Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
'Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik'
En sangartist som nasjonalsymbol
(side 8-25)
av Kate Augested
SammendragEngelsk sammendrag

Sangartisten Sissel Kyrkjebø er svært populær i Norge, og har fått en status som få andre artister. Har hennes popularitet sammenheng med vår oppfatning av norsk identitet, slik at hun har blitt symbolet på 'det norske'? Sissels gjennombrudd har vært en trinnvis rakett, der viktige fjernsynsbegivenheter har ført henne videre.

Norway's greatest star, the female singer, Sissel Kyrkjebø, was given the honor of representing Norway at the opening ceremony of the 1994 Winter Olympic Games at Lillehammer, Norway. A main consideration behind this choice was her specific'Norwegian' qualities, as well as her already established status as a national symbol. Based on one of her first and most significant TV performances on the Norwegian publie service broadcasting channel(NRK), the article shows how Kyrkjebø's career was producedwithin the framework of 'Sissel as a Norwegian figure', from the verystart. The article also touches uponthe single event that turned her into a national symbol, a symbol worthy of the worldwide broadcast coverage resulting from her Olympic performance.

Åpen tilgang
Sosialitetens pris
Framstillingen av fanter i mellom krigs-tidens spillefilmer
(side 26-42)
av Birgit Semb Christophersen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan forholder et samfunn seg til ‘den fremmede'? Fantene har blitt sett på som et samfunnsproblem i Norge. Med utgangspunkt i fantefilmene fra 1930-tallet, og særlig Fantegutten, blir det tydelig hvordan bearbeidingen av den fremmede foregår, også gjennom fiksjonsprodukter.

Starting from the movie Fantegutten (1932) (The Fant boy) by Leif Sinding, the author adresses the question of how society conceives of and treats this traveling minority, as well as the question of how filmmaking relates to specific ideological practice. The author refers to Zygmunt Bauman, Michel Foucault and Georg Simmel in a discussion of 'the stranger', of the construction of national identity and the questions of discipline, normalization and maintenance of control.

Åpen tilgang
(side 44-63)
av Terje Tvedt
SammendragEngelsk sammendrag

'Our intellectual tools are filters for reducing reality to a manageable simplicity. To assert that we have ever completely captured reality in an equation or a string of words would be extremely arrogant Each filter captures only part of reality'

(Hardin 1986: 21).

Journalistenes måte å beskrive og ordne verden på påvirkes selvsagt av dominerende perspektiv og tankestrømninger i samtiden. Denne artikkelen analyserer hvordan norske journalister på slutten av 1980-tallet beskrev Kenya, eller 'erobret' det konseptuelt, innenfor et svært meningstungt og billedskapende perspektiv og språk. Representasjonens historisitet gjøres tydeligere ved å sammenlikne Kenya-bildet med andre europeiske bilder av ‘De andre’.

The article describes and analyzes how Kenya was conceptualized in Norwegian newspapers in the years 1987-1990, highlighting the issue of crosscultural representation. News coverage in this period was marked by the political changes in the dominant relations between Norway and Kenya, thus illustrating the workings of 'us' and the others' as cornerstones in the maintenance of worldviews or political-ideological perspectives. The empirical analysis of about 300 articles in four central newspapers shows how Kenya, President Moi and the opposition were described within a humanistic human rights perspective, carrying universal pretensions as well as implications for the understanding of Norway-Kenya relations.

Åpen tilgang
(side 64-85)
av Murej Mak'Ochieng
Engelsk sammendrag

The purpose of this paper is an attempt at demonstrating the importance of the application of the concept of the public sphere in the critical appreciation of the role of the mass media in the democratization process of African countries in general and of Kenya in particular. Starting from a discussion of normative media theories, the article reviews media politics in Africa. Against this backdrop, an assessment is made of Kenya's performance, pointing towards a further discussion of the applicability of general theoretical frameworks in the understanding of African development progressions.

Intervjuet
Åpen tilgang
Noe annet enn CNN: Alt er en overgang
Erling Borgen intervjuet av Elisabeth Eide
(side 86-91)
av Elisabeth Eide
Sammendrag

Da Erling Borgen kom fra Santiago til København og entret osloflyet, ble han møtt av 'Solveig Rørlien Saue: jeg lider av spisevegring' i avislomma foran setet. Trøsteord. Er alt en overgang? Hvordan tåle å gå på pressekonferanse i Pristilsynet her hjemme med Nicaraguas 20 000 prosent inflasjon på ett år spøkende i bakhodet? Sitte i utenriksredaksjonen og snekre sammen ett minutt om Haiti når behovet er å få med utryddelsen av indianerne, slaveimporten, og USA–invasjonen i 1915? Et indre rop om sammenheng, sammenheng, mens fingrene klipper og redigerer en liten flik av en liten sannhet?

Åpen tilgang
(side 92-111)
av Erling Maartmann-Moe
SammendragEngelsk sammendrag

Tre grunnleggende utviklingstrekk er i ferd med å omforme vår medie-virkelighet. Digitalisering av alle informasjonstyper visker ut skillene mellom ulike medier og deres tradisjonelle distribusjonsformer. Globalisering av kommunikasjon og markeder øker tilgjengeligheten av informasjon, og gjør mediestrømmen vanskeligere å styre. Deregulering av telekommunikasjonsmarkedet gir opphav til nye tjenester og nye medieformer. Denne artikkelen prøver å belyse hvordan de teknologiske endringene skaper nye allianser, nye medieformer og nye politiske utfordringer, og diskuterer en del av de tilbudene som kan komme.

The article reviews recent progressions in the evolution of new communication technology, with an emphasis on the fusion of telecommunications and digitalized computer communication formats. Three basic characteristics define our media environment, argues the author. These are the digitalization of all types of information, theglobalization of communication markets and availability, and the deregulation of the telecommunications sector. The article then describes how these scenarios tend to create new alliances, new media forms and consequently new challenges pertaining to government control.

Åpen tilgang
Fra skjermbrett til skjerm
Litterære forestillinger om fremtidens media
(side 112-126)
av Jon Bing
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan vil fremtidens teknologiske nyvinninger prege oss? Kanskje vi kan få en anelse gjennom å se hva skjønnlitterære forfattere har fabulert seg frem til. Ikke bare telefonen, men også fjernsynet og videoen ble beskrevet litterært lenge før de eksisterte i virkeligheten. Dystre og begeistrede spådommer om fremtidssamfunnet inspirerer til videre tenkning.

This exploratory essay defines a playful framework for the understanding of how fiction literature has conceptualized 'new' and 'old' communications - especially the science fiction literature and its dealings withthe communications media of the future. The author illustrates this discourse through the works of Arne Garborg, Jules Verne and especially Ray Bradbury, arguing that these and other literary figures have encompassed the new technologies ahead of their time as well as misjudged their characteristics and social consequences.

Åpen tilgang
Hvem vant valgkampen i VG?
Kontekstualisering som retorisk virkemiddel i pressen
(side 128-141)
av Martin Engebretsen
SammendragEngelsk sammendrag

Kan vi stole på pressefolk når de hevder at muren mellom nyheter og kommentarer stadig er like ugjennomtrengelig for journalistenes private holdninger og synspunkter? Var den det i VG under dekningen av valgkampen i 1993? I denne artikkelen presenteres forskning som kaster et nytt lys over hvem som ble behandlet godt og dårlig i VGs nyhetsdekning foran siste stortingsvalg.

Can we trust journalists who claim that the wall between comments and news discourses is still solid and allows no personal opinion to sift through? This is one of the main issues in this article which looks at a debate raging in Norwegian press circles after the 1993 general election, where the largest newspaper, Verdens Gang, was accused of being biased in its coverage of the election campaign. The article demonstrates a method to reveal how the linguistic context surrounding the quotes of political actors in news texts, may have the function of validating or invalidating these utterances.

Åpen tilgang
(side 142-147)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

Barnedrapet i Trondheim fikk store medieoppslag verden over. Men hvor var medieforskerne i debatten? Er vi så redde for å framstå som forsvarere av voldsvideo at vi ikke tør ta et oppgjør med pressens enkle forklaringer om mediepåvirkning?

Sagt om norsk medieforskning
Åpen tilgang
(side 148)
Sammendrag

Norsk medieforskning blir ofte kritisert for å være virkelighetsfjern og teoretiserende, noe som her anskueliggjøres gjennom en liten sitatsamling. Kritikerne er i mange tilfeller utøvende journalister. Det er et paradoks for medieforskere at de som kanskje burde være de viktigste brukerne av ny forskning tilsynelatende er de som finner den minst interessant. Vi ønsker debatt om medieforskningen, og alle kritikere har et stående tilbud om å utdype sin kritikk i våre spalter.

REDAKSJONEN

Ny litteratur
Åpen tilgang
(side 149-151)
av Peter Larsen
Sammendrag

U. CARISSON M. FI. (RED.) (1994)

KOMMUNIKATIONENS KORSNINGAR. MÖTEN MELLAN OLIKA TRADITIONER OCH PERSPEKTIV I MEDIEFORSKNINGEN, GÖTEBORG: NORDICOM-SVERIGE.

Åpen tilgang
(side 151-156)
av Leif Ove Larsen
Sammendrag

MARIAN FLICK (1993) I ÅR KAN DU VÅGE ALT, PRØVE ALT… EN STUDIE AV KJØNNSROLLER I NORSK UKEBLADREKLAME 1965-1985. AVHANDLING TIL DR.POLIT. GRADEN, INST. FOR SOSIOLOGI, UNIVERSITETET I BERGEN

Åpen tilgang
(side 156-158)
av Michael Griffin
Sammendrag

ODDGEIR TVEITEN (1994) JUST SAY NO! IDEOLOGICAL COUNTERPOINTS IN US MEDIA COVERAGE OF THE GENERAL ELECTIONS IN NICARAGUA, 1990, INSTITUTT FOR MEDIEVITENSKAP, UNIVERSITET I BERGEN.

Åpen tilgang
(side 158-160)
av Elisabeth Eide
Sammendrag

ANITA WERNER (1994) BARN I FJERNSYNSALDEREN. HVA VET VI OM MEDIENES INNFLYTELSE? OSLO: AD NOTAM/GYIDENDAL.

Åpen tilgang
(side 160-162)
av Liv Hausken
Sammendrag

LARS THOMAS BRAATEN, STIG KULSET, OVE SOLUM (1994) INTRODUKSJON TIL FILM. HISTORIE, TEORI OG ANALYSE. OSLO: AD NOTAM/GYLDENDAL.

Åpen tilgang
(side 162-165)
av Ingunn Hagen
Sammendrag

TENDENS, SOCIOLOGISK INSTITUT, LINNéSGADE 22, 1361 KBN. K. DANMARK.

Åpen tilgang
(side 165-167)
av Erling Sivertsen
Sammendrag

Tidsskriftet Hyperfoto, Brugata17, 0186 Oslo.

Åpen tilgang
(side 167-169)
av Kathrine Skretting
Sammendrag

JAKOB LOTHE (1994) FIKSJON OG FILM. NARRATIV TEORI OG ANALYSE.

OSLO: UNIVERSITETSFORLAGET, 268 SIDER. ILLUSTRERT.

Åpen tilgang
(side 170-172)
av Marit Bakke
Sammendrag

GEORG ARNESTAD (RED. ) (1994) KULTURÅRBOKA, OSLO: DET NORSKE SAMLAGET.

Åpen tilgang
(side 172-175)
av Oddgeir Tveiten
Sammendrag

DAVID CROWLEY & DAVID MITCHELL (RED.) (1994) COMMUNICATION THEORY TODAY, POLITY PRESS, 312 SIDER.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon