet avslører at et privat firma har smurt en av de ansatte i boligetaten med tur til Las Vegas og andre tjenester verd en halv million kroner. Senere følger både Arbeiderbladet og Dagsrevyen opp saken sammen med Dagbladet, VG, Klassekampen og Dagsnytt og kommer med en hel rekke korrupsjonssaker. Gravegruppene er i skuddet − også i Dagens Næringsliv.

Når det gjelder endringene i presentasjonsform er det også mye som tyder på at disse er basert på rimelig bevisste valg. Da Dagens Næringsliv økte staben sterkt på slutten av 80-tallet valgte avisen også å ansette flere fotografer utfra en erkjennelse om at billedmaterialet har betydning for avisen. Likeså har redaksjonen i hele perioden jobbet målbevisst med å videreutvikle avisens grafiske ansikt.

Resultatet av snuoperasjonen er en avis preget av en bredere, mer omfattende og mer rendyrket dekning av alle deler av næringslivet, med personfokusering i bilde og oppslag, en stadig redusert tekstmengde i nyhets- og reportasjestoff som karakteristiske særtrekk, og preget av uavhengighet fra rederne og andres interesser. En spenstig rosa nyskapning på Sjøfartens tradisjonsrike grunnmurer.

REFERANSER

Eide, Martin (1992) Nyhetens Interesse. Oslo: Universitetsforlaget.

Engzelius, Margrete (1987) Segmentering på mediemarkedene. Studentarbeid ved Norges Markedshøyskole.

Hernes, Gudmund (1984) 'Media: struktur, vridning, drama' i Nytt Norsk Tidsskrift.

Hernes, Gudmund (1978) 'Det mediavridde samfunn', i Hernes (red.) Forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon. Bergen: Universitetsforlaget.

Høst, Sigurd (1994) Innholdsanalyse Finansavisen 1993. Rapport for Kulturdepartementet.

Håland, Geir Olav (1994) Dagens Næringsliv – fra husorgan til fri dagsavis. Søkelys på en opplagsvekst. Hovedoppgave, Institutt for massekommunikasjon, Universitetet i Bergen.

Jenssen, Hugo Lauritz (1992) Kunsten å gjøre Dagens Næringsliv til en kulturavis. Utredning ved Norges Handelshøyskole.

Kinn, Erlend og Roy Thorvaldsen (1992) Undersøkende journalistikk – organisering og metode i fire utvalgte redaksjoner. Seminaroppgave ved Norsk journalisthøgskole.

Markeds- og mediainstiuttet; MMI . Leserpanel for 1985 og 1987, riksundersøkels en 1991 og 1992.

Norsk Gallup Insitutt; NGI . Leserundersøkelser 1987–1990.

Sivertsen, Erling (1993) På sporet av originalitet i nyhetsbildet: en analyse av hovedstadspressen, regionalpressen og NRKs innflytelse på NTBs dagsorden. Arbeidsnotat ved Universitetet i Bergen.

Steen-Johnsen, Ivar (1988) Penger i nyhetene. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk.

Tuchman, Gaye (1978) Making News: A study in the Construction of Reality. New York: The Free Press.

Aas, Harald (1987) Kommersialisering og medievridning i Dagbladet . Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo.

1Undersøkelsen er basert på kombinert systematisk utvalg og tilfeldig stratifisert utvalg med 500 artikler/notiser hentet fra alle ukedager på høsten i 1978, 1985 og 1992, tilsammen altså 1500 enheter
2Det må understrekes at definisjonene av de ulike kategoriene såvel som prosentueringsgrunnlaget avviker mellom min undersøkelse og Aas. Likevel er tendensen den samme i begge undersøkelsene, spesielt at innføringen av tabloidformat ser ut til å ha mye å si for endringer i personfokus i begge avisene.
3Erling Sivertsen (1993) gjennomfører en undersøkelse av NTBs henvisninger til ulike medier i sitt økonomiske stoff. Denne bekrefter inntrykket av at konkurranseforholdet vris i favør av Dagens Næringsliv på slutten av 80-tallet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon