Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Autentiske inntrykk

1. amanuensis ved avdeling for mediafag, Høgskulen i Volda

Søren Birkvad og Jan Anders Diesen (reds. ) (1994) Autentiske inntrykk. Møte med ni skandinaviske dokumentarfilmskaparar, Oslo: Det Norske Samlaget.

Dette er noe så uvanlig som en norsk bok om dokumentarfilm. Filmvitere har tradisjonelt hatt en forkjærlighet for spillefilm – i filmvitenskaplige verk nevnes dokumentar som oftest i forbifarten og får sjelden forfatterens fulle oppmerksomhet. Her er plutselig nærmere 260 velskrevne sider på beste nynorsk.

Autentiske inntrykk er skrevet i samarbeid av dansken Søren Birkvad og nordmannen Jan Anders Diesen. Søren Birkvad er filmviter og amanuensis i medievitenskap ved Høgskolen i Oppland på Lillehammer. Han har tidligere utgitt artikler i tidsskriftet Kosmorama, og en bok om den danske filmmakeren Jørgen Leth. Jan Anders Diesen er dr.art. stipendiat i filmhistorie ved Høgskolen i Oppland. Han har tidligere utgitt historiske og filmhistoriske artikler, og laget et titalls videoproduksjoner.

Boken er i hovedsak en serie intervju med framstående danske, svenske og norske dokumentarfilmmakere, men de innleder intervjuserien med en kort historisk oversikt som de kaller Skandinavisk dokumentarfilm100 år i teori og praksis. I oversikten bruker forfatterne stort sett etablerte tankemåter og begrep for å beskrive dokumentarfilmens utvikling, og nevner de vanlige store personene og filmene. Det finnes i så måte ingenting nyskapende eller kontroversielt i det historiske rammeverket de bruker. Men de gjør en enestående innsats gjennom å veve inn de skandinaviske hendelsene i dette kjente historiske mønsteret. Det er første gangen at dokumentarhistorie fra vår del av verden samles på denne måten. Jeg ser bokens innledning som et særlig verdifullt bidrag – den gir skandinaviske filmskapere og dokumentarfilmstudentene for første gang et blikk inn i deres egen historie og tradisjoner. Dette historiske essayet alene gjør at boken får min sterke anbefaling. Men forfatterne gir oss mye mer.

Hoveddelen av boken består av intervju som forfatterne har gjort med ni dokumentarfilmskapere i tre nordiske land. I Danmark har de valgt Jørgen Roos, Jørgen Leth og Anne Wivel. I Norge Malte Wadman, Knut Erik Jensen og Unni Straume. I Sverige Stefan Jarl, Nina Hedenius og Eric M. Nilsson.

Det finnes selvfølgelig andre de kunne ha valgt i hvert land, filmskapere jeg gjerne hadde villet ha med. Utvelgelsene og begrensningene som forfatterne har gjort, synes likevel å være både spennende og kloke. Boken oppnår en konsentrasjon og styrke gjennom det begrensede antallet av intervjuer. Samtidig er deres valg av filmskapere slik at det gir en rikdom av svært ulike innsikter.

Filmskaperne leseren treffer, hører til ulike generasjoner. Jørgen Roos er den eldste og begynte å filme like før krigen. Anne Wivel er den yngste og gjorde sin første film i 1980. De andres skaperbaner begynner på 60- og 70-tallet. Alle ni er fremdeles aktive. Hvordan de modnet fram fra film til film er høyst individuelt. Deres filmer er meget ulike, og deres arbeidsmetoder og tanker omkring dokumentarfilmskaping er svært forskjellige. Forfatterne gir oss på denne måten den store bredden som dokumentarfilmen har i disse tre landene.

Spørsmålene som forfattere stiller til filmskaperne, retter seg mot de store spørsmålene om dokumentaruttrykkets egenart og dets relasjoner til virkeligheten og sannheten. Men de nærmer seg det indirekte, gjennom å stille mer jordnære og praktiske spørsmål. Resultatet – i den redigerte formen som forfatterne presenterer – blir upretensiøse, men ytterst seriøse og innsiktsfulle samtaler der filmskaperens individuelle tone når fram til leseren. Jeg er imponert over skikkeligheten i disse intervjuene – forfatterne har klart å komme i dialog på et høyt plan med disse ni svært forskjellige intellektene. De avdekker noe av individenes egenart, og samtidig belyser de dokumentaruttrykkets potensial og vanskeligheter.

Spørsmålene som stilles er ikke helt like fra intervju til intervju. De konsentrerer seg likevel om samme problemområder, slikt at mange former av sammenligning blir mulig mellom de ni filmskaperne og deres tanker, arbeidsmetoder og erfaringer.

Disse ni møtene med filmskapere er et unikt og meget verdifullt materiale. Jeg ønsker å påpeke at bokens intervjusamling er en vakker øyeblikksskildring – et snap-shot – av akkurat nå i skandinavisk dokumentarfilm. Den er i seg selv dokumentarhistorie.

Etter hvert intervju finnes en filmografi med oversikt over filmskaperens produksjoner, og en fotnote om hvor kopier av disse filmene finnes tilgjengelige. Dette er særlig verdifullt. Det er klart at forfatternes arbeid kommer til sin fulle rett når opplevelsene av filmene og boken kan berike hverandre. Det ville vært ønskelig at kopier av de viktigste filmene fulgte med boken, men film- og videorettighetskostnader gjør dette umulig. Leseren må selv sørge for å se filmene.

Vi som underviser i dokumentar her i landet, har hittil måtte fylle våre studenters pensumlister med utenlandsk, for det meste amerikansk, litteratur. Nå kan vi gi dem denne utmerkede boken på deres eget språk. På Høgskulen i Volda tok vi imot den med stor glede, og satte den med en gang på pensum på vår dokumentarlinje.

Jeg takker forfatterne og Samlaget for Autentiske inntrykk.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon